Fra én krise til en annen

ET KVARTALSVIS KUNDEMAGASIN FRA CONECTO. NUMMER 2, 2009 CONNECTED Fra én krise til en annen Hva skjer? Er finanskrisen over? Vi spurte sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities AS. side 4 6 Småbedrifter bukker under... side 2 Behandling av personopplysninger... side 7

Leder Salærsaken Småbedrifter bu ved Sverre O. Helsem Det som etter hvert blir benevnt som «Salærsaken», har enda ikke fått sin avklaring. Lille Juleaften 2008, gikk justisminister Knut Storberget ut i media og proklamerte at regjeringen skulle gi et «håndslag til de fattige» ved å redusere inkassosalærene. Samtidig mottok Norske Inkassobyråers forening, som høringsinstans, Justisdepartementets høringsnotat og forslag til endring av Inkassoforskriften. Høringsfristen gikk ut 31. mars 2009. Det ble levert mange høringsuttalelser og flere av uttalelsene var relativt omfattende. Dette gjaldt blant annet uttalelsen fra Norske Inkassobyråers forening som også inneholdt en konsekvensutredning fra rådgivningsselskapet Econ Pöyry AS. Det virket som om dette kom overraskende på Justisdepartementet. Tilbakemeldingen derfra er at de ikke får ferdigstillet sitt arbeid med et eventuelt forslag til lov- eller forskriftendring før sommeren. Bransjeforeningen fikk medio mai 2009, møte med justisminister Knut Storberget. Justisministeren lyttet interessert til inkassobransjens oppfatning om uheldige konsekvenser ved Justisdepartementets forslag til endringer for å hjelpe de fattigste skylderne og om bransjens forslag til en mer treffsikker endring. Hovedargumentet fra bransjeforeningen var blant annet at målgruppen er private fattige skyldere og at salærnedgangen skal gjelde denne gruppen. De dårligst bemidlede skylderne er de som ikke klarer å gjøre opp fordringen før rettslig inkasso. Bransjeforeningen har derfor foreslått å lette den økonomiske belastningen inkassosakene har for denne gruppen skyldere. Forslaget til Norske Inkassobyråers forening vil gi et mye mer treffsikkert «håndslag til de fattige» som samtidig fastholder prinsippet i Inkassolovens 17 om skylders erstatningsplikt ved mislighold. Samtidig gir forslaget en endring av inkassobyråenes inntekter som er mer håndterbart, både for byråene og fordringshaverne. Vi setter vår lit til at Justisministeren lytter til bransjen råd og innspill! Med ønske om en solrik og avslappende sommer! Sverre O. Helsem Administrerende direktør Småbedrifter er mest konkursherjet. Blant bransjene som rammes hardest akkurat nå, er bygg og anlegg i tillegg til industri og varehandel, men det ser ut til å ha stabilisert seg litt for noen. Det melder kredittopplysningsbyrået Experian. Det har siden i fjor vært en kraftig økning i konkurstallene for de aller fleste bransjer over det meste av landet. Tidligere var det særlig innen eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og IT man så flest bukke under. Nå er det innen byggebransjen, industri og varehandel krisen er mest merkbar. Delvis på nivå med januar Totalt var det 409 konkurser i mai. Det er færre enn de foregående månedene, og på nivå med konkurstallene for januar, viser analysen fra Experian. Likevel viser tallene at mange fylker har mer enn dobbelt så mange konkurser som i mai i fjor. Det gjelder Finnmark, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Vest-Agder, Telemark og Vestfold. Så langt i år er det Vestfold og Møre og Romsdal som har den største økningen i antall konkurser. Flere bransjer opplever en tredobling og firedobling av antall konkurser, opplyser Experian. I mai var det nær tre ganger flere konkurser i bygg og anlegg enn i samme måned i fjor: 546 bedrifter var rammet, mot 220 på samme tid i fjor. Det er mange av de mindre håndverksbedriftene som nå går konkurs. Noen av dem er relativt nyetablerte, og noen har vært useriøse, sier administrerende direktør Per Helge Pedersen i Byggeindustrien til Newswire. Men også flere større bedrifter med 70 80 ansatte har tatt store sjanser og satset for kraftig på store oppdrag, ifølge Pedersen. Byggebransjen har hatt en eventyrlig boom, og det har ført til at noen bedrifter har mistet kontrollen på kostnadene. Avskallingen gjør at vi nå er tilbake på 2006-nivå, sier han. Konkursrekord frem til mai Siden Experian startet med sine analyser av konkurstallene i 1994, har antallet konkurser gått i bølger. Siste topp var i 2003 og 2001. I april meldte kredittopplysningsbyrået om nye rekorder i antallet konkurser hver måned, og kalte det tidenes konkursbølge. Fra og med mars 2008 frem til april 2009 hadde 4 188 bedrifter gått konkurs i Norge; 1 565 flere enn i foregående 12-månedersperiode. I februar i år gikk 473 bedrifter konkurs, og selv om også det var ny rekord, ble den slått i mars, da 506 bedrifter gikk konkurs. Det var 134 prosent flere enn i mars i fjor. NUF-er går dårligst Antallet konkurser blant aksjeselskaper økte med 69,4 prosent, mens i NUF-er (Norskregistrert utenlandsk foretak) har økt med 70,2 prosent i 12-månedersperioden frem til april i år, sammenlignet med foregående 12-månedersperiode. NUF er en relativt ny selskapsform som først ble etablert for ti år siden på grunn av EØS-reglene. Siden årtusenskiftet har selskapsformen hatt en sterk 2 Connected 2/2009

