Matinkubatorer og regionale aktører

NF-notat nr. 1/01 Matinkubatorer og regionale aktører - en spørreundersøkelse Arild Gjertsen 1

Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Postboks 10, N-0 BODØ Tlf. + 7 7 1 7 00 / Fax + 7 7 1 7 Arbeidsnotat nr. 1/01 ISSN-nr.:00-17 Antall sider: 7 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Oppdragsgiver: Pris: kr. 0,- Matinkubatorer og regionale aktører - en spørreundersøkelse Arild Gjertsen Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

INNHOLDSFORTEGNELSE TABELL- OG FIGUROVERSIKT... 1 1 INNLEDNING... 1.1 Om oppdraget... 1. Om undersøkelsen... HOVEDFUNN....1 Samarbeidsmønstre.... Kjennskap til, og bruk av, inkubatorene... 7. Vurdering av inkubatorenes rolle.... Vurdering av inkubatorenes effekt... 1 OPPSUMMERENDE KOMMENTARER... 1 VEDLEGG... 0 TABELL- OG FIGUROVERSIKT Tabell 1: Svarfordeling etter respondentgruppe.... Tabell : Hyppighet i samarbeid med respondentens samarbeidspartnere. Antall (prosent).. Tabell : Oppfatning om inkubatorens grad av samarbeid med ulike aktører.... 1 Tabell : Oppfatning om inkubatorenes bidrag til enkeltbedrifters utvikling.... 17 Figur 1: Hyppighet i samarbeid med respondentens samarbeidspartnere. Antall som svarer «ofte» og «svært ofte».... Figur : Respondentenes oppfatning av ansvarsfordelingen mellom utviklingsaktører i egen region. Antall respondenter. N=.... 7 Figur : Kjennskap til mat- og naturinkubatoren i egen region. Antall respondenter (N=)... Figur : Forretningscase videresendt til/mottatt fra inkubatoren i 01. Antall respondenter (N=).... Figur : Oppfatning om hovedoppgaven til en inkubator innenfor mat- og naturbasert næring. Antall respondenter. N=.... Figur : Vurdering av inkubatorens rolle: antall ganske enige og helt enige med påstand.... Figur 7: Vurdering av inkubatorens rolle. Enighet med påstand.... Figur :Andel ganske enige og helt enige i påstander etter inkubatorkategori. Prosent. P>0,.... 1 Figur : Oppfatning om inkubatorens grad av samarbeid med ulike aktører. Antall respondenter som svarer «i stor grad» og «i svært stor grad».... 1 1

Figur : Grad av samarbeid med NFR og UoH-sektoren i noen, stor, og svært stor grad etter inkubatorkategori. Prosent. P>0,.... 1 Figur : Vurdering av inkubatorens effekt: Antall ganske enige og helt enige med påstand. N=.... 1 Figur 1: Vurdering av inkubatorens effekt: Enighet med påstand. N=.... 1 Figur 1: Oppfatning om inkubatorenes bidrag til enkeltbedrifters utvikling. Antall som svarer «i stor grad» og «i svært stor grad».... 1

