Årsrapport 1999 Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport Norges forskningsråd
Copyright Norges forskningsråd 2000 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Grønt nummer telefaks: 800 83 001 Internett: bibliotek@forskningsradet.no X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: http://www.forskningsradet.no/ Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 600 Oslo, april 2000 ISBN 82-12-01415-0
FORORD Årsrapporten er Forskningsrådets tilbakemelding til finansierende departementer om hvordan tildelte midler i 1999 er brukt i forhold til de mål og føringer som er gitt i forbindelse med tildelingen. Forskningsrådet har lagt vekt på at rapporten skal fungere som underlagsdokument for departementenes politikkutforming og for rapportdelen i St.prp.nr. 1. Resultater fra forskning fremkommer normalt først etter flere år. En årsrapport som primært skal rapportere om forskningsarbeidet i 1999, vil derfor ikke kunne gi en utførlig resultatrapportering og et fullt ut dekkende bilde av forskningens samfunnsmessige effekter. Forskningsrådet har derfor valgt å fokusere på resultater som er oppnådd, eller blitt kjent, i løpet av 1999 uavhengig av i hvilket år aktivitetene ble finansiert. Utgangspunktet for rapporten er departementenes generelle retningslinjer når det gjelder innhold og detaljeringsgrad i henhold til brev av 29. oktober 1999 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Forskningsrådets årsrapport består av fire deler: Del I som gir en samlet oversikt over Forskningsrådets forskningspolitiske og administrative virksomhet. Del II som gir en tilbakemelding til hvert enkelt departement om hvordan siste års tildelinger og rammebetingelser gitt i St.prp. nr. 1 og tildelingsbrev er fulgt opp/ gjennomført og hvilke resultater, i form av kunnskap, som på et mer aggregert eller overordnet nivå er oppnådd i 1999. Del III, som består av seks områdevise rapporter, der det gis detaljerte og utførlige aktivitets- og resultatbeskrivelser fra programmer og andre FoU-aktiviteter på tvers av departementenes sektoransvar. De seks områdene er Bioproduksjon og foredling (BF), Industri og energi (IE), Kultur og samfunn (KS), Medisin og helse (MH), Miljø og utvikling (MU) og Naturvitenskap og teknologi (NT). Årsrapporter fra stabsområdene Strategi og Informasjon er tatt inn i rapporten til Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet i del II. Del IV, som består av fem rapporter fra forskningsinstituttenes virksomhet. En samlerapport og fire delrapporter for følgende instituttgrupper: de teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, kultur- og samfunnsinstituttene og miljø- og utviklingsinstituttene. Rapportene fra forskningsinstituttene (del IV) vil være klare primo mai. Oslo, april 2000 1-fordeling-r99 5
Innholdsfortegnelse Del I: Forskningspolitisk og administrativ rapport 1. Fordeling av budsjettmidlene.5 2. Hovedprioriteringer.. 10 3. Forskningspolitisk rådgivning og møteplassfunksjon..16 4. Evaluering 22 5. Samordning av forskningsinnsatsen. 26 6. Internasjonalt samarbeid.. 30 7. Forskerrekruttering...38 8. Miljørelevant forskning....45 9. Regional- og distriktspolitiske problemstillinger.50 10. Likestilling 54 11. Samisk forskning..56 12. Forskningsformidling...57 13. FoU-organisatorisk virksomhet....64 14. Administrativ virksomhet.71 Del II: Del III: Del 1V: Departementsvise rapporter Områdevise rapporter Forskningsinstituttene 6 1-fordeling-r99
1 Fordeling av budsjettmidlene Norges forskningsråds samlede inntekter i 1999 var 2 907 mill. kroner, ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag, hvorav 2 826 mill. kroner var inntekter fra departementene. Jf. tabell 1.1. Samlet sett viser inntektene fra departementene en økning på 101 mill. kroner, eller 2,6 prosent, når en korrigerer for budsjettekniske endringer. Tabell 1.1: Inntekter. Fordeling etter finansieringskilde, 1998-1999. 1 000 kroner. Inntekter Inntekter Endring 1998-99 (korrigert) 1998 1999 Kroner Prosent *HQHUHOOHPLGOHUWLOIRUVNQLQJVIRUPnO )R8EHYLOJQLQJHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet 1), 6) 555 721 606 400 54 679 9,9 % Nærings- og handelsdepartementet 2), 7) 817 919 809 290-11 629-1,4 % Olje- og energidepartementet 3) 165 800 152 000-13 800-8,3 % Fiskeridepartementet 8), 9) 170 000 181 000 9 830 5,8 % Landbruksdepartementet 106 524 105 106-1 418-1,3 % Miljøverndepartementet 96 897 93 756-3 141-3,2 % Sum 1 912 861 1 947 552 34 521 1,8 %,QVWLWXWWEHYLOJQLQJHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet 40 782 61 749 20 967 51,4 % Landbruksdepartementet 134 100 132 225-1 875-1,4 % Miljøverndepartementet 82 304 83 928 1 624 2,0 % Sum 257 186 277 902 20 716 8,1 % Sum generelle midler 2 170 047 2 225 454 55 237 2,5 % 6SHVLHOOHPLGOHUWLOIRUVNQLQJVIRUPnO Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet 36 650 43 450 6 800 18,6 % Nærings- og handelsdepartementet 4), 7) 9 308 8 917 2 609 41,4 % Olje- og energidepartementet 5) 5 265 10 796 5 531 105,1 % Fiskeridepartementet 8) 6 406 4 000-1 736-30,3 % Landbruksdepartementet 27 374 29 608 2 234 8,2 % Miljøverndepartementet 10 067 9 277-790 -7,8 % Arbeids- og administrasjonsdepartementet 14 270 14 680 410 2,9 % Barne- og familiedepartementet 15 630 20 095 4 465 28,6 % Finansdepartementet 5 775 7 975 2 200 38,1 % Justisdepartementet 1 000 1 500 500 50,0 % Kommunal- og regionaldepartementet 75 939 74 830-1 109-1,5 % Kulturdepartementet 8 222 9 263 1 041 12,7 % Samferdselsdepartementet 48 700 52 540 3 840 7,9 % Sosial- og helsedepartementet 76 491 91 407 14 916 19,5 % Utenriksdepartementet 60 869 58 134-2 735-4,5 % Sum 401 966 436 473 38 177 9,6 % $GPLQLVWUDVMRQ Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet 156 867 164 514 7 647 4,9 % 680'(3$57(0(17(1( Diverse inntekter 106 761 80 590-26 171-24,5 % 727$/7 1) Inkl. tilsagnsfullmakt 37,5 mill. kroner i 1998 og 1999. 2) Inkl. tilsagnsfullmakt 107,5 mill. kroner i 1998 og 1999. 3) Inkl. tilsagnsfullmakt 20,0 mill. kroner i 1998 og 1999. 4) Ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag (HØYKOM) med 12,0 mill. kroner i 1999. 5) Ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag (DEMO2000) med 100,0 mill. kroner i 1999. 6) Fom 1999 er bevilgningen til Laboratoriet for radiologisk datering, bevilgningen til Senter for høyere studier (SHS) og forskningsråden i Brussel ført ut av Forskningsrådets budsjett. Bevilgningene utgjorde 4,0 mill. kroner i 1998. 7) Fom 9999 er bev. til Fransk-norsk stiftelse overført fra spesielle midler til generelle midler. Bev. utgjorde 3,0 mill. kr. i 98. 1-fordeling-r99 7
