Konsekvensutredning Reguleringsplan for Gjermundnes masseuttak, Vestnes kommune. Desember 2012
Forord Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinparten AS som tiltakshavere i samarbeid med Consilium AS, legger med dette fram konsekvensutredning for Reguleringsplan for Gjermundnes masseuttak. Reguleringsplanen skal gi bedriftene entydige rammebetingelser. Det søkes en rasjonell og sikker drift, samt en god forvaltning av forekomsten i tråd med de lover og forskrifter som styrer denne type virksomhet. Planprogrammet for utarbeidelsen av konsekvensutredningen ble vedtatt av Vestnes kommune i mai 2008. Reguleringsplanen med konsekvensutredning legges ut på høring i perioden??? Høringsuttalelser sendes innen??? til: Consilium AS Eindridesveg 34 7227 Gimse Eller på e-post til erik@cons.no Spørsmål til reguleringsplanen eller konsekvensutredningen kan rettes til Erik Stabell Ludvigsen, tlf. 950 70795, e-post: erik@cons.no eller Jan Rune Jacobsen, Vestnes kommune, e-post, jan.rune.jacobsen@vestnes.kommune.no Gjermundnes Naturmurstein AS Erling Busengdal Daglig leder Natursteinpartner AS Arnfinn Lange Daglig leder Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 1
Sammendrag Konsekvensutredning Det er størrelsen på inngrep i naturen, og at planen omfatter en industrikai med anløp av skip på over 1350 tonn, som utløser konsekvensutredningen. Planens avgrensning Planen følger E 136 i nord. Bestemmende for avgrensningen i øst er planene om å etablere en industrikai, i syd er det geologiske forhold, i vest betinget av avkjørselen fra området. Reguleringsplanen omfatter 426.3 daa. Innen dette arealet er 229.6 daa avsatt til råstoffutvinning. I tilknytning til industrikaien er arealet 14.8 daa. Regionale planer Møre og Romsdal søker å ha et aktivt, lønnsomt og framtidsrettet næringsliv, og har et ønske om at en langsiktig bærekraftig forvalting av areal- og naturressursene skal være grunnlaget for helhetlig areal- og miljøvernpolitikk. Det er et ønske at BAT (best available technology) skal legges til grunn ved all nyetablering av virksomheter i fylket. Kommunale planer Gjeldende kommuneplan har området markert som KU under arbeid. Deler av området som nå søkes regulert til råstoffutvinning, er tidligere regulert til industri. Det er regulert et industriområde nord for plangrensen. Alternative driftsopplegg Forekomstens beliggenhet er gitt. Dette begrenser antall alternativer. I den geologiske rapporten beskrives soner med ulike egenskaper. Rapporten fremhever en rød sone som spesiell. I og med at virksomheten allerede er etablert i området, er hovedtrekkene i planen lagt. Nytt er at det nå planlegges uttak lenger mot øst, og etablering av en industrikai. For å kunne følge den spesielle røde sonen mot dypet, må en trekke bruddet lenger mot syd. 0-alternativet vil være drift som i dag. En manglende utvidelse reduserer ressursgrunnlaget, spesielt til den røde sonen. Adkomst til kai vil åpne et nytt marked. Dette markedet vil ikke kunne utvikles. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 2
Forekomstbeskrivelse Norges geologiske undersøkelser har utarbeidet rapporten «Naturstein i Vestnes kommune». I rapporten beskrives en forekomst med et betydelig ressursgrunnlag. Ressursgrunnlaget, slik det nå er planlagt, ned til 30 moh., er ca. 7.3 mill. m3. Med forventet årlig uttak gir dette grunnlag for mere enn 50 års drift. Forekomsten fortsetter mot dypet. Virksomheten åpning og tilbakestilling i ulike etapper I det øverste partiet skal driften primært gjøre det mulig å følge den røde sonen mot dypet. Uttaket vil bli gjennomført i kampanjer med rask tilbakestilling. Etappeinndelingen vil være femårs etapper slik disse fremgår av driftsplanene. Etter hvert som en utvider markedet for restprodukter, vil deponerte masser fra tidligere tiders drift bli fjernet. Tilbakestilling Et LNF-område mellom E136 og brudd vil fungere som et grøntområde. I deler av LNF- området er det deponert stein fra tidligere drift. Det er disse som i dag er mest iøynefallende når en betrakter uttaksområdet fra avstand. Massene vil bli fjernet slik at revegetering kan starte. Der hvor naturlig skjerming ikke hindrer innsikt fra E136, vil det bli lagt opp en voll for dette formålet. Endelig vegg er planlagt som trappetrinn med hyller hvor stedegen vegetasjon vil kunne etablere seg. Dette er forhold som utdypes i driftsplanen. De øverste partiene vil bli tatt ut i kampanjer etterfulgt av rask tilbakestilling. Støy Boring er den dominerende støykilden. Utbredelsen er størst ved boring i de høytliggende partiene. På grunn av den store avstanden til naboer ble det benyttet en forenklet modellering av støy. Såkalt rød sone er ikke beregnet. Denne vil ligge innenfor plangrensen, og har liten betydning for arealutviklingen i området. Støv og avgasser Erfaringer fra denne type drift tilsier at støvforholdene vil kunne kontrolleres med enkle virkemidler. Med den store avstanden til naboer, kreves det ikke spesielle tiltak med hensyn til avgasser. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 3
