Første Kvinnelige SUS-professor Foto: Mirjam Pletanek Klingenberg Elisabeth Farbu, avdelingsoverlege ved nevrologisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus, er ansatt som professor II ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Torsdag 18. april ble det markert at SUS har fått en ny professor blant sine ansatte. Elisabeth Farbu ble ansatt som professor i spesielt fremhevet hennes administrative kunnskaper, og at forskningen hennes er innen topp prioriterte områder av faget. På grunnlag av evalueringen finner de henne utvilsomt kvalifisert til et professorat i nevrologi. På bakgrunn av komiteens evaluering har Stavanger universitetssjukehus i samarbeid med Universitetet i Bergen ansatt henne i en bistilling som professor II ved det medisinskodontologiske fakultet i Bergen. Vi gratulerer Elisabeth Farbu med professorstillingen. Biobanker og informasjonsplikt til pasienter Forskningsbiobanker er enten spesifikke for prosjekt, eller organisert som generelle biobanker for et forskningsmiljø. Både sentrale myndigheter og REK oppfordrer aktive forskningsmiljøer til i større grad å organisere forskningen basert på generelle biobanker. Adm. dir. Bård Lilleeng gratulerer Elisabeth Farbu med utnevnelsen til professor i medisin ved UiB. nevrologi ved UiB fra 1. januar. Fram til 2013 hadde vi 19 professorer i medisin alle menn. SUS har kvinner i eksterne stillinger med 20% bistilling som professorer i helsefag hos oss, men Farbu er første fast ansatte kvinne ved SUS som blir professor i medisin. Ser en på kvinneandelen i kullene av medisinstudenter og hos de som tar doktorgrad ved SUS, kan en vel trygt konstatere at dette er på høy tid. Farbu er fra Karmøy og tok sin medisinske embetseksamen i 1997. Hun tok sin spesialistutdannelse i nevrologi ved Haukeland universitetssjukehus, og hun tok sin doktorgrad ved UiB i 2002. Doktorgraden hadde tittelen «Poliomyelitis: A study of new consequences later in life». Farbu har vært ansatt ved nevrologisk avdeling på SUS siden 2005, og vært avdelingsoverlege siden 2009. Evalueringskomiteen som ble nedsatt av UiB for å vurdere om Elisabeth Farbu var kvalifisert til å bli professor, har sett på alle aspekter ved hennes søknad. Farbu har publisert mer enn 30 vitenskapelige artikler, og hun har vært førsteforfatter på 19 av dem og seniorforfatter på 6 artikler. Komiteen har i innstillingen En generell biobank forutsetter to ting etter loven: 1) Et samtykke som enten er gitt spesifikt for prosjekt eller i form av bredt samtykke ved vanlig klinisk kontakt, og 2) at løpende informasjon om den generelle biobanken gjøres tilgjengelig for pasientene som har donert materiale. SUS har foreløpig et begrenset antall generelle forskningsbiobanker, men antallet forventes å øke. Kravet om løpende informasjon til pasientene bør derfor innfris på en systematisk måte. REK anbefaler internett som en hensiktsmessig kanal for løpende informasjon. Forskningsavdelingen samarbeider derfor med Kommunikasjonsavdelingen om å legge ut en kort omtale av alle generelle biobanker ved SUS på et eget område under Forskningsavdelingens hjemmeside. Der vil det finnes linker til løpende informasjon skrevet av de respektive forskningsgruppene. Denne informasjonen skal være kortfattet og oppdatert minst et par ganger i året. Når denne informasjonskanalen blir åpnet, vil forskerne som er registret som ansvarlig for generelle biobanker motta en melding med
