Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 6.3.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 020/13 O Adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 2/2013 Arkivsak 0 2013/38/033 Bakgrunn: Adm. direktør legger herved fram for styret adm. direktørs driftsorienteringer nr. 2/2013. Forslag til vedtak: Styret tar adm. direktørs driftsorienteringer nr. 2/2013 til orientering.
1 OVERORDNEDE VURDERINGER Helse Stavanger HF har et styrevedtatt resultatkrav for 2013 på 90 millioner. Dette er nødvendig for å sikre investeringsevnen i kort perspektiv, og for å skape tillit til foretakets evne til å håndtere store investeringsbehov på mellomlang sikt. Foretaket klarer imidlertid ikke å levere på budsjett i januar. Dette som konsekvens av at den høye kostnadsfarten i slutten av 2012 vedvarer inn i 2013. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere kostnadsfarten, mens aktivitetsnivået og inntektene skal opprettholdes. Flertallet av tiltak er spesifikke fra avdeling til avdeling og divisjon til divisjon, og det arbeides nå godt med å identifisere og å fase inn tiltak. Det er også iverksatt omfattende tiltak på overordnet foretaksnivå. Innleie og ekstraarbeid styres strammere, alle nye stillinger skal godkjennes av administrerende direktør og det er innført innkjøpsstopp (med unntak av innkjøp helt nødvendig for pasientbehandlingen) med virkning fra fredag 15. februar og inntil videre. Nye innkjøpsavtaler inngås og de eksisterende gjennomgås, etterlevelse av avtalene innskjerpes - for å sikre foretaket bedre priser og reduserte kostnader. Kveldspoliklinikker og annen kostnadskrevende, ekstraordinært organisert aktivitet avvikles nå fortløpende. Parallelt arbeides det med å forbedre systemene og rutinene som skal sikre korrekt koding av aktivitet slik at foretaket får sine rettmessige inntekter. I sum vil disse tiltakene redusere risikoen for negative resultatavvik vesentlig, men det vil gjennom hele 2013 være krevende utfordringer på økonomisiden som vil kreve god ledelse og stor innsats fra hele organisasjonen. Det vil være avgjørende å sikre at alle medarbeidere har eierskap til foretakets overordnede mål, og at det skapes forståelse hos alle for nødvendigheten av nå å sikre at foretaket leverer økonomisk i tillegg til faglig. Dette har administrerende direktørs høyeste prioritet. 2 VIRKEMIDLER 2.1 Strategier Arbeidet med ny strategiplan for Helse Stavanger HF Arbeidet med strategiplanen fortsetter. Et nytt utkast foreligger og går nå ut på ny høringsrunde. Administrerende direktør har fra starten lagt opp til en åpen og inkluderende prosess der det er ønskelig at flest mulig får komme med innspill. Disse innspillene har blitt vurdert i forhold til strategiplanens helhet og eventuelt innarbeidet. For å sikre god forankring i divisjoner og blant de ansatte blir det nå en ny høringsrunde. Tidsplanen forutsetter styrebehandling tidligst i april 2013 Utbyggingsprosjekter Prosjekt Sykehusutbygging Arbeidet med idefasen er i god prosess. Det er foretatt en kvalitetssikring av nye aktivitets- og befolkningsdata (2012) i virksomhetsmessig utviklingsplan. Resultatet har så langt vist at det ikke er grunnlag for å justere de framtidige prognosene. Både befolkning og aktiviteter i 2012 stemmer godt overens med prognosene som er brukt i beregningene. 2
Mange ulike oppgaver er under utredning både internt og eksternt. Det mest krevende arbeidet er bearbeiding av mulighetsstudiene samt å klarlegge alle forhold knyttet til tomtealternativer. Det ble avholdt møte 21.2.2013 med byggeledelse og politisk ledelse tilknyttet Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm som bygger nytt sykehus. Det ble gitt svært god informasjon om byggeplanene og de bygg som allerede er reist opp. Det nye Karolinska sykehus Universitetssykehus bygges på dagens sykehusområde og nært til de gamle sykehusbygningene. Det nye hovedsykehuset er 220-tusen m 2 mens alle bygg totalt vil være 330-tusen m 2 når det ferdigstilles. Svært mye av det arbeidet som utføres i Stockholm kan sammenlignes med en eventuell utbygging på Våland. Særlig var det nyttig å få se deler av nybygget, hele brakkeriggen, tomteområdet og ikke minst få høre om de visjoner og strategier som er utarbeidet både for sykehuset og for området, infrastrukturen og næringslivet omkring. Nye Karolinska blir finansiert ved en såkalt OPS-avtale og det ble gitt svært god informasjon om hvordan den utøves og vil virke. Møtet var svært nyttig og det er enighet om at en fortsatt må være i kontakt for å utveksle erfaringer. Byggeledelsen står gjerne til disposisjon for å avlegge Helse Stavanger HF et besøk og orientere mer om prosjektet. På samme reisen, den 20. februar, ble det også avlagt et besøk til Herlev Sykehus i København. Målsetningen var å få en oppdatering på framdriften etter styrets besøk i mai 2012. Det ble gitt svært god informasjon om planarbeidet som var utført og som fortsatt pågikk. Framdriften var i henhold til planene og de økonomiske rammene ble bekreftet å bli overholdt. Byggeriet i Herlev er langt mindre og er planlagt til 50-tusen nye m 2. Helse Stavanger HF vil fortsatt være i kontakt med dette prosjektet for å få utvekslet erfaringer fremover. Prosjektet er for øvrig i rute i forhold til milepælsplanen i idefasen. Prosjekt Stavanger DPS Arbeidet med grunn og betong pågår i prosjektet, og framdriften er i henhold til plan. Fase 1 av betongarbeidene (døgnposter) vil være klar for