8) Fom 1999 er bev. til EU s strålevern overført fra spesielle midler til generelle midler. Bev. utgjorde 0,670 mill. kr. i 1998. 9) Inkl. 0,5 mill. kroner til Norsk teknologiråd, som fom 2000 finansieres over KUFs budsjett. I tillegg til bevilgningene fra departementene, jf. tabell 1.1., forvalter Forskningsrådet 100 mill. kroner på vegne av OED til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten og 12 mill. kroner på vegne av NHD i tilskuddsmidler til offentlige virksomheter for å stimulere til økt anvendelse av høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi (HØYKOM). Som det fremgår av tabellen har Forskningsrådet fått en vekst i de generelle midlene over KUFs og FIDs budsjett fra 1998 til 1999. På den andre side var det en reduksjon i bevilgningen over NHDs og OEDs budsjetter knyttet til den brukerstyrte forskningen. Reduksjonen fra 1998 til 1999 i bevilgningen fra OED ble høyere enn budsjettert fordi Forskningsrådets bevilgning ble redusert med 5,0 mill. kroner i revidert nasjonal budsjett. Tilsvarende ble ikke veksten i bevilgningen fra FID og SHD så høy som budsjettert da bevilgningene fra disse departementene ble redusert med henholdsvis 1,0 og 6,0 mill. kroner. Av samme årsak ble det en reduksjon i bevilgningen fra LD fra 1998 til 1999, der det var budsjettert med en vekst. Bevilgningen over LDs budsjett ble i revidert nasjonalbudsjett redusert med 5,0 mill. kroner. Samlet sett har Forskningsrådet fått en økning i de spesielle midlene til forskningsformål. En vesentlig del av økningen er kommet over SHDs budsjett. Tabell 1.2 viser hvordan inntektene fordeler seg totalt og på FoU-delen av Forskningsrådets virksomhet i 1998 og 1999, det vil si de seks fagområdene i Forskningsrådet og diverse tverrfaglige fellesoppgaver. Tabell 1.2: Inntekter. Fordeling etter finansieringskilder, 1998-1999. Mill. kroner. 1998 1999 Totalt FoU-del 1) Totalt FoU-del 1) Generelle midler 2 170,0 2 170,0 2 225,5 2 225,5 Spesielle midler 402,0 402,0 436,5 436,5 Administrasjon 156,9 164,5 Diverse inntekter 106,8 78,7 80,6 53,0 TOTALT 2 835,6 2 650,7 2 907,0 2 714,9 1) Fagområdene, strategiske fellesfunksjoner, informasjon og utstyr. Tabell 1.3 viser hvordan inntektene fordeler seg etter finansierende departementer og områder i 1999. Det er noe ulik praksis områdene imellom når det gjelder inntektsføring av diverse inntekter, det vil si bidrag fra andre kilder enn departementene. Særlig innenfor områder med mye brukerstyrt forskning, som innenfor Industri og energi (IE) og Bioproduksjon og foredling (BF), vil bidrag fra private kilder til forskningsaktiviteter som oftest ikke inntektsføres i Forskningsrådet, men kanaliseres direkte til kontraktspartner. Diverse inntekter gir således ikke noe inntrykk av totalfinansieringen av FoU-aktivitetene som foregår i regi av Forskningsrådet. 8 1-fordeling-r99
Tabell 1.3: Inntekter. Fordeling etter finansieringskilde og områder, 1999. Mill. kroner. Totalt FoU BF IE KS MH MU NT 1) STR INFO Div. *HQHUHOOHPLGOHU KUF 832,7 668,1 18,5 223,7 103,0 43,0 206,0 31,9 35,9 6,1 164,5 NHD 809,3 809,3 25,7 438,8 27,9 8,1 0,5 300,6 3,5 4,1 OED 152,0 152,0 81,3 5,1 7,7 57,9 FID 181,0 181,0 173,1 2,0 3,7 1,3 0,9 LD 237,3 237,3 215,1 11,9 9,2 0,6 0,7 MD 177,7 177,7 16,9 5,6 2,0 152,6 0,3 0,3 6SHVLHOOHPLGOHU KUF 43,5 43,5 1,0 16,0 22,0 4,5 NHD 8,9 8,9 8,9 OED 10,8 10,8 8,5 2,3 FID 4,0 4,0 4,0 LD 29,6 29,6 23,4 1,3 0,4 4,5 MD 9,3 9,3 0,2 9,1 AAD 14,7 14,7 0,3 14,3 BFD 20,1 20,1 17,6 0,8 1,7 FIN 8,0 8,0 5,1 2,0 0,6 0,3 JD 1,5 1,5 1,5 KRD 74,8 74,8 4,0 53,2 13,2 4,4 KD 9,3 9,3 9,3 SD 52,5 52,5 29,9 11,4 0,3 11,0 SHD 91,4 91,4 4,5 20,8 62,1 1,0 3,0 UD 58,1 58,1 7,7 50,4 'LYHUVH 80,6 53,0 8,7 19,4 7,8 3,5 0,4 3,0 7,3 2,9 27,6 727$/7 2 907,0 2 714,9 472,6 664,9 400,3 186,5 286,6 603,5 31,9 53,7 14,9 192,1 1) Avsetningen til vitenskapelig utstyr på 31,9 mill. kroner over KUFs budsjett til utstyrsutvalget. Tabell 1.4 viser endringer i inntekter fra 1998 til 1999 for FoU-delen av Forskningsrådets virksomhet fordelt på områdene i Forskningsrådet. Tallene er korrigert for budsjettekniske endringer. Tabell 1.4: Endringer inntekter fra 1998 til 1999. Fordeling etter områder. Mill. kroner og prosent. BF IE KS 1) MH MU NT 1) UTS STR 2) INFo Sum Mill kroner 6,6-27,9 35,5 15,3-8,7 28,3 11,9 5,3 1,8 68,2 Prosent 1,4 % -4,0 % 9,7 % 8,9 % -2,9 % 4,9 % 59,5 % 11,0 % 13,9 % 2,6 % 1) Endring er korrigert for at bevilgningen til Laboratoriet for radiologisk datering på 2,2 mill. kroner i 1998 ikke er videreført over Forskningsrådets budsjett. 2) Endring er korrigert for at bevilgningen til Senter for høyere studier (SHS) og forskningsråden i Brussel på til sammen 1,8 mill. kroner er ført ut av Forskningsrådets budsjett. Tabell 1.5 viser den faktiske fordelingen av inntektene i 1999 fordelt på områder og virkemidler (budsjettposter). Oversikten omfatter kun FoU-delen av Forskningsrådets virksomhet. Administrasjonsbudsjettet er nærmere omtalt i avsnitt 14.4. 1-fordeling-r99 9
Tabell 1.5: Inntekter. Fordeling etter områder og virkemidler, 1998-1999. Mill. kroner. Totalt Programmer Prosjekter Infrastruktur Div.FoU Disp.fond Felleskostn. 1998 1999 1998 1999 1998 1999 1998 1999 1998 1999 1998 1999 1998 1999 BF 466,0 472,6 271,1 277,4 18,8 15,1 167,4 171,6 7,8 9,4 0,5-0,9 0,2 IE 692,8 664,9 714,9 654,4 17,2 22,9-39,3-12,4 KS 365,0 400,3 183,8 204,8 63,6 73,0 71,1 93,9 50,7 33,2-5,2-5,6 1,0 1,0 MH 171,2 186,5 87,7 102,9 67,7 70,8 21,8 15,2 3,1 5,0-9,1-7,4 MU 295,3 286,6 148,7 136,7 41,2 39,3 94,1 99,9 14,8 10,7-3,6 0,0 NT 1) 597,2 635,4 115,0 115,6 106,1 112,3 362,9 387,3 19,9 22,4-6,6-2,3 0,1 0,1 STR 50,2 53,7 13,7 13,6 9,8 7,2 15,2 17,6-1,3-1,9 12,8 17,2 Info. 13,1 14,9 13,1 14,9 Sum 2 650,7 2 714,8 1 535,0 1 505,3 314,7 333,4 727,1 775,1 124,6 113,2-64,7-30,4 14,1 18,3 1) Inkl. avsetningen til vitenskapelig utstyr på 31,9 mill. kroner over KUFs budsjett til utstyrsutvalget. De negative beløpene som framkommer under budsjettposten «disposisjonsfond» er et uttrykk for omdisponeringer av tidligere inndratte midler fra programmer og prosjekter. Som et ledd i arbeidet med å få ned overføringene, var omdisponeringene tidligere år særdeles høye. Budsjettposten viser derfor et lavere beløp i 1999 enn i 1998 og tidligere år. Totalt sett er det ingen store endringer i fordelingen mellom virkemidlene fra 1998 til 