Alle sammendrag for media fra Folkehelserapporten 2014

Alle sammendrag for media fra Folkehelserapporten 2014 Lagt fram på pressekonferanse og publisert på www.fhi.no 30. juni 2014 Alle henvendelser rettes til medievakta ved Folkehelseinstituttet telefon 21 07 83 00 Innhold Nordmenn lever ikke lenger lengst... 2 Færre røyker, men flere snuser... 3 Infarkt-trend blant yngre voksne... 4 Bekymringsfull økning i overvekt og fedme... 5 Flere tusen blir syke av mat og drikkevann hvert år... 6 Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem... 8 Rekordhøyt alkoholforbruk... 10 1 av 3 voksne har søvnproblemer... 11

Nordmenn lever ikke lenger lengst Nordmenn lever lenger enn før, men er ikke lenger i verdenstoppen når det gjelder forventet levealder. I 2013 var forventet levealder 83,6 år for kvinner og 79,9 år for menn. Målet er at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder. Dette målet er ikke nådd. I 2009 lå norske kvinner og menn på henholdsvis 12. og 9. plass i verden. Norge har hatt en mindre gunstig utvikling av dødelighet sammenliknet med andre land, for eksempel Sverige. Store geografiske forskjeller Levealderen er høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark. I 2009 var forskjellen mellom ytterpolene Sogn og Fjordane og Finnmark 3,4 år for menn og 2,9 år for kvinner. Oslo har hatt en markant vekst i forventet levealder, men det er store forskjeller mellom bydelene. Ifølge tall fra SSB varierte menns levealder i 2008-2011 fra 73,2 på Sagene til 82,0 i Vestre Aker. Høy utdanning gir høyere forventet levealder Det er store forskjeller i forventet levealder mellom de med høyest og lavest utdanningsnivå. For perioden 1960 fram til i dag har disse forskjellene økt for begge kjønn, men særlig sterkt for menn. Utviklingen er muligens i ferd med å snu, men med et viktig unntak; de lavest utdannede kvinnenes dødelighet har hatt en ugunstig utvikling de siste årene. Kvinners endrede livsstilsvaner utjevner kjønnsforskjeller Forventet levealder er høyere blant kvinner enn menn, men kjønnsforskjellene har blitt mindre de siste 20 årene. En forklaring er at menn i større grad og tidligere enn kvinner, har endret sine livsstilsvaner når det gjelder for eksempel røyking og kosthold. De siste tiårene har imidlertid kvinner endret sine livsstilsvaner i tråd med mennenes og dette gir utslag i mindre ulikhet i forventede levealder.

Færre røyker, men flere snuser 13 prosent av unge kvinner snuser daglig, men omfanget av snusbruk blant gravide er foreløpig ikke kjent. 1 av 3 er tobakksbruker i Norge. De er enten eksklusive røykere, eksklusive snusbrukere, eller dobbeltbrukere. 15 prosent menn og 14 prosent kvinner røyker daglig, mens 10 prosent av befolkningen er av og til-røykere. 45-64 år er aldersgruppen med høyest røykeandel (22 prosent røyker daglig). Hvis man ser på hele befolkningen under ett, er andelen røykere mye høyere enn snusbrukere. Mens det er 24 prosent i aldersgruppen 16-74 år som røyker daglig eller av og til, er tilsvarende tall for snusbruk 13 prosent. Snusbruken øker I 2013 var det omtrent like vanlig for menn å snuse som å røyke. Hvis de unge (16-24 år) er retningsgivende for framtidens bruksmønster av tobakk, vil det snart være flere snusbrukere enn røykere i Norge. Og trenden blant de yngste er tydelig. Hele 26 prosent menn og 13 prosent kvinner mellom 16 og 24 år snuser daglig. Røyking og snus i svangerskapet Det har vært en gledelig nedgang i røyking i svangerskapet det siste tiåret. Tall fra Medisinsk fødselsregister fra 2013 viser at 8 prosent av gravide kvinner røyker ved svangerskapets begynnelse, og 5 prosent ved svangerskapets slutt. Man vet i dag lite om omfanget av snusbruk i svangerskapet. Informasjon om snusbruk vil inngå i nytt elektronisk helsekort for gravide som er under planlegging. Snusbruk kan ha store negative følger for fosteret. Sosiale forskjeller Det er tydelige sosioøkonomiske forskjeller i røyking blant voksne. Det er det imidlertid ikke blant snusbrukere. Bare 8 prosent av de med universitets- eller høyskoleutdanning røykte daglig i 2012, mens tilsvarende tall for personer med grunnskoleutdanning var 34 prosent.