tømmerarbeider i uke 18. Prosjektet har nå lyst ut de største entreprisene med tilbudsfrist til uke 12. Den siste store entreprisen som er teknikk, vil sendes ut i slutten av mars. Det er utført en usikkerhetsanalyse over prosjektkostnadene. Resultatet av denne analysen er ikke urovekkende, men den har konkludert med at det største risikoområdet er marked (entrepriser). Når de største entreprisene er tildelt i april vil samtidig de største usikkerhetsmomentene være eliminert eller sterkt redusert. Det pågår nå et arbeid med en justering av tomtegrensene. Reguleringsplanen tilsa en annen innkjørsel enn opprinnelig planlagt, noe som har ført til at en del av tomten skal tildeles Stavanger kommune mens en annen del må tilføres fra Stavanger kommune. Dette makebytte vil føre til et økonomisk oppgjør. Helseforetaket tildeles et større areal enn det vi gir fra oss, men endelig økonomisk oppgjør er foreløpig ikke fastlagt. Eget kunstutvalg med ansvar for utsmykking av det nye DPS-et er opprettet. Kunstutvalget er tilknyttet styringsgruppen og vil starte sitt arbeid tidlig slik at en får god tid til å vurdere hvilken utsmykning som vil passe best til bygget og funksjonen som skal utføres. Alle oppgaver er hittil utført i henhold til fremdriftsplanen og det er ikke meldt om spesielle problemstillinger. 3
Prosjekt kardiologisk intervensjon MOBA3 Innredningsarbeidet utføres nå etter ny framdriftsplan som er gjeldende for både byggetrinn 1 og 2. Det er beregnet at innredningsarbeidet skal være sluttført i løpet av mai måned i år. Detaljeringen for byggetrinn 2 pågår og tidligere arbeidstegninger justeres. Totalt budsjett for begge byggetrinn som er tildelt er kr. 48,7 mill. eksklusiv utstyr. Beregninger som er utført hittil viser at budsjettrammen er tilstrekkelig. Det er planlagt en testperiode fra månedsskiftet mai/juni og frem til august for det tunge laboratorieutstyret. Testperioden er i henhold til avtalen for kjøp av utstyret. Prosjektet har god prosjekt- og byggeledelse og styringsgruppen har månedlige møter. Det meldes om god kontroll og ingen uforutsette saker. Styringsgruppemøte 18.2.2013 bekreftet god framdrift, økonomisk kontroll og ingen merknader på kvalitet. 2.2 Medarbeidere HMS Blant oppgavene utført i siste periode nevnes: Det er avholdt 40 timers HMS-grunnkurs for AMU-medlemmer og verneombud (35 deltakere). HMS-plan 2013 for Helse Stavanger HF er besluttet av adm. direktør etter forutgående behandling i adm. direktørs ledergruppe og Foretakets AMU (FAMU). BHT-årsrapport for 2012 er godkjent av adm. direktør etter forutgående behandling i adm. direktørs ledergruppe og FAMU. Godkjenningsenheten for bedriftshelsetjenesten (BHT) i Arbeidstilsynet har utført tilsyn med BHT i Helse Stavanger HF den 14.2.13. Det ble ikke avdekket avvik eller anmerkninger. Arbeidstilsynet ga ros til helseforetakets BHT, og administrerende direktør vil takke medarbeiderne i BHT for flott arbeid. 2.3 Samarbeidspartnere og andre ressurser Samhandling mellom Helse Stavanger HF og kommunene Revisjon av lovpålagte avtaler Arbeidet med revisjon av avtalene pågår i henhold til plan. Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-senger i kommunene Helseforetaket er i sluttforhandlinger om samarbeidsavtale med Klepp kommune som i tillegg vil bli vertskommune for øyeblikkelig hjelp-senger for kommunene Gjesdal, Time og Sandnes. Søknad om tilskudd sendes Helsedirektoratet før 1.3.2013, og planlagt oppstart er satt til 1.10.2013. Tilsvarende avtale inngås med Eigersund kommune som starter opp sitt tilbud allerede 4.3.2013. 4
Styret ga i møte av 30.1.13 (sak 009/13B), adm. direktør fullmakt til å signere avtalene før 1.3.2013 slik at disse kan følge søknad om tilskudd til Helsedirektoratet innen fristen. Det vises til egen sak i dette styremøte. Bilateral hospitering Helseforetaket har i ukene 6 og7 hatt til sammen 15 hospitanter fra kommune. Tilsvarende har 13 personer med helsefaglig bakgrunn fra foretaket, hospitert i ulike kommuner i uke 4 og 5. Målet med hospiteringsordningen er: - Å bedre samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten. - Å bli kjent med vertsavdelingens hverdag, arbeidsfelt og kompetanse. - Gjensidig å utveksle erfaringer, kunnskap og holdninger. - Å ha fokus på hele pasientforløpet. - Å knytte kontakter og utvikle faglige nettverk. - Å oppdatere tidligere lærte kunnskaper og ferdigheter. Hospitering oppleves å være særlig verdifullt etter innføring av samhandlingsreformen hvor kunnskap om hverandres kompetanse, tilbud og arbeidsfelt synes å styrke samhandlingen mellom nivåene. 2.4 Prosesser Pasientbehandling og relaterte støtteprosesser Ansettelse i sommervikariater for leger i 2012 Medisinsk avdeling lyste i 2012 ut 12 sommervikariater av 4-6 ukers varighet og fikk 160 søkere. Av 12 ansatte hadde e1legeforelder på sykehuset og 7 legeforelder utenfor sykehuset. Norsk medisinerforening kritiserte foretaket for nepotisme i ansettelsene. Foretaket tok selvkritikk på 2 punkter. For det første at det ikke ble opplyst i annonsen at lokal tilhørighet og erfaring fra Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus ville bli vektlagt og for det andre at det gikk ut automatisk melding fra datasystemet Webcruiter om at det ville bli innkalt til intervju, det var ikke planlagt å gjennomføre intervjuer. Foreldrenes yrke ble ikke vektlagt, og foretaket kan ikke se at det er grunnlag for kritikken som ble fremmet angående dette. Saken fikk bred dekning i Stavanger Aftenblad, Dagens Medisin og NTB. Saksbehandlingsprosesser Tilsyn Det vises til vedlagte tilsynsmatrise. Adm. direktør finner grunn til å kommentere følgende tilsyn: Fylkesmannen i Rogalands tilsyn med akuttmotaktet 1., 4., 6. og 7.2.2013 Helse Stavanger HF har den 22.2.2013 mottatt rapport fra Fylkeslegen i Rogaland etter tilsyn ved Akuttmottaket. Fylkesmannen opprettet 16. april 2012 tilsynssak etter å ha mottatt melding fra en gruppe sykepleiere ved Akuttmottaket om jevnlig uforsvarlige driftssituasjoner ved avdelingen. 5
