Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall

Like dokumenter
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker

Planteparasittære Nematoder

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Ny forvaltningspraksis for PCN

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

PROSJEKTET «FRITTNEMA» KARTLEGGING AV FRITTLEVENDE NEMATODER I POTET, GRØNNSAKER, JORDBÆR OG KORN

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

FRISK SALAT I ROGALAND

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

Soppsjukdommer i Eustoma grandiflorum forekomst og bekjempelse

NIBIO POP. Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Rødråte et problem i 2009

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Risikovurdering av agurkgrønnmosaikkvirus som planteskadegjører i Norge - norsk kortversjon

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Veileder. Plantehelseregelverk. Internkontroll plantehelse

Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Kartlegging av frittlevende nematoder i potet, grønnsaker, jordbær og korn

Flatskurv (Streptomyces spp.) noen resultater fra skurvprosjektet. Av: Merete Wiken Dees, Arild Sletten og Arne Hermansen

Rankekompostering. Hørthe 18. februar 2015

Planlegging, drift og avslutning av jordtipp/planeringsfelt

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Gulrot og andre skjermplanter Grønnsakskurs Økogudbrand 15.feb.007 Kari Bysveen, Fabio

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Nettoinnhold: 1 KG ADVARSEL

Kommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom

KLØVERTRETTHET I ØKOLOGISK ENG

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen

Nasjonal bransjestandard for PCN

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Nasjonal bransjestandard for PCN

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon

Slik oppfyller dere de generelle kravene

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Nitrogengjødsling til vårrybs og dodre i økologisk produksjon

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)

Kva er ein god kompost for frukt- og bærnæringa? Driftsforum kompostering Flåm/Aurland, 9. mars 2018

Hønsehirse, svart- og begersøtvier

Sjukdommer på belgvekster

«Kålbladskimmelprosjektet»

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 4 POTET. Sjekkliste med veiledning Matmerk

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Reetablering etter vinterskader

Bransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere

PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Et større skurvprosjekt kan løse brukerrelaterte problemstillinger!

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Analyser til Grønnsaksproduksjon NLR Kursuka

Bekjempelse av veggedyr

Status for fusarium og mykotoksiner

Nasjonal bransjestandard for PCN

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Nytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.

Vårmøte - produsenter i Vestfold Forskrift om plantevernmidler. Tone M Gislerud

Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking?

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Dato FOR

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

i forkant av vekstsesongen

Overvintringssykdommer

Sluttrapport. for prosjekt Friske granplanter til foryngelse av skog (FriskGran) Prosjektnummer NFR

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Stratigrafimøte Turku 2008

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Utslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker

Naturfag for ungdomstrinnet

Transkript:

Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Berit Nordskog, Gardermoen 17.januar 2016

Risikoer ved kompostering Temperaturtolerante og farlige skadegjørere Klumprot Karanteneorganismer Løkhvitråte Nematoder Kompostering av avfall fra importvare gir økt risiko for spredning av nye organismer 17.02.2016 3

Karanteneskadegjørere Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Vedlegg 1. Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge Meloidogyne chitwoodii Meloidogyne fallax Begge artene kan overleve og formere seg under norske forhold Vedlegg 2. Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge dersom de forekommer på visse planter og andre smittebærende emner Aktuelle i løk: Ditylenchus destructor Potetråtenematode Ditylenchus dipsaci Stengelnematode Sclerotium cepivorum Løkhvitråte 17.02.2016 4

Karanteneskadegjørere Konsekvenser ved påvist løkhvitråte Meldeplikt til Mattilsynet, fylkesmannen eller kommunen dersom det er mistanke om eller konstateres angrep av løkhvitråte. Det er forbudt å dyrke løk til viderekultur på jord som er smittet med løkhvitråte. Setteløk må ikke tas fra angrepne kulturer. Angrepet løk bør fjernes fra jordet og uskadeliggjøres. Unngå maskinsamarbeid med dyrkere som driver jord hvor løkhvitråte er påvist. 17.02.2016 5

Faktorer som påvirker effekt av kompostering på plantepatogener Temperatur og tid Fuktighet (overlevelse avtar med økende fuktighet og samme temperatur) Giftige stoffer Flyktige stoffer Microbiell antagonisme: parasittisme, enzymer med lytisk activity, antibiotika, organiske syrer og ammonium Liten effekt av ph 17.02.2016 6

Forholdet mellom temperatur og tid Effekten av ulike kombinasjoner av temperatur tid er lite undersøkt for plantepatogener og nematoder Ofte varierende resultater for temp tid effekt i ulike forsøk Eksempel Klumprot Resultater fra ulike forsøk Blå prikk død Rød prikk levende! 17.02.2016 7

