- effektiv og miljøfokusert energibruk

Like dokumenter
- effektiv og miljøfokusert energibruk

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Virkemidler for energieffektivisering

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Forprosjekt energinettverk i VA-sektoren

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Veileder Energihandlingsplan

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Enovas erfaringer og resultater med støtteprogram mot energiledelse

Enovas program for energiledelse ett år - respons og utfordringer. Enovakonferansen 2014 Marit Sandbakk, Enova SF

Lokal energiutredning

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Fylkesmannens krav til energiledelse

Energieffektivitet i bygg

Energiledelse og EOS som verktøy for energisparing

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Energieffektivisering eksisterende bygg

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Enovas støtteprogram for næringsbygg. Rådgiver Anders Alseth 20. april Lysaker

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Energiutredning for Andebu 2011

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Energiledelse. Thea Mørk

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Fremtidens byer Energi i bygg Stasjonær energi Energiledelse i næringslivet

Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg

Erfaringer med Energiledelse. Standard Norge 12 mai 2009 Kjetil Bjørlo, Norske Skog Saugbrugs

Energiledelse i Hias. Energinettverk i VA Stian Wadahl. Hias IKS

Enovas erfaringer og resultater med støtteprogram mot energiledelse

Politiske vedtak. Energimeldingen Bruk av alternative energikilder

Enøk drift. Presentasjon ved energiforvalter Yngvar Einarsmo. Ansvarlig for Energiledelse i Kristiansand Eiendom. Bygg og Eiendomsavdeling.

Energibruk er den vesentlege kjelda til den globale klimabelastninga. Energibruk i bygg står åleine for ein stor andel.

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

Presentasjon ved energiforvalter/energileder

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Fra ildsjel til energiledelse

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova

Erfaringer med energieffektiv drift

Bærekraft og verdiskapninghva kan vi lære fra Rica Hotels? Lise Kristin Sunsby, Miljø og sikkerhetssjef

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

ENØK og ENERGILEDELSE

Enovas industrisatsing

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Mai Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Klima- og energifondet

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Innholdsfortegnelse Dok.id Dokumentittel 0 Kravreferanser ISO Kontrollplan

Først ut med NS-EN 16001, veien videre mot ISO ALCOA Norway Gaute Nyland, Teknisk Sjef Alcoa Mosjøen

Støtteprogram for kommunesektoren

Energivegar inn i framtida. Einar Oterholm einar@oterholm.no

Energiprogrammet i Kristiansand

Enovas støtteordninger. Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Spillvarme fra norsk industri

Energi, klima og miljø

FJERNVARME OG NATURGASS

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Bransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

TINN-konferansen. Erfaringer med systematisk energiledelse i Sortland kommune. Narvik 14. mars Energiledelse Sortland kommune 1

ENØK Svanvik Energi i form av sirkulerende varmt vann KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON

Aktuelle støtteordninger for svømmehaller. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova

Nittedal kommune

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Transkript:

- effektiv og miljøfokusert energibruk

Agenda Generelt Kort om Enøk-senteret Energiledelse som arbeidsform Energimåling hvorfor og hvordan Energibruk og mulige energitiltak i VA sektoren Enova - aktuelle støtteprogram Regionalt nettverk eller.?

Enøk-senteret AS Målrettet enøk arbeid Hvorfor og hvordan? Molde 04.11.10

Kort om Enøk-senteret

Del av et nasjonalt nettverk Landsdekkende nettverk av enøksenter bygd opp i perioden 1994 2001 Stortingsmelding 41 (92-93) Enøk-senter i alle fylker 1998 Over 200 fagpersonar engasjert i 2001 Tverrfagleg kompetanse lokalt Samarbeidsforum FRES (1995-2003) Nasjonalt samarbeid med NVE Samordning av aktivitetar og tilbod Lokalt forankret informasjonskampanjar, (Enøk-uka, mv)

Enøk-senteret as Lokalisert på Sunnmøre med Norge som primærmarked Lang erfaring fra ulike prosjekt, nettverk, analyse, gjennomføring og driftsbistand Regionale og nasjonale oppdrag Amfi Eiendom, Coop Norge, Stabburet, Rolls Royce, Helse Midt-Norge, Kommuner, Norsk Vann Spesialkompetanse innen energiøkonomisering Fokus på konkrete tiltak og effektiv energiforvalting Eid av kraftselskap Solid forankret i Tussakonsernet og med operasjonell handlefrihet

Fagområder: Energibruk Miljø/ klima Opplæring Utredning Tilskudd

Energibruk: Energi Sjekk Enøk Analyse Energiombud Overvåking

Påvist energireduksjon de siste 5 år: 125 GWh/år Tilsvarer forbruket til 5 000 eneboliger Representerer redusert CO2 utslipp på 450 000 tonn OECD Europa norm