Som vanlig i tilsynssaker, innhentet fylkesmannen skriftlige opplysninger i saken. Siste redegjørelse fra foretaket er datert 13. november 2012. Fylkesmannen i Rogaland har vurdert om Helse Stavanger HF har lagt til rette for at helsepersonell ved Akuttmottaket kan yte forsvarlige helsetjenester. Når det gjelder virksomhetens ansvar, er det særlig vurdert om styringssystemet ved foretaket fanger opp driftsforhold ved avdelingen som er potensielt så risikofylte at de kan føre til uforsvarlig pasientbehandling. Fylkesmannens konklusjon er følgende: «Fylkesmannen i Rogaland vurderer at Stavanger universitetssjukehus, Helse Stavanger HF har tilstrekkelige data til å kunne overvåke og kontrollere pasientbehandlingen ved Akuttmottaket. Vi har i vurderingen vår over vist at det er mangler ved flere elementer i styringssystemet, jf. forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten 4 d, f, g og h. Samlet utgjør dette så stor risiko for svikt at vi mener pasientsikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, jf. Lov om spesialisthelsetjeneste m.m. 2-2» Fylkesmannens rapport følger i sin helhet som trykt vedlegg til denne saken. Oppfølging av tilsynsrapporten Fylkesmannen ber om snarlig tilbakemelding, senest innen 10. mars 2013, om tidsplan og hvordan foretaksledelsen vil følge opp denne tilsynsrapporten. Styret er kjent med at det tidligere har vært tilsyn ved akuttmottaket og at ansatte ved flere anledninger har sendt bekymringsmeldinger til fylkesmannen om bemanningssituasjonen i akuttmottaket. Ledelsen i divisjonen og i foretaket har i en lengre periode arbeidet med en rekke tiltak og tett oppfølging av akuttmottak. Det er også sendt flere redegjørelser til fylkesmannen om tiltak som skal sikre god og sikker pasientbehandling i akuttmottaket. Foretakets konklusjon har vært at pasientsikkerheten ved akuttmottaket er tilfredsstillende ivaretatt, senest i brev datert 13. november 2012. Foretaket tar rapporten med dens konklusjoner til etterretning og har startet arbeidet med en tiltaksplan. Det er som nevnt innført en rekke forbedringstiltak, og noen av disse har, i henhold til fylkesmannens rapport, ikke hatt tilstrekkelig effekt eller ikke blitt gjennomført. Ledelsen vil gå inn i arbeidet med å sikre effekt av tiltakene og gjennomføre ytterligere tiltak for å sikre god og trygg pasientbehandling. Det vil bli gitt en muntlig orientering i styremøtet om status i dette arbeidet. Høringsuttalelser Det vises til vedlagte oversikt over avgitte høringsuttalelser til Helse Vest RHF. Høringsuttalelse om «Regional plan for kirurgi 2013-2017» er vedlagt denne driftsorienteringen. «Regional plan for kirurgi 2013-2017» følger denne saken som uttrykt vedlegg, og kan fås på papir ved henvendelse til styresekretær. 6
3 RESULTATER 3.1 Pasientresultater Korridorpasienter, utskrivningsklare pasienter og interne gjestepasienter Trenden er fortsatt at andelen korridorpasienter i somatikken er synkende, men dette representerer fortsatt en betydelig utfordring for foretaket. Det vises her til den redegjørelse som er gitt i foregående driftsorientering som bl.a. omhandler prosjektet «0 på gangen». Innen psykiatrisk divisjon forekommer det unntaksvis korridorpasienter. Innen somatikken er det som i foregående måneder, gjennomsnittlig bare mellom 2 og 5 betalende utskrivningsklare pasientdøgn pr. dag i uken. Derfor tas ikke denne grafen med i denne rapporten lengre. Innen psykiatrien er har det været en meget positiv trend over flere måneder med en jevn nedgang i antall utskrivningsklare pasienter. De siste par månedene har det riktignok igjen vært en viss økning. Dette viser at det fortsatt kreves et aktivt samarbeid med og innsats fra kommunene på det boligsosiale område for å få antallet redusert. Antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon har de siste ukene steget markant. Dette kan i første rekke forklares med prosjektet «0 på gangen». Dersom det er flere pasienter i sengepostene 3B, 3F, 4G eller 4H så flyttes de pasientene med minst risiko til kirurgiske senger eller senger i Klinikk for kreft- og blodsykdommer dersom de har ledig. Hensikten er å redusere korridorpasienter og bruke alle «ledige senger». Dette medfører en risiko for at økt belegg på kirurgiske poster kan komme i konflikt med planlagt, kirurgisk behandling dette er en risiko som må balanseres med risikoen for korridorbelegg. Gj. snittlig antall korridorpasienter per dag i uken ved Helse Stavanger HF 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546474849505152 1 2 3 4 5 2012 2013 Kir.div Kvinne barn div Med.div Psyk.div 7
% andel korridorpasienter pr. mnd. ved Helse Stavanger HF 14 12 10 8 6 5,5 4 2 3,5 3,5 3,8 3,0 3,4 4,1 4,1 3,8 2,8 4,4 3,3 3,7 0 jan febr mars apr mai juni juli aug sept okt nov des jan 2012 2013 SUS Kir.div Kvinne barn div Med.div Med.service Psyk.div Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn (ikke betalende) per dag i uken psykiatri 30 25 20 15 23 2424 23 22 21 2020 2122 24 2121 26 26 27 25 2424 24 23 23 22 22 22 212121 19 20 19 18 18 171717 18 1818 17 161615 16 16 17 17 14 15 16 14 15 14 22 18 17 10 5 0 8
