Konsekvensutredning Prosessanlegg for organisk avfall (Biogassanlegg)

Konsekvensutredning Prosessanlegg for organisk avfall (Biogassanlegg) Skjørdalen / Skalet Verdal kommune Tiltakshaver: www.ecopro.no Org.nr. 984 853 998 Pb 150 / Jernbanegata 11-13(4.etg.), 7601 Levanger Tlf: 74 08 55 80, Fax: 74 08 4509, Mobil: 951 33502 Dato 15.09.05 Utkast *) pr 15.09.05 *): kap 4.9 (tema planteliv) og kap 5.1.2.3 (plantelivet) ettersendes i uke 39

KONSEKVENSUTREDNING (KU) Tittel: Konsekvensutredning for Tiltak: Prosessanlegg for organisk/animalsk avfall (Biogassanlegg) Tiltakshaver: / www.ecopro.no Utkast Sted / Dato: Levanger, 15. sept. 2005 Ansvarlig myndighet: Verdal kommune Forord er tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet i forbindelse med planer om bygging av et biogassanlegg i Skjørdalen /Skalet for å håndtere organisk og animalsk avfall. har tidligere utarbeidet melding og forslag til utredningsprogram dat. 16.12.04. Verdal kommune har lagt fram melding og forslag til utredningsprogram for høring og offentlig ettersyn i perioden 04.01 20.02.05. Det har totalt kommet inn 12 stk uttalelser til saken. Kommunen foretok, i samarbeid med tiltakshaver, en oppsummering av uttalelsene og kommentert disse. Med grunnlag i tiltakshavers forslag samt merknader fremkommet under høring av meldingen, har Verdal kommune satt opp et utkast til fastsatt utredningsprogram. Dette er forelagt Miljøverndepartementet, som ikke hadde merknader. Med grunnlag i dette har Verdal kommune fastsatt et endelig utredningsprogram. Fastsatt utredningsprogram skal legges til grunn for utarbeidelse av konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. Konsekvensutredningen skal deretter ligge til grunn for reguleringsplanvedtak etter Plan- og bygningsloven, samt andre tillatelser som er nødvendig etter særlover. Forslag til reguleringsplan for området er sendt over til Verdal kommune. Den overveiende del av konsekvensutredningens innhold er utført av uavhengige, eksterne forskningsinstitusjoner, rådgivende ingeniørfirmaer og andre ressurspersoner i Norge. Alle disse bidrag, satt inn i de respektive avsnitt og delkapitler, står for forfatterens regning. Ecopro, som tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet, har fungert som redaktør for denne KU en. I eget kapittel er det gitt referanse og henvisning til ekstern dokumentasjon og underlagsmateriale som er brukt. Det vises også til egne delrapporter som underlag for denne KU en, som er tilgjengelig. Et tiltak av denne type berører og har konsekvens overfor mange mennesker, fagområder og sektorer, og disse er da også linket til mange og ulike lovverk. Tiltaket medfører mange utfordringer, muligheter og positive ringvirkninger, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ecopro har søkt å dokumentere det som er mulig i denne KU en, i henhold til fastsatt utredningsprogram. Det er blitt mange sider, men det er mange fagområder som skal dekkes og dokumenteres. Vi har lagt vekt på sammendraget som et selvstendig avsnitt. Vi har også utarbeidet et popularisert hefte (oppsummering av KU) på 25-30 sider med illustrasjoner m.m. for utsendelse. Dette hefte vil også bli lagt ut på Ecopros hjemmeside. Ecopro anser med dette utredningsplikten for tiltaket som oppfylt. Rapporten, sammen med forslag til reguleringsplan for planlagt byggeområde, oversendes Verdal kommune for videre oppfølging med offentlig ettersyn (8 uker) og politisk behandling. Eventuelle spørsmål vedrørende KU kan rettes til: Øyvind Nybakken Verdal kommune Åge Isaksen Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 3 av 198

INNHOLD FORORD...3 SAMMENDRAG AV KONSEKVENSUTREDNING BIOGASSANLEGG...8 REFERANSE OG HENVISNING...25 1. BESKRIVELSE AV TILTAKET...26 1.1 BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR ETABLERING AV PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF, MED BL.A. FORHOLDET TIL GJELDENDE REGELVERK OG REGELVERK I NÆR FREMTID...26 1.1.1 Tiltakshaver...26 1.1.2 Bakgrunn - formål...26 1.1.3 Regelverk...27 1.1.4 Anbudsprosessen valg av leverandør (totalentreprenør)...36 1.1.5 Ecopros krav til leverandør (totalentreprenør)...38 1.2 HVA ER PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF?...38 1.2.1 Teknologivalg...38 1.2.2 Energileveranser fra avfall...40 1.2.3 Råstoff og kvalitet...41 1.3 TEKNISK BESKRIVELSE AV ECOPROS BEHANDLINGSANLEGG...46 1.3.1 Innledning...47 1.3.2 Forbehandlingsanlegg...48 1.3.3 Behandlingsanlegget...51 1.3.4 Prosessluft anlegget...55 1.3.5 Prosesvannsanlegget...55 1.4 TRANSPORT OG OMLASTING MULIGE LØSNINGER...56 1.4.1 Matavfall fra husholdninger...56 1.4.2 Animalske biprodukter (animalsk avfall)...57 1.4.3 Slam fra renseanlegg og slamavskillere m.v...57 1.5 SAMHANDLING MED INNHERRED RENOVASJON...58 1.6 VIDEREFOREDLING AV SLUTTPRODUKTENE...58 1.6.1 Innledning / Biogassproduksjon / Biorest...58 1.6.2 El-produksjon...58 1.6.3 Drivstoff...59 1.6.4 Biorest og perkolat som jordforbedring og gjødsel, alt. som blomsterjord...64 1.6.5 Videreforedling av bioresten dannelse av vekstselskaper eller avtaler med jordentreprenører...66 1.6.6 Prosessavløpsvann (flytende gjødning)...67 1.6.7 Lavtemperatur varme...68 1.6.8 Muligheter / samarbeid med landbruket (rapsdyrking), gartnerier o.a./ ringvirkninger - nyetableringer...69 1.7 BEHANDLING AV REJEKT (UTSORTERT AVFALL: PLAST, METALL M.M.)...72 1.7.1 Rejekt fra forbehandling...72 1.7.2 Rejekt fra etterbehandling...73 1.8 ALTERNATIVE TEKNISKE LØSNINGER (FOR EKSEMPEL KOMPOSTERING, FORBRENNING), OG HVORFOR BIOGASS ER VALGT FRAMFOR ANDRE LØSNINGER...73 1.8.1 Biogass i forhold til kompostering, forbrenning og andre alternativer...73 Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 4 av 198