Andre faktorer som påvirker nedbryting Vertplanten beskytter Skadegjørere som ligger beskyttet inni en vertplante (rotgallnematoder, klumprot) kan være vanskelige å bekjempe før vertplanten er brutt ned Dvale/spiring påvirker temperaturfølsomhet Enkelte hvilestrukturer vil lettere kunne bekjempes når spiring er igangsatt som følge av at kjemiske forbindelser frigis (eks løkeksudater setter i gang spiring for hvileknoller hos løkhvitråte) Studier av temp tid for nedbryting av patogener er som regel basert på deteksjonsnivåer over 5%. I praksis kan 1% overlevelse være for mye. 17.02.2016 8

Generelle temperatur tid råd 64 70 grader i 21 dager tar livet av det meste, med noen unntak (review by Noble og Roberts 2004) Klumprot tåler mer! Kompostering ved 52 grader i 7 dager tar livet av de fleste sopper, eks. S. sclerotiorum, R. solani (review by Noble et al 2009) Anaerob «fordøyelse» ved 40 C i 21 dager tok livet av S. cepivorum (løkhvitråte) 17.02.2016 9

Varmetolerante patogener Eksempler: Fusarium oxysporum f.sp. melongenae og andre formae speciales, Olpidium brassicae Plasmodiophora brassicae (Klumprot) Streptomyces scabies Tobacco mosaic virus (tobamovirus) Tobacco rattle virus (tobravirus) Xanthomonas malvacearum Noen planteparasittære nematoder, inkludert Globodera spp. (PCN) 17.02.2016 10

Klumprot Plasmodiopara brassicae Overlevelse Hvilesporer kan overleve over 20 år i jord Spredning Jord, vann og infisert plantemateriale Vertplanter Korsblomstra vekster

Klumprot Temperatur tid for utryddelse: 60 grader 1 dag, 50 grader 7 dager tar livet av klumprot (kompost fuktighet 60 %) Kan overleve kompostering ved 55 60 grader i 21 dager (kompost fuktighet 30 50 %) Kan overleve i lange perioder ved lavere temperaturer i modningsfasen ved kompostering. Naturlig infisert kål var mindre temperaturtolerant enn kunstig smittet kinakål. Kan være ulik temperaturtoleranse i ulike isolat. 17.02.2016 12

Løkhvitråte Sclerotium cepivorum Påvist i alle løkdistrikter i Norge. Kan føre til betydelig tap dersom smittepresset er stort. Karanteneskadegjører 17.02.2016 Tegning: Hermod 13 Karlsen.

Løkhvitråte Overlevelse og spredning Hvileknollene kan overleve i jorda i minst 20 år. Disse kan spres med jord på maskiner, redskap m.m. De små hvileknollene kan også spres med løk og andre planter/ plantedeler som er dyrket i smittet jord. Hvileknollene spirer i jorda etter stimulans fra løkvekster. Naturlige og syntetiske forbindelser tilført jorda kan stimulere hvileknollene til å spire uten vertplanter til stede. Soppen kan spres med vekst av mycel i jorda fra plante til plante i tette bestand. Optimaltemperatur for spiring av hvileknoller, mycelvekst og rotinfeksjon ligger mellom 10 og 20 C. 17.02.2016 14

Løkhvitråte Hver flekk i bildet er planter døde av løkhvitråte. Flekkene er på samme sted hvor små klynger med planter døde av løkhvitråte og dannet sklerotier 4 år tidligere Courtesy F. J. Crowe. Reproduced from Compendium of Onion and Garlic Diseases and Pests, 2nd ed., 2008, American Phytopathological Society, St. Paul, MN. Courtesy F. J. Crowe. Reproduced from Compendium of Onion and Garlic Diseases and Pests, 2nd ed., 2008, American Phytopathological Society, St. Paul, MN. 17.02.2016 15

Løkhvitråte Eksempel fra kompostforsøk: Hvileknoller fra indre varme område i komposteringshauger var drept etter en mnd, mens hvileknoller fra ytre kaldere deler fortsatt var levedyktige (Entwhistle 1990). Lavere temperatur Mindre stimuli til spiring Komposten bør derfor dekkes til for å sikre høyere temperatur også i ytre lag, og vendes flere ganger slik at alt materialet blir tilstrekkelig eksponert for spireinduserende gasser og langvarig høy temperatur. 17.02.2016 16

Kompostering av løk med løkhvitråte Kompostering av hvileknoller 3 dagers i lukket beholder ved konstant temperatur >48C (Coventry et al 2002). 40 C, 21 dager (Noble et al. 2009) Ved kompostering av løk dannes et flyktig nedbrytingsprodukt (di propyl disulfid), som stimulerer hvileknollene til å spire. Hvileknoller som ikke har spirt tåler vesentlig høyere temperaturer enn hvileknoller som er i spiring. 17.02.2016 17