Infarkt-trend blant yngre voksne Mens antallet akutte hjerteinfarkt har gått ned blant dem over 65 år, blir stadig flere nordmenn mellom 25 og 44 år lagt inn på sykehus med nye infarkt. Hjerte- og karsykdom er den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall når vi ser på alle aldersgrupper samlet. Mange av dem som dør, dør i høy alder, særlig kvinner. I 2013 døde 5975 menn og 7035 kvinner av hjerte- og karsykdommer i Norge. Utvikling over tid Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert de siste 40 årene. Siden 2001 har antallet akutte førstegangs hjerteinfarkt sunket hos dem over 65 år, mens det er en bekymringsfull økning i antall sykehusinnleggelser for nye hjerteinfarkt i aldersgruppen 25 og 44 år. Overlevelse ved akutt hjerteinfarkt Vel 20 prosent av dem som rammes av et akutt hjerteinfarkt for første gang dør før de kommer til sykehus. De fleste sykehusinnlagte med akutt hjerteinfarkt overlever. 28 dager etter innleggelse er 99 prosent av pasienter under 50 år fortsatt i live, mens overlevelsen er 97 prosent for aldersgruppen 50 til 70 år, og 84 prosent for dem over 70. Geografiske, etniske og sosiale forskjeller De geografiske forskjellene i dødelighet har jevnet seg ut de senere årene, og i dag er det små forskjeller mellom landsdelene. Den sosiale ulikheten i dødelighet av hjerte- og karsykdommer er imidlertid markant, og gapet har økt de siste tiårene. Dette skyldes en særlig bratt nedgang i dødeligheten hos personer med høy utdanning. Noen grupper av innvandrere har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn nordmenn, men bildet er sammensatt. Blant kvinner i flere innvandrergrupper er det få som røyker og få som har forhøyet blodtrykk, men i noen grupper motvirkes dette av økt tendens av overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes.

Bekymringsfull økning i overvekt og fedme Norske helseundersøkelser viser en bekymringsfull utvikling i overvekt og fedme blant ungdom og voksne. Ett av seks barn har overvekt eller fedme. Forekomsten ser nå ut til å ha stabilisert seg etter flere år med økning. Én av fem ungdommer på ungdomsskolen er overvektige, og én av fire ungdommer på videregående skole er overvektige. Én av fem voksne har fedme. På under 15 år har forekomsten av fedme blant menn mellom 30-69 år mer enn doblet seg med en økning fra 10 til 21 prosent. Hos kvinner har den økt fra 11 til 18 prosent. Flere overvektige barn på landsbygda Forekomsten av overvekt er 50 prosent høyere blant barn på landsbygda sammenliknet med barn i byer. Andel med bukfedme følger samme mønster. Det er også sosioøkonomiske skillelinjer i forekomst av overvekt og fedme hos barn. Andelen med overvekt er 30 prosent høyere blant barn av mødre med lav utdanning sammenlignet med barn av mødre med høy utdanning. Andel med bukfedme følger samme mønster. Mange med udiagnostisert diabetes Overvekt og fedme medfører en betydelig forhøyet risiko for utvikling av type 2- diabetes. Ca. 190 000 personer anslås å ha diagnosen type 2-diabetes i Norge. Det er et betydelig antall personer med udiagnostisert diabetes. For hver 100 pasient med kjent diabetes, kan det være mellom 50 og 100 med uoppdaget diabetes i befolkningen. Reduksjon i fysisk aktivitet starter allerede tidlig i barneårene Om lag 9 av 10 av alle 6-åringer, nesten 8 av 10 av alle 9-åringer, og halvparten av alle 15-åringer oppfyller anbefalingene om 60 minutter moderat fysisk aktivitet daglig. 9- og 15-åringer i 2011 brukte mer tid på inaktivitet enn 9- og 15-åringer i 2005/06. I alle aldersgruppene er guttene mer fysisk aktive enn jentene. Om lag 30 prosent av den voksne befolkningen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på stillesitting.