kker under vekst av flere grunner, sier Experiandirektøren Gabor Molnar. Det er enkelt å starte et NUF. Man trenger ikke 100 000 kroner i aksjekapital slik et AS må ha, og NUF-er er fritatt for revisjonsplikt. Det er også noe av grunnen til at selskapsformen har fått et noe frynsete rykte, og med stor gjennomtrekk av selskaper. En del av disse selskapene er drevet av konkursryttere og bedrifter med relativt kort levetid, mens andre er store og seriøse internasjonale konserner, sier Molnar. Konkursraten ligger høyere Konkursraten, som indikerer sannsynligheten for at bedrifter skal gå konkurs, har økt for alle bransjer i Norge det siste året. I første kvartal i fjor var konkursraten på 0,09 prosent, mens den i april var oppe i 0,15 prosent. Verst an lå hotell- og restaurantbransjen, med en konkursrate på 0,58 prosent i første kvartal i år, mot 0,3 prosent i samme periode i 2008. Byggog anleggsbransjen fulgte like etter med en konkursrate på 0,38 prosent. I mai var det nær tre ganger flere konkurser i bygg og anlegg enn i samme måned i fjor. Connected 2/2009 3

4 Connected 2/2009 Nordmenn reagerer utrolig sterkt når boliglånsrenten går ned. Boligmarkedet har tatt igjen to tredjeparter av prisfallet fra sommeren 2007 allerede, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.

Fra én krise til en annen Økonomien har både her og utenfor Norge, gått fra finanskrise til realøkonomisk krise, sa visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad da Norges Bank la frem årets første rapport om finansiell stabilitet i Norge. Hva skjer? Er finanskrisen over? Vi spurte sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities AS. Flere toneangivende økonomer hevder at det verste av den globale nedturen er bak oss og at verdensøkonomien kan begynne å vokse i løpet av noen måneder. Man trenger ikke være økonom for å ha lagt merke optimismen i aksjemarkedet; Oslo Børs er opp over 60 prosent siden krakket i fjor høst, men likevel ned mer enn 40 prosent fra samme tid i fjor. Dette indikerer at pilene peker oppover også i andre deler av økonomien. En dobling av Oslo Børs er innen rekkevidde, sier Andreassen. Men det vil ta tre til fem år, og da vil vi i så fall være godt inne i en ny boble. Bankene og kredittmarkedene fungerer nå bedre både i Norge og internasjonalt. Slik sett er finanskrisen over, forklarer Andreassen. Større bedrifter får låne penger i obligasjonsmarkedet, men de må betale mer for dem. For mindre bedrifter er låneopptak fortsatt vanskelig; de må ha mer egenkapital og må betale en høyere rentemargin. Bedrifter over hele verden rapporterer at det går bedre, sier sjeføkonomen. Det vil ikke si at det går bra, men at det blir mindre ille. Verst var det i desember/januar. Realøkonomisk krise Men markedene er langt fra friskmeldt; den realøkonomiske situasjonen internasjonalt og i Norge er fortsatt uttrygg. Foretakenes lønnsomhet er svekket, og økonomiene vil krympe også i annet kvartal, fastslår Qvigstad i Norges Bank. Vi står jo midt oppe i et voldsomt tilbakeslag i internasjonalt økonomi. Fallet i norsk industri er så langt beskjedent, men neppe over. Arbeidsledigheten vil trolig stige i flere kvartaler til, men vi ser tegn til at bedriftene er mindre aggressive i forhold til å kutte bemanningen, klart tidligere enn ventet. Kanskje også norske bedrifter begynner å se noen lyspunkter, sier Andreassen. Han påpeker også at produksjonsfallet i industrien her på berget tross alt er kun fem sju prosent. I andre europeiske land sliter de med et ras i produksjonen på 15 20 prosent. Det skyldes delvis at oljesektoren så langt har holdt investeringene oppe, mens andre lands industri sliter med for eksempel lavere bilsalg. Andreassen er optimistisk med tanke på snarlig bedring globalt: Mange bedrifter er kraftig styrket etter låneopptak i obligasjonsmarkedet. Bankene får lån og egenkapital fra statene. Rentenivået i rike land er nær null. Myndighetene kutter skatter og bruker statsfinanser på en måte vi aldri tidligere har sett. Summen av tiltakene på det globale markedet virker. Det gir etterspørselsvekst, og det er det vi trenger. Europa sliter med boligboblen Det meste av ondets rot var å finne i det amerikanske forbrukeres boliglån. Hvordan går det der nå? Rett nok har en av åtte privathusholdninger store problemer med å betale boliglånene sine, men amerikanerne har siden i fjor høst spinket og spart mer enn på år og klarer seg bedre. Risikoen for nye, store fall i amerikanske boligpriser er begrenset, mener Andreassen. I Europa slites det derimot med å få ryddet opp etter at boligboblen sprakk. Prisnivået steg mer enn i USA i mange land, og deretter har prisene falt mindre enn i USA. Prisnivået kan fortsatt være for høyt, men lavere renter hjelper hjulene igang i flere land. Fortsetter neste side... Connected 2/2009 5