Det enkleste er ofte de gode enøktiltak

Noen Referanser

Fornøgde kunder, vår suksess Eksempel på noen av kundene våre Kjøpesenterkjeden AMFI Coop Norge med ulike samvirkelag Stabburet Ulike kommuner Helseforetak Norsk Vann Rolls - Royce Marine Hydro Automotives og Hydro Buildings systems NAMMO og Kongsberg Automotives

En aktiv samarbeidspartner Kristiansund kommune - Herøy Kommune Tingvoll kommune - Sande kommune Vanylven kommune - Nordal kommune Sula kommune - Volda kommune Hareid kommune - Ørsta kommune Ulstein kommune - Stranda kommune Sunndal kommune - Trondheim kommune - Helse Midt-Norge - Norsk Vann M&R fylkeskommune - Sogn og Fjordane FK

Eksempel fra arbeidet

Kilde: Orkla Bulletin (internavis) Eksempel Industri Stabburet AS (Orkla) E-fokusprosess og tiltak Kartlegge bygg og industriprosess Energiledelse og energimåling Gjennomført enkle enøk-tiltak

Eksempel Kjøpesenter Enøk-senteret har bidratt til at årlig energibruk er redusert med over 20 GWh Når Enøk-senteret er ferdig med prosjektet skal Energibruken være redusert eller konvertert med 60 GWh/år (millioner kwh)

Offentlig sektor Hareid kommune i energiprosjekt Med minimale investeringer ser vi at; Kommunen har redusert sitt forbruk i enkeltbygg med 20 % Har redusert sitt forbruk samlet med over 10 % samtidig som andre kommuner i området har økt tilsvarende

Typisk situasjon Den klasiske Skippertak modellen

Energiledelse Det viktigste ved energiledelse er å skape en bevist holdning til energibruken i hele organisasjonen Et styringssystem på linje med f.eks. kvalitetsstyring, internkontroll, miljøledelse eller økonomistyring

Hva er energiledelse Energiledelse er en systematisk og løpende innsats for å forbedre energieffektiviteten, som vil medføre kostnadsreduksjoner og redusert utslipp av klimagasser NS 16001 : 2009 Gjeldende fra okt 09 Ny Standard for Energiledelsessystemer

Energiledelse er samspill Energiledelse er samspill mellom Organisasjon Teknologi Mennesker

Målrettet arbeid gir effekt Erfaring viser at fokus gjennom forankret energiledelse og energimåling gir effekt på mellom 5 til 15 % redusert energibruk, i bygg uten større investeringer Er det grunn til å tro at VA-sektoren er vesentlig bedre/ dårligere?

Energidelse integreres i øvrig system Energiledelse kan inngå som del av ISO sertifisering mv. For VA evt andre kvalitetsnormer etc..?

Styringssløyfe i Energiledelse Forplikte Forankre en målsetting/ forpliktelse hos ledelse og ansatte Klimaplan, andre måldokument Planlegge Få oversikt over energibruken Identifiser potensialet for energisparing og gjør prioritering Utføre/ iverksette Gjennomfør tiltak etter prioritet Kontrollere Gjennom etablert målinger avdekke om tiltak virker som ventet Forbedre/ kontrollere Kontinuerlig evaluering og vurdering av videre prioritet

Planlegge Planlegging gjennom kunnskap Registrere og måle virksomhetens energibruk Gir grunnlag for å identifisere å prioritere innsats Gjennomføre Enøk-analyse eller enkel Enøk vurdering Utarbeide handlingsplan med prioritering

Styringssløyfe i Energiledelse Forplikte Forankre en målsetting/ forpliktelse hos ledelse og ansatte Klimaplan, andre måldokument Planlegge Få oversikt over energibruken Identifiser potensialet for energisparing og gjør prioritering Utføre/ iverksette Gjennomfør tiltak etter prioritet Kontrollere Gjennom etablert målinger avdekke om tiltak virker som ventet Forbedre/ kontrollere Kontinuerlig evaluering og vurdering av videre prioritet

ENERGIOVERVÅKING Et sentralt verktøy for effektiv energiforvaltning

Energiovervåkning gir god kontroll 90 000,0 80 000,0 Energi- og temperaturdiagram Høy verdi, noe er galt! -15-13 -11-9 kwh vekemiddel 70 000,0-7 -5 kwh/veke 60 000,0 50 000,0 40 000,0 30 000,0-3 -1 1 3 5 7 9 11 Vekemiddeltemperatur 20 000,0 13 15 10 000,0 17 19 0,0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 21