Gj.sn. antall interne gjestepasienter fra medisinsk divisjon per dag i uken 14 12 13 12 10 8 9 10 6 6 6 5 6 4 2 0 4 4 4 4 4 4 3 3 3 3 3 3 3 4 3 3 3 3 3 3 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 0 0 1 0 0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546474849505152 1 2 3 4 2012 2013 Epikrisetid Epikrisetiden innen somatikk baserer seg nå på data fra det pasientadministrative systemet DIPS mot tidligere fra Helsefagkuben. Resultatet for januar måned 2013 viser en forbedring til 66 % for foretaket samlet. Det er en forbedring innen samtlige divisjoner. Som nevnt i foregående driftsorientering (sak 004/13 B) har det over lang tid vært arbeidet med å få epikrisetiden redusert. Det er i første rekke godkjenningstiden som er for lang dvs. tiden fra epikrisen er skrevet til den er godkjent av lege. Det har vært gjennomført månedlig gjennomgang av resultater, dokumentasjon på dokumentforløp og økt fokus på å bedre resultatene i løpet av året. Tiltak blir videreført i 2013. Alt medio januar måned 2013 starter utrulling av talegjenkjenning i den somatiske virksomheten, og skal være innført innen medio 2014. Talegjenkjenning vil bidra vesentlig til å redusere nevnte godkjenningstid og dermed epikrisetiden. % andel epikriser sendt innen 7 dager ved Helse Stavanger 100 90 80 70 60 71 72 66 60 60 68 68 71 70 70 65 60 66 % 50 40 30 20 10 Mnd 0 1 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 2013 9
% andel epikriser sendt innen 7 dager per divisjon per mnd 100 90 80 70 % 60 50 40 Med.div Psyk.div Kir.div Kv Ba.div 30 20 10 Mnd./år 0 Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan 2012 2013 Pasientrelaterte uønskede hendelser i Helse Stavanger HF Meldeplikten etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 ble fra 1. juli 2012 flyttet fra tilsynsmyndigheten til Kunnskapssenteret. Ordningen er etter dette ment å være et rent rapporterings- og læringssystem hvor informasjonen om betydelig skade på pasient, eller forhold som kunne ført til betydelig skade, brukes til å kartlegge og analysere risiko for at skader oppstår. Varslingen til kunnskapssenteret skjer elektronisk via avvikssystemet Synergi. Det gjenstår ennå en del tilpasninger i Synergi for at ordningen skal fungere optimalt og dette arbeides det med fortløpende i en regional arbeidsgruppe, samt i Kunnskapssenteret. Fra juni 2010 har helseforetakene plikt til å varsle Statens helsetilsyn umiddelbart om dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. I 2012 har Helse Stavanger HF sendt 18 slike meldinger. I tilknytning til 1 av disse meldingene har Statens helsetilsyn funnet grunnlag for å rykke ut til helseforetaket. Antall meldinger som er videresendt pr. måned i 2013 10
Som vist i grafen ovenfor er antall meldinger som blir sendt til Kunnskapssenteret økende, etter hvert som den nye ordningen blir innarbeidet. Ifølge en oppsummering fra oppstartsfasen, utført av Kunnskapssenteret, påpekes det at ca. 12 % av meldingene er assosiert med betydelig pasientskade. For Helse Stavanger HF betyr dette at antall betydelige pasientrelaterte hendelser er omtrent som tidligere, ca. 70-80 årlig. Antall umiddelbare meldinger sendt Statens helsetilsyn og antall utrykninger fra Statens helsetilsyn i 2013 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Tot Umiddelbare meldinger til 2 2 Statens helsetilsyn Hendelser hvor Statens helsetilsyn har rykket ut _ Antall pasientrelaterte uønskede hendelser registrert i Synergi pr. mnd. i 2011-2013 Tabellen ovenfor viser at det i januar 2012 ble det registrert 270 saker i Synergi. Det tilsvarende tallet i januar 2013 er 291. Det er ingen åpenbar forklaring på økningen i antall saker, men økt fokus på registrering av uønskede hendelser, samt den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, kan ha medvirket til at flere hendelser blir registrert. De vanligste hendelsestyper som rapporteres er fremdeles fall og legemiddelfeil. Det er også disse hendelsene som står i fokus for mange av tiltakene som er iverksatt. I diagrammet under vises utviklingen i antall saker knyttet til disse hendelsestypene. Som vist peker trenden på en nedgang i både antall legemiddelfeil og antall fall som er registrert. Imidlertid ser vi en økning siste måneder i antall fall. Dette kan muligens skyldes økt oppmerksomhet på registrering av fall i forbindelse med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, hvor reduksjon av antall fall i sykehus er ett av innsatsområdene. I januar 2012 ble det registrert 34 fall i foretaket. I januar 2013 ble det registrert 36 fall. 11