Sterk renteeffekt Selv om nordmenn har sluppet ganske godt fra det, har nedgangen i forbruket på konsumsiden vært ganske markant, fordi husholdningene har økt sparingen. Men omslaget startet lenge før «finanskrisen» ble et viktig tema. Nå bidrar rentekuttene til at husholdningene øker gjelden raskere igjen. Nordmenn reagerer utrolig sterkt når boliglånsrenten går ned. Boligprisene har på landsbasis steget sju prosent fra november i fjor til mai i år. Det vil si at markedet har tatt igjen to tredjeparter av prisfallet fra sommeren 2007 allerede, sier økonomen. For hvert prosentpoeng styringsrenten faller, stiger boligprisene med vel tre prosent i løpet av kort tid, i følge Norges Banks boligprismodell. Økt arbeidsledighet trekker i motsatt retning, forklarer Andreassen; hvert prosentpoeng økt ledighet gir ti prosent lavere boligpriser, over tre til fire år. Prognosene til Norges Bank tilsier at vi vil være tilbake til normalt rentenivå i 2012. Men alt i alt; hvordan står det egentlig til med oss nå? Krisepakkene fra det offentlige kom svært raskt. Vi har fått vår medisin, den smaker godt, er forebyggende og gjør oss spreke. Den snikende sykdommen «arbeidsledighet» kan likevel bite på oss. Men jeg håper at når krisetidene er over, vil vi i Norge ha grunn til å spørre; var vi egentlig så syke, da? Håpet er lysegrønt: Finansmann Harald Magnus Andreassen tror på snarlig bedring globalt nå som finanskrisen har blitt til realøkonomisk krise. 6 Connected 2/2009

Personopplysninger i Conecto Personopplysningsloven definerer personopplysninger som opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, herunder lagring og behandling av disse. Identifiserbare personopplysninger er opplysninger som kan tilbakeføres til enkeltpersoner ved at de inneholder navn, adresse og/eller fødselsnummer. Avidentifiserte opplysninger er personopplysninger som er anonymisert, dvs. at de ikke lenger kan tilbakeføres til enkeltpersoner. Personopplysninger Conecto behandler på vegne av våre oppdragsgivere kan være sensitive, men er hovedsakelig definert som beskyttelsesverdige. Sensitivitet defineres i forhold til den skade eller ulempe som kan oppstå om opplysningene skulle komme på avveie. Det er de beskrivende opplysningene som eventuelt gjør opplysningene «sensitive», se personopplysningsloven 2 nr. 8. At opplysningene er beskyttelsesverdige og/eller sensitive betyr at det kreves behandlingsregler: Opplysningene er taushetsbelagt lagringsmediet skal beskyttes (informasjonssikkerhet) behandlingen skal godkjennes i Datatilsynet Hva er brudd på personvernet? Et brudd oppstår når uautoriserte personer/virksomheter har fått tilgang til personlig informasjon om andre. Brudd på personvernet skjer når personlig informasjon forsvinner, blir stjålet eller forlegges, for eksempel om en PC som inneholder slik informasjon blir stålet eller sendt til feil e-post adresse, eller en ukryptert USB minnepinne mistes eller glemmes igjen. Ved mistanke om brudd på personvernet vil Conecto så raskt som mulig iverksette: 1. Begrensning av krisen og forberedende omfangsvurdering 2. Vurdering i forhold til omfanget av det spesifikke bruddet på personvernet 3. Varsling 4. Skadeopprettende tiltak 5. Forhindre gjentakelse Conecto har oppnevnt et Personvernombud. Den viktigste oppgaven til et personvernombud er å være en ressursperson, både for behandlingsansvarlig og for de registrerte. Det er en fordel å ha én person man kan henvende seg til med spørsmål som har med behandling av personopplysninger å gjøre. Conecto ønsker å forhindre at en uønsket situasjon oppstår. Virksomheten har derfor klarlagt ansvarsforhold, gjennomført risikovurdering og iverksatt nødvendige sikkerhetstiltak dersom en slik hendelse likevel skulle inntreffe. Rask handling er blant de viktigste kriteriene for gode resultater hvis uønskede situasjoner skulle oppstå. Hvis du har spørsmål om vår behandling av personopplysninger kan du ta kontakt med personvernombud Marit Johansen, tlf 67 15 91 43 eller på e-post marit.johansen@conecto.no. Connected 2/2009 7