Avrenning og utslipp til vann Vann påvirket av bruddaktiviteten som renner ut fra området, skal føres via slambasseng med en kapasitet tilstrekkelig til at etablerte normer ikke overskrides. Landskapsbildet Landskapsrommet er stort og tåler derfor relativt store inngrep. Uttaksområdet ligger på en flat rygg. Det vil bare være innsyn til det øverste partiet. Her vil det tidlig kunne legges til rette for revegetering. Nærmiljø Gjermundnes videregående skole er den viktigste brukeren, både til faglige aktiviteter og til rekreasjon. Kulturmiljø Det er gjennomført arkeologiske undersøkelser i området, og lokalisert et automatisk fredet kulturminne; en tjæremile fra vikingtiden. Kulturminnet vil bli søkt frigitt. Naturmiljø Fra vurderinger med hensyn til naturmiljø: «Den kritiske delen av planen i høve til miljøomsyn vil først og fremst gjelde området ved industrikaien og transporten dit. For oter gjeld det og arealbeslag og aktivitet i høve til hi-område og dagleie/ferskvasskjelder. Dersom utskipingshamn med tilhøyrande transportanlegg kan lokaliserast i høve til viktige funksjonsområde og røynsle for avstandskrav, evt. ved val av terrengnøytrale løysingar, kan det kanskje vere mogleg å finne fram til ei planløysing med minimale konsekvensar, eventuelt utan konsekvensar, for dei sårbare artane som har tilhald i og inntil planområdet.» Det er valgt tunnel som forbindelse mellom brudd og industrikai. Selve kaiområdet er trukket lengst mulig mot syd for derved å redusere konflikten med oterens viktigste leveområde. Øvrige naturressurser Den skifrige gneisen gir relativt dårlige vekstforhold for skog. Hovedtrekk i den hydrologiske situasjonen tilsier at grunnvann ikke er en aktuell ressurs i området. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 4
Det er et oppdrettsanlegg i området. Avstanden mellom industrikai og oppdrettsanlegg tilsier at tiltaket ikke er i konflikt med anlegget. Skipstrafikken Kaianlegget er vist med en illustrasjon på plankartet. Det er ikke behov for merking eller andre spesielle forhold. Forhold til stamveinettet og andre samfunnsforhold Avkjørselen til E-136 er planlagt i samsvar med vegnormalen. Avkjørselen har gode siktforhold. Det er etablert et industriområde nord for bruddet. Med dette er det etablert nødvendig teknisk infrastruktur i området. En forventer et økt uttak med en mindre økning i antall ansatte i de to bedriftene. Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Områder hvor tiltak er nødvendige, er regulert av lover og forskrifter. Overvåkningsprogram Avrenning skal kontrolleres ved utløpet fra slambasseng. En sammenstilling av virkningene slik de nå vurderes Det er drift i området. Miljømessig vil et utvidet uttaksområde ikke gi en vesentlig endring i forholdene. Det er relativt små miljømessige konflikter. Et automatisk fredet kulturminne må frigis. Industrikaien vil medføre inngrep i et inngrepsfritt område. Det er valgt en løsning som minimaliserer konflikten med naturmiljøet ved at forbindelsen mellom uttak og kai er lagt i tunnel. Selve kaien er plassert langt syd i oterens leveområde. Ved vurdering av tiltaket er prinsippene i naturmangfoldsloven lagt til grunn. Utvidelsen vil gi en bedre utnyttelse av forekomsten med en mer rasjonell drift. Forekomsten er stor, og vil lenge bidra til at stein kan være med på å gi vakre, miljøvennlige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter. En industrikai i tilknytning til bruddet gjør det mulig med en mer miljøvennlig transport, som også vil kunne åpne markeder som ikke er tilgjengelige med biltransport. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 5
Innhold 1 Innledning... 8 1.1 Bakgrunn og formål med reguleringsplanen... 8 1.2 Konsekvensutredning... 10 1.3 Planens avgrensning... 10 1.4 Planprinsipper... 11 1.5 Planstatus... 12 1.5.1 Nasjonale planer... 12 1.5.2 Regionale planer... 12 1.5.3 Kommunale planer... 13 1.6 Alternative driftsopplegg... 15 1.6.1 0-alternativet... 15 1.6.2 0-alternativets konsekvenser for bedriftene... 15 2 Utredninger... 16 2.1 Forekomstbeskrivelse... 16 2.1.1 Ressursgrunnlaget... 17 2.2 Virksomheten åpning og tilbakestilling i ulike etapper... 18 2.2.1 Beskrivelse av planen... 18 2.2.2 Hovedtrekk i planen... 18 2.2.3 Tilbakestilling... 22 2.3 Støy og vibrasjoner... 22 2.4 Støv og avgasser... 24 2.5 Avrenning og utslipp til vann... 25 2.6 Landskapsbildet... 26 2.6.1 Landskapsregion... 26 Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 6
2.6.2 Jordbruksregionen... 26 2.6.3 Berggrunnen... 26 2.6.4 Løsmasser... 27 2.6.5 Landskapsrom... 27 2.6.6 Konklusjon... 36 2.7 Nærmiljø... 36 2.8 Kulturmiljø... 36 2.8.1 Eldre tids kulturminner... 37 2.8.2 Nyere tids kulturminner... 37 2.9 Naturmiljø... 37 2.10 Øvrige naturressurser... 39 2.11 Skipstrafikken... 40 2.12 Forhold til stamveinettet og andre samfunnsforhold... 40 3 Risiko og sårbarhet... 40 4 Overvåkningsprogram... 40 5 En sammenstilling av virkningene slik de nå vurderes... 41 Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Geologi Arkeologi Naturmiljø Risiko- og sårbarhetsanalyse Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 7
