nr. 2 - mars 2012 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Kerstin Sofia Anderssson driver Sörbyn Turism & konferens. (Foto Tora Herud) Skaper nye virksomheter Jeg kunne ikke utstå å se på for fallet her, sier Kerstin Sofia Anderson (70). I 1992 flyttet hun tilbake til hjembygda Sørbyn i Norrbotten. Noen år senere bestemte hun seg for å skape ny virk somhet i den gamle danse- og idretts parken. Økonomen og atferdsviteren med konsulentforetaket «Ledarrollen», øser av sin erfaring som medlem av prosjektgruppen for «Entreprenører 50+» som arrangeres i regi av EU-prosjektet Best Agers. Se sidene 6-7 Foto Scanpix Kvinnelige gründere: - Gode rollemodeller er viktig Et mer fleksibelt pensjonssystem gjør det enklere for gründere, mener Jens Stoltenberg. Han var en av de ni statsministrene som deltok under Northern Future Forum (NFF) i Stockholm i februar. Der var et av temaene «Hvordan få flere kvinnelige gründere?» Les mer på www.seniorpolitikk.no Lyst og lidenskap, viktigst Christian Wig (53) er en erfaren gründer. I det nystartede selskapet Pixellus har alle bildebehandlerne Aspergers syndrom. Se side 10-11
2 Smilerynker: Å ta seg betalt Hvor mye koster et arbeidsoppdrag? Se, det kommer helt an på hva det gjelder. En gang datamaskinen min ikke virket, ba jeg datafirmaet vi brukte om hjelp. Det kom en mann, satte inn kontakten, og vips virket maskinen som den skulle. Regningen lød på 1.100 kroner. Det ville nok kostet mer i dag. Snekkeren som laget skap hos meg, driver eget firma uten ansatte og tok 380 kroner timen. Når det gjelder hjemmetjenester betaler Oslo kommune 433 kroner per time til private firmaer som tar slike oppdrag. Summen skal dekke lønn til ansatte og avgifter som hører med til et arbeidsforhold, pensjonskostnader, administrasjon, biler og uniformer. Er det dyrt eller billig? For å kunne vite det, trenger vi den reelle prisen på den offentlige hjemmetjenesten. Prisen på en vare blir ikke høyere enn det noen er villig til å betale. Det må den som vil starte for seg selv, tenke over. «Nå kommer eldreprenørene», leser vi i kvartalsbrevet fra infuture, rådgiver innen strategi og innovasjon, fra juni fjor. Bare de neste ti årene forventes det å bli 200.000 flere i aldersgruppen 67-79 år. Det er ikke likegyldig hva som vinner disse seniorenes gunst, fritid eller arbeidsliv, mener infuture. 1 Det er en ordvri for å tydeliggjøre at eldre også er entreprenører. Eldreprenørskap er en betegnelse på entreprenørskap blant eldre, gjerne for eldre. De som er i den tredje alder, bereder på en måte grunnen for dem som er 80 år og eldre. Det kan være inntekstgivende arbeid, men også frivilligheten er inne i bildet her. Hva er eldreprenørskap? 2 Dere betegner 50-79- åringer, pluss-minus, som den tredje alder, alderen før vi er gamle. Hvorfor? De er ferdige med ansvaret for egne barn og er på en måte fri igjen. Mange ønsker å finne en måte de kan realisere seg selv og være kreative på. De har en 5spørsmål om eldreprenørskap frihet til å velge, og de har økonomi til det. 60 prosent av all privat formue eies av dem som er 60 år eller eldre. De senere årene har denne gruppen hatt en betydelig sterkere inntektsutvikling enn yngre. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle. Dessuten vil et viktig hinder for mange være at man velger mer fritid fremfor en karriere nummer to. Tora Herud th@seniorpolitikk.no På Twitter: @toraherud Fortsatt når vi møtes, prater pappa business med min eldre bror men ikke med meg. Jenny Lundgren, som bygde en egen kjede av luksushoteller i Sverige og USA. (entreprenör nr. 4-2011) Tippegave til 62-åringer Nylig kunne vi lese at Norsk Tipping på Hamar ville «friste» alle sine ansatte over 62 år med en gavepensjon dersom de takket ja til å gå av med AFP. Bakgrunnen for den flotte «gaven» er at Norsk Tipping på Hamar må omstille og slanke selskapet. Tegning Siri Dokken Kari Østerud Direktørbloggen