1 INNLEDNING 1.1 OM OPPDRAGET Inkubasjon er et verktøy for utvikling av nye og eksisterende vekstbedrifter. I en inkubator skal gründere få tilgang til utviklingskompetanse, kapital og nettverk. Inkubatorene er ment å skulle øke næringslivets vekstkraft og skape flere levedyktige bedrifter, blant annet gjennom å kommersialisere gode ideer fra næringsliv, FoU og enkeltpersoner. Inkubatorer er derfor gjerne tilknyttet større industribedrifter, universiteter eller høyskoler. SIVA eier og etablerer inkubatorer sammen med en rekke norske industribedrifter. SIVA har siden 000 etablert og utviklet et nasjonalt inkubatorsystem i Norge. Inkubatorprogrammet er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksog matdepartementet. SIVAs inkubatorprogram omfatter også inkubatorer spesielt rettet mot mat- og naturnæringer. Inkubatorprogrammet for mat- og naturbasert næring er et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge og SIVA, hvor SIVA er programansvarlig. Dette programmet har en ambisjon om å bidra til flere vekstbedrifter innen mat- og naturbasert næring i prosjektperioden (00-01). Målet skal nås ved å gi potensielle vekstbedrifter innen mat- og naturbasert næring individuell oppfølging i et innovasjonsmiljø med spisskompetanse på kommersialisering og tilgang til et bredt nettverk. Programmet retter seg mot eksisterende innovasjonsmiljø med mat- og naturbasert næring som eget satsingsområde. For å kunne bli aktuell som deltaker i programmet forutsettes det at innovasjonsmiljøet enten selv har, eller gjennom etablerte avtaler kan tilby inkubatortjenester. Hovedmålgruppen er mat- og naturbedrifter etablert av gründere/bedriftseiere som har ambisjoner om vekst i nye eller etablerte bedrifter. Med dette menes bedrifter som har produksjon og salg av mat, drikke, naturprodukter, eller bedrifter som tilbyr ulike tjenester knyttet til disse områdene. I tillegg til ordinære inkubatortjenester som kontorlokaler, forretningsrådgiving og mentorordning, tilbyr inkubatorene faglige samlinger spesielt rettet mot denne målgruppen, og innkjøp av ekspertise. Programmet kombinerer infrastrukturen og kommersialiseringskompetansen i SIVAs nettverk med Innovasjon Norges faglige nettverk innen mat, landbruk og havbruk. SIVA har som operatør for programmet en tett oppfølging av både aktiviteter og resultater i den enkelte inkubator. Dette skjer gjennom direkte oppfølging i samarbeid med Innovasjon Norge og de regionale medfinansiører. Hvert inkubatormiljø må søke om opptak i programmet. Programmet tilbyr delfinansiering på inntil 0 prosent av kostnadene ved drift og utvikling av inkubatoren i avtalt programperiode (maksimalt år). Halvparten av inkubatorens finansiering forutsettes å komme fra regionale og/eller lokale aktører.

Som et bidrag til denne oppfølgingen har SIVA ønsket en kartlegging av synspunkter på, og vurderinger av, inkubatoraktiviteten blant utvalgte regionale samarbeidspartnere. Dette notatet presenterer hovedfunnene i denne kartleggingen. 1. OM UNDERSØKELSEN Respondentuniverset besto av til sammen respondenter. Undersøkelsen ble gjennomført som en elektronisk web-survey i perioden 0/ / 01. Respondentene ble kontaktet via e-postadresser levert av SIVA og det ble gjennomført tre purringer. Totalt mottok undersøkelsen svar; altså en svarprosent på %. Dette må betraktes som lavt. Med få svar og en liten respondentgruppe blir det dermed problematisk å bryte dette ned på ulike respondentkategorier og regioner. Dette betyr at denne rapporten vil konsentrere seg om å presentere univariate frekvensfordelinger. På enkelte spørsmål vil rapporten likevel se på forskjeller mellom gamle- og nyetablerte inkubatorer 1. Svarene fordeler seg slik på de ulike respondentkategoriene: Tabell 1: Svarfordeling etter respondentgruppe. Navn Prosent Innovasjon Norge 1, % Fylkeskommune,7 % Fylkesmann,1 % Kommune i regionen,1 % Kompetansenavet, % Mat- og naturinkubatoren, % Næringsliv i regionen, % VGS 0,0 % Høyere utdanning/forskning 1, % Annet 1, % N 1 Inkubatorene i Rogaland, Nord-Trøndelag og Hedmark er her definert som «gamle»; inkubatorene i Sogn og Fjordane, Telemark og Troms som «nye».

Spørsmålsstillingene i undersøkelsen faller i fire hovedkategorier: Respondentenes samarbeidsmønster og vurdering av ansvarsplassering mellom aktører. Respondentenes relasjon til inkubatorene. Respondentenes vurdering av inkubatorenes rolle. Respondentenes vurdering av inkubatorenes effekt. Det henvises til vedlegget for en nærmere oversikt over spørreskjemaet. HOVEDFUNN.1 SAMARBEIDSMØNSTRE Respondentene har blitt bedt om å angi hvor ofte den enkelte samarbeider med ulike regionale utviklingsaktører. Det lave antallet respondenter gjør det vanskelig å konstruere en meningsfull samarbeidsmatrise, men ser vi på respondentenes enkeltrelasjoner, er det åpenbart slik at næringslivsaktører representerer et viktig kontaktpunkt sammen med Innovasjon Norge. Figuren nedenfor viser antallet respondenter som oppgir å ha «ofte» eller «svært ofte» kontakt med ulike aktører: Næringslivet Innovasjon N Høyere utd./forskn. Fylkesmannen Kommunene 1 0 0 Fylkeskommunen 17 Kompetansenavet Mat-/naturinkubator VGS 0 1 0 0 Figur 1: Hyppighet i samarbeid med respondentens samarbeidspartnere. Antall som svarer «ofte» og «svært ofte».