Flere tusen blir syke av mat og drikkevann hvert år Hvert år blir det registrert flere tusen tilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat eller drikkevann. Situasjonen er generelt god i Norge sammenliknet med andre land i Europa. Dette skyldes et godt utbygd mattilsyn, et sterkt importvern, og at vi i 100 år har ført en målrettet bekjempelse av smittestoffer blant husdyr. Likevel registreres det fortsatt flere tusen tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner hvert år. Blant bakteriene er Campylobacter vanligst.antall meldte tilfeller i Norge øker fortsatt, og var i 2013 høyere enn noen gang tidligere. Norovirus er trolig årsaken til en stor andel av mat- og vannbårne sykdomstilfeller som er smittet innenlands. Viruset er den vanligste årsaken til virusbetinget «omgangssyke.» Sykdom forårsaket av bakterien Salmonella, økte kraftig fra tidlig på 1980-tallet, i Norge så som i andre industriland. I Norge har infeksjonen gått tilbake siden 2009 på grunn av redusert smitte i utlandet. En stor andel av de registrerte tilfellene med mat- og vannbårne infeksjoner ble smittet mens de var i utlandet: for campylobacteriose omtrent halvparten, for salmonellose ca. 70-80 %. I tillegg gir økt import av matvarer fra land der smittestoffene er vanligere enn hos oss, økt smittepress her i Norge. Vi har hatt en lang rekke utbrudd der smittekilden var importert mat - i de senere årene særlig salat og bær. Vi har begrenset kunnskap om hvor mange som blir syke av drikkevannet. Vannforsyningen i Norge har spesielle utfordringer med en spredt befolkning og mange små vannverk, utstrakt bruk av overflatevann og stort behov for oppgradering av gammelt eller dårlig ledningsnett De syv vanligste smittestoffene ved matbårne infeksjoner ("matforgiftning"): Smittestoff Norovirus Meldte tilfeller per år Ikke meldingspliktig Smittet utenlands Ukjent Vanlige smittekilder i Norge Gjenstander, mat og drikkevann som er forurenset av tarminnhold eller oppkast fra smittebærende personer Campylobacter 2300-3000 50-55 % Drikkevann, kylling, grillmat, kontakt med dyr Salmonella 1000-1500 80 % Småfugl, piggsvin, drikkevann, importerte matvarer E. coli: EHEC 50-100 20-30 % Kjøtt og kjøttprodukter fra småfe eller storfe. Andre næringsmidler kontaminert fra smittebærende dyr eller personer, inkludert uvaskete grønnsaker. Drikkevann.

Yersinia 40-130 20 60 % Svinekjøttprodukter, drikkevann, importerte matvarer. Shigella 100-150 > 90 % Importerte matvarer. Gjenstander, mat og drikkevann som er forurenset av tarminnhold fra smittebærende personer. Listeria 15-50 (liten andel) Rakefisk, gravet fisk, røkt fisk. Kokt kjøttpålegg. Myke modningsoster inkludert muggoster. Hepatitt A-virus Ca. 50 40-50 % Importerte matvarer, særlig bær.

Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem Og i takt med en stadig eldre befolkning må man forvente økt behov for helsetjenester for psykiske lidelser fremover. 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Om lag 8 prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kravene til en psykisk lidelse (se definisjon på baksiden). Om lag 8-10 prosent av den voksne befolkningen i Norge har betydelige psykiske plager (se definisjon på baksiden). Mellom 30-50 prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Forskjeller mellom grupper i befolkningen Forekomsten av depresjon og angstlidelser er dobbelt så høy hos kvinner som hos menn, men ruslidelser og schizofreni er hyppigere hos menn. De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Angstlidelser starter ofte i tenårene, ruslidelser i 20-30-åra, og stemningslidelser i 30-40-årsalderen. Flere psykiske lidelser opptrer ofte samtidig Blant fireåringene med depresjon eller atferdsforstyrrelse har fire av fem en annen psykisk lidelse i tillegg. I 8-10-årsalderen har mange barn med ADHD, annen atferdslidelse og emosjonell lidelse en annen psykisk lidelse i tillegg. I 13-18-årsalderen har man funnet at om lag 40 prosent av ungdommene som lider av en form for psykisk lidelse også tilfredsstiller kravene for en annen form for psykisk lidelse. I løpet av ett år vil 10-30 prosent av den voksne befolkningen ha psykiske plager som fyller kriteriene for minst én psykisk lidelse, og av disse vil halvparten fylle kriteriene for minst to lidelser. Konsekvenser og utfordringer En betydelig andel av personer med psykiske lidelser er sykemeldt eller mottar uførestønad. Én av 100 arbeidsdager går tapt grunnet sykemelding for psykiske lidelser, og en økende andel tilskrives lettere psykiske lidelser. I 2011 var hver tredje uførepensjon tilskrevet en psykisk lidelse. Mange som rammes av en psykisk lidelse kommer aldri i kontakt med helsetjenesten. I 2008 oppsøkte rundt 12 prosent av den voksne befolkningen fastlege for psykiske plager, og i perioden 2008-2012 mottok rundt 3 prosent behandling i psykisk helsevern. I takt med en stadig eldre befolkning må man forvente økt behov for helsetjenester for psykiske lidelser fremover.