3 slipper til? Gir muligheten for tidlig uttak av pensjon flere anledning til å ha arbeidsinntekt ved siden av? Kan deler av eldreprenørens arbeidskraft kjøpes tilbake av virksomhetene de tidligere jobbet i? 4 Hva skiller unge og eldre entreprenører eller gründere? Eldre har større finansielle ressurser. De har erfaring og kjører et tryggere løp. De vil ha lettere for å klare seg enn yngre kolleger, viser en undersøkelse fra Barclays Bank. Eldre gjør dessuten bedre forarbeid. For eksempel er det 65 prosent flere eldreprenører som lager en forretningsplan, sammenlignet med dem under 50 år. 5 Hva er veien videre for at samfunnet skal få flere med en karriere to eller kanskje tre? Camilla AC Tepfers (42) Stilling: Partner, infuture (Foto infuture) 3 Er det noen forutsetninger som betyr mer enn andre for at noen blir eldreprenører? Vi må spørre oss hvordan vi kan gjøre de eldre til forbilder i samfunnet vårt. Har de ideer som lar seg realisere? Lager vi markedsplasser der eldreprenørene Vi må spørre oss hvordan vi kan gjøre de eldre til forbilder i samfunnet vårt. Det er viktig å finne de gode forbildene, de som har ideer rettet mot eldre. Jeg tror myndighetene må åpne for en stor innovasjonsarena. Vi må finne ut hvordan vi kan samarbeide mer effektivt for å få frigjort ressurser fra eldreprenørene. Det er for eksempel viktig at arbeidsgivere legger til rette for en glidende overgang for dem som går av. En mulighet er at vedkommende sikres en liten inntekt mot at arbeidsgiver kan kjøpe tjenester tilbake, samtidig som vedkommende også må kunne selge tjenester til andre. Slik kan de skape seg en ny karriere. Tekst Tora Herud Det betyr at noen i selskapet må slutte, og da ønsker Norsk Tipping tydeligvis at alle over 62 år gjør akkurat det. Jeg trodde at dette egentlig var et avleggs virkemiddel som var på vei ut, men så dukker det dessverre opp igjen. Denne gangen er det Norsk Tipping som vil bruke førtidspensjon som et virkemiddel for å kvitte seg med medarbeidere i krisetider. Jeg har stor respekt for den krevende jobben det er å nedbemanne, og jeg forstår at bedriftsledelsen må foreta vanskelige prioriteringer. Men å fremstille det som en rundhåndet gave, at man ønsker at alle over 62 slutter i jobben, er vel å ta noe hardt i. Norsk Tipping velger her en personalpolitikk som er fullstendig i strid med regjeringens ønske om å øke den reelle pensjoneringsalderen i Norge, og IA-avtalens delmål tre om å øke yrkesaktiviteten for de over 50 år. Jeg tror også alle forstår at det er vanskeligere å finne ny jobb, jo eldre du er. Ved å velge førtidspensjon for de eldste ansatte, er det stor sannsynlighet for at disse settes utenfor arbeidslivet en gang for alle. Førtidspensjon er vel i utgangspunktet ment som en frivillig ordning for den som er sliten av jobben, og som ønsker å avslutte arbeidslivet med helsa i behold. Det er grunn til å være på vakt dersom ordningene blir brukt som et virkemiddel til å presse eldre, men friske og arbeidsføre, arbeidstakere ut av jobben. Det kan dessuten være lovstridig aldersdiskriminering å gjøre alder til et kriterium for hvem som får beholde jobben eller ikke. På Twitter: @kariosterud På Facebook: Senter for seniorpolitikk
4 Satser på entreprenørene Norrbotten har en enorm demo grafisk utfordring. Flere eldre går i pensjon her enn i resten av landet. Færre innvandrere kommer og blir her. Fødselstallene er dessuten lavere enn i resten av Sverige, sier Ewa Hedkvist Petersen og gjør noe med det. Tekst og foto Tora Herud I 2025 kan Norrbotten komme til å mangle 19.000 arbeidstakere. For å gi også 50-plussere mulighet til å ta nye steg i livet, inviterte Best Agers og og EntreprenørCentrum til inspirasjonsdagen «Entreprenører 50+» i Luleå i midten av februar. På inspirasjonsdagen sto temaer som «Trender i foretak», «Startproses sen» og «Mentorordninger» på programmet. Dagen ble en stor begivenhet, sier Linda Hällerstrand i Entreprenør Centrum. Målet var nemlig å få kontakt med minst 20 personer, men det kom hele 58 som ville lære mer om å starte egen virksomhet. Nå inviterer hun alle som ønsker det til individuelle samtaler for å finne ut mer om hva den enkelte ønsker av hjelp. Det videre arbeidet Entreprenør 50+ er et pilotprosjekt, og nå har vi testet interressen. Neste skritt er å holde en work shop for veilederne i Entreprenør Centrum og å arrangere en serie på fire seminarer á tre timer i Övertorneå, som et delprosjekt, sier Ewa Hedkvist Petersen. Hun er prosjektleder for Best Agers på vegne av Norrbottens Läns Landsting. Övertorneå er en