Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen? 1
Nytt regelverk i 2013 Implementering av EU-direktiv i 2013 Mest sannsynlig gjeldende fra 01.07.2013 Ute på høring nå Lovfestet basistetthet på 25 kg/m2 (34 i dag) Inntil 36 kg/m2 forutsatt at følgende er dokumentert: Detaljert beskrivelse av enheten Obligatorisk deltakelse i effektivitetskontroll (EK) KSL-revisjon gjennomført av godkjent (fjørfe)revisor Besetningsgjennomgang utført av veterinær etter fastsatt mal Res. fra EK vedr tråputer, dødelighet & kassasjon siste 5 innsett Fothelseprogram Reduksjon i belegg i trinn på 2 og 3 kg basert på tråputescore Økning i belegg i trinn på 2 kg basert på tråputescore Ekstern KSL-revisjon hvert 3. år Obligatorisk årlig veterinærkontroll / rådgivning 2
Jeg vil starte med slaktekylling. Jeg vil starte med slaktekyllingproduksjon I bunn må det da ligge en leveranseavtale Ingen markedsregulering/mottaksplikt på kylling Nortura: Etablerer nye hus både i år og framover, men IKKE i Midt-Norge. I hvert fall ikke i nærmeste framtid. Henger nært sammen med slakteristrukturen Nortura ikke industrielt til stede i Midt-Norge nå eller i nærmeste framtid 3
Jeg vil starte med slaktekyllingproduksjon Hvis det er mulig å få leveranseavtale: SNAKK MED PRODUSENTER Ang. selve produksjonen Ang. hus og utstyr Snakk helst med så mange som mulig med ulik fartstid og med ulike typer hus og utstyr Gjør deg opp en mening om hvor vidt dette er noe du kan tenke deg å drive med Finn ut om dette passer inn i den øvrige aktiviteten på gården Jeg vil starte med slaktekyllingproduksjon «Feil inngang» Slaktekylling er en enkel produksjon der det meste stort sett går av seg selv Slaktekylling er veldig lite arbeidskrevende Slaktekylling er «lettjente penger» 4
Hvem lykkes i slaktekyllingproduksjonen og hvorfor???? 5
Hvilken faktor gir OVER TID størst utslag? Fôrkvalitet, daggammelkvalitet og klima vil opplagt påvirke resultatene OVER TID vil imidlertid dette jevne seg ut Den faktoren som - over tid i størst grad bidrar til spenn i produksjonsresultater og forskjeller mellom enheter, er PRODUSENTEN Hus og/eller utstyr vil selvsagt kunne påvirke. Også her tilligger det imidlertid produsenten muligheter til å foreta nødvendige tilpasninger, endringer og utbedringer. 6
2 Produsenter 7
Den som lykkes vs den som sliter! Dette er basert på 12 års kjennskap til en produsentgruppe, deres rutiner, holdninger og resultater Det understrekes at jeg snakker om «de som lykkes» og «de som sliter» som grupper. Produsenter med stabilt gode resultater kjennetegnes generelt ved: De er motivert for å ta ut marginene De er «kunnskapstørste» De bruker mye tid i kyllinghuset De er detaljforkuserte De har lav terskel for å innhente hjelp når «noe» oppstår Når noe oppstår i flokken vil de vite «hvorfor» og hvordan dette kan unngås framover De er gode på å «lese dyrene» De vet godt hvordan computeren fungerer De har god oversikt over egne produksjonsdata på dagnivå De er endringsvillige Da tar tak i «ting» som ikke fungerer 8
Produsenter med stabilt dårlige resultater kjennetegnes generelt ved: De toner ned betydningen av røktet og er ofte kritiske til fôr og/eller daggamle kyllinger De kommer sjelden på møter leser sjelden informasjon De tar sjelden kontakt ved problemer i besetningen De endrer ikke på rutiner eller innsatsfaktorer selv ved samme problemer på gjentatte innsett De bruker ikke mye tid i kyllinghuset De har ofte dårlig oversikt over egne data De er ofte mindre «dus» med computeren De tar ikke tak i feil og mangler i huset før de må De har jevnt over «mindre kontroll» Min påstand En dyktig kyllingprodusent får et akseptabelt resultat selv om forutsetningene ikke er optimale (f. eks i f.t. fôr eller daggamle kyllinger) En mindre dyktig produsent får et middelmådig resultat selv om forutsetningene er veldig gode! 9
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 10