1999. Bevilgninger til program er redusert med tre prosent til 55 prosent av total bevilgning i 1999. Endringen skyldes i hovedsak reduksjonen i bevilgningen til brukerstyrt forskning som kanaliseres til programmer i IE. For øvrig er det en økning i programbevilgningene over MHs budsjett som skyldes økningen i bevilgningen fra SHD og over KS budsjett som skyldes økte bevilgninger fra flere departementer. Som kjent kanaliseres hovedtyngden av de spesielle midlene til forskningsprogrammer. Bevilgningene til infrastrukturtiltak er økt med to prosent til i alt 29 prosent av de totale FoUbevilgningene i 1999. Dette til tross for at bevilgningen til utstyr er redusert med 11,9 mill. kroner. Økningen skyldes i første rekke økningen i instituttbevilgningene over KUFs budsjett og omprioriteringer over FIDs budsjett fra frittstående prosjekter til strategiske programmer. For øvrig er veksten over NTs budsjett prioritert til slike tiltak i tillegg til frie prosjekter. Bevilgningene til sekretariater er plassert under budsjettposten felleskostnader. Økningen fra 1998 til 1999 skyldes at bevilgningen til Teknologirådet, som fra og med 1999 kanaliseres over STRs budsjett, er lagt her. I de områdevise kapitlene i del III er det gitt en nærmere forklaring til inntektsendringer og endringer mellom virkemidlene fra 1998 til 1999. Regnskapstall Spesifiserte oversikter over regnskapstallene for de enkelte departementene er lagt til de departementsvise rapportene (del II) under avsnittene Virksomhetsoversikt og regnskapstall. I oversiktene har Forskningsrådet, i likhet med tidligere år, valgt å synliggjøre forskningsprogrammenes og -aktivitetenes totale disponible budsjett og forbruk i 1999, og videre det enkelte departements bevilgning samme år. Disponibelt budsjett, som fremkommer i regnskapstabellene i Del II, tilsvarer årets budsjett +/- budsjettjusteringer samme år, samt overføringer fra tidligere år, uavhengig av finansieringskilde. 10 1-fordeling-r99
«Beregnet forbruk av departementets finansiering» fremkommer som et resultat av forbruket totalt i prosent (av disponibelt budsjett) multiplisert med departementets bevilgning i 1999. Det beregnede forbruk viser således kun til regnskapsåret 1999 og tar ikke hensyn til at overføringene faktisk kan ha vært finansiert av det samme departementet. Overføringene pr. departement vil være departementenes bevilgning samme år fratrukket det beregnede forbruket. Overføringer pr. departement refererer seg, i likhet med det beregnede forbruk, kun til regnskapsåret 1999 og tar ikke hensyn til hvilket departement som finansierte aktivitetene i tidligere år, det vil si 1998. Tabell 1.6 gir en oppsummering av regnskapstabellene i Del II. Tabell 1.6: Totale bevilgninger. Fordeling etter departement, 1999. 1 000 kroner. Beregnet Bevilget forbruk av Overført av dept. dept. bev. til 2000 *HQHUHOOHPLGOHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet 832 663 791 663 41 000 Nærings- og handelsdepartementet 809 290 781 872 27 418 Olje og energidepartementet 152 000 146 599 5 401 Fiskeridepartementet 181 000 167 445 13 555 Landbruksdepartementet 237 331 233 787 3 544 Miljøverndepartementet 177 684 171 688 5 996 Sum generelle midler 2 389 968 2 293 054 96 914 6SHVLHOOHPLGOHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet 43 450 28 589 14 861 Nærings- og handelsdepartementet 8 917 8 345 571 Olje- og energidepartementet 10 796 7 979 2 817 Fiskeridepartementet 4 000 4 000 - Landbruksdepartementet 29 608 23 882 5 726 Miljøverndepartementet 9 277 10 053-776 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 14 680 12 175 2 505 Barne- og familiedepartementet 20 095 12 212 7 882 Finansdepartementet 7 975 7 600 375 Justisdepartementet 1 500 1 303 197 Kommunal- og regionaldepartementet 74 830 69 635 5 195 Kulturdepartementet 9 263 8 151 1 112 Samferdselsdepartementet 52 540 51 023 1 517 Sosial- og helsedepartementet 91 407 66 296 25 111 Utenriksdepartementet 58 134 50 748 7 386 Sum spesielle midler 436 473 361 993 74 480 6XPGHSDUWHPHQWHQH Annen finansiering og overførte midler fra 1998 73 690 Avsetning, for sent innkomne regnskapsrapporter -23 000 Brutto overføringer til 2000 222 084 Tilsagnsfullmakter 165 000 %RNI UWHRYHUI ULQJHUWLO 1) Ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag (HØYKOM og DEMO2000) med 103,011 mill. kroner i overført til 2000. Som det fremgår av tabellen er overføringene til år 2000 på 57,1 mill. kroner, mot 132,4 mill. kroner fra 1998 til 1999. Det er særlig området KS som har redusert overføringene til år 2000 sett i forhold til fjoråret. Av den totale reduksjonen står KS for hele 36 mill. kroner. NT står for 12 mill. kroner, mens IE, MH, MU og STR står for den øvrige reduksjon. IE som tidligere hadde relativt store overføringer, har lykkes i å redusere sine overføringer fra 143 mill. kroner fra 1996 til 1997 ned til 12 mill. kroner fra 1999 til år 2000. 1-fordeling-r99 11
2 Hovedprioriteringer Norges forskningsråd skal forvalte statlige bevilgninger til forskning ut fra overordnede, strategiske prioriteringer og strategier, og det skal gi råd til regjeringen om utformingen av den generelle forskningspolitikken. Norsk forskningspolitikk har i 1999 vært preget av regjeringens framlegg av en ny forskningsmelding, St. meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille, som har fått bred politisk tilslutning. Målet om minst å nå gjennomsnittlig OECD-nivå for den samlede norske FoU-innsatsen i løpet av en femårsperiode, er etter vår oppfatning det klart viktigste budskapet i meldingen, og må innebære en sterk vekst for norsk grunnforskning og en kraftig stimulans for innovasjon og fornyelse i norsk næringsliv. Forskningsrådet ser etableringen av Fondet for forskning og nyskaping som et sentralt virkemiddel for langsiktig forskning, med fokus rettet mot prioriterte områder, og som en viktig fornyelse av i norsk forskningspolitikk. Forskningsrådet har lagt de generelle prioriteringene i meldingen til grunn for sitt videre arbeid, og det er lagt stor vekt på å følge opp anbefalingene omkring faglige prioriteringer og strategiske satsinger. Prioriteringene av grunnforskning, der rekruttering, internasjonalisering og faglig fornyelse er sentrale elementer, og de fire tematiske satsingene er langt på veg overlappende med Forskningsrådets prioriteringer i den reviderte Forskning for framtiden. Forskningsrådets strategi ble revidert i 1998, med virkning fra 1999. En ny og omarbeidet