kommune med 4.800 innbyggere. Kerstin Sipola i Entreprenør Centrum er ansvarlig for seminarrekken «Hva skal du gjøre resten av ditt liv? Start noe eget!» Seminarene er ment for alle personer 50+ i Övertorneå som vil utvikle en forretningsidé. «Det er viktig for samfunnet å ta vare på alle arbeidsressurser som finnes for å stå imot den framtidige mangelen på arbeidskraft. Seminarene skal gi mulighet for å ta bedre beslutninger for å starte noe eget, fundere over forretningsideer, få kunnskaper om hva det innebærer å starte opp noe, samt lage forslag til tids- og aktivitetsplan», skriver Sipola om målet med seminarene. Allerede nå opplever kommunen mangel på arbeidskraft, blant annet i helsevesenet. Lov om valgfrihet (LOV) Kvinner har tradisjonelt jobbet i offentlig sektor. Det er derfor ikke så lett for kvinner å starte noe eget innenfor egen Eldre entreprenører noe nytt Entreprenørskap betyr å være innovativ, risikovillig og proaktiv, det vil si å agere, ikke vente. Før var det å starte egne virksomheter, nå tenker vi at det også kan være entreprenører innad i virksomhetene, slik at disse kan utvikles videre, sier professor Håkan Ylinenpää. I dag snakkes det også ofte om sosialt entreprenørskap som følge av sosialt engasjement, og ikke som en inntektsbringende virksomhet i første omgang. Ylinenpää forsker sammen med sine kolleger ved Luleå tekniske universitetet i Sverige på klassiske entreprenører. Et lønnstakerområde Ylinenpää beskriver Nord-Sverige som et lønnstakerområde. Det er skogen, malmen og vannkraften som har preget næringslivet. Og mennene jobbet tradisjonelt der. Det har vært store foretak og ingen kultur for små virksomheter. Men nå er vi i starten på en ny tid. I Pajala nær Kiruna, startes veldig mange små foretak, sier han. Årsaken er at et canadisk foretak starter ny gruvedrift der og trenger å rekruttere gruvearbeidere. Det byr på ekspansjonsproblemer som blant annet boligmangel. Trenden i mange år har vært at folk flyttet sørover mot kysten, nå vil denne trenden snu. Ylinenpää sier det forventes rundt 5.000 nye stillinger i svensk gruveindustri, de fleste i nord. Det er også andre endringer. For bare Håkan Ylinenpää.
5 Best Agers er et en del av Baltic Sea Region (et EUprosjekt der Danmark, Estland Tyskland, Storbritannia, Latvia, Litauen, Polen og Sverige deltar). Norrbottens Läns Landsting (NLL) er med i Best Agers fordi dette nordsvenske fylket har den samme demografiske utfordringen som resten av Sverige og mange andre land. Aldersgruppen 65+ er den eneste som øker i Sverige, og Norrbotten har en eldre befolkning enn gjennomsnittet for landet. Folk lever lengre og er friskere. Best Agers ser dette som en mulighet og ikke et problem. Best Agers: www.best-agers-project.eu/ BestAgers/Definition/tabid/1109/Default.aspx Best Agers i Norrbotten: www.nll.se/sv/ Utveckling-och-tillvaxt/Arbetsmarknads-ochkompetensforsorjning/Best-Agers/ Fra venstre Linda Hällerstrand, Kerstin Sipola, Lars Karbin, Ewa Hedkvist Petersen og Kerstin Sofia Andersson. bransje, sier Kerstin Sipola. Med LOV åpnes det for nye forretningsideer for dem som ønsker å starte en virksomhet innenfor service eller helse- og omsorg. I Norrbotten er LOV foreløpig innført i kommunene Haparanda og Boden. Ewa Hedkvist Petersen ser for seg at folk kan starte opp noe eget samtidig som de er i sin opprinnelige jobb, ved at de gradvis reduserer det ene og øker det andre. Eller ved å ha en deltidsjobb ved siden av at de starter noe. Det kan være en god motivasjon å se at det at går an å gjøre forskjellige ting, sier hun. 50+ entreprenørene er et prosjekt i regi av Best Agers og Norrbotten Läns Landsting. Samarbeider med Almi og EntreprenørCentrum for å stimulere entreprenørskap og vise et bilde av eldre som signaliserer aktivitet og kraft. Almi eies av den svenske staten. Almis visjon er å skape muligheter for at alle bærekraftige ideer og virksomheter kan utvikles. Forretningsideer skal kunne utvikles gjennom finansiering og rådgivning. Almi: www.almi.se 6-7 år siden var det bare 6-7 prosent av Ylinenpääs studenter som ønsket å starte noe eget. Nå er det 60 prosent som ønsker det. Mens kvinner tradisjonelt har jobbet med service og omsorg, ser han nå at jenter kjører store