Temperatur tid forhold for utryddelse i kompost (Noble and Roberts 2004) Skadegjørerer Temperatur Tid, dager Deteksjonsgre nse Botrytis cinerea Gråskimmel 35 60 Sclerotinia sclerotiorum Sclerotium cepivorum Plamodiophora brassicae Storknolla råtesopp Løkhvitråte 64 70 48 konstant Klumprot 47 65 60 80 4 91? 4% 64 70 21 5% 21 3 21 49 >8% Lab 2% >8% 9% 17.02.2016 18

Nematoder De fleste nematoder utryddes ved 60 grader i 2 dager Mikrobiell antagonisme eller nedbryting av vertplantemateriale er viktig for å kunne ta livet av planteparasittære nematoder. Noen rotgallnematoder kan overleve ved 60 70 grader Dør ved 100 grader, 2 timer i fuktig jord Eksempel fra prosjekt i Tyskland (Ricardo Holgado pers. med.) Store problemer i flere Europeiske land pga kompost basert på grønnsaksavfall 17.02.2016 19

Rotgallnematoder Melodigyne spp. Utbredelse M. hapla er funnet i Vestfold (Tjøme), Aust Agder (Arendal og Grimstad) og Rogaland (Sola) Temperaturkrav M. hapla overlever 220 dager i 5 C men er ikke ineffektive, kan oppformere seg ved 9 C jord temperatur. M. chiwoodi og M. fallax kan overleve 300 dager i 5C og være ineffektive, kan formere seg ved 5C jord temperatur. Figur: http://www.bioforsk.no/ikbviewer/content/46433/bonsak.pdf 17.02.2016 20

Rotgallnematoder Meloidogyne spp. Symptomer på tomat og gulrot Bilde: B. Hammeraas Skade av rotgallnmetoder i løk i Aust Agder fylke

Nematoder i grønnsaker Nematoder Grønnsaksvekster Salat Allium Ascalonicum A. porrum A. cepa A. sativum Gulrot Rotselleri / stilkselleri Cystenematoder X X (*) Pin nematoder X (*) Paratylenchus spp. Criconemaides X Ditylenchus dipscai X(*) X (*) Stengel nematoder D. destructor potetråtenematoder X(*) X(*) Rotgallnematoder Meloidogyne spp X X(*) X(*) X(*) X (*) Kålvekster Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans X(*) X X(*) X (*) Longidorus spp nål nematoder X X(*) X(*) Paratrichodorus Stub rotnematoder X X X X(*) Ttrichodorus Stub rotnematoder X X X X (*) Helicotylenchus spiralnematoder X (*) Funnet i grønnsak felt i Norge 22

Potetcystenematode Globodera rostochiensis (Gul PCN) G. pallida (Hvit PCN) En liten andel av PCN klekket etter behandling i kompost ved 50 grader i 7 dager (1 år gamle cyster). Noe lavere temperaturtoleranse i forsøk med ferske cyster De fleste nematoder dør ved 48 50 grader i inntil 90 min 17.02.2016 23

Temperatur tid forhold for utryddelse av nematoder i kompost (Noble and Roberts 2004) Skadegjørerer Temperatur Tid, timer Deteksjonsgrense Melodigyne chitwoodii Rotgallnematode 58 42 timer? M. incognita Rotgallnematode 57 74 (maks) 50 19 timer 4 dager 30 dager G. pallida Hvit PCN 40 168timer G. rostochiensis Gul PCN 40 50 60 D. dipsaci Stengelnematode 47 49 168timer 192 696 0,4 1 9% 9% 9% vannbad 17.02.2016 24

Internasjonale retningslinjer for plantehelserisiko i kompost European Plant Protection Organization (EPPO) http://onlinelibrary.wiley.com/enhanced/doi/10.1111/j.1365 2338.2008.01167.x/ 17.02.2016 25

EPPO retningslinjer Kompostering skal utføres på en måte som sikrer et thermofilt temperaturnivå og høyt nivå av biologisk aktivitet i mange uker. Dette oppnås ved gunstige forhold for fuktighet og næringssoffer, optimal struktur og lufttilgang. Vanninnholdet bør være minst 40 % Alt materiale som komposteres skal utsettes for temperaturer på minst 55 grader uavbrutt i minst to uker, eller 65 grader i en uke Ved mistanke om karanteneorganismer eller varmetolerante patogener skal det i tillegg gjennomføres en separat behandling på 74 grader i 4 timer (våt varme) før eller etter prosessering, alternativt 80grader i 2 t eller 90 grader i 1 time. 17.02.2016 26

Takk for oppmerksomheten! Foto: http://wastelessthinking.com 17.02.2016 27