1.8.2 Forvaltning av organisk bundet karbon Bærekraftig utvikling...75 1.9 ALTERNATIVE LOKALISERINGER HERUNDER 0-ALTERNATIVET (DAGENS SITUASJON), OG HVORFOR RAVLO ER VALGT SOM LOKALISERINGSALTERNATIV...76 1.9.1 Tidligere lokaliseringsalternativer...76 1.9.2 Ravlo som lokaliseringsalternativ...82 1.9.3 0 alternativet (dagens situasjon)...83 1.10 ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN, MED TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING AV TILTAKET 84 1.11 ARKITEKTONISKE OG ESTETISKE UTFORMINGER PÅ DEN BYGNINGSMASSE SOM ER VALGT, SAMT PLASSERING AV ANLEGGET I LANDSKAPET...86 1.11.1 Bygningsutforming...86 1.11.2 Plassering av anlegget i landskapet...89 1.12 FORVENTEDE UTSLIPP KRAV OG BEGRENSNINGER...90 1.12.1 Utslipp til vann...90 1.12.2 Utslipp til luft...91 1.13 LUKT SOM NÆRMILJØ- OG HELSEPROBLEM...91 1.13.1 Luktkomponenter og sanseinntrykk...91 1.13.2 Kvantifisering...91 1.13.3 Lukt som helseproblem...92 1.13.4 Regulering av luktutslipp...93 1.14 KARAKTERISERING AV RÅSTOFF...94 1.14.1 Avløpsslam...94 1.14.2 Matavfall...94 1.14.3 Næringsavfall...94 1.15 MULIGE LUKTKILDER PÅ ANLEGGET...95 1.15.1 Prosesser og aktiviteter ved normal drift...95 1.15.2 Uønsket utslipp ved uhell og service / vedlikehold...97 1.16 BESLAGLEGGING AV AREALER FOR TILTAKET...98 1.17 ARBEIDSKRAFT I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN...98 2. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR GJENNOMFØRINGEN...100 2.1 VANN- OG AVLØPSTILKNYTNING...100 2.1.1 Vannforsyning...100 2.1.2 Avløp...100 2.2 ADKOMSTFORHOLD...100 2.3 ELEKTRISITETSANLEGG...101 2.4 LEDNING FOR OVERFØRING AV DEPONIGASS...101 3. FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER...104 3.1 FYLKESPLANEN...104 3.2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM UTLØSER KRAV OM REGULERINGSPLAN...104 3.3 FLERE TILLATELSER ETTER SÆRLOVER...104 4. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...106 4.1 STEDSBESKRIVELSE, BELIGGENHET...106 4.2 JORD- OG SKOGRESSURSER...107 4.3 NABOFORHOLD...107 4.4 KULTUR- OG NATURBASERT NÆRINGSLIV, FRILUFTSLIV...107 4.5 VIRKSOMHETER OG INFRASTRUKTUR...108 4.6 FORHOLD OMKRING LUKT OG BIOGASSANLEGG - STATUS I EUROPA 2005...109 Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 5 av 198

4.6.1 Luktkilder ved et typisk biogassanlegg...109 4.6.2 Anleggspesifikke og lokale forhold som påvirker luktsituasjonen...111 4.6.3 Luktreduserende tiltak...113 4.7 LUKTFORHOLD I SKJØRDALEN / SKALET I DAG...116 4.7.1 Beskrivelse av topografi, meteorologi og bebyggelse...116 4.7.2 Forklaringer på luktbegreper ( ordliste )...120 4.7.3 Spredningsberegninger for lukt...121 4.8 TRANSPORTMENGDE OG - TYPE...128 4.9 FUGLE-, DYRE- OG PLANTELIVET...128 4.10 FORNMINNER...131 5. BESKRIVELSE AV DIREKTE OG INDIREKTE KONSEKVENSER...132 5.1 MILJØ...132 5.1.1 Tiltakets påvirkning på landskapet...132 5.1.2 Tiltakets påvirkning på naturmiljøet, fugl og pattedyr...133 5.1.3 Tiltakets påvirkning på det ytre miljø - drivhuseffekter...134 5.1.4 Tiltakets forurensende påvirkning...135 5.2 NATURRESSURSER...151 5.2.1 Tiltakets påvirkning på jord- og skogressurser...151 5.2.2 Tiltakets påvirkning på ferskvannsressurser / grunnvann...151 5.3 SAMFUNN...152 5.3.1 Tiltakets påvirkning på næringsliv og sysselsetting...152 5.3.2 Tiltakets påvirkning på næringsliv / næringsmiddelindustri og matproduksjon ut fra et renhets- og miljøaspekt i en markedskonkurranse...153 5.3.3 Tiltakets påvirkning på tjenestetilbud / offentlig infrastruktur...154 5.3.4 Tiltakets påvirkning på helsemessige forhold...155 5.3.5 Tiltakets påvirkning på kultur-/naturbasert næringsutvikling og friluftsliv..156 5.3.6 Krav av generell, rettslig art (jfr høringsuttalelser på Melding)...157 5.4 DATAGRUNNLAGET OG METODER...159 5.4.1 Kultur- og naturbasert næringsutvikling...159 5.4.2 Tiltakets påvirkning på naturmiljøet fugle-, dyre- og plantelivet...159 5.4.3 Spredningsberegninger for lukt - metodikk...160 5.4.4 Miljø- og kostnyttevurdering...160 6. MULIGE TILTAK SOM KAN FORHINDRE ELLER AVGRENSE EVENTUELLE SKADER ELLER ULEMPER SOM TILTAKET KAN FORÅRSAKE...163 6.1 RISIKOEN FOR AKUTTE UTSLIPP TIL LUFT, EKSPLOSJONSFARE, OG HVORDAN DETTE ER TENKT FOREBYGGET...163 6.2 RISIKOEN FOR UØNSKET UTSLIPP...163 6.2.1 Prosess- og sanitæravløpsvann...163 6.2.2 Overvannshåndtering...164 6.2.3 Utslipp til luft...164 6.2.4 Lokale rensetiltak...164 6.2.5 Belastninger på offentlige ledningsnett...164 6.3 ALTERNATIVE LØSNINGER I TILFELLE DRIFTSFORSTYRRELSER...165 6.4 INTERNKONTROLL, RISIKOANALYSER OG MILJØLEDELSE...165 6.4.1 HACCP...165 6.4.2 HAZOP...165 6.4.3 CE-merking...166 6.4.4 Miljøledelse...166 Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 6 av 198