trucker. Eldres kunnskap, erfaring og nettverk Eldre entreprenører har ikke vært noe aktuelt tema tidligere. Det er først den siste tiden vi har begynt å snakke om hvordan vi kan utnytte eldres kunnskap, erfaring og nettverk bedre. Med riktig støtte og mentorskap vil de kanskje kunne starte noe eget, sier Ylinenpää. Han tror ikke noe på at eldre står veien for unge som vil inn på arbeidsmarkedet Hvis jeg slutter i jobben og begynner med noe nytt, så trenger jeg kanskje mer arbeidskraft enn min egen. Slik kan det tvert imot bli flere jobber, tror han og viser til Japan og Korea. Der slutter de fleste i sin vanlige jobb ved fylte 57 år, men de får ikke pensjon før ved fylte 65 år og derfor starter de små virksomheter. Eldres skaperkraft tas bedre vare på. Jeg mener ikke at dette passer for alle, men i våre land burde det bli mer vanlig å gjøre et karrierebytte frivillig. Nå skjer det oftest når noen mister jobben, sier han. Kvinner og menn starter ulikt Kvinner starter forsiktigere og med virksomheter som ikke krever investeringer, og når de avvikler, gjør de også det stille og forsiktig. Men dette vil endre seg. Nå ser vi for eksempel yngre kvinner som starter snekkerbedrifter. Men kvinner kan ha vanskeligere enn menn for å få finansiering. Vurderingen i bankene blir rett og slett forskjellig, sier Håkan Ylinenpää. Han ser også hvordan unge gjør det når de starter en virksomhet. Når unge vil starte noe, vil de gjerne ha et foretak basert på et team. Det skulle ikke overraske meg om det også ville passe for eldre, sier han. EntreprenørCentrum finansieres av Almi, Länet og EU samt deltagende kommuner som er 8 kommuner i Norrbotten og 14 kommuner i Västerbotten. «Har du en forretningsidé? Entreprenør- Centrum hjelper deg på veien uten at det koster deg et rødt øre», står det på deres webside. Norrbotten: www.entreprenorcentrum.se/ norrbotten/ Västerbotten: www.entreprenorcentrum.se/ vasterbotten/ Företagsam & kvinna i Tornedalen er et prosjekt rettet mot kvinner som vil starte noe eget i Tornedalen (langs elven som danner grensen mot Finland). Prosjektet går over fem samlinger i løpet av 2012 i Haparanda, Övertornio og Pajala. Et lignende prosjekt ble gjennomført i 2010, og det ble dannet et nettverk av 50 kvinner. Bak prosjektet står folkehøgskolen Svefi, EntreprenørCentrum i Övertorneå og Hele Sverige skal leva, Norrbotten, Pajala. Svefi: Sverigefinska folkhögskolan i Haparanda: www.svefi.net
6 - Det tok 10 år Jeg er strengt oppdratt av min morfar og har aldri tenkt at det viktigste er å tjene penger. Men jeg er opptatt av å se muligheter for utvikling, sier Kerstin Sofia Andersson (70). Hun har bygd opp Sørbyn Turism & konferens ved en sjø i skogen i Norrbotten. Tekst og foto Tora Herud Med et eget konsulentfirma i ledelse bestemte 57-år gamle Kerstin Sofia Andersson seg i 1999 for å ta utdanning som atferdsviter i Washington. Noen år tidligere hadde hun flyttet hjem til Sørbyn, der hun er født. I Sørbyn var det en gammel og forfallen idretts- og dansepark bygd på frivillig basis av idrettsforeningen i 1921. I tillegg var det hytter. Kerstin utsto ikke å se på forfallet og tenkte at noen måtte ta tak i dette. Utviklingsarbeidet Ideen var å kunne utvikle området og å kunne lønne dem som jobbet der. Hun foreslo å opprette en utviklingsgruppe og fikk blant andre med tre personer med innflytelse i området. På denne tiden var Kerstin leder i idrettsforeningen. Hun hadde tegninger for nye bygg og en markedsplan. Men etter fem års planlegging og med 50 aksjeeiere, var det for lite penger i prosjektet. Først etter nye fem år, da broren hennes kom med i styret og kunne investere nok penger til at prosjektet kunne få lån, begynte det for alvor. Restaurant, hotell og hytter I dag framstår Sørbyn Turism & konferens med gourmet-restaurant og mat av lokale råvarer, hotell med åtte rom og konferanselokaler. Muligheter for badstu og bad i sjøen, eller en skitur så lenge det er vinter. I tillegg leier hun hyttene av idrettsforeningen, foreløpig for fem år. Hyttene er dessuten pusset opp, og alle har fått bad og nye senger. Stedet har fem faste ansatte og Kerstin Sofia Andersson opplever at stadig flere finner veien ut i skogen. En gruppediskusjon. Kerstin Sipola i midten.