I januar 2012 ble det registrert 76 legemiddelfeil, mens det tilsvarende tallet for 2013 var 31. «Legemiddel ikke gitt» og «Feil administrering» er de hyppigste oppgitte årsakene. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender har innsatsområde som retter seg mot legemiddelbruk, «Samstemming av legemiddellister», men innsatsområdet er ikke iverksatt ennå. Det regionale prosjektet LOP (Legemidler og pasientsikkerhet) er revitalisert, og vil i tillegg til den nasjonale kampanjen bidra til økt fokus på, samt etablere prosesser og systemer for, å forebygge legemiddelfeil. Resultat prevalensmåling av sykehusinfeksjoner ved Helse Stavanger HF somatisk del 13.2.2013. Prevalensmåling av sykehusinfeksjoner er en nasjonal kvalitetsindikator. Målingen innebærer registrering av utvalgte infeksjoner hos innlagte pasienter. Registreringen gir et øyeblikksbilde av hvor mange pasienter som har en infeksjon. Prevalensraten oppgis i prosent og er andelen pasienter som har en infeksjon i forhold til alle innlagte, eventuelt alle opererte. Disse resultatene er egnet til å prioritere iverksetting av smitteverntiltak. De er mindre egnet til å si noe om årsakssammenhenger eller vurdere effekten av tiltakene. Resultatene må leses med varsomhet, tallmaterialet er lavt og resultatene er sårbare for variasjoner i registreringsmåter, liggetid og pasientsammensetning. Det legges derfor mest vekt på trender som varer over tid. Lokalt og regionalt har det vært arbeidet systematisk med å forebygge sykehusinfeksjoner bl. a. gjennom den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, delprosjektene «Trygg kirurgi med fokus på forebygging av post operative sårinfeksjoner», «Forebygging av infeksjoner ved sentralt venekateter» og «Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinkateter». 12
Prevalens av sykehusinfeksjoner etter infeksjonstype sammenliknet med nasjonal prevalens, lokale tall fra de fire siste målingene. Infeksjonstype Prevalens Stavanger universitetssykehus HF (%) 23.5.12 5.9.12 28.11.12 13.2.2013 Nasjonal Prevalens vår 2012 (%) 95% kl* Urinveisinfeksjoner 1,6 0,6 2,4 1,3 1,1 (0,9-1,3) Nedre luftveisinfeksjoner 2,0 1,9 1,4 2,2 1,6 (1,3-1,8) Septikemier 0,7 0,5 0,7 0,2 0,6 (0,5-0,8) Postoperative sårinfeksjoner ** 1,2 1,2 1,0 0,6 2,0 (1,7-2,3) Postoperative sårinfeksjoner 6,1 5,4 4,2 3,5 8,3 (7,3-9,4) *** Totalt 5,2 4,2 5,3 4,3 5,4 (4,9-5,8) Nasjonale prevalens vår 2012 i prosent * I forhold til alle inneliggende ** I forhold til alle opererte *** Registreringen 13.2.2013 inkluderte 624 pasienter. 115 av pasientene er operert. Resultatet viser at 27 pasienter hadde en eller flere sykehusinfeksjoner. Dette utgjør 4,3 % av pasientene. Det er en økning i antall nedre luftveisinfeksjoner. Dette må ses i sammenheng med årstiden og at det har vært mange pasienter som har vært innlagt med influensalignende sykdom. Grafen nedenfor viser en reduksjon av sykehusinfeksjoner de siste årene i Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF ligger siden medio 2010 under den nasjonale prevalensen. 13
30 dagers overlevelse etter innleggelse i sykehus Norsk kunnskapssenter for helsetjenesten ga primo februar 2013 ut publikasjonen «30 dagers overlevelse etter innleggelse i sykehus». Nye og oppdaterte tall viser at det fortsatt er forskjeller i overlevelse etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd og uansett innleggelsesårsak. Kunnskapssenteret har videreutviklet og forbedret kvalitetsindikatoren 30 dagers overlevelse etter innleggelse ved norske sykehus. Resultatene som presenteres viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres tall for total overlevelse, det vil si overlevelse uansett årsak til innleggelsen. Nedenfor vises resultatene på de fire parametere. Helse Stavanger HF ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Hele publikasjonen kan leses på Kunnskapssenterets hjemmeside: www.kunnskapssenteret.no N 043: Prosentandel 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hoftebrudd. Akershus Universitetssykehus HF 88,9 89,1 Helse Finnmark HF 89,6 89,8 Sørlandets Sykehus HF 89,6 90,2 Nordlandsykehuset HF 90,7 90,3 Sykehuset Innlandet HF 90,4 90,4 Sykehuset i Telemark HF 91 91,1 Sykehuset i Vestfold HF 91,4 91,2 Sykehuset i Østfold HF 91,4 91,3 Vestre Viken HF Helse Stavanger HF Helse Nord Trøndelag HF 91,9 91,4 91,4 91,5 91,6 91,5 År 2010 År 2011 St. Olavs Hospital HF 91,1 91,6 Helse Møre og Romsdal HF 91,5 91,7 Oslo Universitetssykehus HF 92,1 91,8 Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus 92,1 92 Universitetssykehuset i Nord Norge HF 91,5 92,1 Helse Førde HF 92,3 92,4 Helse Fonna HF 92,1 92,5 87 88 89 90 91 92 93 N 044: Prosentandel 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt Helse Finnmark HF 85,6 87,3 Sykehuset Innlandet HF 86,3 87,6 Helse Førde HF 86,7 87,8 Helse Nord Trøndelag HF 86,7 87,6 Sykehuset i Telemark HF 86,6 86,8 Oslo Universitetssykehus HF 86,8 87,6 Nordlandsykehuset HF 87,3 87 Sykehuset i Østfold HF 87 87,6 Helse Møre og Romsdal HF Vestre Viken HF Helse Stavanger HF 86,4 87 87,3 87,3 87,9 87,8 År 2010 År 2011 Sørlandets Sykehus HF 87,9 87,6 Sykehuset i Vestfold HF 87,6 88 Akershus Universitetssykehus HF 88,2 88,3 St. Olavs Hospital HF 88 88,3 Universitetssykehuset i Nord Norge HF 88,3 88,4 Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus 89,1 89 Helse Fonna HF 88,7 89 83 84 85 86 87 88 89 90 14