Med så få respondenter er variasjonene i kontakthyppighet åpenbart forbundet med usikkerhet; få respondenter gir store relative utslag. Men som figuren over antyder, ser det ut som om respondentene i forholdsvis lav grad er i kontakt med Mat- og naturinkubatorene (sammen med kompetansenavet og VGS). Dette kan også bidra til å forklare at «vet ikke»- kategorien er relativt høy i en del av de påfølgende spørsmål som er knyttet til vurderinger av inkubatorene. Tabellen nedenfor gir en mer detaljert framstilling av svarfordelingen på spørsmålet om hyppighet i samarbeidsrelasjoner: Tabell : Hyppighet i samarbeid med respondentens samarbeidspartnere. Antall (prosent). Innovasjon N Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte - (. %) 7 (0.0 %) (1. %) 1 (.1 %) Ikke aktuelt 1 (. %) Totalt Fylkeskommunen (. %) 7 (1. %) (.7 %) (7.0 %) 7 (1. %) - Fylkesmannen (. %) (. %) (. %) (7.0 %) (7.0 %) - Kommunene Kompetansenavet Mat-/naturinkub. Næringslivet VGS Høyere utd./forsk (. %) (1. %) (. %) 7 (1. %) (. %) (1. %) (.1 %) (. %) - 1 (.7 %) 1 (. %) (1. %) (7. %) (.7 %) (1. %) (. %) 7 (1. %) (7 %) (.0 %) (1. %) 7 (0.0 %) (7.0 %) (. %) (7 %) (7. %) (1. %) (. %) (. %) 1 (. %) (7 %) (. %) (.7 %) 1 (. %) - - - Respondentene er også bedt om å gi en vurdering av hvor god ansvarsfordelingen er mellom ulike utviklingsaktører i egen region. Det faktum at det regionale utviklings- og innovasjonsfeltet er preget av mange ulike aktører skaper en potensiell utfordring med hensyn til samordning og samarbeid. Blant de respondentene som inngår i denne surveyen vurderes imidlertid slike utfordringer ikke som spesielt problematisk; som figuren nedenfor viser, vurderer de fleste respondenter ansvarsfordelingen mellom utviklingsaktører til å være ganske god eller svært god i egen region:

0 0 1 0 Vet ikke Ganske dårlig Verken god eller dårlig Ganske god Svært god Figur : Respondentenes oppfatning av ansvarsfordelingen mellom utviklingsaktører i egen region. Antall respondenter. N=.. KJENNSKAP TIL, OG BRUK AV, INKUBATORENE Av figuren nedenfor framgår det at de fleste respondentene i undersøkelsen har en god eller svært god kjennskap til mat- og naturinkubatoren i egen region. Igjen er det statistisk sett problematisk å bryte disse tallene ned på de ulike respondentkategoriene, men en tentativ analyse antyder at kjennskapen til inkubatorene relativt sett er noe større hos respondenter fra Innovasjon Norge. Figuren under viser svarfordelingen: 7

1 1 1 1 7 0 Kjenner ikke til den Har litt kjennskap Har noe kjennskap Har god kjennskap Har svært god kjennskap Figur : Kjennskap til mat- og naturinkubatoren i egen region. Antall respondenter (N=). Når det gjelder relasjonen til mat- og naturinkubatorene er respondentene også spurt om hvor mange forretningscase den enkelte henholdsvis har videresendt til, og mottatt fra, inkubatoren i 01. For de involverte respondentene viser figuren nedenfor at det er en tendens til at man noe oftere videresender case, snarere enn mottar. Som vi ser forekommer det sjelden at flere enn forretningscase er videresendt eller mottatt. Vi ser også at mange respondenter ikke har hatt noen praktisk utveksling av forretningscase i 01: 0 17 Videresendt 1 1 Mottatt 0 Vet ikke/uaktuelt Ingen 1- - Flere enn Figur : Forretningscase videresendt til/mottatt fra inkubatoren i 01. Antall respondenter (N=).

