FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi

Like dokumenter
Fôrsøl ved bruk av rundballehekker

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Føreord. Ås Olav Øyrehagen

Redusert antall eteplasser til sau

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine.

Sosialt og fysisk miljø for geit, ; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Tørr eteplass for sau - ute som inne

Forord. Institutt for Husdyr- og Akvakulturvitenskap, UMB Ås, Tor Gunnarson Homme

Atferdsbehov og sosialt miljø for geit

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Effekt av ulike former for mijøberikelse til hest

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura

Grov flistalle til sau og storfe

REINT DYR REIN SKROTT

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit?

PRISLISTE. saueinnredning. På veg heim til ny sauefjøs...!? fra 1. mars 2012

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Tett liggeareal til økologisk sau

Knarrhultguiden «Klargjøring og testing av Tru-Test XRS lesestav for fostertelling».

Kalven vår viktigste ressurs

EKSTRA SKILLEVEGGER PÅ LIGGEAREALET EFFEKT PÅ LIGGEATFERD OG SOSIALE INTERAKSJONER

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Kostnadseffektive sauefjøs? forskar Ola Flaten Seminarhelg for Akershus, Hedmark og Oppland Sau og Geit Gjøvik,

Planløsninger i sauefjøs

Sauerasenes sterke og svake sider

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev. Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift

Hus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

Individualdistanse hos to ulike saueraser

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar

Spørsmålshefte. Spørsmålshefte

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Flytting og opplasting av sau

Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Fôring med lite grovfôr til geit

Fiberrikt fôr til purker

Bachelorgradsoppgave

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Surfôrkvalitet til søyer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tett liggeareal til økologisk sau

Sårskader i løsdriftsfjøs

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Sau. Atferd og velferd hos sau. Naturlig atferd

PRISLISTE. saueinnredning. På veg heim til ny sauefjøs...!? bruttopriser. fra 1. mars 2010

Er hvitveisen speilsymmetrisk?

Eksamen. 24. november HHO2003 Hest og hestehold/hest og hestehald. Programområde: Heste- og hovslagerfag/heste og hovslagarfag.

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Innledning og problemstilling

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Ukeplan Navn: Uke: 46

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 5.

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Lene Nilssen

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

Effekter av tarehøsting på fisk

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Miljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia

TETT LIGGEAREAL TIL ØKOLOGISK SAU - Praktiske fjøsløsninger

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Pangea Matematikk konkurranse. Spørsmålshefte Klasse

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: Friskare geiter kurs nov. 2010

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Transkript:

FåreBygg Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi Startseminar Norwegian University of Life Sciences 2

PhD-student - Forsøk med miljø til sau 5. Mars 2016 - Gjøvik Stine G. Vik 3

Forsøk Design av rundballehekker og fôrsøl Vann til drektige søyer Vann til lakterende søyer Etehastighet ved fôring av kraftfôr Areal og underlag til drektige søyer 4

DESIGN AV RUNDBALLEHEKKER OG FÔRSØL Har utforming av rundballehekker en effekt på fôrsøl ved fôring av sau? Endres fôrsølet med endret fôrtype? Har det en effekt om man deler ballene i to? 5

Forsøksdesign Test arena med 4 binger 4 rundballehekker 4 grupper med 10 søyer 4 dager med hver hekk 4 x 4 Latinsk kvadrat 2 fôrtyper (perioder) 4 3 2 1 6

Observerte parametere Daglig fôrsøl Fôrinntak Fôrprøver Atferd 9

Fôrtypene Fôrtype I: TS: 56 %, Kuttelengde: 19,5 cm Fôrtype II: TS: 74 %, Kuttelengde: 9,6 cm 8

Gjennomsnittlig fôrsøl/dag Gjennomsnittlig fôrsøl/dag Resultater 50,00 Fôrtype I 50,00 Fôrtype II 45,00 45,00 40,00 40,00 35,00 35,00 30,00 30,00 25,00 25,00 20,00 20,00 15,00 15,00 10,00 10,00 5,00 5,00 0,00 Rund diagonal Rund vertikal Knarrhult's Telemark 0,00 Rund diagonal Rund vertikal Knarrhult's Telemark Totalt: Fôr: 2.434 kg Møkk: 1.093 kg Totalt: Fôr: 560 kg Møkk: 1.888 kg 9