N 045: Prosentandel 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerneslag. Oslo Universitetssykehus HF Sykehuset i Telemark HF Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus Vestre Viken HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Fonna HF Sykehuset Innlandet HF Helse Stavanger HF Sykehuset i Østfold HF Sørlandets Sykehus HF Nordlandsykehuset HF Helse Førde HF Akershus Universitetssykehus HF Helse Nord Trøndelag HF Helse Finnmark HF St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Nord Norge HF 85,2 84,9 84,2 85 85,7 85,5 85,7 85,6 85,4 85,7 86,1 85,7 84,7 85,7 85 85,8 85,7 86 84,7 86 86,4 86,1 87 86,6 85,9 86,6 87,2 86,8 87,6 87 86,4 87,1 87,1 87,2 88,4 88,1 82 83 84 85 86 87 88 89 År 2010 År 2011 N 046: Prosentandel 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse uansett årsak. Helse Finnmark HF Sykehuset i Østfold HF Sørlandets Sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Helse Nord Trøndelag HF Akershus Universitetssykehus HF Helse Stavanger HF Nordlandsykehuset HF Vestre Viken HF Oslo Universitetssykehus HF Universitetssykehuset i Nord Norge HF Helse Fonna HF St. Olavs Hospital HF Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus Helse Førde HF Sykehuset i Telemark HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Møre og Romsdal HF 94 93,9 93,7 93,9 94,2 94,1 93,9 94,2 94,3 94,3 94,2 94,4 94,6 94,4 94,7 94,6 94,1 94,6 94,8 94,7 94,8 94,7 94,6 94,9 94,8 94,9 94,8 95 95,1 95 95 95 95,2 95 95 95,1 År 2010 År 2011 92,5 93 93,5 94 94,5 95 95,5 Variasjonen i overlevelsestallene er såpass liten at det er usikkert om forskjellene i anslått overlevelse er reelle mellom flertallet av sykehusene. Forskjellene kan like gjerne skyldes tilfeldigheter eller enkelthendelser som gir store utslag. Hvis et sykehus behandler få pasienter, eller har en spesiell pasientsammensetning, kan dette påvirke sykehusets overlevelsesrate uten at det betyr at kvaliteten ved sykehuset er dårligere eller bedre enn ved andre sykehus. 15
Derfor er tallene ikke egnet til direkte rangering av sykehusenes kvalitet eller til å estimere tallverdier for sparte liv eller dødsfall som kunne vært unngått ved enkeltsykehusene. Resultatene over tid kan imidlertid anvendes til kvalitetsforbedring internt i det enkelte helseforetak/foretaksområde. Brukerundersøkelser innenfor pasienttransporten Adm. direktør viser til spørsmål fra styremedlem Karen Irene Stangeland under Eventuelt i styrets møte den 30.1.2013 vedrørende brukerundersøkelser knyttet til pasienttransport. Pasientreiser i Helse Stavanger HF definerer sine brukere som hhv pasienter, pårørende og rekvirenter (behandlere som bl.a. leger, psykologer og fysioterapeuter). Det ble medio 2012 gjennomført både pasientundersøkelse og rekvirentundersøkelse på Pasientreisers initiativ. Dette var et ledd i Kvalitetsforbedrings-(KF)prosjektet som ble gjennomført ved Pasientreisekontorene i Helse Vest og Helse Nord. Hovedfunn i pasientundersøkelsen: Pasientene var fornøyd med eget Pasientreisekontor. Ca. 82 % av de som svarte var positive til å reise sammen med andre. Stor misnøye med transportørene (bl.a. hadde 50 % av de som svarte opplevd ikke å bli hentet). Hovedfunn i rekvirentundesøkelsen: Manglende kunnskap om rekvirentansvar i forhold lovverket samt rekvireringspraksis (manglende rekvirentkompetanse). 3.2 Medarbeiderresultater Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 7,2 % i desember 2012. Dette er en økning på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2011 (6,7 %). 16
Sykmeldt fravær var 5,7 % (5,4 % 2011). Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn desember 2011. Egenmeldt fravær var 1,5 % (1,3 % 2011). Dette er 0,2 prosentpoeng høyere enn for samme periode forrige år. Sykefravær fordelt på kort Desember 2012 Desember 2011 tid og lang tid Kort tid 3,7 % 3,3 % 1-3 dager 1,7 % 1,4 % 4-8 dager 0,8 % 0,9 % 9-16 dager 1,2 % 1,0 % Lang tid 3,5 % 3,4 % 17-56 dager 3,3 % 3,1 % > 56 dager 0,2 % 0,3 % Divisjons- /enhetsvise oversikter 17
Utenom Divisjon for Medisinsk service og administrerende direktørs stabsavdelinger så har alle divisjonene hatt et høyere sykefravær i desember 2012 sammenlignet med desember 2011. Helse Vest RHF har ifølge helhetlig styringsinformasjon i Agresso, pr. juni 2010 justert måltallet opp fra 4,5 % til 5,5 %. Andel enheter (målt på kostnadssted) i Helse Stavanger HF med et lavere sykefravær enn 5,5 % for desember 2012 var 62,4 %. Figuren nedenfor viser at Helse Stavanger HF er det helseforetaket i Helse Vest RHF som har det laveste sykefraværet i desember 2012. Skadestatistikk ansatte Fraværskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall tilfeller av alternativt arbeid etter skade og andre personskader eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer. Kilde: Synergi pr. 11. februar 2013 18
Kommentarer: Ansattskade med fravær rapportert i Synergi: Armbrudd, fall på islagt underlag. Brudd i skulder & multiple skader, fall på islagt føre. Ribbenskade i forbindelse med TMA undervisning. Skade på fot pga. varmt vann. Ansattskader med medisinske behandling rapportert i Synergi: Kjemikaliesprut på øyet. Skade på håndledd etter fall på islagt føre. Navlebrokk etter løft av pasient. Skade på finger pga. vold fra pasient. Multiple skader etter fall pga. ujevnt underlag. Oppsummering: Totalt innrapporterte arbeidsrelaterte ansattskader i Synergi hittil for januar 2013: 41. 4 skader med fravær og 5 skader med medisinsk behandling - se kommentar under graf. 3 skader uten medisinsk behandling: ryggskade etter stell av pasient, klemskade av hånd, hodeskade etter fallende gjenstand (eske). 5 stikkskader. 2 biologiske skader. 12 vold trusler. 10 vold - skader uten medisinsk behandling. Erfaringsmessig er det forventet en økning av antall rapporterte ansattskader, da skadetilfeller blir rapportert etter utløpt tidsfrist for månedlig innrapportering. Disse legges fortløpende inn i de grafiske oversiktene og fremgår i kommende månedsoversikter. 19