1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål med reguleringsplanen Forekomsten ligger ved Gjermundnes, rett syd for Molde ved Romsdalsfjorden i Vestnes kommune. Et punkt sentralt i området har koordinatene, Sone 32, 407000E, 6944750N i EUREF 89. Det er to driver i området, Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS. Driften vil bli koordinert med en felles regulerings- og driftsplan. Gjermundnes Naturmurstein AS Gjermundnes Naturmurstein AS ble etablert i 1999 av Arvid Kringstad. Han er grunneier på Gjermundnes og har i alle år drevet maskinentreprenørvirksomhet med base hjemme på gården. Arvid Kringstad startet opp bruddvirksomheten omtrent da han ble pensjonist og hadde avviklet sitt entreprenørselskap. Etter ca. 10 års drift fant han så å ville tre ut Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 8
av driften på grunn av alder og sykdom. Busengdal Transport AS var i mange år en stor kunde, og etter noen runder med spørsmål om de var interessert i overtakelse, hvor også andre var inne i bildet, ble det i november 2009 / januar 2010 forhandlet og inngått avtale om at Busengdal Transport AS skulle kjøpe virksomheten. Virksomheten har årlig hatt en omsetning på mellom 6 og 10 mill. og sysselsetter 5-8 personer. Uttaket er nå ca. 40 000 m3 pr år. Mellom ca. 70 % av massene er restprodukt som ikke kan anvendes som murstein. Disse blir knust til pukk, eller anvendes som fyllmasse etc. Det forventes et økt uttak som følge av utbyggingen av Tresfjordbrua, som vil gi tilgang til et større marked nærmere Ålesund. Busengdal Transport AS eies av Erling og Bjørn Busengdal med familier. Selskapet ble etablert i 1957. Natursteinpartner AS Natursteinpartner AS, som ble stiftet den 19. februar 2010 av Partner-Gruppen AS på Åndalsnes, er i dag 100 % eiet av Christie Partner AS som har forretningsadresse i Molde. Selskapets formål er bryting av stein til bygge- og anleggsvirksomhet, og alt som står i den forbindelse. Selskapet omsatte i 2010 for MNOK 1,4 og i 2011 for MNOK 2,2. I begge årene ble regnskapet belastet med betydelige oppstartskostnader, og selskapet fikk derfor to år med driftsmessig underskudd. For 2012 forventes overskudd fra en omsetning på ca. MNOK 6,5. Forventet samlet uttak i 2012 er ca. 17.000 m3, hvorav ca. 40 % er murstein og resten er grus og vrakmasse. Kundene er alt fra privatpersoner til entreprenører og offentlige etater som skal bygge fasader av murstein. Grunnet vekten på produktene blir markedet begrenset i utstrekning da fraktkostnadene relativt sett blir for høye ved å frakte steinen over lengre avstander. Arnfinn Lange er selskapets daglige leder og ansvarlig for den daglige driften. Han har med seg to operatører. Det forventes økt produksjon. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 9
1.2 Konsekvensutredning Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven er å klargjøre virkningene av planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og eller samfunn. Tiltak over en viss størrelse utløser automatisk en konsekvensutredning. Det som her utløser utredningen, er at det er planlagt et uttak på over 2 mill. m3, samt en industrikai med anløp av skip på over 1350 tonn. Konsekvensutredningen rettes mot vesentlige konsekvenser av planforslaget. Detaljutforming gjøres normalt i forbindelse med driftsplanleggingen. 1.3 Planens avgrensning Planens avgrensning fremgår av følgende kartutsnitt. Utsnittet gir også en oversikt over eiendommer og veger. Tykk stiplet linje avgrenser planen. Reguleringsplanen omfatter 426.3 daa. Innen dette arealet er 229.6 daa avsatt til råstoffutvinning. I øst er det planlagt en industrikai. Området i tilknytning til kaien er på 14.8 daa. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 10
1.4 Planprinsipper En mineralforekomst er en ikke fornybar ressurs. Vi søker en bærekraftig forvaltning av ressursen. Bærekraftig råstoffutvinning kan synes selvmotsigende, men industrien har indikatorer blant annet innen økonomisk utvikling, miljø, og sosiale forhold, som tilkjennegir bærekraft. En mineralforekomst må utvinnes der den forekommer i naturen. Dette begrenser ofte planalternativene. Det skilles mellom ressurser og reserver. Reservene er den delen av forekomsten som kan utvinnes. Overgangen fra den delen av forekomsten som i utgangspunktet var ressursen, til reservene som kan utvinnes, styres blant annet av forekomstens geometri og variometri (interne råstoffvariasjoner), som igjen påvirker kostnader ved utvinning og inntekter fra forekomsten. De forhold som påvirker overgangen fra ressurser til reserver, forandres over tid. For eksempel kan ny teknologi eller endret etterspørsel styre overgangen. Som det fremgår av følgende figur, er overgangen fra ressurs til reserve avhengig av tilgjengelighet. Tilgjengelighet handler i stor utstrekning om samfunnsaksept slik den fremkommer gjennom arbeidet med reguleringsplanen. Et viktig planprinsipp er naturlig eller kunstig skjerming. Naturlig skjerming kan oppnås ved at en setter igjen fronten på en forekomst, og eventuelt tar denne i en sluttfase. Kunstig skjerming oppnås ved å legge opp avdekningsmasser eller produkter slik at disse hindrer innsyn og reduserer utslipp av støv og støy. Det er vanlig å starte uttaket fra toppen av forekomsten og drive mot dypet. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 11