6.5 GARANTI PÅ LUKTUTSLIPP...166 6.6 FUGLE- OG DYRELIVET, AVBØTENDE TILTAK...167 7. MILJØ- OG KOSTNYTTEVURDERING...168 7.1 OPPSUMMERING...168 7.2 ALTERNATIVE SYSTEMER...170 7.2.1 Scenarier for strømproduksjon fra Tiltaket...170 7.2.2 Marked for grønne sertifikater...171 7.2.3 Systemskisser...172 7.3 MILJØVURDERING...172 7.3.1 Drivhuseffekt...174 7.3.2 Forsuring...176 7.3.3 Overgjødsling (eutrofiering)...177 7.3.4 Smog-dannelse...179 7.3.5 Energiforbruk...180 7.3.6 Ikke kvantifiserbare effekter...181 7.3.7 Oppsummering miljøvurderinger...182 7.4 KOSTNYTTEVURDERINGER...185 7.4.1 Beregningsgrunnlag...185 7.4.2 Kostnyttevurdering - Totalregnskap...185 7.4.3 Kostnyttevurdering oppdelt på de ulike aktiviteter...187 7.4.4 Oppsummering kostnyttevurdering...189 7.5 VURDERING AV LOKALE TRANSPORTFORHOLD...189 7.5.1 Transportmengder...189 7.5.2 Utslipp fra transport...190 7.5.3 Støy fra trafikk...191 7.5.4 Trafikksikkerhet...191 7.6 SYSSELSETTING OG NÆRINGSMESSIGE RINGVIRKNINGER...191 7.6.1 Sysselsetting regionalt og lokalt...191 7.6.2 Næringsmessige ringvirkninger...192 8. TILTAKSHAVER SIN ANBEFALING...193 9. FORSLAG TIL PROGRAM FOR NÆRMERE UNDERSØKELSER OG OVERVÅKING, FOR Å KLARGJØRE DE FAKTISKE VIRKNINGER AV TILTAKET 196 9.1 STRATEGIER FOR EVALUERING AV LUKT ETTER ETABLERING AV ANLEGG...196 9.1.1 Lokal værstasjon...196 9.1.2 Kontrollmålinger av biofilter...196 9.1.3 On-line kontrollmålere i felt...196 9.1.4 Kjemiske prøvetakere i felt...197 9.2 FUGLE OG DYRELIVET...197 VEDLEGG...198 PLANTEGNING 1:500...198 LEDNINGSPLAN...198 LEDNINGSPLAN...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. AKTIVITETS- OG FREMDRIFTSPLAN...198 SKISSETEGNING BYGG...198 Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 7 av 198

SAMMENDRAG AV KONSEKVENSUTREDNING BIOGASSANLEGG Sammendraget gir deg hovedtrekkene i konsekvensutredningen i forbindelse med etablering av prosessanlegg for våtorganisk råstoff i Verdal. Sammendraget følger i hovedsak samme rekkefølge som konsekvensutredningen, men det er bare hovedkapitlene som nummereres. Selskapet heter, men ble stiftet som Midt-Norsk Kompost AS i juni 2002 Eierne består av 41 kommuner fra Saltfjellet til Malvik. Tanken bak samarbeidet er at det vil være lettere og billigere å imøtekomme fremtidige krav på dette området ved å drive et stort prosessanlegg sammen enn flere små anlegg. Hvis alle godkjenninger foreligger, kan byggingen starte opp i mars 2006. I den endelige utformingen skal anlegget fremstå med en høy hygienisk standard, og det legges stor vekt på å minimalisere eventuelle negative virkninger av anlegget. Kapasiteten er per i dag planlagt til 30.000 tonn våtorganisk avfall og slam per år. Kapittel 1 BESKRIVELSE AV TILTAKET Ecopros forretningside er å ivareta eiernes ansvar og interesser innen: Mottak og behandling av våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale selskap, industri og private aktører i Midt-Norge på en miljømessig og hygienisk forsvarlig måte. Samordne transport av innsamlet og utsortert avfall til felles behandlingsanlegg. Markedsføre og selge restprodukter og energi fra prosesseringen Selge tjenester innen området avfallsbehandling. Anlegget blir, hvis det blir bygd, et av verdens mest moderne. Ecopro tar sikte på å designe anlegget slik at ulike grupperinger kan komme og lære om behandlingsprosessen. Miljøaspektet er vesentlig, og her er smitte og beredskap, lukt, ytre miljø, reduksjon av klimagasser, bioenergi/grønn energi og kretsløp nøkkelord. Omfattende lovverk Ecopro må forholde seg til et omfattende norsk lovverk, blant annet Forurensningsloven, Kommunehelsetjenesteloven, Matloven og Plan- og bygningsloven. I tillegg kommer EUs rammeverk, som blant annet omfatter temastrategi for avfall. Medlemslandene oppfordres her til å sette søkelyset på hele avfallskjeden, fra uttak av naturressurser, produksjon og forbruk til avfall som råvare. (= strykes) I konsekvensutredningen (KU) ses det på hva som er gjort av strategivalg i Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. KU tar også frem eksempler på status og strategivalg for behandling av avfall i noen norske kommuner. Må revurdere avfallsstrategiene Mange norske kommuner vil bli nødt til å revurdere avfallsstrategiene, blant annet på bakgrunn av: EUs pågående strategiarbeid på områdene jordsmonn, avfall og klima. EUs hygienemessige innstramninger i ABP-forordningen (animalske biprodukter). Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 8 av 198

Norsk utvidelse av deponiforbud til å gjelde alt nedbrytbart avfall. Økte krav til effektiviteten for eksisterende utsortering/deponiforbud. Økende aksept/likestilling av forbrenning med energiutnyttelse i forhold til materialgjenvinning. Vekslende erfaringer med enkle komposteringsanlegg for norsk avfall. Økende energipriser og økt fokus på fornybar energi. Det vil fortsatt være drivkrefter for utsortering og biologisk behandling. Tilbakeføring av næringsstoffer og humus til jordbruket vil ha stor betydning i regioner med dårlig jordsmonn, der erosjon og tørke gir dårlige avlinger. Høyere energipriser og hygienemotiverte prosesskrav og produktkrav som krever dyrere og mer avanserte behandlingsløsninger, gjør at utråtning med energiproduksjon synes å gi et bedre svar på utfordringene enn kompostering. 80% gjenvinning Regjeringens miljøvernpolitikk (St.t.melding 21) har som resultatmål å øke mengden avfall til gjenvinning til 75% i 2010, og videre til 80%. Regjeringen tar sikte på å forby deponering av alt nedbrytbart avfall fra 2009. Dette innebærer at omlag 1 million tonn avfall som i dag deponeres må finne annen behandling. Endringen planlegges innført som en forskriftsendring, med muligheter for unntak basert på miljømessige og distriktsmessige hensyn. Myndighetene vil ha en mer effektiv virkemiddelbruk, blant annet ved å effektivisere eksisterende forbud mot deponering av våtorganisk avfall. Meldingen synes å likestille energigjenvinning og materialgjenvinning i denne sammenhengen noe som i så fall er en endring av avfallshierarkiet der materialgjenvinning har vært rangert over energigjenvinning. Valg av leverandør Ecopro inviterte våren 2004 de tre prekvalifiserte tilbyderne Solum AS (Danmark), Bioplan Hardanger AS (Odda) og Cambi AS (Asker) til å gi teknisk og finansielt tilbud på prosjektering, utførelse, igangsetting og tre års drift av et biogassanlegg. I desember samme år inngikk Ecopro kontrakt med Cambi AS. Cambis oppgave er å gjennomføre en engineeringsfase, der alle forhold knyttet til anleggets utforming skal avklares og detaljeres. Cambi skal utvikle en Turn Key-pakke, der selskapet påtar seg et samlet ansvar for prosjektering, bygging og drift av behandlingsanlegget. Leverandøren ble valgt på grunnlag av Ecopros strenge krav til hygienisering og til kontroll av ulemper med blant annet lukt og støv. Noen av Ecopros krav til leverandøren: Behandlingsanlegget skal bygges i samsvar med høy internasjonal standard. Anlegget skal tilfredsstille alle krav til behandling av ulike typer avfall. Anlegget skal fremstå som luktfritt overfor omgivelsene under ordinær drift. Mottak og tømming av inngående materiale skal foregå innendørs. Alle biler skal vaskes, evt. også desinfiseres før de ruller ut av anlegget. Mellomlagring av avfall og slam i opptil 3 dager skal kunne utføres uten at dette gir lukt utendørs. Ved driftsstans stopper alt mottak av avfall. Jordproduktet skal være tilnærmet luktfritt. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 9 av 198