3.3 Samfunnsresultater Forskernytt Det vises til vedlagte Forskernytt for februar 2013. Omdømme/medieoppslag sitater fra pressen med vurdering av oppslagets påvirkning avhelseforetakets omdømme. (Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslageneer korrekte.) POSITIVE Foreslår at leger skal utdannes i Stavanger Bare halvparten av norske leger utdannes i Norge. Det ønsker Stavanger Universitetssjukehus å gjøre noe med. Men departementet kan foreløpig ikke love friske penger. - I framtiden kan vi ikke leve med at nær halvparten av legene utdannes i utlandet, sier Bård Lilleeng til Aftenbladet. Direktøren på Stavanger Universitetssjukehus (SUS) mener at et velutviklet land som Norge bør ta mål av seg å utdanne det antallet leger vi har behov for. I dag er det 44 prosent, eller 2800 norske studenter, som får sin utdannelse i utlandet, og da særlig i øst-europeiske land som Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn. I planene ligger det at UiB tar seg av de tre første årene, mens det er den praktiske, pasientrettede kliniske delen - de tre siste årene - som er aktuelt for Stavanger og SUS. - Det vil sikre en betydelig tilførsel av kompetanse og vil være viktig for hele regionen, sier Lilleeng, som understreker at rekkefølgene må være riktig for at dette skal være aktuelt: Kunnskapsdepartementet må gi UiB oppdraget med å ta imot flere studenter - og UiB må i sin tur be Stavanger om hjelp til dette. Stavanger Aftenblad 28.1.2013 Forskningsrådets pris til TIPS-artikkel Tidlig Intervensjon ved Psykose (TIPS) og Wenche ten Velden Hegelstad mottok tirsdag Forskningsrådets pris for beste norske forskningsartikkel innen psykisk helse i 2012. Prisen er en stor overraskelse for meg og mine gode kollegaer. Det er fantastisk hyggelig og inspirerende å få. Det gjør at jeg har veldig lyst til å fortsette med forskning på dette spennende området, sier førsteforfatter Wenche ten Velden Hegelstad. Det er Norges forskningsråds program for forskning om psykisk helse som deler ut prisen. SUS/nett 30.1.2013 Livet ble snudd opp ned En dramatisk hendelse snudde opp ned på livet til Ragna Bjelland. -Jeg har klart å gjøre det beste ut av det, og ser fremover hver dag, sier hun. Ragna Bjelland jobber som konsulent ved undervisnings- og forskningsavdelingen i psykiatrisk divisjon ved Stavanger Universitetssjukehus. Det har hun gjort de siste tre årene. Hun er tilbake der hendelsen som snudde opp-ned på livet hennes fant sted. I 2003 ble hun angrepet av en psykotisk pasient under en nattevakt på sykehuset. Bjelland ble sparket og slått, dratt etter håret, og fikk en knust plasttallerken spiddet inn i hodet. 20
-Mye sviktet den gangen. Jeg ble blant annet ikke tatt med til lege. Jeg kjørte hjem selv senere på kvelden. Det endte med at jeg kjørte ut av veien, forteller Bjelland. -Livet ble plutselig annerledes enn jeg hadde tenkt. Jeg fortsatte i jobben min som sykepleier ved Lassahagen i Stavanger i noen år, men slet i perioder med fysiske plager etter at jeg ble angrepet. Jeg ble veldig glad da SUS opprettet en stilling til meg i psykiatrisk divisjon. Jeg snakker blant annet om å finne livsglede selv når man er i vanskelige situasjoner, forteller Bjelland. Sandnesposten 23.1.2013 Har klar avtale for å sikre SUS på Våland Stavanger kommune har klar en avtale som de håper skal sikre at sykehuset ikke forsvinner ut av Stavanger kommune. Forslaget til eiendomsoverføringer ligger i dag på bordet til Forhandlingsutvalget, og er et forsøk fra Stavanger kommune for å imøtekomme sykehusets arealbehov på Våland. Stavanger kommune vil tilby Helse Stavanger opsjon på kjøp av både Teknikken-tomten og en tomt i Bekkefaret. Femtende januar i år skrev Stavanger kommune, ved rådmann Inger Østensjø, et brev til Stavanger Universitetssjukehus. Der orienterte de sykehuset om at de var i ferd med å utarbeide opsjonsavtaler for de to eiendommene. Aftenbladet har tidligere skrevet at Teknikken-tomten og den aktuelle tomten i Bekkefaret til sammen har en verdi på 89 millioner kroner. Stavanger Aftenblad 29.1.2013 NØYTRALE AHUS har færrest leger i forhold til innbyggertall Det kriserammede sykehuset Ahus har over halvparten så mange leger pr. innbygger som Universitetssykehuset i Nord-Norge. Ahus-direktør Hulda Gunnlaugsdottir vil likevel ikke ha ansvar for færre pasienter. Antall leger pr. 10 000 innbyggere (pasientgrunnlag i parentes): 1. Oslo universitetssykehus HF 64 leger (350000) 2. Universitetssykehuset i Nord-Norge 34,1 leger (188000) 3. St. Olavs Hospital 29,7 leger (298000) 4. Helse Bergen 24,4 leger (420000) 5. Nordlandssykehuset 24,2 leger (134000) 6. Helse Møre og Romsdal 19,6 leger (254000) 7. Helse Førde 17,7 leger (108000) 8. Sørlandet sykehus 17,6 leger (285000) 9. Sykehusene Vestfold og Telemark 17,5 (391000) 10. Helse Stavanger 17 leger (340000) Aftenposten 17.1.2013 21
Fornuftig å splitte Helse Fonna Splitt opp Helse Fonna - send Haugesund til Helse Stavanger, og la Odda og Stord gå til Bergen. Kommuneoverlege Steinar Jacobsen i Odda ser dette som en «fornuftig og hensiktsmessig» foretaksmodell videre framover. Før helgen møtte han Hardingtinget i Ulvik, der sju Hardangerkommuner i praksis sluttet opp om kravet om samling under Helse Bergen. Det vil si at Odda, Ullensvang, Eidfjord og Jondal sier farvel til Helse Fonna.