Fôrtype I Rund diagonal Rund vertikal 70 70 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 0 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 70 60 50 40 30 20 10 0 Knarrhult s 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 70 60 50 40 30 20 10 0 Telemark 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 10

Fôrtype II Rund diagonal Rund vertikal 70 70 60 60 50 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 0 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 70 60 50 40 30 20 10 0 Knarrhult s 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 70 60 50 40 30 20 10 0 Telemark 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 11

Konklusjon Stor forskjell mellom fôrtypene Type 2 kom best ut Mindre forskjell mellom hekkene Telemark best i periode II 12

Hele og halve baller av samme fôrtype: 800 Totalt fôrsøl 700 600 500 400 300 200 100 0 Blå Rød Grønn Svart 13

Konklusjon Stor forskjell mellom hel og halv ball Halve baller ga desidert minst fôrsøl Mindre forskjell mellom hekkene Telemark kom dårligst ut 14

ETEHASTIGHET VED FÔRING AV KRAFTFÔR Er det individuell variasjon i etehastighet ved tildeling av kraftfôr? Blir etehastigheten påvirket av konkurranse? 15

Forsøksdesign Test arena med 3 binger Totalt 8 drektige søyer Habituation pen Experimental pen Waiting area 14

Forsøksdesign Test arena med 3 binger Totalt 8 drektige søyer Individuell variasjon 14

Forsøksdesign Test arena med 3 binger Totalt 8 drektige søyer Individuell variasjon 14

Forsøksdesign Test arena med 3 binger Totalt 8 drektige søyer Individuell variasjon 14

Forsøksdesign Test arena med 3 binger Totalt 8 drektige søyer Individuell variasjon Effekten av konkurranse 14

Forsøksdesign Test arena med 3 binger Totalt 8 drektige søyer Individuell variasjon Effekten av konkurranse 14

Forsøksdesign Test arena med 3 binger Totalt 8 drektige søyer Individuell variasjon Effekten av konkurranse 14

Forsøksdesign Illustrerende video 23

Observerte parametere Etehastighet Individuell variasjon Effekten av konkurranse Atferd Vokaliseringer Fortrengninger Antall ganger sett opp Antall sekunder sett opp 12

Resultater Etehastighet (g kraftfôr / min): Søye Alder Individuell Parvis Mean (g) CV Mean (g) CV 1 3 159.2 5.8 167.9 3.0 2 3 167.6 6.3 182.4 4.3 3 3 169.5 6.5 180.8 7.7 4 4 182.0 10.0 200.2 3.0 5 2 186.2 6.8 197.0 3.3 6 2 180.2 3.6 185.4 6.6 7 2 165.1 4.3 176.8 5.9 8 2 166.4 5.0 173.2 5.2 Mean 172.0 6.0 183.0 4.9 15

Resultater Etehastighet (g kraftfôr / min): Søye Alder Individuell Parvis Mean (g) CV Mean (g) CV 1 3 159.2 5.8 167.9 3.0 2 3 167.6 6.3 182.4 4.3 3 3 169.5 6.5 180.8 7.7 4 4 182.0 10.0 200.2 3.0 5 2 186.2 6.8 197.0 3.3 6 2 180.2 3.6 185.4 6.6 7 2 165.1 4.3 176.8 5.9 8 2 166.4 5.0 173.2 5.2 Mean 172.0 6.0 183.0 4.9 15

Konklusjon Etehastighet Individuell variasjon er liten Variasjon mellom søyer er liten Etehastighet ved konkurranse Søyene spiser fortere Mindre individuell variasjon Større variasjon mellom søyer 27

AREAL OG UNDERLAG TIL DREKTIGE SØYER Hvordan påvirker areal pr. dyr, i kombinasjon med gulvtype, adferd hos drektige søyer? 19

AREAL OG UNDERLAG TIL DREKTIGE SØYER Arealtilrådingar (drenerande golv) Søye Norsk lovgiving, konvensjonell (Lovdata 2013) - Norsk lovgiving, økologisk (Eur-lex 1999) 1,50 m 2 Petherick og Phillips (2009) 0,64 m 2 Berge (1997) 0,60-0,70 m 2 Sevi et al. (2009) 1,3 m 2 19

Forsøksdesign Test arena med 6 binger 6 grupper med 8 søyer Ulik bingestørrelse/dyretetthet Talle/halm og strekkmetall 2 x 3 faktoriellt design 8x 0.75 m 2 /søye Talle/halm 1.50 m 2 /søye 2.25 m 2 /søye 8x 8x 0.75 m 2 /søye 1.50 m 2 /søye 2.25 m 2 /søye 8x 8x 8x Strekkmetall 30