7 Startet Villa Vital Jeg vil drive eldreomsorg på en annen måte, det er det viktigste for meg, sier Eija Huhtalo (56) i Haparanda. Hun startet Villa Vital med fire rom og driver i tillegg hjemmetjeneste for 20 eldre, eller kunder, som hun kaller dem. Tekst Tora Herud og Gerd Vidje 13 av kundene bor i samme hus, en trygghetsbolig. De sju andre bor hjemme. De er ikke syke, men eldre og de er ikke brukere. De er mine kunder. Fleksibilitet og mer sosialt arbeid skiller min virksomhet fra kommunens, sier Huhtalo. Hun sier ikke nei, når noen ber om en tjeneste til noe ekstra, for eksempel å ordne mat til en sosial sammenkomst. Ingenting å tjene Sosialkontoret er Villa Vitals oppdragsgiver. Kommunen betaler for et bestemt antall timer per person per uke. I enkelte tilfeller kjøper pårørende flere timer, men det er ikke ofte. Haparanda er en av kommunene som har innført Lov om valgfrihet (LOV). Eija Huhtalo har 10 heltidsansatte, og bruker en kommunal middellønn som utgangspunkt for avlønning. Men dette blir en livsstil, mer enn noe jeg tjener penger på. For en time på hverdag betaler kommunen henne 218 Mona Lindfors og Eija Huhtalo. (Foto Tora Herud) kroner. En time på helgedag betales med 292 kroner. (Begge beløpene er omregnet til norske kroner). Men jeg har jo mange utgifter i tillegg til lønninger, for eksempel biler. Behovet for hjemmetjenester vokser, og jeg tror at vi må være forberedt på å betale mer for dette selv i framtiden. Kommunen vil ikke klare å ta hånd om alle selv, sier Eija Huhtalo. Oslo kommune, som har hatt fritt brukervalg av hjemmetjenester i snart ett år, betaler sine private leverandører slik: Grunnpris for hjemmetjenester er 433 kroner per time, og tillegg for natt/helg på kroner 148 kroner, samt et besøkstillegg på 39 kroner. Private leverandører utgjør mellom 0,3 prosent i den østlige delen og 11,2 prosent i den vestlige delen av Oslo. Huset Villa Vital Huhtalo driver foreløpig Villa Vital som et avlastningshjem, og hun ønsker å utvikle det videre som det. Så langt har kundene vært privatpersoner. Kommunen er åpen for å diskutere kjøp av plasser, eventuelt som dagsenter. Det fins et dagsenter i kommunen allerede, men det har bare plass til seks personer to dager per uke, sier hun. Storkommunen Haparanda har 10.047 innbyggere. Litt under halvparten bor i sentrum. Men kommunen har tilflytting. Det er mange eldre som flytter tilbake hit etter å jobbet et langt liv i Sør- Sverige. Mange er ensomme. De har ikke lenger familie og venner her, sier Mona Lindfors (52), en av Huhtalos kolleger. Klare for å utvikles Dere er her fordi dere vil utvikles, sa Petra Phil, da hun ønsket 30 kvinner velkommen til prosjektet «Företagsam & kvinna i Tornedalen» på den svensk-finske folkehøgskolen Svefi i Haparanda nylig. «Voks, få inspirasjon, samarbeide og kunder. Vi tilbyr deg muligheten til å utvide nettverket ditt, få feedback og øke utviklingsmulighetene sammen med andre foretaksomme personer i Tornedalen», står det i invitasjonen. Prosjektet går over en rekke på fem samlinger i løpet av 2012. Programmet ser slik ut: n Felles styrke, utfordringer og muligheter. n Målgrupper og salgskanaler n Samarbeid og merverdi n Innovasjon og utvikling n Samvirke og nettverk framover Et lignende prosjekt ble gjennomført i 2010. Det resulterte i det første kvinnenettverket i Tornedalen noen sinne. Og resultatet ble at de blant annet solgte varer sammen og arrangerte felles aktiviteter, sier Petra Pihl, som sammen med Kerstin Sipola og Anne Tuomas søkte om penger til å gjenta prosjektet. Les om 3 foretaksomme kvinner i Tornedalen på baksiden.
8 Starte for seg selv: Dobbelt så mange 50+ vil bli gründere Antall personer 50+ som vil starte egen virksomhet doblet seg fra 2010 til 2011. Næringsetaten i Oslo kommune har også stor pågang av kommende gründere på etablererkurs. seniorpolitikk.no deltok på kurset «Hvordan starte egen bedrift?» i februar. Tekst og foto Gerd Vidje Ifølge Næringsetaten var andelen seniorer på etablererkurs økt til 7,1 prosent i 2011 fra 3,1 prosent i 2010. Økningen kan henge sammen med den nye pensjonsreformen som gjør det mulig å jobbe selv om man tar ut pensjon. De fleste deltakerne på kurset var i 30-40 års alderen. Utvikle forretningskonsept Etablererkurset gir en generell innføring i hvordan man kan starte egen bedrift. I tillegg tilbyr etaten individuelle veiledningstimer. Ifølge Marius