oppfordring om å oppdatere informasjonen om sine aktiviteter. Det vil også legges en link til de respektive biobankene på hjemmesiden som tilhører forskningsgruppens avdeling, slik at interesserte pasienter skal finne frem lettest mulig. REK anbefaler å inkludere denne linken til den aktuelle biobanken i samtykkeskrivet til fremtidige pasienter som skal donere materiale til en generell biobank. Tildeling av forskningsmidler Helse Stavanger 2013 Forskningsutvalget tildelte i møtet i april SUS sitt generelle forskningsfond. Midlene deles ut en gang i året og FU tildeler i 2013 kr. 1.000.000. Totalt var det søkt om 2 669 920 kr. fordelt på 36 søknader, og 21 av disse fikk tilslag på å få tildelt forskningsmidler. Før årets tildeling hadde FU innskjerpet kriteriene for tildeling, og på bakgrunn av de nye kriteriene ble hele 13 søknader lagt til side og ikke behandlet fordi de enten var prosjekter som var tildelt annen finansiering (Hovedsakelig Helse Vest stipend), eller de ble lagt til side og ikke behandlet fordi de overskred de maksimale søknadssummer som var oppgitt. Tildelingen gikk til følgende forskere og prosjekter: Søkere som fikk innvilget sin søknad 1. Ingvild Vatten Alsnes Arbeidssted: Forskningsavdelingen Prosjekt: Betydningen av preeklampsi på hormonell og metabolsk risikoprofil hos mødre og barn 11 år etter fødselen. 2. Anne Kristin Reve Arbeidssted: Ortopedisk avdeling, Kirurgisk divisjon Prosjekt: Barnehoftesykdommer i Norge Etablering av pålitelighet av barnehofteregisteret i Norge 3. Jon Fauskanger Bjåstad Arbeidssted: BUP Bryne, Psykiatrisk divisjon Prosjekt: Angstbehandling i BUP 4. Anders Torp Arbeidssted: ØNH, Kirurgisk divisjon Prosjekt: ASA-desensibilisering ved SUS 5. Kristine Rørtveit Arbeidssted: Stavanger DPS, Psykiatrisk divisjon Prosjekt: Erfaringer etter fedmekirurgi en kvalitativ delstudie fem år etter operasjon 6. Inger Hjørdis Bleskestad Arbeidssted: Nefrologisk seksjon, Medisinsk divisjon Prosjekt: Hjerte- karsykdom hos nyretransplanterte og markører for slik sykdom ved nyresvikt i tidlig stadium 7. Kathinka Hødal Retz Prosjekt: SUIT ; Study on Ultrasound Intensity and the Thermal Index 8. Inga Strand Thorsen Arbeidssted: Nefrologisk seksjon, Medisinsk divisjon Prosjekt: Biomarkører hos pasienter med kronisk nyresykdom, nyredonores og friske. 9. Melissa A E A Weibell Arbeidssted: Sandnes DPS voksenpsyk, Psykiatrisk divisjon Prosjekt: TIPS III -Rusutløst psykose psykose sammenlignet med primær psykose med og uten rus. Forekomst, baseline karakteristikk og forløp 10. Hanne Westlye Dahl Arbeidssted: Sandnes DPS, Voksenpsyk, Psykiatrisk divisjon Prosjekt: Angst og depresjon i svangerskapet. 11. Øistein Rønneberg Mjelva Arbeidssted: Hjerteavdelingen, medisinsk divisjon Prosjekt: Cardiovascular biomarkers as prognostic indicators in patients with suspected coronary chest pain 12. Andreas Svee Arbeidssted: Plastikk og håndkirurgisk avdeling, Kirurgisk divisjon Prosjekt: Breastcancer recurrence after delayed breast reconstruction with DIEP-flap Tildelte midler
13. Ok Målfrid Mangrud Arbeidssted: Avdeling for patologi, medisinsk service divisjon Prosjekt: Prognostiske og prediktive faktorer ved urotelialkarsinomer i urinblære 14. Siren Rettedal Arbeidssted: Barneavdelingen, Kvinne- barnedivisjonen Prosjekt: ESBL-produserende bakterier, utbrudd i nyfødtintensiv avdeling og kolonisering hos gravide 15. Torbjørn Moe Eggebø Prosjekt: Can Ultrasound predict labor outcome in operative vaginal deliveries? 16. Kjetil Søreide Arbeidssted: Kirurgisk avdeling, Kirurgisk divisjon Prosjekt: Immunprofilering av colorektalkreft i perifert blod en pilotstudie 17. Grete Opsal Arbeidssted: Østerlide barnehabilitering, Kvinne- barnedivisjonen Prosjekt: Habiliteringsforløp, tiltak og tjenester for førskolebarn med Cerebral Parese 18. Anne Bolette Tjensvoll Arbeidssted: Nevrologisk avdeling, Kirurgisk divisjon Prosjekt: Hodepine ved Systemisk Lupus Erythematosus 19. Astrid Rygh Prosjekt: Obstetric anal sphincter injury a population based study of improvement of care. 20. Kirsten Lode Arbeidssted: Forskningsavdelingen Prosjekt: I am not the same womens experiences of breast cancer, breast