Prosjektets utvikling er delt inn i fire trinn: 1. Kontrahering av engineering og management med opsjon på prosessanlegget. 2. Engineering 3. Bygging, testing og overtakelse 4. Drift og vedlikehold. Cambi står ansvarlig for denne fasen i tre år etter at anlegget tas i bruk. Bruk av avfallet som ressurs Bare 11% av avfallet i Norge blir utnyttet til energiproduksjon. Et stort ubrukt potensial gir avfallsselskapene muligheter til foredling av avfallet, verdiskaping og nye inntekter. Med stadig strengere krav for håndtering av avfallet blir energiproduksjon mer og mer aktuelt. Nye rammebetingelser vil også fremme bruken av fornybare energikilder. Det planlagte markedet for såkalte grønne sertifikater vil gjøre det mer attraktivt å produsere strøm fra avfall. Kraft produsert fra avfall kan selges for cirka 25 øre/kwh. Dersom det forutsettes en ordning med grønne sertifikater, slik det fungerer i Sverige, vil kraften få en tilleggsverdi på cirka 20 øre per kwh. Ved salg direkte til sluttbruker kan verdien øke til 55 øre/kwh. Råstoff, kvalitet og kapasitet Kapasiteten på anlegget er planlagt til 30.000 tonn, hvorav våtorganisk avfall fra husholdninger og avløpsslam fra renseanlegg utgjør halvparten hver. Anlegget planlegges med tanke på fremtidig kapasitetsutvidelse på rundt 50%. Anlegget kan også ta imot organisk råstoff fra næringsvirksomhet og landbruk, og andre avfallstyper. Kvaliteten på norsk slam er god. Blant annet på Østlandet er etterspørselen større enn produksjonen. Det er gjennomført plukkanalyse og detaljstudie av våtorganisk avfall som leveres til kompostering i alle de fem eierselskapene. Resultatene viser at for matavfall utgjorde selve matavfallsfraksjonen cirka 74-90% i våtvekt. Foreløpig konklusjon er at kvaliteten på matavfallsfraksjonen bør bli noe bedre. Restavfallsfraksjonen sorteres for dårlig. Matavfallet utgjorde her fra 15-26% hos de fleste selskapene. Når alle sorteringsanalysene er gjennomført vil Ecopros eiere få et godt grunnlag for å informere og motivere husstandene til å sortere bedre. En effekt vil være at renovasjonsgebyret kan bli lavere. En annen viktig effekt er redusert mengde organisk avfall til deponiet, og dermed reduserte luktutslipp. Ecopros valg; Termisk hydrolyse fra Cambi Cambis filosofi er at sortert våtorganisk avfall skal gjenbrukes på en sikker og økonomisk måte. Løsningen er basert på en effektiv forbehandling med utskilling av uønskede elementer, og deretter en termisk hydrolyse kombinert med en anaerob utråtning. Den termiske hydrolysen medfører at avfallet blir sterilisert, samt at nedbrytningsgraden i utråtningen øker. Dette gir økt produksjon av biogass. Avvanningsegenskapene på den behandlede varen øker også som følge av den termiske hydrolysen, noe som sikrer et lavt forbruk av vann i prosessen. Figuren nedenfor viser en skisse av det planlagte biogassanlegget i Verdal. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 10 av 198

Våtorganisk avfall Forbehandling Cambi THP Sedimentutskilning Energiproduksjon Separasjon Ettermodning og avvanning (valgfri) elektrisitet Jordbruk Matavfall Tørr separasjon damp eksos Gass- Dampkjel motor plast Blomsterjord Hageavfall Bleier Feilsorteringer plast metall vann Våt separasjon plast grus Uorganisk Termisk materiale hydrolyse separeres ut Figur Skisse av Ecopro. Sterilisert råkompost biogass Anaerob utråtning Elektrisitet og damp fra biogass grus Sentrifuge vann Vann til resirkulering Høyverdig kompost Nedenfor er en enkel forklaring av behandlingsanlegget. Mottak Egen bygning med integrert vaskeplass, sluse og kjølelager. Det er kapasitet til å motta våtorganisk avfall i 2 til 3 dager uten at anlegget er i drift. Separate rom for henholdsvis våtorganisk, spillvannsslam og industriavfall. Anlegget blir allerede nå bygget til å motta varer fra supermarkeder, som kan være vanskelige å håndtere. Forbehandling, tørr og våt Tørr forbehandling skal sortere vekk uønskede komponenter i en autogenmølle. Det er en trommel hvor materialet vil slå seg selv i stykker. Den er montert med kniver for å rive i stykker poser. Det er viktig at en ikke skjærer posene i små stykker, da det blir vanskelig å få tak i små stykker plastikk. I tilfeller med feilsortering, skal denne anleggsdelen håndtere det. Erfaringene viser at det her er primært plastikk som så kan brukes til forbrenning, hvor det ønskes en høy brennverdi. Tørr forbehandling har dessuten to steder på transportsystemet hvor magnetisk materiale blir fanget og samlet opp i containere. Mengden av utsortert avfall må fraktes vekk, og derfor er det så viktig å minimere denne mengde. Maskinutrustningen skal være solid og robust, slik at også harde feilsorteringer kan håndteres. Våt forbehandling foregår i fire trinn: 1. Oppblanding med gjenbruksvæske fra avvanning av biorest fra råtnetanken. 2. Bunnfelling og utskilling av tunge partikler. Glass, grus og bruskorker som ikke er fanget på de tidligere tromlemagnetene. Denne rejektmengden blir vasket ren og vann blir presset fra, før den kan transporteres vekk i lukkede containere. Da mengden av organisk materiale er meget lav, kan den brukes som dekkmasse på deponianlegget. 3. Flotasjon av lette partikler. Her er det først og fremst snakk om korker fra vinflasker, men også små plastikkstykker vil flyte opp og kan utskilles. Materialet som blir sortert fra, Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 11 av 198