Sandvik, en av rådgiverne i Servicekontoret for næringslivet, handler veiledningen oftest om å hjelpe den kommende gründeren til å utvikle forretningskonseptet sitt og vurdere om forretningsideen har et potensial i markedet. For noen handler det bare om å justere konseptet sitt for å komme videre. Vi opptrer som sparringspartnere og stiller kritiske spørsmål. Vår rolle kan være å stille spørsmål som folk ikke tør å stille til seg selv. Noen er så forelsket i sin egen idé at de ikke ser at den ikke har livets rett, sier Sandvik. Tjenesteyting enklest Generelt er det lettere å lykkes som gründer innen tjenesteytende næringer fordi det ikke krever mye kapital for å komme i gang. Det er vanskeligere å ut vikle et produkt hvor det må søkes om midler til utprøving og produksjon osv. I tjenesteytende næringer trenger man heller ikke så mange samarbeidspartnere, der er det viktigst å ha god dialog med kundene sine. Det er populært å starte egen virksomhet som coach og mange lykkes med det, sier han. Sandvik trakk fram noen egenskaper som det er godt å ha for en gründer: n gjennomføringsevne n kunne holde motet oppe n være disiplinert n skape gevinsten selv n prioritere tiden riktig n fokusere på de riktige tingene n ha kunnskap og innsikt i feltet/ pro duktet og markedet man satser på. Typiske egenskaper som utvikles gjennom et langt arbeidsliv, tenkte senior politikk. no, og luftet det for Sandvik. Det er ingen ulempe å være senior når man skal starte sin egen virksomhet, jeg er mer bekymret for de unge, svarer han. Servicekontoret for næringslivet, Næringsetaten i Oslo: www.nae.oslo.kommune.no Mange kommuner i Norge har servicekontor for næringslivet og/eller egen næringsetat. Ny karriere Bjørn Bertheussen gleder seg til sitt nye liv som bonde på Skreia. Om ett år slutter han i Forsvaret etter 38 år. Nå går han kurset «Hvordan starte egen bedrift?», i regi av Næringsetaten i Oslo. Skjønt å forberede seg har Bertheussen gjort lenge. Det siste året har han fulgt For svarets karriereskiftprogram (se seniorpolitikk.no «Fra militært til sivilt liv»). Jeg er bare 56 år ung og kan i prinsippet jobbe i Forsvaret til jeg er 60. Jeg trives godt og har hatt mange år på en fantastisk og spennende arbeidsplass, hvor jeg har utdannet meg og fått jobbe med folk. Nå ser jeg frem til å begynne med noe nytt, for jeg har fortsatt mye å gi og kan ikke tenke meg å legge inn årene, sier han. Etter et standard statlig seniorkurs som karriereskifteprogrammet startet med, har Bertheussen sammen med et trettitalls kolleger deltatt på temadager
9 Finansierer gode prosjekter Trenger du finansiering? Se på www.innovasjonnorge.no. Her kan du lese om lån, tilskudd og garantier og få veiledning videre. Du finner blant annet knapp til eget fylke. Bjørn Bertheussen kan på grunn av 85-årsregelen gå av med full pensjon som 57-åring. som bonde med alt fra kost og ernæring til dialog med næringslivet om hva som kreves for å få jobb der. Næringslivet er positive til seniorer fra Forsvaret så sant kvalifikasjonene passer bedriften. I pilotprogrammet går vi også gjennom hvordan CVen vår «oversettes» til å bli forståelig for alle. Forsvaret har sitt interne stammespråk, vet du, ler han. Tar jorda tilbake Likevel satser nesten alle som deltar på karriereskifteprogrammet i Forsvaret, på å starte egen virksomhet. Vi har fått ideer gjennom programmet og for de fleste har det vært en tankeprosess på hva man vil bruke årene til. «Nå kan du gjøre akkurat hva du vil», sa en kursleder og de ordene ble helt avgjørende for meg. Hva jeg vil gjøre? Etter å ha kjent på det en stund bestemte jeg meg for å bli bonde. Kona eier en gård der jorda er forpaktet bort. Nå tar vi jorda tilbake, planlegger ny driftsbygning og moderniserer bolighuset. Så neste vår er jeg bonde, sier Bjørn Bertheussen. Innovasjon Norge skal bidra til lønnsom næringsutvikling i hele landet, derfor finnes det distriktskontorer i alle fylker. Der er det hjelp å få, og det er distriktskontorene som behandler søknad ene og følger opp i etterkant. Det er ikke postadressen som er avgjørende for å få tilsagn fra oss, men innholdet i prosjektene, sier seniorrådgiver Egil Høyem i Innovasjon Norge, avdeling Entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling. Innovasjon Norge har et særlig ansvar for distrikts-norge. Det gjelder å utnytte de fortrinnene som finnes i distriktene, for eksempel