loss and reconstruction: Implementation and evaluation of an expressive writing intervention 21. Eva Bernhoff Arbeidssted: Avdeling for medisinsk mikrobiologi, medisinsk service divisjon Prosjekt: MALD-TOF massespektometri brukt til påvisning av utbrudd med ESBL-produserende Klebsiella pneumoniae 80.000 65.000 65.000 Siste disputaser ved SUS. Hele 6 ansatte har til nå i år disputert for ph.d graden, og det ligger an til at hele 10 ansatte disputerer før sommeren. Her er en kort presentasjon av de som har disputert i frem til nå i år: Klara Øverland fra Utredningsposten for barn i Barne- og ungdomspsyk. Avd., Psykiatrisk Divisjon disputerte 01. februar for ph.d-graden ved Universitet i Stavanger med en avhandling som omhandlet barnehageansattes erfaringer med barn og samlivsbrudd. Avhandlingen hadde tittelen: Children of divorce in daycare. Exploring subjective experiences among daycare staff and children using Q methodology. Terje Meling, ved Ortopedisk avdeling, Kirurgisk divisjon disputerte 07. mars for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Implementation of a fracture and dislocation registry: epidemiology and scoring validity of long-bone fracture. Avhandlingen har vist hvordan Bruddregisteret på SUS kan brukes i det kliniske arbeidet i avdelingen. Kristin Jonsdottir fra Avdeling for patologi, Medisinsk service-divisjon disputerte 08. mars for ph.d-graden ved Universitet i Bergen om hvordan Bedre klassifisering av brystkreft kan gi bedre behandling Avhandlingen hadde tittelen: Comparison of the prognostic value of microrna, geneexpression signatures and proliferation in early node- negative breast cancer. Tom Glomsaker, ved Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Kirurgisk divisjon disputerte 21. mars for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ERCP in Norway. Patterns of activity and undesired events. Avhandlingen omhandlet behandling av galleveissykdom ved hjelp av kamera.
Bjørn Steinar Nedrebø fra Gastrokirurgisk avdeling, Kirurgisk divisjon disputerte 05. april for ph.dgraden ved Universitet i Bergen om behandlingsresultater for tykk- og endetarmskreft i Norge. Avhandlingen hadde tittelen Colorectal Cancer in Norway - National Treatment Guidelines and Outcomes. Liv Helen Heggland fra operasjonsavdelingen, Kirurgisk divisjon disputerte 12. april for ph.dgraden ved Universitet i Stavanger om pasienters medvirkning i beslutninger ved planlagt kirurgisk behandling. Avhandlingen hadde tittelen Patient participation in decision-making in surgical treatment. Saker til Forskernytt på SUS Har du eller din forskergruppe en interessant forskningssak til vårt nyhetsbrev for forskning, så ta kontakt på epost med redaktør for nyhetsbrevet, Fredrik Feyling: fefr@sus.no Månedens forskningsprosjekt på SUS «Fall og fysisk aktivitet ved Parkinsons sykdom» Av: Ylva Hivand Hiorth, Spesialfysioterapeut ved Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser (NKB) Parkinsons sykdom (PS) er en langsomt progredierende nevrodegenerativ sykdom som kjennetegnes av hviletremor, rigiditet, bradykinesi og posturale endringer. Det er antatt at mer enn 1 million personer har sykdommen i Europa. I Norge er det vist at ca 50 % av pasientene trenger hjelp fra det offentlige og at 5 % av alle beboere på sykehjem har PS. Sykdommen medfører både motoriske og ikke-motoriske symptomer, som ofte utløser behov for hjelp fra helsevesenet. Fall ved PS er hyppigere enn i den generelle befolkningen og er en kilde til bekymring hos både pasienter og pårørende. Fra klinikken ser vi ofte starten på en raskere helsemessig forverring når pasienter går fra én enkeltstående fall-episode til å bli en etablert faller. Et fall innebærer oftest lettere skader, men hoftebrudd og alvorlige hodeskader forekommer også. En annen konsekvens