Trivsel og vekstvilkår

Like dokumenter
Neste månad vil me retta fokus mot høgtlesing og språkstimulerande aktivitetar, men dreg sjølvsagt fokus frå denne månaden med oss vidare.

Månadsbrev for Rosa september 2014

Samspel og livsmeistring

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

6-åringar på skuleveg

Psykologisk førstehjelp i skulen

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

Tiltak frå førebyggande helse; Jordmor, helsestasjon og skulehelsetenesa

Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.

Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?

Øystese barneskule April - 08

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Innsats i BTI Barnevern

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

MÅNADSBREV FOR SEPTEMBER:

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

PLAN MOT MOBBING FOR NYMANNSBRÅTET BARNEHAGE

«Kule krabatar leikar»

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Utviklingsplan Borsheim barnehage Vi skaper livsglede med autoritative vaksne og medverkande barn. Tryggleik, respekt og inkludering

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage!

VÅGE SKULE BESØKSSKULE

Du må tru det for å sjå det

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019

Oppfølging av opplæringsprogram til barnehagane i Førde. Barnekonferanse i Loen Jorunn Liv Kleiven

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage


GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET

Psykologisk førstehjelp i skulen

Motivasjon for læring og meistring. Volda Ivar Ørstavik, kommunepsykolog i Herøy ivar.orstavik@heroy.kommune.

Refleksjon og skriving

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

Språk og språkmiljø Kvardagssamtalen: Høgtlesing og forteljarstunder:

Me har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.

Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe

Vennegrupper på Høle Barne- og Ungdomsskule

Osterøy kommune ÅRSPLAN VALESTRAND BARNEHAGE SAMAN FÅR ME VERDES VIKTIGSTE VERDIAR TIL Å VEKSA.

Spørjeskjema for elevar klasse, vår 2017

Stillaste jenta i klassa

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE

Om å høyre meir enn dei fleste

Bjørnehiet SFO - informasjon

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

Plan mot krenking og sosial utestenging

Året Kva vi jobbar spesielt med i år

Slik vil vi ved Vigra skule skape eit trygt og dynamisk, skulemiljø.

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Månedsbrev Bikuben oktober 2016

Strategiplan for arbeid med sosial kompetanse og psykisk helse -Rosseland skule- Sosial kompetanse og psykisk helse

ÅRSPLAN SUNDE BARNEHAGE

Info til barn og unge

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

Til deg som bur i fosterheim år

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule

Aktivitetsplan - Vår 2015 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

Elevundersøkinga 2016

Aktivitetsplan - Vår 2014 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

Årsplan for. barnehagane i Nordsido oppvekstområde. Hatlestrand, Ølve og Varaldsøy

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Sandeid skule SFO Årsplan

Ei skisse på essensen i rammeplana. Slik vi ser det.

Året Kva vi jobbar spesielt med i år

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Stokkalandsmarka barnehage

SJØPOSTEN OKTOBER Hei!

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Barnehage til beste for barn

Minnebok. Minnebok. for born NYNORSK

Minnebok. Minnebok. for born NYNORSK

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

SOSIAL LÆREPLAN FOR TONNING SKULE

Årsplan for Sagstad SFO skuleåret 2016/2017

Saman om Ørstabarnehagen

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Arbeid med inkluderende barnehagemiljø

Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv.

Transkript:

Trivsel og vekstvilkår Det me veit heilt sikkert: Vaksne sitt samspel med barna pregar barna, og legg grunnlaget for deira mentale helse. Det me skal utforska: Muligheiter og ansvar for å skapa GODE vekstvilkår? for ulike typar barn.

Kompetanse om gode vekstvilkår Kunnskap Haldningar Ferdigheiter

Samspelet mellom vaksen og barn Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. Erling Indereide

Kva er gode vekstvilkår? Kvar kjem god psykisk helse frå? Bli sett - støttande miljø Meistrer det eg treng Tryggleik og aksept Naturleg utvikling - biologi Trivsel - psykisk helse Rom for mangfald

Biologien syter for potensialet for trivsel og gode vekstvilkår Naturleg utvikling - biologi Trivsel - psykisk helse Er innstilt på samarbeid Har ulike evner og særtrekk Er prisgitt miljøet Har miljøet aksept for ulikt utviklingstempo?

Å bli sett, å få vera i eit støttande miljø skaper trivsel og gode vekstvilkår Bli sett - støttande miljø Trivsel - psykisk helse Dei ser meg Dei aksepterer meg Dei likar meg Dei støttar meg Dei forstår kva eg treng Dei hjelper meg når eg treng det

Å meistra det ein treng skaper trivsel og gode vekstvilkår Meistrer det eg treng Trivsel - psykisk helse Eg opplever meistring Eg får anerkjenning for mi meistring Eg får utfordringar som er akkurat passe for meg Eg er flink nok! Eg er god nok!

Å oppleva tryggleik og aksept skaper trivsel og gode vekstvilkår Tryggleik og aksept Trivsel - psykisk helse Her er det trygt å vera! Her kan eg vera den eg er. Eg kjenner meg akseptert. Alle andre er akseptert! Dei vaksne passar på at alle har det bra. Dei vaksne hjelper og trøyster når nokon er redde eller ikkje har det bra.