Det planlegges, i den utstrekning det er mulig, kontinuerlig tilbakestilling av berørte arealer, samt å holde det arealet som er avdekket, så lite som mulig. Konsentrert drift er ofte økonomisk og miljømessig gunstig. Dette er forhold som inngår i uttakets driftsplan. Det er ofte slik at en ved mineralutvinning låner et areal, som etter tilbakestilling vil kunne oppfattes å ha større verdi for samfunnet enn arealet slik det var i utgangspunktet. Uttak av mineralske råstoffer er regulert av mineralloven. Loven krever driftskonsesjon, med en driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen er driverens redskap for gjennomføring av uttaket. Omfanget og innholdet i planen er avklart med Direktoratet for mineralforvaltning, som fører tilsyn med at den godkjente planen følges. 1.5 Planstatus 1.5.1 Nasjonale planer Planarbeidet berører ikke spesielle nasjonale planer. Det er heller ikke spesielle rikspolitiske retningslinjer som berører dette temaet eller området. 1.5.2 Regionale planer Fra Fylkesplan for Møre og Romsdal 2009-2012 Møre og Romsdal søker å ha et aktivt, lønnsomt og framtidsrettet næringsliv. Fylket søker å medvirke til bredde i arbeidslivet samt å gjøre arbeidsmarkedet attraktivt for kompetent og ønsket arbeidskraft. «Ønskje om ei langsiktig, berekraftig forvalting av areal- og naturressursane skal vere grunnlaget for heilskapleg areal- og miljøvernpolitikk i Møre og Romsdal. Mangfaldet i naturen er grunnlaget for at mennesket skal overleve, skape verdiar og trivast. Vi skal arbeide for å stanse tap av biologisk mangfald og hindre irreversible inngrep i sårbare område, som t.d. strandsona og fjellområda. Vi skal særleg passe på å følgje opp internasjonale klimatiltak og at EU sitt vassrammedirektiv blir implementert. Det er eit ønskje at BAT (best available technology) skal leggast til grunn ved all nyetablering av verksemder i fylket». Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 12
Som det fremgår av følgende diagram med tall hentet fra Mineralressurser i Norge, mineralstatistikk og bergindustriberetning 2012, er Møre og Romsdal et betydelig bergindustrifylke. 1.5.3 Kommunale planer Gjeldende kommuneplan er vist i følgende figur. Plangrensen for den nye planen er vist med tykke sort stiplet linje. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 13
Den røde linjen som går gjennom området er en planlagt fremtidig omlegging av E 136. Tanken var at driften i bruddet skulle legge til rette for omlegging av vegen. Planene for vegen slik de ligger i kommuneplanen er nå forlatt. Deler av området som nå søkes regulert til råstoffutvinning, er tidligere regulert som vist i følgende figur. Åsane, stadfeste av fylkesmannen i 1984. Industriområdet nord for E 136 er under etablering, Industriområde Gjermundnes nord, vedtatt i kommunestyret i 2007. Svart stiplet linje viser den nye reguleringsplanens avgrensning. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 14
1.6 Alternative driftsopplegg Forekomstens beliggenhet er gitt. Dette begrenser antall alternativer. I den geologiske rapporten beskrives soner med ulike egenskaper. Rapporten fremhever en rød sone som spesiell. Driftsretning og driftsområder vil variere på grunn av variasjoner i forekomsten og variasjoner i markedet. I og med at virksomheten allerede er etablert i området, er hovedtrekkene i planen lagt. Nytt er at det nå planlegges uttak lenger mot øst, og etablering av en industrikai. For å kunne følge den spesielle røde sonen mot dypet må en trekke bruddet lengre mot syd. 1.6.1 0-alternativet 0-alternativet vil være drift som i dag innen de rammer som er etablert. 1.6.2 0-alternativets konsekvenser for bedriftene Ved at en ikke går lenger mot øst, vil ressursgrunnlaget reduseres. Det samme gjelder om en ikke kan gå lengre mot syd. Spesielt er det da at den steiltstående røde sonen ikke kan følges så dypt som planlagt. Adkomst til kai vil åpne et nytt marked. Dette markedet vil ikke kunne utvikles. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 15
2 Utredninger 2.1 Forekomstbeskrivelse Norges geologiske undersøkelser har utarbeidet NGU Rapport 99.063 «Naturstein i Vestnes kommune». I rapporten beskrives en forekomst med et betydelig ressursgrunnlag. En sone med mektighet ca. 350 m strekker seg over minimum en kilometer. Forekomsten er ikke kjent i dypet, men den kan i alle fall følges ned til havnivået. Rapporten konkluderer med at området er vel egnet til uttak av små og middels stor murstein. Under kartleggingen er det skilt ut flere subsoner. I rapporten fremheves den røde, båndete gneisen i syd-øst. Følgende figur er et kartutsnitt fra den geologiske rapporten. Selve rapporten er tatt med i vedlegg 1. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 16
2.1.1 Ressursgrunnlaget Ressursgrunnlaget ned til 30 moh. er ca 7.3 mill. m3. Med forventet årlig uttak gir dette grunnlag for mere enn 50 års drift. Det er valgt å lage en plan som bare går ned til 30 moh., Forekomsten fortsetter mot dypet, så bruddet kan gjøres dypere. Den tidligere omtalte røde sonen kan i henhold til denne planen følges ned til dette dypet. I et dypere brudd, innen reguleringsplanens begrensning, vil denne sonen etter hvert forsvinne fordi bruddet må avtrappes. Dette er illustrert i følgende figur. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 17