blir vasket og vannet presses fra. Det er et restprodukt, som enten må deponeres eller brennes. 4. Pulpning (sammenblanding) av væske og våtorganiske råvarer. For å spare energi vil det samtidig foregå en forvarming under denne prosessen. Nå er varen klar til å bli kokt sammen med slam fra renseanlegget, som pumpes fra buffer i mottaksbygningen. Behandlingsanlegget Koking er en gammel og velkjent behandlingsform for matlaging, Cambi har gjort litt mer ut av teknikken. Det foregår i en trykkoker. Før trykkokeren er det en tank, for å få fatt i energien når det går fra 165 o C til 100 o C. I tanken etter trykkokeren skjer en meget hurtig trykkreduksjon. Det betyr at alle matbitene eksploderer inne i tanken, og plutselig blir maten meget enkel å spise for bakteriene, som babymos, dog uten sukker. Den er stadig litt varm, så den må kjøles ned. Det en har oppnådd er 100 % hygienisering av all maten. Smittekjeden er brutt. Men det er også dannet lett omsettelige organiske syrer, som bakteriene i råtnetanken elsker. Biogassproduksjon I en råtnetank finnes mange innbyggere med hver deres spesialfelt. Hvis temperaturen ligger på 35-40 o C eller 50-58 o C, finnes det bakterier som spiser næringen, og som takk produserer de metangass. Det finnes også andre som nedbryter maten til syrer, som kan spises av dem som produserer metan. Disse bakterier takker ved å produsere CO 2 : Derfor består biogassen av en blanding av metan og CO 2. De er meget takknemlige. Så snart de får næring, begynner produksjonen. Får de ikke mat ligger de bare og venter. De har sitt eget liv, og med tiden blir det for mange, så derfor må det fjernes biorest fra råtnetanken. Dette skjer i avvanningsenheten. Avvanning av slam Når en skal skille slam eller biorest fra vannet, brukes en sentrifuge. Ved å rotere slammet meget raskt blir de tyngste bestanddelene slynget ut i periferien av sentrifugen, og vannet blir i sentrum. Denne atskillelsen kan hjelpes litt på vei ved å tilsette polymer, som får slammet til å klumpe seg. Bioresten er et glimrende gjødnings- og jordforbedringsmiddel innen avvanningen, og i vekstsesongen burde det være mulig å få en avtale med nærliggende gårdsbruk. Utenfor vekstsesongen er avvanning nødvendig, da det ikke er praktisk å lagre vann. Derfor sluttavvanning. Energiproduksjon Anlegget har bruk for damp for å kunne kjøres. Denne dampen produseres fra en kjel. I begynnelsen brukes utelukkende gass fra deponiet til å drive kjelen. Ved gassproduksjon fra råtnetanken blandes denne med gass fra deponiet. Når produksjonen er tilstrekkelig startes gassmotorene. De vil da levere elektrisitet til anlegget, samt at salg av elektrisitet kan begynne. Røykgassene fra gassmotorene er varme nok til å kunne produsere damp. Derfor ledes disse til en kjele der de kan hjelpe til med dampproduksjonen. Det betyr mindre gass til kjelen og mer til motorene, og dermed økt produksjon av strøm. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 12 av 198

Figur Modell av Ecopro med anvisning av de ulike prosessenhetene Transport og omlasting mulige løsninger Matavfall fra husholdningene samles inn med renovasjonsbil i samsvar med nåværende ordning. Fra Levanger, Verdal og Inderøy vil kjøretøyene ta avfallet direkte til anlegget. For resten av området kjører renovasjonsbil til omlastingsstasjon, hvor avfallet mellomlagres og lastes opp i lukket container for videre transport til behandlingsanlegget. Frakting av slam vil følge noen lunde de samme prinsippene som for matavfall. Samhandling IR Planlagt samlokalisering med IR vil gi fordeler som: Felles utnyttelse av biogass med deponigassen fra fyllingen. Kostnadseffektiv håndtering av rejektstrømmer. Effektiv transportøkonomi og håndtering av ettermodning etc. Felles bruk av veiesystem samt øvrig eksisterende infrastruktur. Videreforedling av sluttproduktene Biogassen fra behandlingsanlegget kan brukes til elektrisitetsproduksjon, som drivstoff eller til oppvarmingsformål. Bioresten vil være sterilisert, næringsrik og godt egnet til jordforbedring. Ecopro tar sikte på å videreforedle bioresten til et høyverdig kompost-/jordprodukt, blant annet som blomsterjord. Ecopro vil også jobbe for å få avsetning på det flytende, næringsrike prosessavløpsvannet etter avvanning av bioresten. Eksempler på videreforedling av sluttproduktene: El-produksjon (grønn elektrisitet) Drivstoff (biodrivstoff) Biorest og perkolat som jordforbedring og gjødsel eller blomsterjord Foredling av bioresten via vektstselskaper Prosessavløpsvann (flytende gjødning) Lavtemperatur varme Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 13 av 198

Samarbeid med landbruk og veksthusnæring Behandling av rejekt (utsortert avfall: plast, metall mm.) Det antas at cirka 10-15% av innkommende våtorganisk avfall sorteres ut som rejekt. Av dette vil utsortert plast, metall og glass bli søkt gjenvunnet. Annet uorganisk materiale som sorteres ut vil først vaskes i sandvasker, før det fraktes bort fra anlegget. Tørr forbehandling skal sortere vekk uønskede komponenter i en trommelseparator. Under Våt forbehandling er det bunnfelling og utskilling av tunge partikler. I tillegg vil lette partikler, først og fremst korker og små plastikkstykker, flyte opp og skilles ut. Før utråtning fjernes grus og stein fra slammet. Ravlo/Skjørdalen som lokaliseringsalternativ. Industriområdet på Ørin ble trukket tilbake som lokaliseringsalternativ av Verdal kommune. Ecopro svarte positivt på forslaget om Ravlo/Skjørdalen som alternativ fordi Verdal er et tyngdepunkt for mottatt matavfall og slam i regionene mellom Stjørdal/Malvik og Mosjøen/Mo i Rana. Dette betyr mye logistikkmessig og transportøkonomisk. Det er et mål at tiltaket Ecopro vil medføre en positiv effekt overfor naboene mht. blant annet lukt. Dette blir utredet og søkt dokumentert i konsekvensutredningen. Det er relativt stor trafikk i området allerede, og Ecopros andel er marginal. Tilgjengelighet til vann, avløp, trafo/høyspentnett i området innebærer små kostnader. Nærhet til eksisterende deponi gir stordriftsfordeler, både mht. utstyr og kvalifisert mannskap. For Ravlo/Skjørdalen er det vurdert 3 interne lokaliseringer. I tillegg opereres det med begrepet 0-alternativet, som innebærer at nytt biogassanlegg ikke blir bygd, og at det blir fortsatt drift av IRs komposteringsanlegg i Skjørdalen. Arkitektur, estetikk og plassering i landskapet Anlegget er foreslått plassert på en kolle i Skjørdalens søndre side, cirka 600 meter vest for IRs avfallsplass, og er bygd opp etter denne prinsipptegningen: Blå Sone; De ansattes om råde, med dusjfasiliteter, kontor, møterom, kantine og kontrollrom. Grønn sone: Her blir råstoffet kokt. Etter koking blir området definert som rent område. Oransje sone: Anleggets urene område. Sikres mot smitte som kan overføres til de rene områdene. Bygget blir et industribygg med økonomi og kvalitet i fokus, enten med lette vegger i Cemberit plater eller en stålkonstruksjon med sandwich isolering. Bygget vil ha meget lave vedlikeholdskostnader. Selve anlegget er plassert på et område med god byggegrunn. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 14 av 198