Grunnlaget for alt enøkarbeid Energimåling Oversikt og kontroll Energisparing

Energiovervåking Energiovervåking gir et helhetlig fundament for målrettet energiarbeid Et verktøy for regelmessig registrering og oppfølging For å oppnå oversikt Identifisere potensial Identifisere avvik Datafangst og Benchmarking Gode målerdata er også viktig for å sikre reelle måle og benchmarking data

Hva kan måles? Elektrisk energi Elkraft Olje, Bio, Gass Oljemengde (L) Energimengde (kwh) Andre? - Effekt - Vannforbruk - Middeltemp Fjernvarme Fra/ evt til ekstern leverandør (kwh)

Ulike rapporter Bør kunne rapportere innen Energibruk Energikostnader Energi/ temperatur Vann Akkumulert eller pr tidsenhet Daglig, pr uke, pr måned

Ulike rapporter Effekten av nye tiltak dokumenteres umiddelbart

Ulike rapporter Energikontroll er en kontinuerlig prosess Målt avvik fra uke 25 i 2008 til uke 15 i 2010 Teknisk feil og manglende fokus koster

Ulike rapporter Vannmåling pr. ledningstrekke etc. Årssammenligning Vurderes mot energibruk i samme måleområde

Ved avvik klargjøres 1. Har det vært endring eller unormal drift i bygget/ anlegget? 2. Sjekk teknisk anlegg Automatikk, SD anlegg Pumpestatus Ventilasjonsaggregat Varmtvannsforsyning Manuell overstyring

Energibruk og hvor vi finner de største potensial for reduksjon

Energibruk En usynlig vare Ofte ikke bevisst kjøp og bruk kastes ofte vekk uten at noen oppdager det energi Neppe bedre i VA-sektoren En sektor som i tillegg noen oppfatter som den skjult sektoren der aktiviteten har gått under jorda

Energibruk Historikk Kilde: Enova Temperatur korrigert energitall fra 2008

Energibruk Historikk Kilde: Enova 350 300 250 200 257 229 247 248 Før 1931 45-1391 07-5591 78-1791 Etter 1987 Personbil 277 234 262 234 264 204 194 189 192 195192 299 342 276 313 301 200 1000 kg cl/mil 150 150 100 50 100 60 30 0 Alle bygninger Kontorbygninger Skolebygninger (ekskl. Barnehager) Sykehjem Personbil

For VA- sektoren finner vi et vesentlig mindre informasjonsog benchmarkingsgrunnlag

Energibruk i VA- sektoren

Forprosjekt hos Norvar i 2007 Energinettverk med 11 VA verk/ kommuner Prosjektet estimerte et samlet energibruk på 800 GWh/år innenfor VA-sektoren Et potensial for energireduksjon og ikke minst energiproduksjon på totalt ca 400 GWh/år Nye vurderinger viser at energibruken er høyere, trolig rundt en TWh/år

Manglende oversikt og insentiv Forprosjektet viste Mange har dårlig oversikter over eget energibruk Vanskelig å se utviklingen og resultater av eventuelle tiltak Stor forskjell i spesifikke verdier fra anlegg til anlegg Manglende disposisjonsrett over gevinst eller andre insentiv

Energibruk Vann - Vurdering Estimert energibruk Vannbehandlingsnettet 164 GWh Vannforsyningsnettet 95 GWh Ikke korrigerte tall Vann levert inn på det kommunale vannforsyningsnettet **************** Faktorer for vurdering Estimerte lekasjetall på 35 % Potensial i pumpedrift, dimensjonering og vedlikehold av pumper Styring og gjenvinning i hus/anlegg, lys, varme, avfukting etc Bedre energiovervåking og rapportering ( EOS - Energiledelse )

Energibruk Avløp - Vurdering Estimert energibruk Renseanlegg 332 GWh Ledningsnett avløp 78 GWh Ikke korrigerte tall Vann levert inn på det kommunale vannforsyningsnettet **************** Faktorer for vurdering Særlig potensial for energiproduksjon, varme, gass Potensial i pumpedrift, dimensjonering og vedlikehold av pumper Styring og gjenvinning i hus/anlegg, lys, varme, avfukting etc Bedre energiovervåking og rapportering ( Energiledelse )

Aktuelle enøktiltak Vannforsyning- og avløpsnettet Mer effektiv drift av pumper kan gi store besparelser Riktig dimensjonerte løpehjul, utskifting av skadede løpehjul Erstatte mekanisk strupning med frekvensstyring Styring av lys og varme i stasjoner/ anlegg Vannbehandling- og avløpsrenseanlegg Effektiv pumpedrift Riktig styring av oppvarming, ventilasjon og lys Riktig avfuktning av lokalene

