Kaittel 3 Kort og godt om markedet Løsninger Ogave 3.1 Tilbudskurven er stigende i et ris-mengde diagram. T Den ositive helningen (stigende kurve) kan begrunnes å to måter. (i) Når risen å en vare øker, vil rodusenten være i stand til å møte en høyere alternativkostnad. Dette innebærer at rodusenten kan bruke mere ressurser og dermed øke roduksjonen. (ii) Økt ris vil for en gitt kostnad innebære økt rofitt, noe som gir incentiv til økt roduksjon. For en gitt markedsris, vil økte roduksjonskostnader føre til at rodu- 1
KAPITTEL 3. KORT OG GODT OM MARKEDET senten ma redusere roduksjonsmengden. Dette fører til et skift til venstre i tilbudskurven. T 1T 1 1 Av figuren ser vi at tilbudskurven skifter til venstre, slik at antall roduserte enheter i markedet faller fra 1 til. Ogave 3. Med risform menes det noksa enkelt a løse likningen for : 1 = 1 T Grafisk framstilling: 1 = 1 + T T = + T
3 Ogave 3.3 Markedets ettersørselskurve viser antall ettersurte enheter ved ulike riser. Dersom du kjenner markedsrisen, vil altså kurven vise antall enheter konsumentene i markedet vil kjøe for denne risen. E Den fallende helningen å kurven innebærer at lavere ris fører til økt ettersørsel, og økt ris fører til lavere ettersørsel. Denne sammenhengen skyldes to forhold: (i) Økt ris innebærer lavere realinntekt (kjøekraft) for en gitt nominell inntekt. Dette trekker ettersørselen ned. (ii) Økt ris å en vare innebærer at denne varen blir dyrere i forhold til andre alternative varer. Den relative risen blir altså høyere, noe som gjør at ettersørselen etter denne varen går ned og ettersørselen etter alternative varer går o. Ogave 3.4 (a) Ettersom det er risen å nettbrett å vertikal akse vil en økning å risen å nettbrett føre til en bevegelse oover langs kurven. Det vil altså ikke bli noe skift i ettersørselskurven. (b) Hvordan ettersørselen etter nettbrett åvirkes av dette avhenger av forholdet mellom nettbrett og I-hone. Jeg velger her å betrakte disse som substitutter, selv om de ikke erstatter hverandre fullt ut. Lavere ris å I-hone fører til økt ettersørsel etter I-hone, og ettersom det antas at godene er substitutter vil ettersørselen etter nettbrett gå ned.
4 KAPITTEL 3. KORT OG GODT OM MARKEDET Ettersørselskurven skifter til venstre. E 1 E (c) Brunost og nettbrett er mest sannsynlig uavhengige goder. Det betyr at endringer i risen å det ene godet ikke åvirker ettersørselen etter det andre godet. Ettersørselskurven for nettbrett ligger dermed i ro. Ogave 3.5 Vi ser her at likningene er løst for. Det åvirker ikke utregningen av markedslikevekten. Vi må bare huske å at dersom vi løser likningssystemet og finner er det risen vi har funnet. Og dersom vi løser systemet og finner er det mengden vi har funnet. I likevekt er tilbud lik ettersørsel, det vil si T = E. Siden de er like kan vi droe toskriften T og E. Tilbud og ettersørsel kan da skrives som henholdsvis = + og = 11. Setter vi disse lik hverandre får vi = : + = 11 + = 11 3 = 9 = 3 Altså selges det 3 enheter i markedet i likevekt. Likevektsrisen finner vi ved å sette = 3 inn i tilbudsfunksjonen eller ettersørselsfunksjonen. Setter vi inn i ettersørselen får vi: = 11 = 11 3 = 8
5 Ogave 3.6 Følger samme framgangsmåte som i ogave 3.5. Setter tilbud lik ettersørsel og får: 3 = 40 3 + = 40 5 = 40 = 8 Det omsettes altså 8 enheter i markedet. Likevektsrisen finner vi ved å sette = 8 inn i tilbud eller ettersørsel. Setter inn i tilbudet og får: = 3 = 3 8 = 4 Tegner vi tilbudskurven og ettersørselskurven for de ogitte funksjonene inn i et ris-mengde diagram får vi: 40 T 4 E 8 0 Ogave 3.7 (a) I kaittel 3..1 finner du 7 forutsetninger for fullkommen konkurranse. Jo flere du kan av disse jo bedre. Det er sesielt viktig å merke seg at det er mange selgere og kjøere å markedet. Og at hver av disse utgjør en så liten del av markedet at den enkelte aktør ikke kan åvirke markedsrisen. Altså vil alle betrakte risen som gitt når de gjør sine beslutninger om kjø og salg. Merk deg også at det ikke er statlige inngre, og at alle kan fritt gå inn og ut av markedet.
6 KAPITTEL 3. KORT OG GODT OM MARKEDET (b) Grafisk framstilling: 10 5 T E 10 0 En horisontal tilbudskurve innebærer at risen kun bestemmes av tilbudet. Endringer i ettersørselen vil ikke ha effekt å risen, kun å omsatt mengde av godet. Skal risen endres må altså tilbudskurven skifte. (c) Følger samme framgangsmåte som i ogavene foran. Setter tilbud lik ettersørsel og får: 5 = 10 0, 5 0, 5 = 10 5 0, 5 = 5 = 10 Det blir omsatt 5 enheter i markedet. Prisen er som vi vet 5 kroner. Vi kan sjekke at svaret stemmer ved å sette = 10 inn i ettersørselsfunksjonen. Vi får da: = 10 0, 5 = 10 0, 5 10 = 10 5 = 5