. VURDERING AV INKUBATORENES ROLLE Som nevnt innledningsvis er inkubatorenes rolle bredt definert som det å gi oppfølging av forretningsinitiativ i «et innovasjonsmiljø med spisskompetanse på kommersialisering og tilgang til et bredt nettverk». Dette kan imidlertid tenkes gjort på ulike måter; både det å legge til rette for nettverksforbindelser og koble aktører, drive mer tradisjonell rådgivningsvirksomhet, og det å være mer direkte involvert i å utvikle bedrifters kompetanse kan betraktes som relevante områder. Når respondentene i denne undersøkelsen er bedt om å vurdere mat- og naturinkubatorenes hovedrolle er det åpenbart slik at de fleste vurderer rådgiving i forretningsdrift for å være viktigst. Det å skape nettverk mellom aktører og det å være mer direkte involvert i kompetanseutvikling vurderes i mye mindre grad som en hovedoppgave. Figuren nedenfor viser dette: 0 1 1 7 1 0 Vet ikke Rådgivning i forretningsdrift Skape nettverk mellom aktører Utvikle kompetanse Annet Figur : Oppfatning om hovedoppgaven til en inkubator innenfor mat- og naturbasert næring. Antall respondenter. N=. I tillegg har vi presentert respondentene for flere påstander om inkubatorenes funksjon og rolle, og bedt om den enkeltes grad av enighet med disse påstandene. Figuren under viser antallet respondenter som er ganske enige og helt enige i de ulike påstandene:

0 0 1 1 1 1 0 Inkubatoren er et godt tilbud til vekstbedrifter (N=) Inkubatoren framstår som en aktiv næringsaktør (N=) Inkubatoren samarbeider godt med andre regionale næringslivsaktører (N=) Inkubatoren samarbeider godt med regionale myndigheter (N=) Inkubatoren supplerer det regionale tilbudet overfor idehavere og gründere (N=) Figur : Vurdering av inkubatorens rolle: antall ganske enige og helt enige med påstand. Som figuren viser, signaliserer et flertall av respondentene enighet med påstandene om at inkubatoren «er et godt tilbud til vekstbedrifter» og at den «supplerer det regionale tilbudet overfor idehavere og gründere». Vel halvparten av respondentene sier seg ganske eller helt enig i at inkubatoren henholdsvis er «en aktiv næringsaktør», «samarbeider godt med regionale næringslivsaktører» og «samarbeider godt med regionale myndigheter». Som den mer detaljerte framstillingen i figuren under viser, er det imidlertid en viss spredning i vurderingene av de enkelte påstandene:

0 0 1 1 0 1 1 0 Inkubatoren er et godt tilbud til vekstbedrifter (N=) Inkubatoren framstår som en aktiv næringsaktør (N=) Inkubatoren samarbeider godt med andre regionale næringslivsaktører (N=) Inkubatoren samarbeider godt med regionale myndigheter (N=) Inkubatoren supplerer det regionale tilbudet overfor idehavere og gründere (N=) Vet ikke Helt uenig Ganske uenig Verken enig eller uenig Ganske enig Helt enig Figur 7: Vurdering av inkubatorens rolle. Enighet med påstand. Som nevnt innledningsvis, er de ulike spørsmålene vurdert ut fra eventuell variasjon mellom de regioner som har henholdsvis «nyetablerte» og «gamle» inkubatorer. Spørsmålet er i så fall hvilken effekt langsiktighet i arbeidet har. Det vil neppe være en kontroversiell hypotese at inkubatorene over tid vil kunne utvikle tettere og bedre relasjoner til andre aktører. Generelt sett er det få forhold i dette datasettet som utviser statistisk signifikans mellom «gamle» og «nye» inkubatorer, men blant påstandene i figur og 7 finner vi noen slike. Som figuren under viser, er det en tendens til at samarbeidet med henholdsvis andre regionale næringslivsaktører og med regionale myndigheter vurderes som bedre blant respondenter fra regioner med «gamle» inkubatorer. Det bør igjen minnes om at antallet respondenter er begrenset dette gjør at styrken i denne variasjonen må tolkes med forsiktighet. I seg selv er dette en variasjon som heller ikke er overraskende. Men den støtter opp om at det å utvikle gode relasjoner til andre samarbeidspartnere ikke nødvendigvis er gjort i en håndvending.