Forsøksdesign 31

Observerte parametere Aktivitet Stå, i aktivitet, spiser, ligger, sitter Synkronitet Liggeposisjon Inntil bakvegg, sidevegg, etefront, midt i bingen Sosial liggeatferd Bakpart bakpart, hode hode, bakpart hode, parallelt 21

Observerte parametere Aktivitet Stå, i aktivitet, spiser, ligger, sitter Synkronitet Liggeposisjon Inntil bakvegg, sidevegg, etefront, midt i bingen Sosial liggeatferd Bakpart bakpart, hode hode, bakpart hode, parallelt Avstand mellom søyer > 15 cm, > 1 m Fortrengninger 21

Resultater Oversikt generell atferd Areal Gulvtype P-verdi 0,75 m2/søye 1,5 m2/søye 2,25 m2/søye Talle Strekkmetall Areal Golvtype Interaksjon Ligger 61,1 ± 0,9 c 66,4 ± 0,9 d 68,2 ± 1,0 d 65,1 ± 1,1 65,3 ± 0,9 < 0,0001 0,88 0,48 Står 13,0 ± 0,6 a 10,5 ± 0,4 b 10,0 ± 0,7 b 11,6 ± 0,7 10,9 ± 0,4 < 0,01 0,36 0,31 I aktivitet 2,8 ± 0,2 3,0 ± 0,2 2,4 ± 0,2 2,7 ± 0,2 2,7 ± 0,2 0,12 0,78 0,37 Eter 22,9 ± 0,9 a 20,0 ± 0,7 b 19,3 ± 0,8 b 20,7 ± 0,8 20,9 ± 0,7 < 0,01 0,84 0,73 Sitter 0,2 ± 0,1 0,0 ± 0,0 0,0 ± 0,0 0,1 ± 0,0 0,1 ± 0,1 0,051 0,73 0,75 Ligger CV (%) 10,0 ± 0,8 a 7,9 ± 0,7 ab 6,1 ± 0,7 b < 0,01 Synkron liggeatferd 14,4 ± 1,7 a 33,6 ± 1,9 b 35,5 ± 1,7 b 27,3 ± 2,6 28,4 ± 2,8 < 0,0001 0,78 0,68 Generelle atferder og synkron liggeatferd er regna i % av totale atferdsobservasjoner Tittel på presentasjon 34

Resultater Oversikt liggeposisjon i bingen Areal Golvtype P-verdi 0,75 m2/søye 1,5 m2/søye 2,25 m2/søye Talle Strekkmetall Areal Golvtype Interaksjon Ligg inntil bakvegg 40,4 ± 1,6 d 23,9 ± 1,7 e 19,8 ± 1,2 e 26,3 ± 2,5 31,2 ± 2,3 < 0,0001 0,15 0,84 Ligg inntil etefront 21,3 ± 1,6 16,9 ± 2,3 15,7 ± 1,8 13,6 ± 1,3 d 23,1 ± 1,0 e 0,11 < 0,0001 0,39 Ligg inntil sidevegg 21,2 ± 1,2 a 35,5 ± 1,4 b 48,3 ± 2,5 c 34,4 ± 3,8 38,5 ± 3,4 < 0,0001 0,43 < 0,05 Ligg midt i bingen 17,2 ± 3,1 20,8 ± 4,0 16,5 ± 4,9 26,5 ± 2,8 d 7,3 ± 1,4 e 0,72 < 0,0001 0,29 Liggeposisjon i bingen er regna i % av totale liggeatferd Tittel på presentasjon 35