At det er rom for mangfald skaper trivsel og gode vekstvilkår Rom for mangfald Trivsel - psykisk helse Ingen er heilt like. Det er fint at me er ulike. Det er ulikt kva folk likar. Det er ulikt kva folk er flinke til. Dei vaksne viser oss at det er spennande å utforska kva dei andre likar og er flinke til.

1. Kva for eit finn du det lettast å ta ansvar for? 2. Kva for eit treng de jobba meir med på di einig? Bli sett - støttande miljø Meistrer det eg treng Tryggleik og aksept Naturleg utvikling - biologi. Trivsel - psykisk helse Rom for mangfald

Muligheiter og ansvar for å skapa GODE vekstvilkår Ansvar for sin eigen relasjon til barnet. Ansvar for sin eigen relasjon til barnegruppa. Ansvar for sin eigen relasjon til foreldra. Ansvar for sin eigen relasjon til kollegaer og leiar. Ansvar for korleis kollegafelleskapet arbeider for å skapa gode vekstvilkår.

Joar og Sunniva snart skuleborn Joar, 5 ½ år Sunniva, 6 år for lengst Er spent på å starta på skulen. Er fysisk aktiv. Velutvikla grovmotorikk. Gleder seg til skulestart. Kan skriva og lesa. Velutvikla finmotorikk, likar formingsaktivietar. Likar fri leik og rolleleik. Likar å bli lest for. Likar å vera ute. Likar orden og oversikt. Likar å leika med andre born. Kan ikkje lesa og skriva, har lita interesse for bokstavar. Likar å gjera det ho får beskjed om. Har lett for å instruera andre born.

Korleis opplever Sunniva kvardagen? Korleis opplever Joar kvardagen? Kva opplever eg? Kva føler eg? Kva tenkjer eg? Kva forventar eg frå dagane som kjem? Kva håpar eg? Kva gler eg meg til? Kva er det eg gruar meg for? Kva frustrasjonar har barnehagedagen?

Korleis opplever Sunniva kvardagen? Korleis opplever Joar kvardagen? Med ditt vaksne blikk, som erfaren fagperson, korleis vil du skildra vekstvilkåra til Joar og til Sunniva, ut frå deira perspektiv? 1. I kva grad er eg van til å bli forstått/misforstått? 2. Kva reaksjon er det ofte at eg vekkjer hjå vaksne rundt meg? 3. I kva grad er eg van til at eg vert lytta til? 4. I kva grad hjelper vaksne meg med å uttrykkje kva eg opplever?

Kven har sagt at alle barn er glade og blide?

Språk og tankar om krevjande åtferd No må eg vera rask og hjelpa han. Han er frustrert og veit ikkje korleis han skal takla det. Han leitar etter si rolle. Han gjer det med vilje! Han testar grensene mine. No skal han jamm en få høyra det! DEN TRYGGE VAKSNE - veit kva ho skal gjera DEN OPPGITTE VAKSNE - kjenner på avmakt

Språk og tankar om det forsiktige barnet Han er utrygg. No treng han tryggleik og aksept. Han treng meir tid før han vågar bli med i denne aktiviteten. Han treng at eg viser aksept og nærvær. Han er alltid så klengete på vaksne! Dette er ikkje noko å vera redd for! Er han overbeskytta? Han er så forsiktig og redd av seg. DEN TRYGGE VAKSNE - forstår barnet sin reaksjon DEN USIKRE VAKSNE - frustrasjon over barnet sin reaksjon

Språk og tankar om barnet i offerrolla Eg skal hjelpa han til å sjå seg sjølv som aktør. Greier eg hjelpa han til å laga ei anna historie? Kan eg visa han kva han kan gjera i situasjonen? Det er synd på henne! Alltid kjem ho oppi noko. Kom skal du få vera litt med meg! Stakkars deg! DEN TRYGGE VAKSNE - forstår barnet sin reaksjon DEN USIKRE VAKSNE - vil fjerna barnet sitt ubehag

Språk og tankar om barnet i offerrolla Eg skal hjelpa han til å sjå seg sjølv som aktør. Greier eg hjelpa han til å laga ei anna historie? Kan eg visa han kva han kan gjera i situasjonen? Han toler jo ingenting! Han tek alt i verste meining Snakk om lært hjelpeløyse! Han er så tafatt! DEN TRYGGE VAKSNE - forstår barnet sin reaksjon DEN USIKRE VAKSNE - som mislikar offerrolla

Magien i AKSEPT Aksept er fundamentet for relasjonar «Eg ser deg. Du er deg. Du er god nok.» «Eg toler deg også når du strevar.» Den einskilde si oppleving vert møtt: «Så det er slik det er for deg. Då forstår eg at du er sint..»

Magien i å utforska BARNET sitt (den andre sitt) perspektiv Eg er interesssert i deg. Eg lurer på kva du ser? Eg lurer på kva du tenkjer? Når du snakkar, får eg vita noko om di oppleving som eg ikkje veit frå før.

Tilbakemeldingar? Ta gjerne kontakt: solrun.samnoy@hisf.no Lukke til med vidare arbeid!