70 0,,7 0 0 0 0,1 1,7 Gamle Nye 0 Inkubatoren samarbeider godt med andre regionale næringslivsaktører Inkubatoren samarbeider godt med regionale myndigheter Figur :Andel ganske enige og helt enige i påstander etter inkubatorkategori. Prosent. P>0,. Respondentene er også bedt om å gi sin vurdering av inkubatorenes grad av samarbeid med andre aktører. Generelt må det bemerkes at respondentene ikke ser ut til å ha et godt grunnlag for en vurdering av dette, noe som reflekteres i en stor andel «vet ikke»-svar. Dette framgår av tabell under. I den grad respondentene har en oppfatning om dette, vurderes inkubatorenes kontakt å være størst mot Innovasjon Norge, regionalt næringsliv og fylkeskommunen. Dette framgår av følgende figur: Innovasjon Norge regionalt (N=) 1 Regionalt næringsliv (N=) 1 Fylkeskommunen (N=) Kompetansenavet (N=) Universitet, høgskoler og forskningsinstitutter Kommuner i regionen (N=) Fylkesmannen (N=) Andre innovasjonsselskap (N=) VGS (N=) Norges forskningsråd (N=) 0 1 1 1 1 Figur : Oppfatning om inkubatorens grad av samarbeid med ulike aktører. Antall respondenter som svarer «i stor grad» og «i svært stor grad». 1

Tabell : Oppfatning om inkubatorens grad av samarbeid med ulike aktører. Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Vet ikke Totalt Andre innovasjonsselskap - (, %) (0, %) (1, %) (, %) 1 (1,7 %) Innovasjon Norge regionalt - 1 (,7 %) (,7 %) 1 (, %) (, %) (, %) Fylkeskommunen - (1, %) (, %) (, %) (, %) (,7 %) Fylkesmannen - (,1 %) (7, %) (, %) - 1 (, %) Kompetansenavet - (, %) (,7 %) (1, %) 1 (,7 %) 1 (0, %) Norges forskningsråd - (1, %) (, %) (, %) - 0 (,1 %) Kommuner i regionen 1 (,7 %) (1, %) (1, %) (1, %) (, %) 1 (, %) UoH og forskningsinstitutter - (, %) 1 (,%) 7 (1, %) 1 (, %) 1 (, %) Regionalt næringsliv - (, %) (7,0 %) (,7 %) (, %) (7,0 %) VGS (,%) (1, %) 7 (1, %) (, %) 1 (,7 %) 1 (1, %) Variasjonen i samarbeidsmønsteret mellom «nye» og «gamle» inkubatorer gjenfinnes når vi her spør om grad av samarbeid med andre, spesifiserte aktører. Interessant nok viser figuren under at det er relasjonene til Norges Forskningsråd og UoH-sektorene hvor vi kan finne en statistisk signifikant variasjon. Igjen er det slik at de «gamle» inkubatorene vurderes til å ha en større grad av kontakt. Ut over at dette igjen støtter opp om at det å utvikle samarbeidsrelasjoner er en tidkrevende jobb, så ser det altså ut til først og fremst å gjelde relasjonen til forskning og høyere utdanning. Det interessante ved dette er den viktige rollen slike institusjoner antas å ha i en regional innovasjonssammenheng; bruk av forskningsbasert kunnskap er helt sentralt som innovasjons- og produksjonsdrivende faktor. Variasjonen mellom «gamle» og «nye» inkubatorer fremgår av følgende figur: 1

0 70 0, 70, 0 0 0 1,7 Gamle Nye 0 1, 0 Norges forskningsråd Universitet, høgskoler og forskningsinstitutter Figur : Grad av samarbeid med NFR og UoH-sektoren i noen, stor, og svært stor grad etter inkubatorkategori. Prosent. P>0,.. VURDERING AV INKUBATORENES EFFEKT Når det gjelder den opplevde effekten av mat- og naturinkubatorenes arbeid, er respondentene igjen presentert for ulike påstander som de er bedt om å ta stilling til. Respondentene signaliserer størst grad av enighet med påstanden om at «bedrifter ville ha utviklet seg på samme måte men det ville ha tatt lengre tid». Derimot gis det liten tilslutning til påstandene om at «bedrifter ville ha utviklet seg på samme måte» (altså at inkubatoren ikke har hatt noen reell effekt), «bedrifter ville ha flyttet ut av regionen» og bedrifter ville vært nedlagt». Dette framgår av figuren under: 1