- Helse Fonna er ikke etablert fordi det er naturlig å ha et helseforetak i dette distriktet. Det er en passiv videreføring av HOS-samarbeidet, som i sin tid vokste fram helt uten noen politisk styring og lenge før samhandlingsreformen var påtenkt. Hvis en skulle etablere et helseforetak i dag ut fra hensiktsmessighet, ville ingen drømt om å lage et slikt foretak, sier han. Steinar Jacobsen tror Helse Fonna i løpet av kort tid er for lite og for sårbart. Haugesunds Avis 23.1.2013 Pasienter fra Rogaland får ikke dekket fly til Bergen Pasienter fra Rogaland, som må opereres i Bergen, får ikke lenger dekket fly som pasientreise. Ifølge helseforetakenes regler får du bare dekket reise med den billigste reisemåten: «Du velger selv hvordan du ønsker å reise som pasient, men velger du å ikke benytte deg av rimeligste rutegående alternativ, vil du kun få dekket beløp tilsvarende billigste rutegående transport.» Nå har helseforetakene presisert at til Bergen er ikke dette fly, men Kystbussen. Det blir en utfordring for pasienter å bruke flere timer på reisen til Bergen. Jeg tror at ordningen vil føre til merarbeid fordi de fleste vil prøve å få dekket fly, sier pasientombud Gro Snortheimsmoen Bergfjord. Pasienter får fortsatt dekket fly hvis helsetilstanden tilsier dette. Divisjonsdirektør ved Stavanger Universitetssjukehus, Hans Tore Frydnes, påpeker at pasienter vil også få dekket flyreisen hvis de finner billetter som er billigere enn Kystbussen eller at de dekker mellomlegget selv. NRK/Rogaland nett 7.2.2013 NEGATIVE Kommuner slår sykehusene Konkurransen er stor kommunene imellom i kampen om å rekruttere helsepersonell. Mens Rennesøy tilbyr en nytilsatt sykepleier 402.000 kroner i året, nøyer Randaberg seg med 357.000 kroner. - Vi er veldig glade i nabokommunene våre, men det er kjekt å være konkurransedyktig på lønn, sier Karin Dokken Austvik, personal- og organisasjonssjef i Rennesøy kommune. I undersøkelse utført av KS medlemsorganet til Norges Sykepleierforbund, avdeling Rogaland, går det fram at «Sola, Hå og Rennesøy viser vei». Alle kommunene i fylket, med unntak av to, har tatt i bruk lønn som våpen for å sikre seg sykepleiere med den beste kompetansen. 22
Rennesøy kommune kan nå tilby 50.000 kroner mer til nytilsatte enn Randaberg, Sandnes, Stavanger og sykehusene (SUS og Helse Fonna). Bygdebladet 18.1.2013 Kolspasienter kan miste tilbud om behandling hjemme Landsforeningen for hjerte og lungesyke mener det er uforståelig at prosjektet "Kolskofferten" blir lagt ned. Generalsekretær i Landsforeningen for hjerte og lungesyke, Frode Jahren sier det er helt uforståelig at prosjektet Kolskofferten ved Dalane DMS skal legges ned. Landsforeningen vil redde«kolskofferten». Kolskofferten har vært et prøveprosjekt i to år. Pengene til prosjektet har nå tatt slutt. Direktør for medisindivisjonen ved SUS, Svein Scheie understreker at prosjektet avsluttes som pasienttilbud, og går over i en evalueringsfase. Her vil alle deler av prosjektet bli vurdert, og det vil være et utgangspunkt for behandlingstilbudet for kolspasienter i framtiden, sier Scheie. NRK/nett 5.1.2013 Stiller spørsmål til helseministeren om Kols-kofferten til SUS Stortingsrepresentant Siri A. Meling (H) stiller skriftlig spørsmål til helseminister Jonas Gahr Støre om Kols-kofferten til Stavanger universitetssjukehus, som har vært i bruk ved Dalane Distriktsmedisinske senter i Egersund. Meling skriver følgende: «Kols-koffertprosjektet ved Dalane Distriktsmedisinske senter i Egersund er vedtatt avviklet fra 1. mars. SUS har ikke prioritert penger til å overta og drive prosjektet videre på tross av at prosjektet har tverrpolitisk støtte i Stortinget og har mottatt lovord fra ulike delegasjoner som har vært på besøk, blant annet fra øverste politiske myndigheter innenfor helsesektoren. Vil statsråden ta initiativ til at prosjektet kan videreføres og pasientene får beholde sitt tilbud mens det evalueres med sikte på en mer varig løsning?» Dalane Tidende 25.1.2013 (Saken om kolskofferten fikk bred omtale i flere mediekanaler i de kommende dagene, den ble tatt opp lokalt i Egersund og resulterte i både politiske og støttende utspill, blant annet fra Bent Høie (H). Høyres stortingspolitiker Siri Meling stilte også spørsmål til helseministeren i Stortingets spørretime. Svar ble avgitt fra Helse Stavanger via Helse Vest). Sluttdel av Jonas Gahr Støres svar til Siri Meling: Helse Stavanger HF vil vurdere om det er aktuelt å rulle dette ut i større skala for å dekke hele befolkningen i området. Jeg har tillit til at Helse Vest RHF følger opp effektive tiltak som kan bidra til å utvikle helsetjenesten i samarbeid med kommunene i regionen og som en del av samhandlingsreformen," skriv Støre.(red/) 23
Legers barn fikk 8 av 12 jobber Åtte av 12 turnuslegevikariater ved Stavanger Universitessjukehus ble besatt av legestudenter med foreldre som er leger. Det var 160 søkere til 12 stillinger som turnuslegevikar ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) den kommende sommeren. Ingen ble innkalt til intervju. Åtte av tolv som fikk jobb, har foreldre som er leger ved SUS eller i Stavanger-regionen. Norsk medisinstudentforening (Nmf) reagerer kraftig på ansettelsesprosessen. Avdelingsoverlege Erna Harboe ved SUS tilbakeviser beskyldningene fra legestudentene, og lover et svarbrev om saken neste uke. - At søkerne ble lovet intervju skjedde ved at systemet sendte ut en beskjed om dette automatisk. Det var jeg ikke klar over, men det noe jeg påtar meg ansvaret for og vil rette opp til neste gang, sier Harboe, som er ansvarlig for ansettelsene. Ifølge henne var blant annet lokal tilhørighet og tidligere erfaring fra SUS kriterier som ble vektlagt. -Vi valgte ut 12 som vi mente var best egnet, hvorav åtte har foreldre som er lege, men kun en av disse er ansatt på SUS, sier Harboe. Dagens Medisin 29.1.2013 24