Alle maskiner blir forsynt med avsuging gjennom et prosessluftanlegg. Plasseringen av anlegget gjør det mulig å etablere en lagune for oppsamling av regnvann og vann fra bekker, samt drenering for øvrig overflatevann. Tilkomst vil for leveranser bli via Innherred Renovasjon. Her skal alt materiale til anlegget komme inin, samt at sluttprodukt(= rejekt) fra anlegget kjøres ut. Råkompost kjøres via Ravlo. Personale og gjester skal komme fra Ravlo-siden. Eksisterende veier forblir i nåværende stand. Arealbehovet for det planlagte Tiltaket vil bli som følger: Totalt anleggsområde: 26 dekar Veger og plasser: 7607 m2 Bygninger og tanker: 3304 m2 Arbeidskraft i anleggs- og driftsfasen Per i dag er det umulig å slå fast eksakt nødvendig arbeidskraft i anleggsfasen. Cambi skal stå for driften av anlegget i minst tre år etter overtakelse. I denne perioden regner Cambi med 7 årsverk det første året, med noe redusering andre og tredje år. Ecopro vil i tillegg ha cirka 1 årsverk. Kapittel 2 OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR GJENNOMFØRINGEN Vannforsyning: Kan skje fra bestående vannledning til Skjørdalen avfallsplass. Begrenset kapasitet gjør det aktuelt å etablere et utjevningsmagasin og en trykkforsterker på anlegget. Avløp: Spillvannet pumpes inn på bestående ledning på Skjørdalen avfallsplass. Begrenset kapasitet gjør at det etableres et utjevningsbasseng på anlegget. Overvannet ledes til lokal bekk eller til et basseng som etableres i bekkedalen. Atkomst: Rundt 500 meter av vegen fra avfallsplassen og fram til avkjørselen inn til anlegget må omlegges og opprustes om nødvendig. Vegen mot Buran vil trenge noe opprusting. Elektrisk anlegg: Utføres i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter, og i samråd med stedlige myndigheter. Led ning for overføring av deponigass: Legges sammen med vann- og avløpsledningene mellom Skjø rdalen avfallsplass og anlegget, slik at gassen fra deponiet i Skjørdalen kan benyttes på biogassanlegget. Kapittel 3 FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER De t aktuelle området er disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Derfor vil det være nødvendig med behandling av reguleringsplan. Tilstøtende areal mot nord, som disponeres av IR, er i 1995 regulert til spesialområde for avfallsplass. Vi kjenner ikke til andre interesser knyttet til arealbruken i området enn dagens bruk og planlagt biogassanlegg. Utkast til reguleringsplan er utarbeidet og oversendt Verdal kommune for administrativ og politisk behandling. Planene for både Ecopros og IRs behov for framtidig utvidelse er utarbeidet i overensstemmelse med grunneier. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 15 av 198

Tiltaket krever reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. KU skal ligge til grunn for følgende vedtak: Reguleringsplan (Kommunestyret) Byggemelding (Kommunestyret) Utslippstillatelse (Fylkesmannen) Erverv av eiendomsrett (Fylkesmannen) El-produksjon (NVE) Gassproduksjon (DSB) Arbeidsmiljø (Arbeidstilsynet) Jordforbedringsprodukt (Mattilsynet) Biproduktforordningen (Mattilsynet) Fylkesplanen inneholder lite konkret som kan knyttes opp mot avfallsbehandling. Kapittel 4 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN Skjørdalen/Ravlo ligger rett ved kommunegrensen til Levanger. Det er ingen som bor i selve Skjørdalen/Skalet. Avstanden til IRs deponi er 0.7-1 km. Til de som bor på Nessida er det cirka 1.5-2.5 km. Bort til boligfeltet på Lysthaugen/Vinne er det 2.5-3.5 km, ut fra lokaliseringsalternativ 1 og 2. Området ligger øverst i dalføret som går ned mot Tromsdalsveien/Ravlo. Avstand til nærmeste nabo, gården Ravlo, er 1-2 km avhengig av lokaliseringsalternativ. Kultur- og naturbasert næringsliv og friluftsliv I høringsuttalelsene ble det uttrykt bekymring for at etableringen av et biogassanlegg kan få negative konsekvenser for den fremtidige utviklingen av kultur- og naturbasert næringsliv i Verdal kommune generelt. Personer med tilknytning til disse næringstypene er intervjuet, og en klar konklusjon er at verken dagens avfallshåndteringsanlegg eller det planlagte biogassanlegget representerer noen trussel for det natur- og kulturbaserte næringslivet i kommunen generelt. Det har kommet noen få negative signaler, knyttet til bruken av Verdalselva, og til ubehagelig lukt i deler av skianlegget til Vinne Skilag. Verdal kommune konkluderer likevel med at virksomheter innen kultur- og naturbasert næringsliv ikke betrakter det eksisterende anlegget eller det planlagte biogassanlegget som noen trussel mot egen virksomhet. Holdningen til planene er nøytrale hos mange aktører i Verdal. Lokalt, ved utløpene av Skalet, er det uttrykt skepsis, hovedsakelig knyttet til frykt for lukt fra anlegget. Sammenlignet med før etablering av det eksisterende avfallsanlegget er det åpenbart at Skjørdalen og områdene rundt har fått redusert sin verdi når det gjelder bruk til friluftsformål. Verdireduksjonen gjelder først og fremst lukt, visuelle inntrykk og støy fra trafikk og aktiviteter inne på anlegget. I tillegg har en fått endringer i dyrelivet som mange synes er negative. Forhold omkring lukt og biogassanlegg Status i Europa 2005 Det er felles for alle biogassanleggene at den intensive nedbrytingen foregår anaerobt, det vil si uten noe direkte forbruk og utslipp av prosessluft. Gassene som dannes i råtneprosessen består for en stor del av metangass, som samles for energiutnyttelse eller avfakling. Denne prosessen er imidlertid ingen garanti for å unngå luktulemper på anlegget. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 16 av 198

De fleste biogassanlegg i Europa har en form for luktfjerning. En kan skille mellom to hovedløsninger når det gjelder utslippskilde for luft: Lukket renseanlegg med ett definert punktutslipp: Luften samles etter rensing og kan ledes ut via en skorstein. Åpent biofilter med diffuse utslipp over et gitt filterareal. Riktig teknologivalg, dimensjonering og funksjon er som regel svært viktig for om det oppstår luktproblemer for omgivelsene. Avstand til nærmeste bebyggelse er en kritisk faktor for hvorvidt et biogassanlegg gir luktproblemer. For de undersøkte europeiske anleggene oppgis avstander til nærmeste nabo å variere fra 30 til 1500 meter. Det må legges vekt på tiltak for å redusere lukt allerede i planleggingsfasen. Det viktigste er å ha en mest mulig effektiv omdanning av lett nedbrytbart organisk stoff i anleggets innelukkede intensivfase. Videre vil jevn drift, uten prosessforstyrrelser og driftsavbrudd bidra til å hindre unormale luktepisoder. Luktforhold i Skjørdalen/Skalet Topografien i Skjørdalen er spesiell og krever forsiktighet ved modellering av luktspredningen. Nå-situasjonen er i stor grad preget av komposteringen i Skjørdalen. En nedleggelse av denne aktiviteten vil redusere luktsjenansen i området betydelig. Etablering av et biogassanlegg vil på langt nær gi den samme luktsjenansen. Se kapittel 4.7 i KUfor inngående undersøkelse av luktforholdene i Skjørdalen. Transportmengde og -type Årsdøgntrafikken (ÅDT) på E6 gjennom Verdal ligger på cirka 11.300 biler. ÅDT på Rv. 72 forbi Nessflata, der søppelbilene kjører og svinger av til Skjørdalen, ligger på 2.500. Her er det en stor andel tømmer- og kalktransport. Når kalkbruddet i Tromsdalen utvides vil ÅDT på Rv. 72 bli vesentlig høyere. Antall renovasjonsbiler som kjører opp til deponiet med rest- og matavfall er i dag 25-30 biler per dag, noe som utgjør en ÅDT på 50-60. Fugle-, dyre- og plantelivet Forholdsvis store mengder med måker og kråkefugler henter i dag næring på avfallsdeponiet i Skjørdalen. Den alvorligste effekten av de store fuglemengdene er: Måkene og spesielt kråkefuglene er predatorer på andre fuglers reir, og effekten er meget sterk: Doblet predasjonsrate helt til 7-8 km fra avfallsanlegget i Skjørdalen sammenlignet med kontrollområder over 13 km unna deponiet. Søndre Verdal utmarkslag forteller at storfugl og orrfugl ikke får fram kyllinger i området. Kråkefugler, først og fremst, sprer søppel ut i terrenget, og hamstrer organisk avfall i terrenget rundt avfallsdeponiet. Det finnes organisk materiale på begge sider av deponiet i Skjørdalen. De tre alternative plasseringene for prosessanlegget for organisk råstoff synes likeverdig i forhold til både fugl og pattedyr vurdert ut fra sporing i området i august 2005. Ingen av de tre områdene synes å være av spesielt stor verdi for dyr eller fugler. NB! HER MANGLER AVSNITTET OM PLANTELIVET!! - KOMMER Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 17 av 198