0 1 1 0 Bedrifter ville ha utviklet seg på samme måte Bedrifter ville ha utviklet seg på samme måte, men det ville ha tatt lengre tid Bedrifter ville ha utviklet seg på samme tid, men i en mer begrenset skala Bedrifter ville ikke ha kommet i gang Bedrifter ville ha flyttet ut av regionen Bedrifter ville vært nedlagt Figur : Vurdering av inkubatorens effekt: Antall ganske enige og helt enige med påstand. N=. En mer detaljert framstilling av svarfordelingen vises i figur. Igjen er det vanskelig å gi en entydig fortolkning av disse svarene på grunnlag av det begrensede antallet respondenter i undersøkelsen, men disse resultatene kan isolert sett ikke sies å gi en sterk tilslutning til effekten av inkubatorenes arbeid (slik effekten er operasjonalisert her). På den annen side gis det altså heller ikke eksplisitt tilslutning til at inkubatorene ikke har hatt noen effekt. Som sådan kan det derfor settes spørsmålstegn ved om disse svarene isolert sett representerer et reliabelt mål på effekt. Et godt svar på spørsmålet om inkubatorenes effekt fordrer et supplement med andre forskningsmetoder og undersøkelser. 1

0 0 1 1 1 0 1 0 Bedrifter ville ha utviklet seg på samme måte Bedrifter ville ha utviklet seg på samme måte, men det ville ha tatt lengre tid Bedrifter ville ha utviklet seg på samme tid, men i en mer begrenset skala Bedrifter ville ikke ha kommet i gang Bedrifter ville ha flyttet ut av regionen Bedrifter ville vært nedlagt Vet ikke Helt uenig Ganske uenig Verken enig eller uenig Ganske enig Helt enig Figur 1: Vurdering av inkubatorens effekt: Enighet med påstand. N=. Respondentene er imidlertid også spurt om hvilke effekter inkubatorene vurderes å ha for den enkelte bedrift. Som figur 1 viser, er det særlig inkubatorenes rolle som tilretteleggere av nettverk som framheves; effekten for den enkelte bedrift vurderes å manifestere seg sterkest gjennom økt kontakt med det offentlige virkemiddelapparatet: Kontakt med det offentlige virkemiddelapparatet Lønnsomhet (N=) 1 Omsetningsvekst (N=) 1 Innpass i markedet (N=) 1 Nye produkter/tjenester (N=) 1 Utviklingstid (N=) 1 Kontakt med universitet, høgskoler og FoU- 1 Mer effektiv drift (N=) 1 Sysselsettingsvekst (N=) Kontakt med potensielle kunder (N=) Kontakt med potensielle leverandører (N=) Nye produksjonsprosesser (N=) Kontakt med potensielle investorer (N=) 0 1 0 Figur 1: Oppfatning om inkubatorenes bidrag til enkeltbedrifters utvikling. Antall som svarer «i stor grad» og «i svært stor grad». 1