Definisjon psykiske plager og psykiske lidelser Psykiske plager omfatter symptomer som i betydelig grad går utover trivsel, daglige gjøremål og samvær med andre, uten at kriteriene for en diagnose er tilfredsstilt. Psykiske lidelser forstås som symptombelastninger som er så omfattende at det kvalifiserer til en diagnose.

Rekordhøyt alkoholforbruk I løpet av 20 år har alkoholforbruket i Norge økt med 40 prosent. Hvor ofte folk drikker øker i takt med utdanning og lønn. Forbruket øker stadig og i dag drikker befolkningen over 15 år i gjennomsnitt nærmere åtte liter ren alkohol i året. Tallene inkluderer alkoholomsetningen i Norge, taxfree- og grensehandel, hjemmeproduksjon og smugling. En studie om selvrapportert alkoholforbruk i Norge viser at det er en økning både i den generelle bruken og i antallet storforbrukere. Menn drikker fortsatt mest (med unntak av vin), men det er forbruket blant kvinner som øker mest. Den dramatiske økningen i alkoholbruken skyldes i stor grad at stadig flere kvinner drikker, sammenlignet med for noen få år siden. Også eldre over 70 år drikker mer, mens forbruket blant unge er gått ned siden 2006. Sosiale forskjeller Personer med høy utdanning og god inntekt drikker oftere enn folk med lavere inntekt og utdanning. De har også oftere forsøkt narkotiske stoffer enn personer med lav sosial status, men vedvarende misbruk av både alkohol og narkotika oppstår imidlertid oftest i sistnevnte gruppe. Single har også et høyere inntak av alkohol enn folk som har en fast partner. Alkoholomsetningen i Norge er lavere enn i de fleste andre europeiske land. Tall fra Verdens Helseorganisasjon viser imidlertid at mens alkoholbruken øker i Norge, har flere europeiske land hatt en nedgang. Både Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Portugal og Spania har hatt en nedgang siden 80-tallet til i dag. Narkotikabruken øker også Ulike studier, samt årsstatistikker fra politiet, viser at bruken av cannabis, amfetaminer og kokain har økt, mens bruken av heroin har gått ned siden 2008. Cannabis, amfetamin og metamfetamin er de mest vanlige ulovlige rusmidlene som brukes i Norge. Etter nesten å ha vært borte fra markedet, melder Kripos nå om økende beslag av Ecstasy. Antall sjåfører som er tatt for kjøring under påvirkning av cannabis eller amfetamin har økt kraftig de siste fem årene. Det anslås at 1-2 prosent av bilførerne er påvirket av narkotika og/eller andre legemidler.

1 av 3 voksne har søvnproblemer Og ungdom sover altfor lite. Forekomsten av søvnvansker (insomni) har økt betraktelig på 10 år. 1 av 7 voksne har kroniske søvnvansker, mens 1 av 3 melder at de har ukentlige vansker. Flere kvinner enn menn har problemer med søvn. Søvnvansker er vanlig i alle aldersgrupper 1 av 5 førskolebarn og 1 av 4 ungdommer har en diagnostiserbar søvnvanske. Insomni er den den mest utbredte. Bruk av elektroniske medier før sengetid er forbundet med kortere søvnlengde hos barn og ungdom med søvnvansker. Insomni øker med alderen blant voksne. Hos personer over 60 år har opp mot 25 prosent insomni. Voksne sover like lenge som før, mens ungdom får for lite søvn I den voksne befolkningen har den gjennomsnittlige søvntiden vært relativ stabil de siste tiårene (6 timer, 52 minutter for menn og 7 timer, 11 minutter for kvinner). Mange ungdommer sover for lite. De sover i gjennomsnitt to timer mindre på ukedagene enn anbefalt. 6 timer og 25 min, mot anbefalt 8-9 timer. Følger Insomni øker risikoen for helseplager og frafall fra arbeidslivet. Sovemedisin er fortsatt den vanligste behandlingen i Norge, selv om kognitiv atferdsterapi har bedre og mer varig effekt. Kjernesymptomene ved insomni er problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger eller å oppleve såkalt ikke-restituerende søvn, som medfører nedsatt funksjonsevne på dagtid.