2.2 Virksomheten åpning og tilbakestilling i ulike etapper 2.2.1 Beskrivelse av planen 2.2.1.1 Utgangspunkt Driften foregår i to områder. Hensikten med planarbeidet er en mer rasjonell drift og en bedre forvaltning av forekomsten. Dette skal oppnås blant annet ved å samordne driften i de to områdene. For en optimal utnyttelse av forekomsten, kreves en selektiv drift på flere soner, med forskjellige opplegg for markedsføring, brytning og videre bearbeiding. Det øverste området i syd har en brukbar, men ikke spesiell kvalitet. Hensikten med å ta denne delen av forekomsten i bruk er å kunne følge den røde sonen mot dypet. Driften skal gjennomføres i henhold til driftsplaner godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Etter den nye mineralloven skal driftsplanene på høring. Ajourførte driftsplaner sendes normalt direktoratet hvert femte år. Direktoratet fører tilsyn med virksomheten. Variasjonene i forekomsten, markedssituasjonen og driftens langsiktige karakter påvirker etappeinndelingen. Størst miljøpåvirkning har driften i det øverste partiet. Den store avstanden til naboer gjør belastningene, selv med drift i dette området, moderate. I det øverste partiet skal, som tidligere nevnt, driften primært gjøre det mulig å følge den røde sonen mot dypet. Uttaket vil bli gjennomført i kampanjer med rask tilbakestilling. I den aktuelle situasjonen vil etappeinndelingen være femårs etapper slik disse fremgår av driftsplanene. 2.2.2 Hovedtrekk i planen Det er tatt utgangspunkt i de tidligere omtalte planprinsippene. Forekomstens karakter gjør det vanskelig å drive systematisk fra toppen mot dypet, og å holde driften konsentrert. Hovedaktiviteten i bruddet foregår i dag midt vestre del av området. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 18
I øst vil en legge vekt på raskt å komme så dypt som mulig, med tanke på å få et gunstig utgangspunkt for tunnelen ned til industrikaien. Etter hvert som en utvider markedet for restprodukter, vil deponerte masser fra tidligere tiders drift bli fjernet. I den perioden det har vært drift med nye eiere, har avsetningen vært større enn produksjonen av disse produktene. Følgende figurer viser et brudd planlagt ned til 30 moh., samt tunnelen og industriområdet ved industrikaien. Veggvinkelen er 55. Med 15 m høye paller gir dette ca. 8 m brede hyller. Driftsplanen kan gi avvikende høyder på paller og hovednivåer. Veggvinkel og arealbruken vil være i samsvar med illustrasjonene. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 19
Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 20
Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 21
2.2.3 Tilbakestilling Et LNF område mellom E136 og brudd vil fungere som et grøntområde. I grensen vil det bli etablert en kombinert drifts- og jordbruksveg. I deler av LNF området er det deponert stein fra tidligere drift. Det er disse som i dag er mest iøynefallende når en betrakter uttaksområdet fra avstand. Massene vil delvis bli fjernet, og det vil bli lagt til rette for at stedegen vegetasjon skal kunne etablere seg. Der hvor naturlig skjerming ikke hindrer innsikt fra E136, vil det bli lagt opp en voll for dette formålet. Endelig vegg er planlagt som trappetrinn med hyller. På hyllene vil det bli lagt til rette for at stedegen vegetasjon skal kunne etablere seg. De øverste partiene vil bli tatt ut i kampanjer etterfulgt av rask tilbakestilling. 2.3 Støy og vibrasjoner Støyforholdene er vurdert sammen med Svein Storeheier, Sintef IKT, Akustikk, i tråd med Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. Støykoter er lagt inn på plankartet. Retningslinjene anbefaler at det i plankartet legges inn to støysoner rundt viktige støykilder, en rød restriktiv sone og en gul vurderingssone. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Støysone Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden Industri Uten impulslyd: 55 45 Lnight, 60 L5AF Uten impulslyd: 65 55 Lnight, 80 L5AF Det er nivået uten impulslyd som anvendes ved denne type virksomhet. Sprengningsarbeider omfattes ikke av retningslinjene. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 22
Boring er den dominerende støykilden. Utbredelsen er størst ved boring i de høytliggende partiene. På grunn av stor avstanden til naboer ble det benyttet et idealisert terrengsnitt. Terrengsnittet ble lagt inn i et enkelt beregningsverktøy som gir støynivåer i god overensstemmelse med den nordiske beregningsmetoden for ekstern industristøy. Boreriggen har et kildenivå på 124 dba (lydeffektnivå) ved full boring. Riggen antas å stå fritt og uskjermet på fjell, med kildehøyde 2 m over lokal grunn. Når boreriggen arbeider for fullt i kontinuerlig drift, beregnes A-veide støynivå 63 dba ved 280 m. Driftstiden for boreriggen er 4 timer på dagtid. Etter retningslinjen T-1442 er det støyenheten Lden (dag, kveld, natt) som skal benyttes ved sammenligning mot grenseverdier. Dette er en sammenveid enhet, med skjerping av støykravene på kveld og natt. I dette tilfelle har vi drift bare på dagtid. Lden-nivåene framkommer derfor ved at energien for de 4 driftstimene i stedet midles over ett døgn, 24 timer. Vi får derfor en korreksjonsfaktor: Lkorr = 10log(4/24) = -8 dba. Etter