Kapittel 5 BESKRIVELSE AV DIREKTE OG INDIREKTE KONSEKVENSER For stedsalternativ 1 og 2 vil ikke anlegget være synlig for noen naboer. For alternativ 3, nærmest Tromsdalsvegen, vil det være synlig når du kjører forbi. Det vil også være synlig for turgåere som beveger seg langs åsryggen på begge sider. Til tross for usjenert plassering, er det lagt vekt på å få til et arkitektonisk godt anlegg i harmoni med naturen. Innenfor inngjerdet område vil anlegget bære preg av å være plassert i naturen. Inngjerding blir utført med porter og ferist, så dyr ikke kommer innenfor området. Omdisponering av areal fra skogområde til prosessanlegg medfører økt biltrafikk, økt menneskelig ferdsel, støy og eventuelle utslipp til luft og vann. Dette vil påvirke nærområdet i negativ retning for både fugl og pattedyr. Ut fra foreliggende kunnskap om fugle- og dyrelivet i området vil dette inngrepet likevel ikke være særlig kritisk. Drivhusgassen metan Karbondioksid dannet fra nedbryting av organisk materiale er såkalt juvenil karbondioksid og ikke fossil karbondioksid. I en del prosesser, som ved avfallsplasser og kompostanlegg, dannes det også metan. Dette er en betydelig kraftigere drivhusgass. Deponiet i Skjørdalen har i dag oppsamling av deponigassen, som i dag fakles (brennes). Metanutslipp er betydelige fra norske fyllplasser. Det er årsaken til at forbud mot deponering av lett nedbrytbart organisk materiale vurderes, og til at avfallsplasser pålegges å installere metangassoppsamling. Organisk avfall til fyllplasser er derfor i et miljøpolitisk perspektiv svært uønsket. Sett ut fra et klimapolitisk perspektiv er kompostering en god prosess. Tradisjonelle komposteringsanlegg har betydelige luktproblemer fordi man ikke klarer å holde prosessen helt aerob. Det dannes anaerobe lommer som produserer metangass og lukt. Det er ikke uten grunn at de fleste rankekomposteringsanlegg i Tyskland er blitt stengt. I et biogassanlegg vil biologisk karbon for en stor del bli omdannet til biogass. Karbon som blir utskilt fra prosessen etter biogassproduksjonen blir benyttet som et jordforbedringsmiddel. På Ecopro produseres biogass som kan nyttes til el-produksjon eller produksjon av biologisk CNG til drift av for eksempel biler. Produksjon av elektrisitet El-produksjon er miljøpolitisk interessant. Det er i dag underdekning på vannkraft i Norge. For å rettferdiggjøre bruk av gasskraft, blir det hevdet at 1 kwh importert strøm representerer et utslipp av 1 kg fossil karbondioksid. Stortinget bruker denne form for marginalbetraktninger for sin argumentasjon for gasskraft. Hvis denne betraktningen tas i bruk for Ecopro, vil det medføre at anlegget gir en reduksjon på utslipp av fossilt karbondioksid på 8.000 tonn/år. Dette gjelder for el-produksjonen alene. Et el- produserende Ecopro-anlegg vil altså gi en meget stor gevinst med hensyn til drivhuseffekten. Deponigassen vil bli ført inn til Ecopro for produksjon av elektrisitet. Europeiske erfaringer Det er samlet erfaringer med lukt fra 30 europeiske biogassanlegg. Luktproblemer betyr her at anleggsdrifterne selv mener det foreligger et luktproblem og/eller at det foreligger klager fra omgivelsene på lukt. Av de 30 anleggene er det seks som har tilbakevendende luktproblemer med naboklager ved undersøkelsestidspunktet. Erfaringene fra anleggene kan oppsummeres slik: Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 18 av 198

Drøyt halvparten av anleggene har opplevd luktproblemer med naboklager. I de fleste tilfeller skyldes problemene en kombinasjon av for lite hensyntaken til lukt ved planlegging og bygging av anlegget, og korte avstander til naboer (30-300 meter). De fleste luktproblemene blir løst med tekniske tiltak i form av innelukking av luktkilder og installasjon/utvidelser eller endring av luktrenseanlegg. Anlegg med svært kort avstand til naboer (<2-300 m) vil være utsatt for klager eller luktproblemer ved spesielle operasjoner eller driftsforstyrrelser, selv med omfattende luktreduserende tiltak. For anlegg med utendørs kompostering av biorest bør god avstand til naboer ivaretas ved planlegging av anlegg (helst >500 m). Slutt på kompostering Ved anleggets etablering er det forutsatt at komposteringsaktiviteten i Skjørdalen legges ned. I dag er dette den aktiviteten som er største bidragsyter når det gjelder lukt. Deponiet bidrar også med lukt, men forutsatt at deponiet følger opp mht. gassoppsamling, vil bidraget fra deponiet etter all sannsynlighet bli lavere over tid. I sammenligningen av luktsituasjonen før og etter etablering av et biogassanlegg med nedleggelse av kompostering i Skjørdalen, er bidraget fra deponiet antatt konstant. Figur 5.5 i KU illustrerer tydelig at luktbelastningen reduseres betydelig når komposteringen legges ned. Med biogassanlegget vil luktbelastningen på det nærmeste komme bort. For å hindre lukt er blant andre følgende strategier valgt: Valg av prosess, gjennom bygging av Cambi-anlegg med hygienisering i form av termisk hydrolyse. Innelukking av all avfallshåndtering som kan avgi lukt. Mottakshall bygges med separat utvendig og innvendig port, slik at det blir et slusesystem som minsker risikoen for luktlekkasjer til omgivelsene ved innkjøring. Intensiv nedbryting: I biogassanlegget foregår dette innelukket, uten utslipp av lukt ved normal drift. Forurenset luft fra ventilering av urene soner og punktavsug fra luktende prosesstrinn blir renset i et luktrenseanlegg. Samfunnsmessige muligheter For næringsliv og sysselsetting gir et biogassanlegg store muligheter for oppdrag under byggefasen, og dermed muligheter til å sikre og utvikle nye arbeidsplasser. Selskapets valg av prosessteknologi gir mange muligheter for videreutvikling av sluttproduktene. 15-20 arbeidsplasser i forbindelse med drift og transport. Mulighet for spesielle næringer til å etablere seg rett i nærheten av Ecopro, for å kunne utnytte flere av sluttproduktene. Anlegget vil bli et av de mest moderne i verden, og vil gjøre Innherred/Verdal til en betydelig miljøkommune. Kapittel 6 MULIGE TILTAK SOM KAN FORHINDRE ELLER AVGRENSE EVENTUELLE SKADER ELLER ULEMPER SOM TILTAKET KAN FORÅRSAKE Anlegget produserer biogass. Den er brennbar, og eksplosiv i ugunstige blandingsforhold med luft. Derfor blir anlegget bygd i henhold til strenge retningslinjer. Når forskriftene blir fulgt, er det ingen fare for at unnslippende biogass kan bli antent. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 19 av 198

