Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi

Like dokumenter
Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Skogeiersamvirkets framtid

Pris- og salgsstatistikk for bioenergi i Norge

Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Hva kan vi tilby deg som skogeier?

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Skogbaserte verdikjeder

Eierseminar Grønn Varme

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Hva er nytt siden i fjor?

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling

Bioenergi i Norge Markedsrapport for 2006

Nordnorsk Bioenergi AS

Regulering av fjernvarme

MEF temadag skog. Oslo, 10. november 2018

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Skogkvelder oktober november Område Skog Rammer for budsjett 2011

SKOG22

17 vs 45 % Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Utarbeidet av:

Jostein Byhre Baardsen

Nettregulering og fjernvarme

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Biomasse til flytende drivstoff

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Strategiplan september 2013

Forbrenningsavgiften: KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Norges energidager Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

AT Skog og AT Biovarme

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Muligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA

Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi

Bioenergi i Norge Markedsrapport 2009

Bioenergi i Hedmark fylke status og muligheter Grue 3. mars Prosjektleder Eiliv Sandberg Grønn Varme

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Melding om kystskogbruket skritt videre

Er det nok råstoff? Hvordan satser AT Skog industrielt? Adm. dir. Anders R Øynes

Fjernvarme i norsk energiforsyning

Energidagene Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Varme i fremtidens energisystem

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Pellets og Briketter Utarbeidet av:

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Fremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri i Norge

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Aksjonsdager Nordland april Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Regulering av fjernvarme

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

Martinus Brandal CEO. Hvordan bygge en lønnsom bioenergi virksomhet. 24. januar 2012

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Klima og miljøstrategi

Hvordan kan et regionalt energiselskap bidra til næringsutvikling og verdiskaping?

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Forsyningskjeder for skogbasert bioenergi

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet

Verdiskapning og grønt skifte Hva skjer og hva er mulighetene framover

Andelseier. - sammen er vi sterke

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Transkript:

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi Bioenergiseminar Honne 20. august 2003 Kjetil Løge Norges Skogeierforbund NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Innhold Mål, strategier og tiltak for skogeierorganisasjonens bioenergiengasjement Status for bioenergiengasjement i skogeierforeningene Rammebetingelser for bioenergiutvikling Oppsummering NORGES SKOGEIERFORBUND 2

Status - skogbruket. Lav avvirkning Markedsutvikling/Konjunkturer Industriutvikling, -konsentrasjon Internasjonal konkurranse på råstoff og ferdigprodukter Nasjonale rammebetingelser - rente og valuta Økende råstoffgrunnlag Økende tilvekst og stående volum i norske skoger Furu og lauv har lav utnyttelse Økt potensial i innlandet, dvs. virke med lang transportavstand til kysten NORGES SKOGEIERFORBUND 3

Avvirkningsutvikling Millioner kbm 10 8 6 4 2 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002(P) NORGES SKOGEIERFORBUND 4

Massevirke furu %-fordelt på transportkostnad til dagens industri NORGES SKOGEIERFORBUND 5

Dagens grunneierbidrag fra aktuelle verdikjeder Pyntegrønt 1,6 % Vern 2,1 % Fiske 3,5 % Tomter, feste 3,5 % Pukk & Grus 3,6 % Mineraler 1,4 % Blokk & Skifer 1,3 % Fallrettighet 1,2 % Trekjemi 1,1 % Industriflis/struktur 0,2 % Tremekanisk 36,6 % Tomter,salg 7,9 % Jakt 10,2 % Treforedling 12,6 % Bioenergi 12,9 % NORGES SKOGEIERFORBUND 6

Kampen om massaveden utreds sön 13 jul 2003 Dragkampen mellan skogsindustrin och energibolagen om skogsråvaran oroar regeringen. En utredning ska tillsättas. Men beslutet möts av kritik. NORGES SKOGEIERFORBUND 7

Status - bioenergimarkedet Biobrenselmarkedet i sterk utvikling men fortsatt høna og egget i forhold til tilbud og etterspørsel i Norge Bioenergimarked og aktører er fortsatt umodne, men større aktører posisjonerer seg i verdikjeden og i markedet Avfallsfraksjoner og annet billig råstoff vil om kort tid utnyttes fullt ut - jomfruelig virke etterspørres. Lite utbygd infrastruktur for vannbåren varme begrenser markedet for bioenergi. NORGES SKOGEIERFORBUND 8