korreksjon blir støynivået 55 dba ved 280 m. Beregningsresultatene har en viss usikkerhet (usikkerhet i kildenivå, terrengsnitt), men vi mener estimatet for lengden fra kilde til støykoten Lden = 55 dba er konservativt. Det er ikke terrengskjermer langs snittet. Støynivåene er tilnærmet frittfeltsnivåer, dvs. uten særlig dempning bortsett fra luftabsorpsjon. Det er heller ikke lagt inn virkningen av evt. myk mark og skog. Rød sone er ikke beregnet. Denne vil ligge innenfor plangrensen, og har liten betydning for arealutviklingen i området. Industriområdet nede ved sjøen i øst har god skjerming for støy. Det er langt til naboer. Det er brukt et konservativt estimat for kildenivå og driftstid ved plassering av gul sone. (Det er nå nye støyretningslinjer. T-1442 er erstattet med T-1521. Endringene påvirker ikke de forhold som her er omtalt.) Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 23
Det er gjennomført en forhåndsvurdering av vibrasjoner i henhold til NS 8141-1:2012. Det er ikke byggverk innen vurderingsavstanden. 2.4 Støv og avgasser Det er valgt å ta utgangspunkt i forurensningsforskriftens kapittel 30: «Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m 2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt» Erfaringer fra denne type drift tilsier at støvforholdene vil kunne kontrolleres ved enkle virkemidler. Her er det aktuelt å asfaltere avkjørselen til E136 og koste denne ved behov, videre å vanne og eventuelt salte hovedvegene i bruddet. Med bakgrunn i de tiltak som skal iverksettes, gunstig dominerende vindretning og stor avstand (> 500 m) til naboer, er det ikke planlagt å gjennomføre støvnedfallsmålinger. Brytningsmetoden er basert på at det skytes relativt små salver. Med den store avstanden til naboer, kreves det ikke spesielle tiltak med hensyn til avgasser. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 24
2.5 Avrenning og utslipp til vann Det er tatt utgangspunkt i forurensningsforskriften: «Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten. Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder, skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng.» Hovedtrekkene i den hydrologiske situasjonen går frem av følgende kartutsnitt fra NVE s kartportal NVE Atlas. Med grønt er markert vannskillet mot Vikeelva. Nedbørsfeltet for vann som ledes inn mot bruddet er lite. Vann påvirket av bruddaktiviteten som renner ut fra området, skal føres via slambasseng med en kapasitet tilstrekkelig til at maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff i utslippspunktet normalt er under 50 mg/l. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 25
Suspendert stoff har primært sitt opphav fra veger og andre kjøreflater. Det er kjøretøyene som finmaler grovere fraksjoner slik at disse føres med vann til slambassenget. Kornformen er avrundet. Konsentrasjon og kornformen gjør at virkningen på fisk er ubetydelig. Det vil bli tatt vannprøver som dokumenterer at den etablerte normen overholdes. 2.6 Landskapsbildet Landskapsanalysen er rettet mot romdannelsen i det området som påvirkes av tiltaket. De ikke-prissatte temaene i Vegvesenets håndbok 140 Konsekvensanalyse, er brukt som utgangspunkt for analysen. Landskapet beskrives også i rapporten om naturmiljø, vedlegg 3. 2.6.1 Landskapsregion NIJOS har utarbeidet et nasjonalt referansesystem for landskap. Systemet gir en oversikt over de landskapsmessige og regionale forskjellene. Norge er delt inn i 45 landskapsregioner basert på store likhetstrekk i landskapet. Ved å undersøke hvilken region tiltaket faller inn under, vil områdets særegne landskapskarakter avdekkes. Landskapsregionen betegnes Midtre bygder på Vestlandet. Denne kategorien utgjør et beltet mellom fjordmunningene og indre bygder. Området har enkle og store former. Det er et tynt og usammenhengende jorddekke i kombinasjon med fjellflater og fjellblotninger. 2.6.2 Jordbruksregionen NIJOS har også delt Norge inn i jordbruksregioner for å kunne føre statistikk over utviklingen av jordbruksarealer i landet. Tiltaket faller inn under jordbruksregion 6 Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag. Regionen dekker ca. 11,5 % av Norges landareal. Tiltaket påvirker i liten grad jordbruket i området. 2.6.3 Berggrunnen Området ligger i en vanlig gneisbergart. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 26
2.6.4 Løsmasser Området fremstår, som vist på følgende kartutsnitt fra NGU sin løsmassedatabase, med bart fjell, stedvis tynt dekke (rosa) og tynn morene (grønt), marin strandavsetning (blå) og torv og myr (brunt). Planavgrensningen er vist med tykk stiplet linje. 2.6.5 Landskapsrom Mennesker opplever landskapet som en tredimensjonal enhet. Dette gjelder både de menneskene som bor i området og de som er på gjennomreise over fjorden eller langs vegen. Den romlige landskapsanalysen skal avdekke hvilke inngrep landskapet vil tåle. Størst vekt er det lagt på nærvirkningen sett fra observasjonspunkt 1 på Gjermundnes. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 27
Bruddets begrensning er vist med rødt på følgende bilde. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 28