naturressurser, kompetansemessige fordeler og nærhet til markeder. Innovasjon Norge opererer med ulike økonomiske rammer for by og land. I byene er det et misforhold mellom tilbud og etterspørsel, og det gjør at kravene til prosjekter i byene er større enn i distriktene. Det er lettere å få etableringstilskudd i distriktene enn i byene, forteller han. Potensial for verdiskapning Innovasjon Norge vurderer om prosjektet er nyskapende, innovativt og ikke minst om det finnes et markedsgrunnlag for produktet eller tjenesten som gründeren ønsker å utvikle og selge. Søker du om finansiering til en virksomhet som det finnes flere av der du skal etablere deg, ligger du ikke så godt an. Virksomheten må ha et potensial for verdiskapning. Innovasjon Norge anbefaler at virksomheten organiseres gjennom en bedrift. Mange starter med et enkeltpersonsforetak og går senere over til å etablere aksjeselskap. Innovasjon Norge kan bidra med finansiering i prosjekter som ikke får penger andre steder for eksempel på grunn av høy risiko, men hvor vi ser at ideen og forretningsplanen er på plass og har store muligheter for å lykkes. Kontaktpersonen på distriktskontoret kan følge opp fra milepel til milepel, og bidra med midler ettersom virksomheten lykkes og utvikler seg. Først må gründeren altså overbevise oss om at det er grunnlag for å prioritere deres prosjekt, sier Høyem. Seniorer en stor ressurs Tilfanget av gode ideer er stort, og det er mange som ønsker å bli gründere. Det som kan mangle er evnen til å kommersialisere prosjektet, få bedriften til å overleve og vokse. Ideen kan være knallgod, men gründeren må ha kompetanse til å drive prosjektet i mål til å tjene penger. Det er også mulig å søke tilskudd til kompetanseutvikling, sier han. De fleste som søker om finansiering er mellom 35 og 55 år. Vi ser at de yngste gründerne er de med størst vekstambisjoner. Men gründere som har mange år i arbeidslivet, har ofte fortrinn når det gjelder yrkeserfaring, kunnskap og kompetanse om markedsprosesser og som regel har de et stort nettverk. Seniorer 55+ er en stor ressurs både som gründere og ikke minst som deltakere i gründerteam og gruppeprosjekter, mener Høyem. Innovasjon Norge n Tilbyr mer enn finansiering: Kompetansetjenester, rådgivningstjenester, nettverkstjenester og profilerings tjenester n I 2011 fikk rundt 600 gründerbedrifter som var mindre enn fem år gamle, etableringstilskudd. n Over 5 milliarder kroner ble totalt gitt til ulike finansieringstilsagn i 2011 n Eies av Nærings- og handelsdepartementet sammen med fylkeskommunene www.innovasjonnorge.no
10 Forretningsideen Etter hvert som de fleste av har digitale fotoapparater og tar bilder med mobilte Lyst og lidenskap viktigst Ideen kom plutselig en morgen ved kjøkkenbordet. Sønnen vår på 18 år har nemlig interesse og kunnskap om restaurering av film, sier Christian Wig (53). Han startet spesialistselskapet Pixellus for å digitalisere og restaurere bilder. Tekst og foto Tora Herud I motsetning til mange som går med en gründerdrøm, så har Christian Wig erfaring. Han har startet selskaper før og han har vært rådgiver for og sittet i styrer hos andre. De ansatte i Pixellus Pixellus ble startet i september i fjor, og har per i dag fire årsverk fordelt på åtte personer. Christian Wig selv jobber 50 prosent stilling som daglig leder. Alle bildebehandlerne har Aspergers syndrom, en mild variant av autisme. Sønnen hans har høyt fungerende autisme. Foreløpig går sønnen på videregående, men jobber en dag i uken. Vi skal utnytte disse guttas kompetanse, og vi skal bygge et selskap som skal kunne klare seg og konkurrere på vanlig måte, sier Wig. Så får vel Pixellus noen offentlige kroner i støtte, tenker vi. Nei, ikke en øre. Men arbeidsledige kan søke om arbeid med bistand i inntil tre år. Hos oss har guttene hatt praksisplass i tre til seks måneder. Nå er alle over i vanlige arbeidsforhold. Det gjelder å bygge på de sterke sidene og dempe de svake, sier han. lefonen, har ordet fotoalbum fått et annet innhold. Men hva gjør vi med gamle slides, negativ film og papirbildene vi har liggende? Pixellus retter seg mot privatkunder. Det gjelder å bygge på de sterke sidene og dempe de svake. Christian Wig En del av dem som bruker oss har nok først tenkt at de skal gjøre jobben selv og skaffet seg en skanner. Men så tar det mer tid og er vanskeligere enn de hadde regnet med, sier Christian Wig.