Aktører i verdikjeden basert på råstoff fra skogen Råstoffeiere Skog/Landbruk Sagbruk Treindustri Energiprodusenter Varmeleverandører Rå flis Tørr Flis Pellets Briketter Varmeselskaper Skogeierforeninger Sagbruk Oljeselskaper Varmeprodusenter Statsskog Høvlerier Energiselskaper Energiselskaper Andre selgere Trevare Renovasjon Oljeselskaper Møbel Kommuner Byggherrer Stat / kommuner NORGES SKOGEIERFORBUND 9

Furupotensial (Produksjonskostnader bioenergi av massevirke furu gitt lokalisering av forbrenningsanlegg lik dagens industristruktur i treforedling) Øre/ kwh 30 25 20 15 10 Transportkostnader 50-230 kr/kbm 2,6-11,8 øre kwh Terminalkostnader 30 kr/kbm 1,5 øre kwh Flisingskostnader 50 kr/kbm 2,6 øre kwh 5 Grunnpris 170 kr/ kbm levert skogsbilvei 8,7 øre/ kwh 0 0 200 000 400 000 Total mengde furu massevirke m3 NORGES SKOGEIERFORBUND 10

Analyse - kostnader Analysen av kostnader viser: Virke med lang transportavstand til energikjøper bør i stor grad utnyttes til ved. Virke med korte transportavstand til energikjøper kan også lønnsomt å omsette som flis Områder med svært gode lokale forutsetninger med tanke på billig overskuddsvarme og beliggenhet i forhold til råstoff og marked kan være aktuelle å utrede i forhold til produksjon av pellets fra skogsvirke. NORGES SKOGEIERFORBUND 11

Flaskehalser i verdikjeden basert på råstoff fra skogen Råstoffeiere Skog/Landbruk Sagbruk Treindustri Energiprodusenter Varmeleverandører Pris alternativ energiråstoff Transportfølsomhet Få etablerte mottakere/kjøpere Pris alternativ energiråstoff Pris til alternativ anvendelse Distribusjonskostnader Tilgang på billig råstoff Alternativ bruk av flis Lite utbygd vannbåren varme Sikker råvaretilgang Råstofflokalisering vs varmebehov Lavpris import Generell lavt kunnskapsnivå om bioenergi Mangel på langsiktighet i rammebetingelser Mangel på FoU innsats på bioenergiproduksjon Tilgang på risikovillig egenkapital Positive drivere i utviklingsprosessen NORGES SKOGEIERFORBUND 12

Skogeiersamvirkets styrker Har hånd om store volumer av jomfruelig og ettertraktet råstoff Finansiell styrke og egenkapital til å realisere forretningsmuligheter Erfaring og evne til langsiktig industrielt engasjement Solid organisatorisk og administrativ plattform Har ingen markedsandeler som skal forsvares Godt utviklede logistikkløsninger tilpasset dagens leveranser og sortiment Disponerer på råstoff og kompetanse som andre markedsaktører etterspør Skogeiersamvirket kan bli en sentral og ledende aktør i produksjon av bioenergi fra jomfruelig råstoff NORGES SKOGEIERFORBUND 13

Skogeiersamvirkets bioenergiambisjoner. Sikre rammebetingelser som styrker bioenergiutvikling Styrke leverandørrollen Hovedmål: Skogeiersamvirket skal bli den ledende aktør i produksjon av bioenergi fra jomfruelig råstoff basert på økt lønnsomhet for skogeier. Bidra til utvikling av komplette og konkurransedyktige verdikjeder basert på råstoff fra skogen NORGES SKOGEIERFORBUND 14

Styrke leverandørrollen Utvikle optimale produksjonsmetoder for skogsflis Utvikle bioenergileveransene i takt med økt lønnsomhet Utvikle leveringsevne og god og stabil kvalitet på energiråstoff Skape fleksibilitet i lagring og tørking av råstoff / flis Inngå allianser som styrker leveransemulighetene NORGES SKOGEIERFORBUND 15

Bidra til utvikling av komplette og konkurransedyktige verdikjeder basert på råstoff fra skogen Utvikle optimale logistikksystemer fram til ferdig varme Engasjere seg i omsetning av alle typer flis til bioenergi Etablere møteplasser som arena for felles utvikling og samhandling Øke markedet og utvikle verdikjeder gjennom eierskap i brensel- eller varmeproduksjon NORGES SKOGEIERFORBUND 16