Conecto er både ung og sprek De fleste vil nok mene at 20 år er et nokså uoverskuelig tidsperspektiv når man ser fremover. Likevel passerte de 20 første årene av Conectos liv ufattelig raskt fordi vi ser tilbake. Det sies at det er på barna man ser at man blir eldre, men noen falmede bilder fra selskapets etablering 1989 bekrefter faktum. Vi har nok blitt eldre men det er faktisk bare utenpå! Conecto er både ung og sprek og da tenker vi selvsagt på velfungerende systemer, maskinpark, rutiner og ikke minst alle ansatte. På 90-tallet var den samfunnsøkonomiske veksten på et uvanlig lavt nivå. Norsk næringsliv slikket sårene fra 80-tallet. Misligholdsporteføljene økte og store deler av befolkningen var rammet. Høy belåning kombinert med arbeidsledighet og betydelig fall i boligprisene medførte at mange måtte gå fra hus og hjem. Myndighetene tok i -93 grep for å få skuta på rett kurs igjen. Bank og finansnæring fikk klare signaler om å ta ansvar det var ikke lenger fritt frem. Finansavtaleloven ga i 2000 et vern for privatpersoner når det gjaldt avtaler om finansielle tjenester. Frarådingsplikten var sentral. Det var ikke lenger nok å kunne skrive navnet sitt for å få lån. Økte misligholdsporteføljer gjorde også at antall ansatte i Conecto økte fra 13 i 1999 til 50 i 2001. En vekst i dette omfang stiller krav, både til organisasjonen og til de nye medarbeiderne. Siden 2001 har antall ansatte økt ytterligere nå teller vi 80. Conecto tror at det å holde fast ved vår bedriftskultur, samtidig som vi har fokus på kompetanseoverføring og kvalitet i arbeidet, er og vil fortsatt være våre viktigste suksessfaktorer. Det er avgjørende å holde en høy etisk standard. Relasjoner er en kritisk suksessfaktor, og våre medarbeidere er en kritisk ressurs. Conecto tilbyr i dag alle produkter for håndtering av en bedrifts kundefordringer. Gjennom positiv kommunikasjon oppmuntrer vi skyldnerens betalingsvilje. Conecto driver kontinuerlig leveranseevaluering og produktutvikling. Gjennom flere år har det vært arbeidet systematisk med omdømmemålinger og analyse av leveransekvalitet og kunder-, skyldner- og medarbeidertilfredshet. Dette har avklart kundekrav og gitt pålitelig forbedrings- og utviklingsinformasjon. 20 Conectos visjon er å sørge for høyere gjenvinning. Det skal skje gjennom resultatorientert utøvelse av våre verdier, som er ansvar, kommunikasjon og medmenneskelighet. Conectos arbeidsmetodikk er fokusert på frivillige løsninger. I grunnmuren ligger system for kvalitetsstyring sertifisert av Det norske Veritas etter standard NS-EN ISO 9001:2000. Ingen ønsker å være aktør i en inkassosak. Likevel er det liten grunn til å tro at behovet for inkassotjenester vil avta. Conecto takker alle våre kunder for tilliten dere har vist oss disse 20 årene. Vi vil fortsette å arbeide for å være i forkant når det gjelder å tilbakeføre dine tapsutsatte fordringer de neste 20 årene. år Conecto Design og produksjon: www.signatur.no 290764 Foto: Conecto Kontakt oss gjerne! Connected skal være et bindeledd mellom kundene og oss. Vi setter derfor pris på både spørsmål og meninger! Kontakt ansvarlig redaktør Lars Kåre Helsem på markedsavdelingens telefon, 67 15 78 80, eller e-post: lars.kare@conecto.no Conecto AS tlf: 67 15 78 80 faks: 67 15 78 90 Grini Næringspark 17. Postboks 85, 1332 Østerås 8 Connected 2/2009