Fremkanten av bruddet vil for det meste ikke være synlig fra dette standpunktet. Til venstre er det deponerte masser fra tidligere drift som er synlige. Når disse er fjernet og vegetasjonen har etablert seg, vil ikke fremre kant være synlig. I deler av bakkanten har bruddet allerede nådd sin begrensning. Et grått parti sentralt i bildet er deponerte masser fra tidligere tiders drift. En har nå avsetning på disse. Planen slik den er presentert, innebærer at en tar ut fire 15 m tykke horisontale skiver (paller). Det er et relativt lite volum i den øverste skiven. Det er i hovedsak driften her som vil som vil være synlig på avstand. Følgende figur viser med blå strek nedre begrensning av en øverste 15 m høy pall. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 29
I det følgende er to bilder tatt fra Vestnes vist. Det første fra sentrum. Dette er en montasje med bruddområdet forstøret. Det neste fra et høyereliggende boligområde. Igjen er det deponerte masser fra tidligere tiders drift som er mest iøynefallende. Videre at terrenget vil skjerme for aktiviteten i bruddet etter at den første skiven er tatt. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 30
Fjernvirkningen er videre vist fra Molde sentrum og fra Romsdalsfjorden. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 31
Følgende bilder viser standplass og industriområdet området sett fra øst. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 32
Vegetasjonen vil hindre inssikt til bruddet. Industriområdet og undustrikaien vil være godt synlig, her markert med rødt. Følgende bilde viser standplasser og retninger for fire bilder tatt langs vegen. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 33
Bilde 1. Bilde2 Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 34
Bilde 3 Bilde 4. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 35
Det siste bildet, bilde 4, viser området hvor tunnelen fra brudd til industrikaien passerer vegen. Høydeforskjellen mellom veg og tunnel ca. 25 meter. En tunnel drevet etter dagens standarder vil ikke influere overflaten. Området ved industrikaien vil være skjermet av vegetasjonen. Virksomheten vil ved ferdsel langs vegen, etter at voller er etablert, bare være synlig i det en passerer avkjørselen fra bruddområdet. 2.6.6 Konklusjon Det er ikke til å komme bort fra at råstoffutvinning medfører inngrep i naturen og at dette for mange reduserer landskapsopplevelsen. Nå er det også oppfatninger om at inngrep som følger de miljøstandarder som i dag legges til grunn for denne type virksomhet, over tid kan gi en naturopplevelse. Reaksjonene er ofte som ved installasjonskunst. Den vekker harme i begynnelsen, men blir over tid verdsatt eller akseptert. Landskapsrommet er stort og tåler derfor relativt store inngrep. Uttaksområdet ligger på en relativt flat rygg. Det vil bare være innsyn til det øverste partiet. Her vil det tidlig kunne legges til rette for revegetering. 2.7 Nærmiljø Det er stor avstand til naboer. Gjermundnes videregående skole er de som bruker området i dag, både til faglige aktiviteter og til rekreasjon. Adkomsten til skolens skogteiger går delvis gjennom bruddområdet. I reguleringsbestemmelsene for arealer avsatt til råstoffutvinning og LNF, er det tatt inn at det til enhver tid skal være en sikker adkomst til disse teigene. Det har vært planer om å etablere industrikaien nord for bruddet. Dette ville ha medført en større belastning for dyreliv og fritidsbebyggelsen i området. Med de planene som nå foreligger, vil konsekvensene for friluftslivet både på land og sjø bli moderate. 2.8 Kulturmiljø En skiller mellom eldre og nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner er alle kulturminner som er yngre enn 1536. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 36
2.8.1 Eldre tids kulturminner Det er gjennomført arkeologiske undersøkelser i området, og lokalisert et automatisk fredet kulturminne; tjæremile datert til vikingtiden. Kulturminnet vil bli søkt frigitt. Lokaliseringen fremgår av følgende figur. Rapporten om eldre tids kulturminner er tatt med i vedlegg 2 2.8.2 Nyere tids kulturminner SEFRAK-registeret er et landsomfattende register over nyere tids kulturminner. Det er ikke observert, og ikke i henhold til lokalhistorikere, kjente nyere tids kulturminner i området. 2.9 Naturmiljø Rapporten om naturmiljø, «Steinbrot ved Gjermundnes reguleringsplan, Naturmiljøei vurdering av omsynet til raudlisteartar, ansvarsartar og naturverdiar generelt i planområdet» av Alv Ottar Folkestad, Albicilla naturfagrådgjeving, oppsummerer følgende: 1. Innafor kort avstand frå planområdet er det påvist viktige funksjonsområde for raudlista artar og ansvarsartar av fuglar og dyr (hekkelokalitetar, hiområde, dagleie, ferskvasskjelder). Det er grunn til å tru at avstand frå hekkeplassane og hiområda er på eller nær akseptgrensa i dag og at det er lite å gå på i høve til utvida aktivitetsareal og auka menneskeleg aktivitet. 2. Auka aktivitet og auka inngrepsareal innafor dei etablerte minimumsavstandane vil likevel truleg kunne aksepterast i høve til at funksjonsområda for dei aktuelle artane skal kunne vere i bruk også i framtida. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 37
3. Den kritiske delen av planen i høve til miljøomsyn vil først og fremst vere skisserte planar for utskipingskai/-hamn for stein aust for Førneset og transport av stein til dette, anlegget. Det gjeld særleg val av open kontra tunnelbasert transport, inkludert transport-trasé. For oter gjeld det og arealbeslag og aktivitet i høve til hi-område og dag-leie/ferskvasskjelder. 4. Dersom utskipingshamn med tilhøyrande transportanlegg kan lokaliserast utanom viktige funksjonsområde, medrekna erfarne avstandskrav, og vidare ved val av terrengnøytrale løysingar for transport, kan det kanskje vere mogleg å finne fram til ei planløysing med minimale konsekvensar for dei sårbare artane som har tilhald i og inntil planområdet, jamfør nml 1 om berekraftig bruk og vern, og 4-6 om forvaltingsmål for naturtyper, økosystem og artar, og 6 om generell aktsemdsplikta. 5. Kunnskapsgrunnlaget for vurdering av naturverdiane i og kring planområdet må karakteriserast som godt, etter som raudlisteartar og ansvarsartar har vore overvaka i 20 år (nml 8). 6. For å kunne følgje opp intensjonane i pbl 3.1 a), pbl 12.5 og krava i nml 1 om berekraftig bruk og vern, 4-5 om forvaltingsmål for naturtyper, økosystem og artar, 6 om generell aktsemdsplikt, 9 om føre-var-prinsippet, 10 om økosystemtilnærming og samla belastning og endeleg 12 om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar, vil det vere behov for å unngå terrenginngrep og aktivitet innafor akseptert minste avstand til sårbare artar slik status er i dag, unngå terrenginngrep i viktig strandområde (omsyn til oter), og vurdere terrengnøytrale, tekniske løysingar som t.d tunneldrift for transport til utskiping, og like eins aktivt nytte og eventuelt forsterke terreng- og vegetasjonsskjerming mellom steinbrot/aktivitetsområde og sårbare naturfunksjonar. 7. Dette bør løysast gjennom aktiv bruk av planverktøyet i høve til arealbruksføremål, der arealkategoriar som sikrar naturverdiar går inn som ein naturleg del. Rapporten er i helhet tatt med i vedlegg 3 Det er valgt tunnel som forbindelse mellom brudd og industrikai. Selve kaiområdet er trukket lengst mulig mot syd for derved å redusere konflikten med oterens viktigste leveområde. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 38
2.10 Øvrige naturressurser I tillegg til råstoffutvinning er skogbruk aktuelt. Det meste av skogen i området avsatt til råstoffutvinning, er allerede tatt ut. Gjermundnes videregående skole mister, som følge av planen 26.8 daa, som ville kunne ha inngått i undervisning knyttet til skog og andre utmarksressurser. Ved at adkomst til industrikaien legges i tunnel, vil skogen mot øst i mindre grad bli påvirket. I den utstrekning løsmasser innen uttaksområdet kan utnyttes, vil disse bli utnyttet. Hovedtrekk i den hydrologiske situasjonen tilsier at grunnvann ikke er en aktuell ressurs i området. Det er ikke registret sonderboringer eller brønner i området. Det er et oppdrettsanlegg i området, plassert som vist i følgende figur. Kaiens plassering i øst er gunstig med hensyn på oppdrettsanlegget. Området har vært brukt til opplag av skip. Opplagsområdet er nord for bruddet. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 39
2.11 Skipstrafikken Kaianlegget er vist med en illustrasjon på plankartet. Ekspertise ved Møre og Romsdal Havn IKS, har vurdert plasseringen av kaien. Det er ikke behov for merking eller andre spesielle tiltak. 2.12 Forhold til stamveinettet og andre samfunnsforhold Avkjørselen til E-136 er planlagt i samsvar med vegnormalen. Avkjørselen har gode siktforhold. Det er etablert et industriområde nord for bruddet. Med dette er det etablert nødvendig kommunal infrastruktur i området. Sysselsetting og omsetning fremgår av bedriftsomtalen i kapittel 1. 3 Risiko og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyser innebærer å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere farer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og viktige samfunnsfunksjoner. Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Analysen er tatt med i vedlegg 4. Områder hvor tiltak er nødvendige er regulert av lover og forskrifter. 4 Overvåkningsprogram Avrenning skal kontrolleres ved utløpet fra slambasseng. En vil ved slambassengenes funksjon søke å sikre at maksimalkonsentrasjonen av faststoffer normalt er under 50 mg/l. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 40
5 En sammenstilling av virkningene slik de nå vurderes Det er drift i området. Miljømessig vil et utvidet uttaksområde ikke gi en vesentlig endring i forholdene. Det er relativt små miljømessige konflikter. Et automatisk fredet kulturminne må frigis. Industrikaien vil medføre inngrep i et inngrepsfritt område. Det er valgt en løsning som minimaliserer konflikten med naturmiljøet. Ved vurdering av tiltaket er prinsippene i naturmangfoldsloven lagt til grunn. Utvidelsen vil gi en bedre utnyttelse av forekomsten med en mer rasjonell drift. Forekomsten er stor, og vil lenge bidra til at stein kan være med på å gi vakre, miljøvennlige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter. En industrikai i tilknytning til bruddet gjør det mulig med en mer miljøvennlig transport, som også vil kunne åpne markeder som ikke er tilgjengelige med biltransport. Gjermundnes Naturmurstein AS og Natursteinpartner AS Consilium AS 41