Sikre rammebetingelser som styrker bioenergiutvikling Næringspolitisk arbeidsform: Styrke bioenergiens posisjon mot politiske myndigheter Aktivt samarbeid med myndigheter, Enova og SND Arbeide aktivt gjennom Norsk Bioenergiforening Synliggjøre og definere behovet for økt kompetanse og FOU innen bioenergi NORGES SKOGEIERFORBUND 17

Innhold Mål, strategier og tiltak for skogeierorganisasjonens bioenergiengasjement Status for bioenergiengasjement i skogeierforeningene Rammebetingelser for bioenergiutvikling Oppsummering NORGES SKOGEIERFORBUND 18

Status skogeierforeningenes bioenergiengasjement Viken Skog Leveranser av skogsflis til Norge og Sverige. Gardermoen Fjernvarme er hovedkunde Levert tilbud om utbygging og drift av fjernvarmeanlegg i Hønefoss med samarbeidspartnere Skogeierforeninga Nord: Leveranse av skogsflis til fjernvarmenett i Tromsø og Trøndelag Vurdere oppstart av pelletsproduksjon Agder-Telemark Skogeierforening. A-T skog med felles biobrenselselskap sammen med Agder Energi og de lokale fylkeskommunene. Brikettproduksjon startet i sommer produksjon på 8000tonn NORGES SKOGEIERFORBUND 19

Status skogeierforeningenes bioenergiengasjement Glommen Skogeierforening: Rena leir eierskap/råstoffleverandør, avventer endelig beslutning Leverandør av råstoff til tørkeprosessen ved ny pelletsproduksjon på Vestmarka Deleier av Biosupply produksjon av flis Mjøsen Skogeierforening: Utredningsprosjekter for lokale fjernvarme- og fyringsanlegg Utredning av grunnlag for skogsflisproduksjon Furuved fra Nord-Gudbrandsdal gjennom Felleskjøpet Felles gjennom Vifor (tidligere): Cambi, pelletsprodusent, produksjon av brennere, ferdig varme. NORGES SKOGEIERFORBUND 20

Innhold Mål, strategier og tiltak for skogeierorganisasjonens bioenergiengasjement Status for bioenergiengasjement i skogeierforeningene Rammebetingelser for bioenergiutvikling Oppsummering NORGES SKOGEIERFORBUND 21

Avgifter på olje og el i Norden (Husholdninger og servicenæringen) 70 66 60 50 øre/kwh 40 30 29,3 Olje El 20 20,1 16,2 10 5,1 5,3 9,3 9,3 0 Finland Norge Sverige Danmark NORGES SKOGEIERFORBUND 22

Status - rammebetingelser Nasjonal og internasjonal politisk vilje til økt satsing på fornybar energi Politisk vilje reflekteres i for liten grad i rammebetingelser som bidrar til utvikling av bioenergiområdet. Positivt med etablering av ENOVA for koordinering av myndighetenes arbeid med utvikling av fornybar energi. Det er fortsatt begrensede økonomiske ressurser til bioenergiutvikling. NORGES SKOGEIERFORBUND 23

Næringspolitiske prioriteringer fra skogeiersiden. Økte ressurser til ENOVA og SND Støtte til investeringer for å utvikle produksjonskjeden Støtte til etablering av anlegg som kan benytte skogsbasert råstoff Støtte til signalanlegg/demo-anlegg Riktige energi og miljøavgifter Innføring av grønne sertifikater som inkluderer varme Påbud om vannbåren varme i alle bygg over 1000 m2 Støtte til produsert kvantum (kwh) levert til energi NORGES SKOGEIERFORBUND 24

Innhold Mål, strategier og tiltak for skogeierorganisasjonens bioenergiengasjement Status for bioenergiengasjement i skogeierforeningene Rammebetingelser for bioenergiutvikling Oppsummering NORGES SKOGEIERFORBUND 25

Oppsummering Bioenergi er en verdikjede med store muligheter markedsmessig og politisk Skogeiersamvirke har klare ambisjoner om utvikling av bioenergi som nytt forretningsområde Skogeierforeningene er godt i gang med sitt bioenergiengasjement men.. Bioenergi er en av flere verdikjeder med interesse for skogeierne. Det er ressurs- og kompetansekrevende å utvikle nye verdikjeder Politikerne må sikre effektive og forutsigbare rammebetingelser, el-avgiften er et dårlig eksempel. NORGES SKOGEIERFORBUND 26