Umiddelbart kan dette synes paradoksalt i den forstand at inkubatorenes hovedoppgave i mindre grad vurderes som å være nettverkstilrettelegger (jf. figur ). Det er imidlertid grunn til å påpeke at respondentenes svar også her til dels er forbundet med usikkerhet noe som manifesterer seg i «vet ikke»-svar. En mer detaljert svarfordeling framgår av følgende tabell: Tabell : Oppfatning om inkubatorenes bidrag til enkeltbedrifters utvikling. Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Vet ikke Totalt Kontakt med potensielle investorer - (1, %) 1 (,1 %) (1, %) (,1 %) (, %) Nye produksjonsprosesser - (, %) 1 (, %) (, %) (, %) (1, %) Kontakt med potensielle leverandører - (1, %) 1 (,1 %) (1, %) (, %) (1, %) Kontakt med potensielle kunder - (, %) 17 (, %) 7 (1, %) (, %) (1, %) Sysselsettingsvekst 1 (,7 %) (1, %) 1 (,1 %) (, %) (, %) (1, %) Mer effektiv drift - (,1 %) 1 (,1 %) (,0 %) (,1 %) (1,7 %) Kontakt med UoH og FoUinstitusjoner - (, %) 1 (1,7 %) (7, %) (, %) (1,7 %) Utviklingstid - (, %) 1 (,1 %) (,7 %) (,1 %) (1, %) Nye produkter/tjenester - 1 (,7 %) 1 (0, %) (7,0 %) (1, %) (1, %) Innpass i markedet - 1 (,7 %) 1 (0, %) (7,0 %) (1, %) (1, %) Omsetningsvekst - (, %) 1 (, %) 1 (, %) (, %) (1,7 %) Lønnsomhet - (, %) 1 (, %) (,7 %) (1, %) (1, %) Kontakt med det offentlige virkemiddelapparatet - - (, %) 1 (, %) (,7 %) (1, %) 17

OPPSUMMERENDE KOMMENTARER Som en oppsummering av resultatene fra denne surveyen vil vi påpeke følgende: Undersøkelsen baserer seg på svar og en svarprosent på %. Dette må betraktes som lavt, og det begrenser mulighetene for en detaljert statistisk analyse. Fortolkningen av de tallene som framkommer her må gjøres med varsomhet. Respondentene ser ikke ut til å være i hyppig kontakt med Mat- og naturinkubatorene. Dette kan også bidra til å forklare at «vet ikke»-kategorien er relativt høy i en del av spørsmålene som er knyttet til vurderinger av inkubatorene. Ansvarsfoldeling mellom regionale utviklingsaktører oppleves ikke som spesielt problematisk blant de respondentene som har svart. De fleste vurderer denne som ganske god eller svært god i egen region. De fleste respondentene i undersøkelsen hevder å ha en god eller svært god kjennskap til mat- og naturinkubatoren i egen region. I lys av andre spørsmål er det likevel grunn til å sette et spørsmålstegn ved detaljkunnskapen om inkubatorene. For de involverte respondentene er det en tendens til at man noe oftere videresender case til inkubatorene, snarere enn mottar. Det sjelden at flere enn forretningscase er videresendt eller mottatt. Mange respondenter ikke har hatt noen praktisk utveksling av forretningscase i 01. Mat- og naturinkubatorenes hovedrolle som rådgiver i forretningsdrift anses for å være viktigst. Det å skape nettverk mellom aktører og det å være mer direkte involvert i kompetanseutvikling vurderes i mindre grad som en hovedoppgave. Generelt har respondentene et svakt grunnlag for å vurdere inkubatorenes kontaktmønster med andre, men inkubatorenes kontakt vurderes å være størst mot Innovasjon Norge, regionalt næringsliv og fylkeskommunen. Vi ser imidlertid en statistisk signifikant forskjell mellom «gamle» og «nye» inkubatorer. Det er en tendens til at samarbeidet med henholdsvis andre regionale næringslivsaktører og med regionale myndigheter vurderes som bedre blant respondenter fra regioner med «gamle» inkubatorer. Interessant nok er det relasjonene til Norges Forskningsråd og UoH-sektorene som peker seg ut. Igjen er det slik at de «gamle» inkubatorene vurderes til å ha en større grad av kontakt. Det interessante ved dette er den viktige rollen slike institusjoner 1

antas å ha i en regional innovasjonssammenheng; bruk av forskningsbasert kunnskap er helt sentralt som innovasjons- og produksjonsdrivende faktor. Det gis ikke en entydig tilslutning til effekten av inkubatorenes arbeid (slik effekten er operasjonalisert i denne undersøkelsen), selv om det gis størst tilslutning til en påstand om at «bedrifter ville ha utviklet seg på samme måte men det ville ha tatt lengre tid». På den annen side gis det ikke tilslutning til at inkubatorene ikke har hatt noen effekt. Et godt svar på spørsmålet om inkubatorenes effekt fordrer et supplement med andre forskningsmetoder og undersøkelser. Når det gjelder vurderingen av den effekten inkubatorene har for den enkelte bedrift, er det særlig inkubatorenes rolle som tilretteleggere av nettverk som framheves. 1

VEDLEGG 0

1

7