11 Han er i stor grad opptatt av sikkerhet, og av at kundene kan stole på at bildene ikke kommer på avveie eller blir sett av uvedkommende. Fire hovedfaser For å lykkes er det fire hovedfaser etter at et firma lanseres, sier Wig. Disse er: 1 - Kundeoppfattet kvalitet Fornøyde kunder som går ut og sprer det gode budskap. 2 - Prosess og struktur Ha kontroll på forretningsprosesser. For autister er det viktig med struktur, og vi må ha en struktur som gir mulighet for øke volumet på produksjonen. 3 - Volum og skalering Bygge videre på strukturen som er etablert. Skalere opp til et volum som gir lønnsom produksjon. 4 - Lønnsomhet Lønnsomheten kommer nesten av seg selv, dersom de andre punktene er gjort godt nok. Jon Edgar Karlsen. Nytt kurs for seniorgründere Mål om lønnsomhet i juni Vi startet opp i september, i januar var vi ferdige med de to første fasene. Nå bygger vi volum. I januar skannet vi 600 bilder per dag, og vi skal skalere opp til 3.000 bilder per dag i mai. Første måned med pluss kan bli juni. Med gutta her snakker jeg om volum, sier han og peker på ei tavle som viser at dagens produksjon til da, er over 1.700 bilder. Rådet er tålmodighet i forhold til prosessen, fortsetter Christian Wig. Han har kjøpt teknisk utstyr for flere hundre tusen kroner og de månedlige driftskostnadene på rundt 200.000 kroner tar han selv. Kanskje bare én av 100 passer til å starte noe selv, men vedkommende som gjør det, kan jo komme til å sysselsette andre. Det er viktig å ha gutsen til å stå imot de vanskelige stundene. Å starte for seg selv medfører risiko og prestisjen kan settes på spill, sier han.! En beregning gjort av Vista Analyse AS i 2010 viser at samfunnet kan spare minst 11,815 millioner kroner i ytelser til uføretrygd, dersom en person i stedet kommer seg i jobb. Norsk senter for seniorutvikling (NSSU) spør om noen går med en forretningsidé i magen og starter grunnkurs for seniorgründere. Det kan være noen seniorer som har gått med ideer gjennom et langt liv. Vi tenker at de kan få hjelp til å realisere disse ideene. Nå markerer vi at senior er er en ressurs, og at den eventuelle gründerressursen også må kunne få et utløp. Det har vært gjort mye på dette området rettet mot unge og ungt entreprenørskap, men vi vil altså ta utgangspunkt i voksne mennesker, sier rektor Jon Edgar Karlsen ved NSSU. Gir større frihet Karlsen antar at pensjonsreformen vil kunne gi den enkelte større frihet. Pensjonsreformen gir muligheter både økonomisk og tidsmessig for å realisere drømmen. Jeg tror dessuten at voksne i denne fasen av livet generelt sett har bedre økonomi enn unge. Godt nettverk og større økonomisk trygghet kan gjøre det lettere å starte noe eget sent i livet enn tidligere, sier han. Rektoren ser for seg at det kan fin nes noen Petter Smart-typer der ute. Det kan være produktorienterte, ingeniører eller praktikere. Det er dessuten behov for tjenesteytere, sier han og viser til «Ring en pensjonist» som et godt eksempel.»ring en pensjonist» har samlet seniorkompetanse og tilbyr den til andre. Faglig kompetanse Unge er flinke til å finne på nye ting. Det kan det jo hende at seniorer også kan, når de samles og får mulighet til å utvikle noe sammen.vi har funnet fram til god, faglig kompetanse. Personer som selv er seniorer og som har erfaring med særlig å arbeide med unge mennesker både i bedrifter og i høgskolemiljøer. Ressursene skal kunne gå inn både som veiledere og mentorer etter kurset, sier Jon Edgar Karlsen. De som gjennomfører kurset får tilbud om et videregående kurs i 2013. Det vi starter nå er et Pilot-prosjekt. Først et introduksjonskurs over to dager og senere et fordypningskurs over fem dager. I første omgang kjører vi introduksjonskurset fire ganger. Vi tror det vil skje en utsiling gjennom disse. I utgangspunktet tenker vi blandede kurs, men det kan også tenkes at vi legger til rette for et kurs for bare kvinner. Det vil kunne motivere flere kvinnelige gründere til å realisere seg og ideen sin, sier han.
Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo på skinn. Jeg trives her og vil bli boende. Tidligere hadde jeg et sømverksted i Bergen, der jeg blant annet sydde bunader og gjorde reparasjoner. Nå vil jeg starte «Sømnad-Irene» i det gamle meieriet på Hedenäset utenfor Övertorneå. Det er store og billige lokaler. Jeg vil sy nye klær og kanskje sy om gamle klær av skinn. Men jeg vil også lære meg Tornedalsdrakten, som fyller 100 år i år. foretak somme kvinner i Tornedalen Tekst og foto Tora Herud Kati Sihvola (42): Jeg er finsk, men jobber i begravelsesbyrå i Haparanda. Mannen min har startet begravelsesbyrå i Torneå, nabobyen på finsk side av grensen. Jeg deltar på dette for å få inspirasjon, treffe andre, utvikle ideer og få flere kontakter. Irene Kyposiewicz (57): Jeg er norsk, men har tatt utdanning her for å lære mer om skinnsøm og trykk Annika Tossavainen (55): Jeg er bonde. Vi ble tvunget til å selge kyrne fordi mannen min fikk allergi. Vi har fortsatt andre dyr, men jeg har begynt å dyrke økologiske grønnsaker på 10 mål jord. Erter, selleri, bønner, beter og andre ting. Jeg lager også gelé og marmelade av gulrot for salg. Nå renoverer vi en del av låven, slik at vi kan bygge produksjonskjøkken og lager. Vi har hatt fått foretaksstøtte, og noe av støtten er EU-midler. Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. n SSP er nasjonal koordinator for «Det europeiske året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjoner 2012». www.seniorpolitikk.no Utgiver: Senter for seniorpolitikk St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: 23 15 65 50 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde og Roger Moen Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 9. mars 2012