strategi vil etter planen foreligge i 2001. I den gjeldende strategien er det prioritert tre generelle aktiviteter og fem tematiske satsinger. De generelle prioriteringene, Grunnforskning, Høyt kvalifisert personell og Internasjonalt forskningssamarbeid er betingelser for all forsknings- og utviklingsrettet innsats. Forskningsrådet har prioritert å bidra til bedre vilkår for grunnforskning, særlig ved universitetene. Høyt kvalifisert personell forskerutdanningen er nødvendig for å tilføre hele samfunnet vitenskapelig kompetanse og innsikt. Det internasjonale forskningssamarbeidet er nødvendig for faglig utvikling og samarbeid både individuelt og institusjonelt innen alle fagområder. Næringsrettet forskning og utvikling er nødvendig for å holde oppe landets konkurransekraft innenfor eksisterende næringer og legge grunnlaget for framtidig verdiskapning i bransjer og produkter som ennå ikke eksisterer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et viktig element i dette, i første rekke som et uunnværlig redskap for næringsutvikling, men også som næringsvirksomhet. Forskning for økt verdiskaping i offentlig sektor bidrar til fornyelse, organisatorisk omstilling, økt kvalitet og effektivitet. Innsatsen har vært prioritert inn mot helse-, utdannings- og samferdselssektorene. Miljørettet forskning bidrar til å utvikle kunnskap om hvordan Norge både nasjonalt og internasjonalt kan møte miljøutfordringene for en mer bærekraftig verdiskaping. Det har vært prioritert inn mot det marine og arktiske miljø. Marin forskning er knyttet til utnyttelsen av ressursene i havet og våre maritime tradisjoner. Denne sektoren byr på mange utfordringer, både i forhold til forskning og økonomisk utnyttelse. Det er meget betydelig potensial for økt verdiskaping innen fiskeri- og havbruksnæringen. 12 2-hovedprioriteringer-r99
Medisinsk og helsefaglig forskning er et fundament for en god helsetjeneste. Framstående norske forskningsmiljøer med solide internasjonale kontakter er en forutsetning for å bidra til utviklingen av helsevesenet. Utviklingen innenfor generiske teknologier som informasjons- og kommunikasjonsteknologi og bioteknologi, spiller en viktig rolle både for næringslivets utvikling og for samfunnet for øvrig. Norge må følge med i kunnskapsutviklingen på disse feltene dersom den skal komme nasjonen til gode. Disse områdene har derfor vært prioriterte tverrgående forskningstemaer i perioden. Volumet av de generelle FoU-bevilgningene som nyttes til å realisere Forskningsrådets overordnede prioriteringer, var om lag det samme som i 1998, med en samlet nominell vekst på under to prosent. Den generelle bevilgningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet økte med nærmere 10 prosent, som vesentlig ble benyttet til grunnforskning og andre prioriterte områder. Både instituttbevilgningene og spesielle midler (for særskilte formål) hadde en viss vekst, begge deler med omkring åtte prosent. Innen de budsjettrammer som ble stilt til rådighet, var det ikke mulig fullt ut å realisere intensjonene som ble fremmet i Forskningsrådets budsjettforslag for 1999. Selv om budsjettrammene er lavere enn ønsket, er det imidlertid grunn til å framheve de betydelige resultater av virksomheten som er oppnådd i 1999. De områdevise prioriteringene er resultat av Forskningsrådets strategiske plan Forskning for framtiden, forslag til Store satsinger, områdevise strategiplaner, budsjettforslaget for 1999, føringene i St. prp. nr. 1 for 1998-99 og de enkelte departementers tildelingsbrev. 2.1 Bioproduksjon og foredling BF har i 1999 engasjert seg innenfor sju av hovedsatsingene i Forskning for framtiden. Hovedprioriteringene har vært næringsrettet forskning og utvikling og marin forskning. Området har lagt spesiell vekt på å følge opp de store satsingene Næringsmidler i en internasjonal framtid og Et hav av muligheter Verdiskaping basert på marine ressurser. I tillegg til Forskningsrådets overordnede strategi, lå områdets egen strategiplan til grunn for prioriteringene. Også Langtidsplan for landbruksforskningen 1996-2005 og Fiskeridepartementets strategiplan FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport sto sentralt for BFs virksomhet i 1999. Innenfor totalrammen for programbevilgninger ble det på fiskerisiden gitt en økning i budsjettrammene til programmene Fiske- og dyrehelse (fiskehelsedelen), Marine arter i oppdrett, Marine ressurser og miljø og Markedsforskning i forhold til 1998. På landbrukssiden fikk programmet Husdyr en økning i sin budsjettramme. BF har også i 1999 arbeidet aktivt for å motivere og gi drahjelp for næringslivet, spesielt SMB-bedrifter, til å utnytte FoU som strategisk virkemiddel for videre utvikling og vekst. I 1999 bevilget området omkring 64 mill. kroner til brukerstyrte prosjekter. Dette beløpet inkluderer prosjekter ved bransjeinstitutter innen områdets ansvarsområde. Ved utgangen av 1999 ble 14 av områdets forskningsprogrammer avsluttet, de fleste etter fem års varighet. Det har derfor i 1999 vært lagt betydelig vekt på formidling av forskningsresultater. Den nye programstrukturen som settes i verk fra 2000, er heldekkende innenfor områdets sektoransvar og er basert på verdikjedeprinsippet og verdikjedetenkning. I den nye 2-hovedprioriteringer-r99 13
strukturen legges all brukerstyrt forskning til det program der den tematisk hører hjemme. Det har vært lagt ned et betydelig arbeid i 1999 med planlegging og igangsettelse av disse nye forskningsprogrammene. 2.2 Industri og energi Forskningsrådets Strategi for næringsrettet FoU er et hovedelement i å realisere IEs mål om økt innovasjonsevne og verdiskapning i norsk næringsliv. I 1999 sto implementeringen av denne strategien i fokus. Området har tatt initiativ til en omfattende restrukturering av den næringsrettede FoU-virksomheten, der det er et viktig mål å bedre samordningen mellom brukerstyrt og strategisk forskning. En annen hovedprioritering har i 1999 vært å bidra til internasjonalisering av norsk næringsliv. Særlig har en lagt vekt på å bringe bedrifter inn som aktive deltakere i internasjonale nettverk og samarbeidskonstellasjoner, der bedriftssamarbeid innenfor rammen av EU, EUREKA og i forhold til Sørøst-Asia har vært prioritert. I tillegg har IE særlig prioritert arbeidet med å videreutvikle samarbeidet med SND og Eksportrådet. For øvrig vises det til særskilt rapportering til NHD om status og framdrift for IEs oppfølging av Regjeringens Handlingsplan for små bedrifter innenfor rammen av BROprogrammet. IEs finansiering av brukerstyrt forskning utløste også i 1999 en betydelig ekstern finansiering. Av et samlet volum på om lag 1820 mill. kroner utgjorde IEs egne midler 37 prosent. Resten, det vil si omkring to tredjedeler av porteføljen, kom fra ekstern kilder, hovedsakelig fra næringslivet. Den brukerstyrte forskningen spilte også en betydelig rolle både i forhold til den teknisk-industrielle instituttsektoren og andre deler av forsknings- og innovasjonssystemet. Brukerstyrte programmer har i 1999 generert i alt 560 mill. kroner i innkjøpt FoU fra instituttog UoH-sektoren. Merverdien av IEs arbeid er nært knyttet til kravet om tilstrekkelig addisjonalitet. Brukerstyrt forskning er et forsknings- og innovasjonspolitisk virkemiddel som forutsetter betydelig interaksjon og dialog med aktuelle bedrifter og forskningsmiljøer for å sikre tilstrekkelig merverdi av de midlene som stilles til disposisjon. 2.3 Kultur og samfunn KS hovedprioriteringer var i 1999 humanistisk og samfunnsvitenskapelig grunnforskning og økt forskning ved de statlige høgskolene innen rammen av et nytt program, Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen (KUPP). De tematiske prioriteringer var rettet mot kulturstudier, forskning om offentlig sektor, næringsrettet forskning, velferd og oppvekst, og teknologi og samfunnsendring. Denne forskningen finansieres med midler fra 14 departementer. Innen rammen av den frie prosjektstøtten til humaniora, ble det lagt vekt på økt rekruttering, i tillegg til støtte til etablerte forskere. Veksten ble også benyttet til å øke rammen til Program for kulturstudier, som fortsatt er det viktigste og mest omfattende humanistiske grunnforskningsprogrammet. Deler av vekstrammen innen humaniora var øremerket en ny satsing, Verdinett, som er et samarbeid med Verdikommisjonen om å etablere et nettverk av forskere som arbeider med spørsmål om verdier og samfunnsetiske problemstillinger. Satsingen har som et av sine siktemål å fremme forskning ved de statlige høgskolene. 14 2-hovedprioriteringer-r99
Innen samfunnsvitenskapelig forskning var halvparten av vekstrammen øremerket den samfunnsvitenskapelige delen av Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen og Verdinett. Den øvrige veksten ble i hovedsak benyttet til en økning i rammen til fri prosjektstøtte. Også innenfor samfunnsvitenskap ble det lagt vekt på rekruttering og støtte til etablerte forskere og tiltak som stimulerer til internasjonalisering av norsk samfunnsforskning. Programmet Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjons-teknologi (SKIKT) ble betydelig prioritert i 1999. Innen rammen av den handlingsrettede samfunnsvitenskapelige programforskningen ble det i 1999 startet et nytt stort program, Velferdssamfunnet, som er en videreføring annen virksomhet. Videre startet området Evaluering av reform 97, som er en forskningsbasert evaluering av reformen. I 1999 ble det gitt en betydelig økning i basisbevilgningene til den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren, særlig til de regionale instituttene. En hoveddel av veksten ble benyttet til strategiske instituttprogram. 2.4 Medisin og helse Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning 1999 som MH har utarbeidet, innebærer et vesentlig bedre kunnskapsgrunnlag for medisinsk og helsefaglig forskning. Gjennom handlingsplanen Fra ord til handling har området skissert en rekke tiltak for å bidra til at forskningen holder høy kvalitet, bedre forskningens vilkår og stimulere til økt bruk av forskningsresultater. Som en av sine hovedsatsinger har MH prioritert å få til en målrettet opprusting av medisinsk grunnforskning, spesielt den mest nyskapende forskningen og forskning utført i samarbeid med ledende forskningsmiljøer i utlandet. Det er gitt økt støtte til større prosjekter og konsentrering av forskningsinnsatsen. MH ønsker sterkere norsk deltakelse i forskningssamarbeidet innenfor EU, og har bevilget posisjoneringsmidler til fakulteter og institusjoner. Området utlyste treårige miljøstøtter til grunnforskning i psykologiske basalfag og til integrert biologi og satser videre på rekruttering av nye kandidater til toppforskning. Rekrutteringsanalyse for medisin- og helsefagene som ble ferdig i 1999, viser et stort rekrutteringsbehov. Spesielt er det viktig at det rekrutteres forskere med profesjonsbakgrunn (medisin, psykologi, odontologi). MH har startet med sommerstipend for å rekruttere studenter til forskning innenfor disse gruppene, et tiltak som har fått meget positiv respons. MH har i 1999 utarbeidet strategi for offentlig finansiering av kreftforskning og plan for utlysing av nye midler i år 2000. I tråd med en bred tematisk satsing rettet mot de store folkehelseproblemene økte MH i tillegg sine bevilgninger til helseforskning. Det har videre foregått en betydelig opptrapping av klinisk forskning i universitetssykehusene, med spesiell vekt på å styrke samspillet mellom pasientrettet forskning, epidemiologi og grunnforskning. Pasientnær klinisk forskning er styrket gjennom egen satsing på kompetansesentre ved foreløpig fire av universitetssykehusene. Dessuten har MH initiert en spesiell satsing for å styrke kunnskapsgrunnlaget for organisering av helsetjenestene og utvikling av helsepolitikken. Helsetjenesteforskningen er blitt styrket med etablering av to sentra i helseøkonomisk forskning. 2-hovedprioriteringer-r99 15
2.5 Miljø og utvikling MUs prioriteringer i 1999 bygget på Strategiplan for Miljø- og utviklingsforskning og handlingsplan for Miljø og utvikling Tid for tiltak, i tillegg til Forskningsrådets generelle prioriteringer. Områdets hovedprioritering i 1999 var økt støtte til grunnforskning innen sitt ansvarsområde, i første rekke ved å styrke grunnforskningsprogrammene Biologisk mangfold og Endringer i klima og ozonlag. Innenfor de generelle midlene er disse aktivitetene styrket med 25 prosent i forhold til 1998. Imidlertid finnes det elementer av grunnforskning også i de handlingsrettede programmene. Veksten har bidratt til økt rekruttering og internasjonalt forskningssamarbeid, særlig innenfor forskningsområdene klima, biologisk mangfold, polar forskning, marin forskning og forurensning. De fleste utfordringene både innen miljø og utvikling krever internasjonalt samarbeid for kunne løses. Miljørettet forskning er fortsatt et prioritert område. Miljøødeleggelser og fattigdom er blant de alvorligste utfordringer verdenssamfunnet står overfor i den nærmeste framtid. Fattigdom, befolkningsvekst og høyt forbruk i industriland er årsak til forringelse av naturgrunnlaget. Verdens biologiske mangfold reduseres raskere enn noen gang. Vi må stadig hanskes med nye typer forurensninger. Det har derfor vært viktig å sette fokus på forskning rundt disse problemstillingene. I tillegg har MU lagt vekt på å prioritere forskning som kan øke vår viten om bekjempelsen av fattigdom og oppbygging av demokratier, samt alternative veier til utvikling av bærekraftige samfunn. MU synes det er viktig at norske miljøer deltar i EUs 5. rammeprogram og har bevilget posisjoneringsmidler som bidrar til dette, særlig innenfor Miljøprogrammet. Den marine satsingen er i hovedsak prioritert gjennom forskning på marinrelaterte problemstillinger innenfor forskningsfeltene klima, biologisk mangfold, forurensning, polarforskning og u-landsrelatert fiskeriforskning. 2.6 Naturvitenskap og teknologi Naturvitenskap og teknologis ansvarsområde er universitetenes og høgskolenes grunnforskningsmiljøer og de teknisk-industrielle instituttene. Områdets prioriteringer var i 1999 knyttet til målet om å bygge opp sterke grunnforskningsmiljøer, utvikle faglig sterke markedstilpassede institutter og å støtte grunnleggende forskning på områder hvor Norge har særlige interesser eller forutsetninger Evalueringer og de fagplaner som er utarbeidet har avdekket store behov for økte ressurser for å styrke faglig kunnskap og kompetanse, avhjelpe slitasje i miljøene og øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og styrke de norske FoU-miljøer som er nødvendige om internasjonale selskaper skal opprettholde sine teknologibaser i Norge. Innen de tildelte budsjetter ble balansen mellom virkemidlene til en viss grad forskjøvet mot frittstående prosjekter og infrastruktur (mikroteknologisatsingen). NT la særlig vekt på å følge opp de store satsingene, Grunnforskning - en nøkkel til framtiden, Et hav av muligheter - verdiskapning basert på marine ressurser og Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Innen satsingen på grunnforskning la NT vekt på frittstående prosjekter med fokus på prosjektstøtte til etablerte forskere, videreføring av et høyt nivå på forskerrekruttering og det 16 2-hovedprioriteringer-r99
internasjonale forskningssamarbeidet. Kjemifagplanen ble fulgt opp ved start av programmet Katalyse og organisk syntetisk kjemi. Satsingen på marin forskning ble ført videre. I tillegg til programmet Marine ressurser og miljø, og støtte til SARS-sentret ble det startet et nytt program, Beregningsorientert matematikk i anvendelser med vekt på marine anvendelser. Innen IKT ble det gitt økte rammer til Mikroteknologi og Grunnleggende teleforskning. Det ble satset mer på energiforskning ved økte budsjettrammer til programmene Grunnleggende energiforskning og Grunnleggende petroleumsforskning. Endelig prioriterte NT posisjoneringsmidler for universitetene og instituttene for å stimulere til deltagelse i EUs 5. rammeprogram for forskning. 2-hovedprioriteringer-r99 17
3 Forskningspolitisk rådgivning og møteplassfunksjon 3.1 Rådgivning Forskningsrådet gir råd til regjeringen, Stortinget og departementene om forskningspolitiske spørsmål. I dette kapitlet trekkes det fram eksempler på de råd som er gitt i 1999. Årsrapportens del III inneholder utfyllende beskrivelser av dette. 3.1.1 Råd om overordnet forskningspolitikk Norsk forskningspolitikk var i 1999 preget av at St. meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille, ble lagt fram. Forskningsrådet har tidligere laget innspill til meldingen. I 1999 har fokus først og fremst vært rettet mot at de råd og anbefalinger som gis i meldingen, skal bli fulgt opp. Særlig viktig er intensjonen om en opptrapping av den samlede norske FoUinnsatsen med sikte på å nå gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av en femårsperiode. I budsjettforslaget for år 2001, som ble utarbeidet høsten 1999, er det lagt vekt på å synliggjøre hvordan Forskningsrådet vil følge opp anbefalingene i forskningsmeldingen. I tillegg til det regulære budsjettforslaget, fremmet Forskningsrådet forslag om store satsinger som er en budsjettmessig oppfølging av prioriteringene i Forskning for framtiden. Forslaget til store satsinger var en videreføring av forslaget fra foregående år, og angir muligheter og handlingsrom vekst i FoU, med sikte på OECD-målet. Budsjettforslaget ble fulgt opp i møter med Stortinget, først og fremst overfor Kirke-, utdannings- og forskningskomitèen. Forskningsrådet var også i kontakt med Finanskomiteen. Forskningsrådet utarbeidet i 1999 rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer. Rapporten inneholder en omfattende beskrivelse og analyse av ressurser, aktiviteter og resultater innen høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid, teknologiutvikling og innovasjon. Rapporten er utarbeidet i nært samarbeid mellom Forskningsrådet, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Gruppen for studier av teknologi, innovasjon og økonomisk politikk (STEP-gruppen), og har vært en viktig bidrag til å styrke fakta- og kunnskapsgrunnlaget for norsk forskningspolitikk. Av saker som har stått sentral i den forskningspolitiske debatten i 1999, vil vi særlig framheve følgende: Omstilling av universitetene Forskningsrådet støtter behovet for omstilling av universitetene som hovedsakelig begrunnes i at en stor del av den vitenskapelige staben nærmer seg pensjonsalderen, samtidig som universitetene møter fallende budsjetter på grunn av synkende studenttall og nye faglige utfordringer. FoU-politikk for de statlige høgskolene I Forskningsrådets brev til KUF, presiserer Forskningsrådet behovet for økte ressurser til forskning ved de statlige høyskoler ble presisert, som igjen kan styrke høyskolene som forskningsinstitusjoner på enkelte utvalgte områder. 18 3-rådgivning-r99
Endring i genteknologiloven om forbud mot framstilling av arvemessig like virveldyr Forskningsrådet konkluderte i sin uttalelse å gå mot et totalforbud mot kloning av virveldyr i forbindelse med endring i genteknologiloven om forbud mot framstilling av arvemessig like virveldyr. EUs patentdirektiv Forskningsrådet tilrår i sin høringsuttalelse at direktivet bør aksepteres som en del av EØSavtalen. IT-senter på Fornebu Forskningsrådet avga høsten 1999 et forslag til KUF om hvordan et IT-senter for fremragende forskning ved Fornebu kunne organiseres. 3.1.2 Brukerorientert rådgivning om forskningsmessige prioriteringer Nedenfor gis det eksempler på råd, uttalelser og anbefalinger til departementene i løpet av året: Som ledd i arbeidet med å virkeliggjøre Forskningsrådets nye Strategi for næringsrettet forskning og utvikling er det i 1999 avholdt en rekke møter over hele landet, både med bedrifter, næringslivsorganisasjoner, forskningsinstitutter, universiteter og sentrale beslutningstakere på myndighetssiden. Hensikten har vært å sette fokus på det norske samfunns behov for økt verdiskaping fra konkurranseutsatt sektor de nærmeste tiårene. Resultatet er økt erkjennelse for innovasjonssystemets og dermed også den næringsrettede forskningens betydning for å utløse nødvendig verdiskaping. Et viktig delresultat er omstruktureringen av den interne samordning av all næringsrettet forskning i Forskningsrådet. Med utgangspunkt i Forskningsrådets Strategi for FoU for næringsmiddelindustrien er det vedtatt en Handlingsplan for FoU for næringsmiddelindustrien 1999-2004 hvor det legges vekt på Forskningsrådets rolle som rådgivende organ, med fokus på samordning og samarbeid innad i Forskningsrådet og overfor det øvrige virkemiddelapparatet. Forskningsrådet har uttalt seg om Fiskeridepartementets høringsnotat om en generell FoUavgift for fiskeri- og havbruksnæringen. Rådet er positiv til FoU-avgiften og ser fram til samarbeid med næringen om ordningen. Handlingsplan for miljø og utvikling - Tid for tiltak 1999-2004 for MU ble vedtatt i juni 1999. Planen har bl.a. til hensikt å gi råd til aktører utenfor MU om norsk miljø- og utviklingsforskning. Videre er hensikten å avklare ansvarsforholdene mellom MU, Forskningsrådet og Forsknings-Norge. MH har avholdt konsensuskonferanse om Behandling av depresjoner i allmennpraksis. Konferansen fokuserte på et sentralt og viktig problemområde for helsevesenet. I samarbeid med Statens helsetilsyn ble det arrangert en større nasjonal konferanse om fødselsomsorg: Hvor skal kvinner føde? Stort og sikkert? Smått og godt? Konferansen konkluderte med at det er en rekke utfordringer knyttet til organisering og planlegging av fødselsomsorg og behov for forskning knyttet til optimal bemanning, størrelse på fødeenhet med mer. Faktagrunnlaget Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning ble ferdig i 1999. Den er både grunnlagsdokumentet for MHs strategier og handlingsplaner og tallmaterialet benyttes også av departement og politikere. Rapporten blir trykket og distribuert i år 2000. 3- rådgivning-r99 19
På oppdrag fra SHD og i samarbeid med Senter for medisinsk metodevurdering og Kreftforeningen, ble det utarbeidet Økt vekt på kreftforskning, en strategiplan for offentlig finansiert kreftforskning som SHD ønsker å gjennomføre de kommende fire år. Strategien beskriver strategiske tiltak for styrking av kreftforskningen nasjonalt. NHD initierte i 1995 opprettelsen av et utvalg (Miljøsok) som har som hovedformål å skape en arena for et mer forpliktende samarbeid mellom industri og myndigheter med sikte på å møte miljøutfordringene i petroleumssektoren på en bedre måte. I 1999 tok Forskningsrådet initiativ til at det innen Miljøsok ble etablert en arbeidsgruppe for FoU-kompetanse for å klargjøre miljørelevante forskningsbehov innen offshoresektoren. Forskningsrådet har anbefalt norsk deltagelse i Internatioanl Energy Agencys (IEA) satsing innen fagtemaet Brenselceller. OED fulgte anbefalingen og norsk deltagelse er nå en realitet. Videre er det utarbeidet en rapport som oppsummerer samlet forskningsvirksomhet relatert til norsk kontinentalsokkel-virksomhet hos alle relevante oljeselskaper. Rapporten er oversendt OED. 3.1.3 Råd til forskningssystemet om faglig og organisatorisk utvikling I forbindelse med arbeidet med å utarbeide strategier for satsing på doktorutdanning, har Forskningsrådet gitt NIFU i oppdrag å utføre behovsanalyser på makro- og fagnivå. I 1998 ble makroanalyse og rekrutteringsutredninger for hhv. humanistisk og samfunnsvitenskapelige fag og for naturvitenskapelige og teknologiske fag ferdigstilt. Rekrutteringsutredning for medisin og helsefag forelå i 1999, som viser at den medisinske og helsefaglige forskningen i Norge har et stort rekrutteringsbehov. Det er i samarbeid med fakultetene og profesjonsforeningene anbefalt iverksatt stimuleringstiltak for å motarbeide den negative utviklingen. Rekrutteringsutredning for fiskeri- og landbrukssektoren vil foreligge i 2000. Som følge av rekrutteringsutredning for naturvitenskapelige og teknologiske fag er det i 1999 utarbeidet en nasjonal rekrutteringsstrategi og handlingsplan for rekruttering for NT-fagene. I 1999 ble det arrangert et kontaktmøte mellom ti av departementene og KS for å drøfte erfaringer med FoU-plan og organisering av FoU-strategisk arbeid i departementene, samt problemstillinger knyttet til organisering og finansiering av forskningsprogrammer. Gjennom egenvurderingen fra de avsluttede programmene Velferd og samfunn og Barn, ungdom og familie er det gitt råd til forskningssystemet om videre forskning og oppfølging. Dette er nedfelt i programplan for Velferdsprogrammet som anbefaler følgende tematiske satsinger: Hvordan oppfatninger om hva som er et godt og et dårlig liv varierer mellom personer og sosiale grupper, Empiriske og normative studier av de mekanismer som bidrar til at velferden blir ulik, Hvordan velferden varierer geografisk og etter urbaniseringsgrad og Ulike former for rettslig styring og konsekvensene av disse. Det nasjonale utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning har i 1999 utarbeidet en veiledning for gjennomføring av forskningsprosjekter i medisinsk og helsefaglig forskning, samt undervisningsmateriell knyttet til dette for bruk på universitetene/institusjonene. Forskningsrådet har i en uttalelse til evalueringen av Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo gitt sin støtte til forslaget om videreføring av Universitetets sentrale satsing på utviklings- og miljøforskning ved universitetet, organisert som et senter under kollegiet. 20 3-rådgivning-r99