Resultater Oversikt sosial liggeatferd Areal Golvtype P-verdi 0,75 m2/søye 1,5 m2/søye 2,25 m2/søye Talle Strekkmetall Areal Golvtype Interaksjon Bakpart - bakpart 11,0 ± 1,4 a 6,1 ± 1,0 b 3,9 ± 0,8 b 6,4 ± 1,2 8,3 ± 1,12 < 0,001 0,24 0,87 Hode - bakpart 42,7 ± 3,0 d 13,6 ± 2,2 e 8,3 ± 1,0 e 17,6 ± 3,4 26,0 ± 4,4 < 0,0001 0,14 0,1 Hode hode 9,4 ± 1,1 d 2,8 ± 0,7 e 1,9 ± 0,5 e 4,2 ± 0,9 5,6 ± 1,1 < 0,0001 0,33 0,96 > 15 cm avstand til andre søyer 19,3 ± 1,2 d 62,7 ± 4,3 e 56,5 ± 3,2 e 48,9 ± 5,7 44,0 ± 5,0 < 0,0001 0,52 0,26 > 1 m avstand til andre søyer 0,2 ± 0,1 d 9,7 ± 1,2 e 29,1 ± 2,6 f 13,9 ± 3,2 12,7 ± 3,3 < 0,0001 0,78 0,9 Ligg parallelt med anna søye 17,4 ± 2,9 d 2,2 ± 0,7 e 0,4 ± 0,1 e 9,8 ± 2,8 a 3,5 ± 1,2 b < 0,0001 < 0,05 < 0,0001 Sosiale liggeatferder er regna i % av totale liggeatferd Tittel på presentasjon 36

Resultater Oversikt interaksjoner Areal Golvtype P-verdi 0,75 m 2 /søye 1,50 m 2 /søye 2,25 m 2 /søye Strekkmetall Talle Areal Golvtype Interaksjon Søye vert fortrengt (fysisk kontakt) 14,5 ± 1,6 a 7,0 ± 0,6 b 5,1 ± 0,8 b 9,3 ± 1,3 8,4 ± 1,3 < 0,0001 0,652 0,8851 Søye vert fortrengt (utan fysisk kontakt) 2,6 ± 0,5 1,5 ± 0,4 1,2 ± 0,2 1,4 ± 0,3 2,1 ± 0,4 0,053 0,157 0,8626 Søye vert fortrengt, men legg seg att (fysisk kontakt) 0,8 ± 0,3 0,2 ± 0,1 0,3 ± 0,1 0,6 ± 0,2 0,3 ± 0,2 0,102 0,234 0,9415 Søye vert fortrengt, men legg seg att (utan fysisk kontakt) 0,3 ± 0,2 0,1 ± 0,1 0,1 ± 0,1 0,2 ± 0,1 0,1 ± 0,1 0,553 0,244 0,1444 Søye responderer ikkje på fortrengingsforsøk 2,8 ± 0,5 a 1,4 ± 0,3 b 0,5 ± 0,2 b 1,7 ± 0,4 1,4 ± 0,2 < 0,001 0,502 0,30498 Søye, står oppreist, blir stanga mot hovudet av anna oppreist søye. 2,8 ± 0,5 1,4 ± 0,3 1,5 ± 0,4 1,4 ± 0,3 2,3 ± 0,4 0,056 0,0843 0,9869 Søye, står oppreist, blir stanga mot kroppen av anna oppreist søye. 1,7 ± 0,3 a 0,8 ± 0,2 ab 0,7 ± 0,3 b 0,8 ± 0,2 1,3 ± 0,3 < 0,05 0,204 0,8914 Søye, står oppreist, blir trua enten ved at anna søye spring mot ho, 2,1 ± 0,4 1,3 ± 0,3 1,0 ± 0,3 1,4 ± 0,3 1,6 ± 0,3 0,080 0,685 0,8394 eller senkar hovudet for å trua ho. Totale fortrengingar/ forsøk på fortrengingar 20,8 ± 1,4 a 10,2 ± 0,6 b 7,2 ± 0,8 b 13,2 ± 1,7 12,3 ± 1,6 < 0,0001 0,7 0,5665 Totale aggressive åtferder 6,5 ± 0,8 a 3,6 ± 0,5 b 3,2 ± 0,7 b 3,7 ± 0,7 5,2 ± 0,6 < 0,01 0,1 0,891361 Sosiale interaksjoner er antall ganger atferden er observert Tittel på presentasjon 37

Konklusjon Forskjell i atferd oppstod når søyene hadde 0,75 m 2 /individ! 0,75 m 2 /søye (vanleg praksis i Norge) Lå mindre per døgn Lå tettere inntil hverandre Lå mindre synkront Brukte mer tid på å stå Flere negative interaksjoner 1,50 m 2 /søye og 2,25 m 2 /søye Atferden til søyene veldig lik Vanlig praksis i Norge er 0,75 m 2 /individ, og det kan se ut til at dette er for liten plass til å utøve ønsket atferd Vi bør derfor vurdere å gi søyene større plass Tittel på presentasjon 38

SPØRSMÅL?