Avløpsvann og sanitæravløpsvann ledes til bestående sigevannsledning ved Skjørdalen avfallsplass. En utjevning på anlegget skal sørge for tilstrekkelig kapasitet. Takvann og overflatevann fra asfalterte flater samles opp i lagunen (tidligere beskrevet). Vannet gjenbrukes i anlegget. Risikoen for uønsket utslipp til luft anses minimal. Vannet fra Ecopro gjenbrukes i størst mulig grad. Eventuelt overskudd behandles i et UV- før det pumpes til IRs sigevannsledning. IR har sett på muligheten for å etablere et anlegg, renseanlegg i Skjørdalen. Da kan avløpsvann fra Ecopro eventuelt behandles der. 2-3 dagers lagring uten drift I mottaket er det kapasitet til å motta og lagre våtorganisk avfall i 2-3 dager, uten at anlegget er i drift. Det samme gjelder slam, som mottas i et separat rom. Lengre tids lagring enn 3 dager forutsettes mellomlagret på annet sted, fortrinnsvis hos leverandør. Anlegget består av elementer med høyt trykk og høy temperatur, og skal dermed CE-merkes. Det gjør at EUs forordninger og direktiver skal følges for anlegget. Dialog med naboene Naboer har antydet at det vil være aktuelt å kreve erstatning for tap/ulempe som følge av tiltaket. I naboloven heter det at dersom anlegget er til urimelig ulempe, kan naboene kreve erstatning. Også forurensningsloven har bestemmelser om erstatning. Lukt i seg selv er imidlertid ikke foru rensning etter loven. Naboenes motstand og skep sis skyldes blant annet mange års ubehag og problemer med komposteringsanlegget og deponiet til IR i Skjørdalen. Et biogassanlegg gjør at komposteringsanlegget blir lagt ned. Ecopro er positiv til dialog m ed representanter for naboene om grunnlaget og kriteriene for en garanti, samt til hvem og hvordan en slik ulempeerstatning eller kompensasjon skal fordeles. Kapittel 7 MILJØ- OG KOSTNYTTEVURDERING Det er gjennomført miljø- og kostnyttevurderingene for følgende systemer: Behandling Våtorganisk avfall Slam Alternativ 0 Rankekompostering og madrass- Kompostering med og uten innblanding av (dagens) kompostering strukturmateriale Alternativ 0A (forbrenning) Tiltaket (Ecopro) Forbrenning sammen med Kompostering med og uten innblanding restavfall i avfallsforbrenningsanlegg av strukturmateriale (= alternativ 0) Biologisk behandling for produksjon av biogass og biorest. Følgende scenarier er vurdert i forhold til utnyttelse av : 1. produksjon av strøm som erstatning for: Nord Pools elektrisitetsmiks (gjennomsnittsbetraktning) kullkraft og naturgass (marginalbetraktninger) 2. bruk som drivstoff for busser o.l. som erstatning for CNG (Compressed Natural Gas). Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 20 av 198

For å få frem hvordan resultatene avhenger av valgt modell for erstattet elektrisitet, er følgende scenarier vurdert: 1. gjennomsnittsbetraktning der Nord Pools elektrisitetsmiks erstattes 2. marginal betraktning der: - nordisk kullkraft erstattes - nordisk gasskraft erstattes Resultatene varierer avhengig av hvilke miljøpåvirkningskategorier som er vurdert, samt hvilke modell for erstattet elektrisitet som er benyttet. Generelt gjelder at høyest mulig utnyttelse av ressursene i avfallsproduktene (tilgjengelig energi og næringsstoffer) er avgjørende for systemenes miljøprofil. Følgende hovedkonklusjoner kan trekkes fra de ulike deler av studien: Miljøvurderingen Ved bruk av gjennom snittsbetraktning for erstattet elektrisitetsproduksjon vil Tiltaket med drivstoffproduksjon komme best ut for alle de vurderte miljøpåvirkningskategoriene, bortsett fra forsuring og overgjødsling. Ved bruk av margina lbetraktning for erstattet elektrisitetsproduksjon (kullkraft) vil Tiltaket med strømproduksjon komme best ut for alle de vurderte miljøpåvirkningskategoriene, bortsett fra for overgjødsling. Dersom det nitrogenrike avløpsvannet fra Tiltaket utnyttes til et gjødselprodukt fremfor å belaste avløpssystemet, vil miljøprofilen for Tiltaket forbedres sterkt for overgjødsling. Tiltaket vil da bli det miljømessig beste alternativet for behandling av våtorganisk avfall og slam. Kostnyttevurderingen 0-alternativet (dagens situasjon) gir samfunnsøkonomiske kostnader på totalt ca 13 mill kroner per år. 0A-alternativet (forbrenning) medfører samfunnsøkonomiske kostnader på mellom 11 og 14 mill kroner per år, avhengig av hvilken modell for erstattet elektrisitet som forutsettes benyttet. Tiltaket medfører totale samfunnsøkonomiske kostnader på mellom ca 20 og 28 mill kroner per år, avhengig av hvilken modell for erstattet elektrisitet som forutsettes benyttet. Utnyttelse av det nitrogenrike avløpsvannet fra Tiltaket vil medføre at Tiltaket gir lavest samfunnsøkonomiske kostnader, uansett hvilken modell for erstattet elektrisitet som forutsettes benyttet. Dersom Tiltaket med strømproduksjon blir en del av et fremtidig el-sertifikatmarked, vil de totale kostnadene kunne reduseres med ytterligere 1,1 millioner kroner per år som følge av at man oppnår høyere pris for produsert strøm. Vekting av miljøpåvirkninger i kostnyttevurderinger er omdiskutert. Resultatene bør således vurderes som en mulig måte å tolke et beslutningsunderlag på og ikke ses på som en absolutt sammenfatning av studien. Rapportutkast 01-KU / 15. september 2005 Side 21 av 198