Produksjon og konvertering Energiproduksjon i VA- sektoren vil f.eks. kunne være: Kraftproduksjon fra ledningsnett Biogassproduksjon i avløpsrenseanlegg Varmeproduksjon med varmepumpe for alle kategorier Intern bruk og ekstern energileveranse Som prinsipp bør man finne rett energikvalitet til rett formål Ekstern forsyning Lokal forsyning Styring Gjenvinning Reduksjon

Energiproduksjon - Varmepumpe I vannbehandlingsanlegg kan man vurdere varmepumpe for egen oppvarming Fra selve vannkilden Uteluft som grunnlast, særlig ved kystklima Varme fra avfuktningsanlegg kan ofte være aktuell I avløpsnettet kan varme fra avløpsvannet gjenvinnes med varmepumpe, men vil normalt være avhengi av ekstern mottaker

Energiproduksjon I vannledningsnettet kan miniturbiner utvikles som erstatning for ulike trykkreduksjonsventiler. Høyverdi el. produksjon for egen bruk eller til el.nett I avløpsrenseanlegg kan biogassproduksjon vurderes sammen med varme produksjon Ved biogassanlegg kan en vurdere muligheten i å ta inn nye fraksjoner våtorganisk avfall. Husdyrgjødsel, matavfall og organisk avfall fra landbruk, næringsmiddel- og fiskeindustrien En temperatursenkning på 5 C i det totale avløpsvolum på 650 mill. m3/år, utgjør en energimengde på 4 TWh/år. Hvor mye kan utnyttes, 5% - 20 %??

Enova tilskudd som delfinansiering

Mulige Enova støtte Nytt byggprogram fra Enova med økt støttenivå Mer direkte gjennomføringsfokusert enn tidligere Programmet gir støtte opp til 60 øre/ spart kwh, dvs kr 600 000,- pr spart GWh Krav om minimum 10% energireduksjon og obligatorisk med EOS Minimum energimål 100 000 kwh Krav om invertering ses sammen med nedbetlingstid/ internrente Ulike program innen Enova sitt varmeområde Program for lokale energisentraler -skal fremme økt installasjon av lokale energisentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme eller varmepumpe Program for biogassproduksjon -investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon. Energimål på minimum 1 GWh (~100.000 Nm3 CH4)

Mulige Enova støtte Muligheter gjennom Enova sitt industriprogram Et prosjekt må ha et samlet energimål på minimum 0,5 GWh. Ulik prosjektorganisering: 1) Enkelttiltak Programmet kan yte støtte til konkrete enkelttiltak i bedrifter. Utløsende investeringsstøtte ytes til den bedriften som realiserer energiutbyttet. 2) Porteføljer Det kan søkes støtte til flere uavhengige tiltak i én søknad. Tilskuddsmottaker kan være en enkelt bedrift eller flere bedrifter i samme konsern. 3) Nettverk Flere bedrifter i nettverk kan motta støtte gjennom programmet. Enøk-sentert kan bistå med søknadsprosess etc når organisering er definert

Enøk potensialet innen VA i Møre og Romsdal

Enøk potensialet for VA i MR Kommunens miljø og klimaplaner? De færreste av kommunene har vurdert VA sektoren som del av potensial vurderinga Det sentrale NV prosjektet? Det samlede potesialet er i denne fasen ikke definert men forsiktig anslått til 15% av et totalbruk på 1 TWh. Overført til Møre og Romsdal vil dette kunne indikere 250 000/ 4 900 000 = 5,1 % av befolkninga. Topografi, demografi, sentraliseringsgrad etc vil sikkert påvirke MEN, 5% X 1 000 GWh x 15 % = 7,5 GWh - I tillegg potensial gjennom produksjon etc Kan frigjør midler for økt takt i ledningsutskifting = reduserte lekkasjetall etc

Felles kompetanseløft eller?

Enøk tiltak for VA i Møre og Romsdal Ulike alternativ ved evt felles løsninger, f.eks.: 1. Gå sammen i nettverk for samlet kompetansebygging og tiltaks-gjennomføring i felles Enova søknad 2. Ulike budsjett kan gjøre det aktuelt å fristille nettverksmodellen og heller fokusere på felles kompetanse tema gjennom f.eks. Driftsassistansen Begge alternativ vil kunne søke delfinansiering fra ulike ENOVA program, litt avhengig av størrelse og innhold Ved begge alternativ er det naturlig å hente informasjon/ erfaring fra det nasjonale prosjektet hos Norsk Vann Uavhengig av løsning er vår klare anbefaling Få oversikt på energibruken Etabler EOS og energiledelse

Spørsmål?

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN