Riktig ernæring for optimal rehabilitering



Like dokumenter
Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Ernæringsstatus, fall og brudd

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Ernæringsmessige behov hos eldre

Kostrådene i praksis

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Når matlysten er liten og behovet stort

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kosthold og ernæring

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Kostholdets betydning

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Kosthold ved overvekt

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Mat og rehabilitering

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Huntington Det lille ekstra

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Fysisk aktivitet og kosthold

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Utfordringer med kiloene:

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring- fra screening til handling

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Sandefjord svømmeklubb

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Kosthold for idrettsutøvere

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Nasjonale retningslinjer/råd

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Næringsstoffer i mat

Når matlysten er liten og behovet stort

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Smoothies. Enkle og smakfulle oppskrifter

Vanlig mat som holder deg frisk

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Sunn og økologisk idrettsmat

Transkript:

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus

Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer vitaminer mineraler Væske

Energibehov Indre arbeid i kroppen Hjerte, lunger, proteinsyntese Fysisk aktivitet Muskel aktivitet

Mat, energiforbruk og aktivitet Inntak=behov Stabil vekt Inntak > behov Vektøkning Inntak < behov Vekttap

Fysiologisk behov for næringsstoffer og væske Energi (kalorier) Fett Alkohol Protein Karbohydrat Vitaminer, mineraler og sporstoffer Kostfiber Antioxidanter Væske

Anbefalinger for kostholdet Balanse mellom energiinntak og energiforbruk Begrenset inntak av tilsatt sukker Minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag Minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt Magre meieriprodukter bør inngåi det daglige kostholdet Begrenset inntak av salt Nasjonalt råd for ernæring, 2011

Frukt og grønnsaker 5 om dagen, hvor mye? En porsjon er ca 80 g 1 stk middels stor frukt (eple, pære, banan, appelsin osv.) 1 håndfull (ca 1,5 dl) bær, druer oppskåret frukt 3 toppede ss bønner eller linser 1 ss tørket frukt 2-3 toppede ss (1,5 dl) kokte grønnsaker 1 bolle (2,5 dl) blandet salat 2 plommer eller 2 kiwi 1 glass (150ml) juice eller smoothie

Antioksidanter fra mat Vitamin C 1 appelsin, 1 glass appelsinjuice, 1 kiwi eller en stor bit kålrot β-karoten 1 middels stor gulrot Selen 1 porsjon kokt torsk Vitamin E Ca 30 hasselnøtter eller mandler

Mat og sykdom Mat som forebygger sykdom Mat ved sykdom RIKTIG mat NOK mat

Årsaker til under- og feilernæring Spiser for lite Økt behov Dårlig utnyttelse

Symptomer som kan påvirke ernæringsstatus hos kreftpasienter 219 kreftpasienter 64 % kvinner Gjennomsnittsalder 53 år Ulike diagnoser Vanligste; GI, CRC, bryst, underlivet, hematologisk Symptom kartlegging 1, 6 og 12 måneder etter avsluttet behandling Kjemoterapi Tong m. fl. 2009 Support Care Cancer 17: 83-90

Symptomer som kan påvirke ernæringsstatus hos kreftpasienter 1 måned etter behandling n=219 12 måneder etter behandling n=159 Munntørrhet 38% Kvalme 35% Smaksendringer 28% Forstoppelse 27% Nedsatt appetitt 26% Diaré 26% Sårhet i munn/svelg 17% Smerter i magen 14% Svelgeproblem 7% 34% 21 % 13% 14 % 16% 22% 5% 15% 9% Tong m. fl. 2009 Support Care Cancer 17: 83-90

Symptom og matinntak ESAS 4 vs ESAS< 4 Munntørrhet Smerte Bye et al, Support Care Cancer, 2012

Kronisk diaré - hvordan oppleves dette? Kvalitativ studie, 10 kvinner med kronisk diaré etter strålebehandling Kronisk diaré påvirket pasientenes liv negativt Fysisk Psykisk Sosialt Høy grad av selvmedisinering og egenkomponerte dietter Få søkte profesjonell hjelp Abayomi J m. fl. 2005 J Hum Nutr Dietet 18: 353-363

Egenkomponerte dietter? 95 kvinner, 55% hadde aldri vært i kontakt med ernæringfysiolog Kostendringer Mindre frukt (25%) Mindre fiber (24%) Mindre grønnsaker (19%) Unngå mat på visse tidspunkt (15%) Mindre mat (14%) Mindre fett (17%) Pasientene som hadde vært i kontakt med ernæringsperson tok i større grad stoppende medikamenter og de oppga at dette hjalp Reduserer behovet for kostrestriksjon Abayomi J m. fl. 2008 Proceedings of the Nutrition Society 67: E417

Underernæring Definisjon Situasjon der mangel på energi, protein og/eller andre næringsstoffer fører til målbare ugunstige effekter på kroppssammensetning, -funksjon samt klinisk resultat Jeejeebhoy, Encyclopedia of Gastroenterology, 2004 Soeters et al, Clin Nutr, 2008

Effekt av underernæring Endringer i Kroppssammensetning Blodets sammensetning Metabolismen Jeejeebhoy, Encyclopedia of Gastroenterology, 2004

Endring i kroppssammensetning Tap av muskelmasse Nedsatt muskelkraft Redusert motorisk og absorptiv kapasitet i tarm Svekket hjertefunksjon Lavt blodtrykk, redusert hjertestørrelse, nedsatt slagvolum Nedsatt lungefunksjon Nedsatt respirasjonskraft Direkte dødsårsak ved underernæring er ofte pneumoni

Underernæring gir økt risiko for fall Eldre som legges inn på grunn av fall og brudd er ofte underernært Underernæring kan gi doblet risiko for fall Vekttap er viktigste prediktoren Vekttap > 3 kg 5.8% versus 2.5% Vekttap > 6 kg 9.8% versus 4.8% Redusert matinntak siste mnd. 21.8% versus 15.3% BMI < 20 12.2% versus 6.4% Vivanti, Ward, Haines 2011, Meijers et al 2012, Neyens et al 2013

Videre kliniske konsekvenser Svekket immunforsvar Dårligere sårtilheling Svekket leverfunksjon Redusert syntese av bla albumin og andre transportproteiner

Strategier for å øke inntak av mat og drikke Små og hyppige måltider (6-8 per dag) Energitett mat Gir mye energi per gram Energitette matvarer ost helmelk fløte smør Næringsdrikker som erstatning for måltider eller som måltidsdrikke

Berike uten å øke volum Smør, olje, majones 1 ss = 100 kcal ekstra Kremfløte, rømme, creme fraiche 2 ss = 100 kcal ekstra Sukker, honning, sirup 1 ss = 50 kcal ekstra

Berikning Eksempel: Havregrøt på vann: Havregrøt på H-melk: +3 måleskjeer Nutrison powder: Tilsatt 2ss kremfløte: 70kcal 200kcal 280kcal 380kcal Over 5 ganger så mye energi, samme volum.

Kartlegging Symptomer Vektutvikling Matinntak

Oppsummering Kartlegge symptom som kan påvirke matinntaket og ernæringsstatus Ernæringsproblem NOK MAT Ingen problem eller vektøkning Forebygge vektøkning Vektreduksjon Grønnsaker, frukt og bær

Takk for oppmerksomheten!