Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem skal hindre vannansamling på vegbanen, på gang- og sykkelveg og fortau, i vegkropp og konstruksjoner Skal samle opp, eventuelt fordrøye, rense og lede vannet bort fra vegbane, gang- og sykkelveg og fortau, vegkropp, konstruksjoner og vegens sideområde til vedtatte resipienter.
forts. R610 Hensikt: opprettholde trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikanter samt unngå vannsprut på fotgjengere-/syklister og eiendommer fra overflatevann på vegen unngå akselerert nedbryting av vegkropp og konstruksjoner samt erosjonsskader på vegens sideområde unngå forurensning av områder langs vegen og vassdrag Andre krav: Overflatevann skal renne uhindret bort fra trafikkerte arealer og sideområde. Vann skal renne ut av og bort fra vegkropp og konstruksjoner. Vann fra omkringliggende områder skal renne forbi eller gjennom vegområdet uten å medføre fare for trafikanter eller skade på vegkropp og konstruksjoner. Vann skal til en hver tid være sikret fritt avløp.
Drensplan Handbok N200, Vegbygging Kap. 4 Grøfter, kummer og rør
Dreneringplaner - byggeplannivå Dreneringsplaner med detaljer (G-tegninger) bør omfatte: stikkrenner drensledninger kummer, sluk terrenggrøfter nedføringsrenner bekkereguleringer Detaljer vises på egne tegninger. Disse kan omfatte: kumtyper, sluk rister og lokk grøftesnitt, materialer og plassering utkiling for stikkrenner m.v.
Dreneringselementer Avrenning Sluk, kummer/sandfang, fra vegoverflaten skal uansett overvannsledninger, fungere. Vann skal ikke drensledninger Grunn sidegrøft med bli stående i vegbanen, men kummer, sluk, lokk, skal ledes ned i drenssystemet. overvannledninger, drensledninger Lukket drenering Dyp sidegrøft med erosjonsutsatte sideskråninger For korte skjæringer (<50 m) vil dypspregning gi tilstr. drenering Åpen dr.
Dreneringselementer (2) Terrenggrøft Nedløpsrenne Stikkrenne innløp utløp Sideskråninger Fyllingsskråninger
Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving Avvannings- og drenssystemet skal være funksjonsdyktig under aktuelle vær- og klimaforhold året gjennom, og i hele veganleggets levetid.
Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving
Vann i vegbanen Uheldig fordi: Reduserer trafikksikkerheten vannplaning vannsprut våt vegbane gir dårligere friksjon fryser til is i perioder med nattefrost Vann infiltreres inn i vegkonstruksjonen bløter opp grusveger reduserer bæreevnen Økt rullemotstand Erosjonsskade i vegbane og grøfteskråninger/fyllingsskråninger
NEDSATT SIKT SOM FØLGE AV VANN PÅ KJØREBANEN
Friksjon våt vegbane Tørr asfalt friksjonskoeffisient 0,7-0,9 Våt asfalt - friksjonskoeffisient 0,4-0,7 Våt vegbane øker sannsynligheten for trafikkulykker med 20 % på dagtid i forhold til tørr vegbane og 40 % om natten (Kilde: Trafikksikkerhetshåndboken TØI) Kur 3. nov. 2016 s i Veg tek
Innfiltrering av vann fra overflaten
Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving
Reduksjon av bæreevnen ØKT VANNINNHOLD REDUSERT STIVHET/ ELASTISITETSMODUL FOR MATERIALENE ØKTE PERMANENTE DEFORMASJONER REDUSERT BÆREEVNE OG DERMED REDUSERT LEVETID
E-modul for granulære materialer som funksjon av vanninnhold E=spenning/tøyning tøyning deformasjon i prosent E-modul redusert til 1/7-del gir 7 ganger større deformasjon!!
Deformasjon som funksjon av vanninnhold
Deformasjon som funksjon av grunnvannsnivå Vannivå 30 cm under overflaten 2500-5000 belast. ved 30 mm deformasjon Vannivå 70 cm under overflaten Ved 25000 belast. er deformasjon < 30 mm
Drenering i skrånende terreng Spor og jevnhetsproblem Høy grunnvannstand
Kumulativ fordeling av spordybde-forholdet mellom indre og ytre spor Spor 2 Spor 1 Spor 1 / Spor 2
Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving
Oversvømmelse - skader
3. nov. 2 0 1 6 Kurs i Vegteknologi
3. nov. 2 0 1 6 Kurs i Vegteknologi
3. nov. 2 0 1 6 Kurs i Vegteknologi
3. nov. 2 0 1 6 Kurs i Vegteknologi
Hindre oversvømmelse tilstrekkelig kapasitet for stikkrenner/kulverter beregne avrenning og dimensjonere stikkrenner rensk av stikkrenner, innløp og utløp vedlikeholde stikkrenner tining av stikkrenner om vinteren vedlikeholde overvannsgrøfter og sidegrøfter fjerne slam etc. i lukket drenssystem
Drenssystemets sikkerhetskrav «Sikkerhetskravene (risikonivå) til avvanningssystem, dreneringssystem og sikringstiltak som bygges inn i veganlegg skal differensieres avhengig av hvor alvorlige konsekvenser en kan få av oversvømmelse, erosjon eller andre skader på vegkonstruksjon og vegområdet og tilstøtende arealer. Kravene skal være avhengig av den enkelte vegrutes samfunnsmessige betydning (trafikkmengde, trafikktype, reelle omkjøringsmuligheter og vegens betydning som trafikkåre m.v.).»
Returperiode Returperiode (gjentaksintervall) er uttrykk for hvor ofte (hvert n-te år) det inntreffer flom til et visst nivå eller nedbør med en viss intensitet, ut fra statistiske vurderinger av nedbørs- og avrenningsobservasjoner.
Hydraulisk dimensjonering Forenklet dimensjonering, bruk av minimumsdimensjoner. 600 mm for H og S 400 mm for A og G/S 300 mm for avkjørsler Beregning av vannmengder og dimensjoner (gitt i N200) Spesielle beregninger kontakt NVE ved store, komplisert konstruksjoner og dersom konsekvensene ved feildimensjonering er store for kulverter i store bekker med sterkt varierende vannmengder Vannføringsmålinger kan øke sikkerheten i beregningene Store felt (>10 km 2 ) vanskelig ta kontakt med NVE
Rehabilitering av rør
Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving
Erosjonssikring i skråninger
Funksjonskrav for drenssystemet sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving
Iskjøving
Telehiv Dannelse av telehiv forutsetter tilgang til vann Redusert grunnvannsnivå reduserer oppsuget av grunnvann til frysefronten
Drenering for å forhindre telehiv Senke grunnvannet ved dyp drensgrøft (Forbedrer også bæreevnen!)
Oppsummering Avvannings og drenssystemet må utformes slik at det har tilstrekkelig kapasitet og er mulig å vedlikeholde Mangelfull drenering gir dårlig bæreevne og kort levetid Mangelfull drenering kan gi telehiv og iskjøving Det er mulig å øke levetiden med minst en faktor på 1,5-2 gjennom å forbedre dreneringen Å vedlikeholde dreneringssystemet er kanskje det mest lønnsomme vedlikeholdstiltak for vegholder som også gir et holdbart og økonomisk vegvedlikeholdssystem Effektivt dreneringsvedlikehold bør derfor prioriteres framfor andre vedlikeholdstiltak
Takk for oppmerksomheten!