Innen naturvitenskap og teknologi er et utarbeidet en fagplan for geofagene og en nasjonal satsing innen mikroteknologi. 3.1.4 Råd om politikkutforming og konkrete tiltak basert på forskningsresultater Rådene som gis fra Forskningsrådet er også ofte rettet mot hvordan resultater av forskning skal anvendes i ulike samfunnssektorer. Eksempler på dette i 1999 er: Det er i 1999 gitt innspill til Landbruksdepartementet i forbindelse med utarbeidelsen av St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduksjon. Forskningsrådet har sammen med Landbruksdepartementet gjennomført en revisjon av langtidsplanen for landbruksforskningen Kunnskap for utvikling og omstilling i landbruket og den landbruksbaserte industri. Planen forelå trykt i februar 1999. Rapport fra Samarbeidsutvalget for klimaforskning ble sendt KUF i april 1999. Rapporten inneholder råd om tiltak for økt samordning, målrettethet og langsiktighet i norsk klimaforskning. Det er avgitt statusrapport til NHD på forskningsaktivitet i Forskningsrådet om kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting som ledd i utvikling av en strategi for satsingen mot tjenestesektor i Forskningsrådet. 3.2 Møteplass og nettverksfunksjonen Møteplassfunksjonen omfatter tiltak som bringer aktører sammen for dialog og samarbeid om forskning. Nettverksfunksjonen er en aktiv prosess som knytter aktører sammen i et nettverk for å nå konkrete mål eller iverksette spesifikke tiltak. Forskningsrådets funksjon å skape møteplasser og være nettverksbygger både nasjonalt og internasjonalt er i 1999 tillagt større vekt. Internasjonalt er mye knyttet opp mot norsk deltakelse i en rekke organisasjoner og programmer for forskningssamarbeid, slik som COST, ESA, EUREKA, ESF, EISCAT/NOT, EMBL, ESRF og IARC. Innenfor forskningssamarbeidet i EU deltar Norge i CREST som er EUs rådgivende komite for forskning og teknologi og består av høyere embetsmenn fra EU og EØS-landene og gir råd til Kommisjonen og Ministerrådet. Det ble i 1999 spesielt arbeidet med framtidig europeisk FoU-politikk. Videre ble det opprettet flere arbeidsgrupper som arbeider med tverrnasjonalt samarbeid mellom nasjonale programmer og det er litt utarbeidet rapporter om Indirekte tiltak for å stimuleretil sysselsettingog innovasjon, Immatrielle rettigheter og Kvinner i forskning. En nærmere beskrivelse av den internasjonale aktiviteten er gitt i kapittel 6. 3.2.1 Møteplasser for forskningspolitiske, faglige og tematiske spørsmål Forskningsrådet har faste møter med de faglige organer innen institusjonene i universitets- og høgskolesektoren. Møtene skjer på ulike nivåer, både ved institusjonene og ved dens felles samarbeidsorganer. Videre har Forskningsrådet regelmessige møter med representanter for forskningsinstituttene. Disse møtene har en viktig funksjon i utviklingen av samarbeidet med forskningsmiljøene om forskningspolitikk. Forskningsrådet har faste årlige arrangementer for å holde en aktiv kontakt med viktige samarbeidspartnere. Hvert år i april arrangeres årsmiddagen hvor både Regjeringen, politisk ledelse og administrasjonen i departementene inviteres sammen med nøkkelpersoner fra forskningssystemet. Her framlegger Forskningsrådet synspunkter på aktuelle forskningspolitiske spørsmål. Særskilt tema i 1999 var miljøforskningens mangfold og muligheter. 3- rådgivning-r99 21
Forskningsrådet arrangerte i september en større forskningspolitisk konferanse i samarbeid med SND og Norges Eksportråd. 2000 mer enn olje! Ny norsk næringsvekst. Konferansen hadde oppslutning av ca. 275 beslutningstakere, forskere og næringslivsfolk. I regi av IEs ulike programmer har det i 1999 vært drevet ca. 20 fag-/tema-/bransjefora hvor hovedhensikten har vært å samle innovasjonssystemets ulike aktører (bedrifter, forskningsstiftelser/-institutter og undervisningsmiljøer) til erfaringsutveksling med fokus på kompetanse, forskning og teknologi-innhenting og implementering. Til sammen er ca. 300 personer aktive deltagere i denne møteplassvirksomheten og 30 35 prosent av deltagerne kommer fra små og mellomstore bedrifter. Eksempler på slike fora er Forum for plastkompositter, Pulverteknologisk forum og Forum for drift og vedlikehold offshore. BF arrangerte Forum for landbruksforskning og Forum for fiskeri- og havbruksforskning for første gang våren 1999. Dette er en arena for systematisk drøfting av de to sektorenes FoU-behov og -prioriteringer med ledelsen for næringenes organisasjoner, de sentrale FoUinstitusjoner og forvaltningen. Den politiske ledelsen fra departementene deltok også. MH arrangerte flere forskerkonferanser og en rekke work-shops i løpet av 1999. Aktuelle eksempler er den internasjonale konferansen Clinical Neuroscience and Mental Health og den nasjonale forskerkonferanser som Psykobiologi, Norges forskningsråd arrangerte i august 1999, på vegne av KUF, en norskamerikansk forskningskonferanse på Svalbard om hvordan de to landenes samarbeid om polarforskning kan styrkes. Om lag 50 amerikanske og norske forskere og forskningspolitikere var samlet på konferansen for å drøfte samarbeidet innen områdene klima, hav og biologi i polare strøk. En egen rapport fra workshopen er under utarbeidelse. Workshopen ble arrangert i fellesskap av MU og NT. Forskningsrådet ved Strategi arrangerer jevnlig seminarer for å heve nivået på den forskningspolitiske debatten og for å utfylle en del av Forskningsrådets møteplassfunksjon. Seminarene er fra høsten 1999 tredelt, og har følgende struktur: Forskningspolitiske seminarer har som mål å opprettholde en fast møteplass i Forskningsrådet for diskusjon av aktuelle forskningspolitiske og strategiske temaer. De er åpne for alle interesserte personer i forskningsmiljøene, forvaltning og politikk, i tilleg til ansatte i Forskningsrådet. Strategiseminarer holdes to ganger i halvåret. Formålet er å etablere en møteplass for debatt om sentrale forskningspolitiske/-strategiske problemstillinger blant ledelsen innen norske forskningsmiljøer, statsforvaltningen, det politiske system og Forskningsrådet. Instituttlederseminarer holdes to ganger i halvåret. Formålet er å bedre kontakten mellom ledelsen i miljøer som har sentrale oppgaver knyttet til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikk/ -strategi (randsonevirksomhet) og Forskningsrådets ledelse. Randsonemiljøene som inviteres er NIFU, STEP, SSB, NSD, TIK, de etiske komiteer, Teknologirådet, Kilden og STS. 3.2.2 Nettverk for læring og koordinering Forskningsrådet har lagt stor vekt på å videreutvikle samarbeidet med SND og Eksportrådet for på denne måten å kunne bidra til at det offentlige virkemiddelapparat er i stand til å tilby norsk næringsliv et best mulig samordnet og helhetlig tjenestespekter. Samarbeidet Statens landbruksbank (SLB) er blitt videreført innenfor rammen av en samarbeidsavtale. SLB ble fra 22 3-rådgivning-r99