av fall kan være økt behov for rehabilitering og pleie, og frykt for fremtidige fall. For enkelte innebærer et fall at en slutter med tidligere fysiske og sosiale aktiviteter. Tidligere studier har vist at opptil 68% av alle pasienter med PS faller minst en gang i året, og at 75% av dem som skades vil ha behov for helsehjelp. Svært lite er fortsatt kjent om forekomst av fall i ulike stadier ved PS, og om hvilke faktorer som er av betydning i de ulike sykdomsfasene. Det finnes så langt vi kjenner til, ingen langtidsstudier om fall ved PS som har lengre oppfølgingstid enn 2 år. Hovedmålet med dette
prosjektet er å frembringe mer kunnskap slik at man kan bedre behandlingstilbudet til pasienter som står i fare for å falle. Prosjektet omfatter følgende delmål: 1. Å vise forekomsten av og relaterte årsaksfaktorer til fall i en populasjon av parkinsonpasienter med tidlig ubehandlet sykdom og i en representativ tverrsnittspopulasjon med sykdommen. 2. Å belyse risikofaktorer for fall i de to populasjonene ved longitudinell oppfølging, slik at man kan få mer kunnskap om fenomener som oppstår før eller samtidig med fall. 3. Å kartlegge fysisk aktivitet samt påvise en mulig relasjon mellom fall, fysisk aktivitet og aktiviteter i dagliglivet (ADL) i en populasjon av parkinsonpasienter som faller sammenlignet med en gruppe som ikke faller. Dette PhD-prosjektet er basert på to ulike pasientpopulasjoner. Den ene populasjonen er hentet fra «Parkinsonprosjektet i Stavanger», som er en omfattende longitudinell kartlegging av ulike problemer relatert til Parkinsons sykdom i en ikke-selektert gruppe av pasienter som hadde sykdommen i Sør- Rogaland januar 1993. I dette pasientmaterialet, som omfatter 245 pasienter, er det registrert en rekke demografiske og kliniske data. Disse pasientene har i etterkant blitt fulgt prospektivt over 12 år, og det har hittil utgått 10 PhD-prosjekter fra studien. Data om fall er imidlertid ikke tidligere brukt, og undersøkelse av fall i denne internasjonalt høyt ansette pasientkohorten vil gi viktig og valid informasjon om forekomst og risikofaktorer for fall i et representativt materiale av pasienter med PS. Den andre pasientpopulasjonen er hentet fra «ParkVest-studien», som er en pågående studie der alle nydiagnostiserte pasienter med Parkinsons sykdom i fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Aust-Agder ble inkludert i tidsperioden 01.11.04-31.08.06. I denne studien er det inkludert 212 pasienter og 207 kontrollpersoner. Disse pasientene har til nå blitt fulgt opp i minst 5 år etter inklusjon. Hos 50 pasienter blir det nå samlet inn supplerende data for mer inngående kartlegging av fysisk aktivitet og fall. Fysisk aktivitet vil registreres over 7 døgn ved hjelp av et akselerometer. I tillegg kartlegges fallproblematikk og fysisk aktivitet over tid gjennom et strukturert intervju. Foreløpige resultater viser at fall forekommer ti ganger hyppigere i en tverrsnittspopulasjon av parkinsonpasienter sammenlignet med nydiagnostiserte, umedisinerte parkinsonpasienter. Fall ser altså ut til å være et økende problem etter hvert som sykdommen utvikler seg. Dette samsvarer med andre studier som har vist en sammenheng mellom grad av sykdomsalvorlighet og risiko for fall. Videre har vi påvist at parkinsonpasienter med økt forekomst av postural instabilitet og gangvansker (PIGD) har særlig økt risiko for å falle i motsetning til pasienter med mer tremordominante symptomer. Problemer i ADL er spesielt forbundet med fallproblematikk i tverrsnittspopulasjonen. Sammenhengen mellom ADL-relaterte symptomer og fall har sannsynligvis mange årsaker, og skyldes trolig et samspill mellom mekanismer knyttet til selve fallet, sykdommen i seg selv, påvirkning fra miljøet og ulike mekanismer knyttet til det å ha sykdommen over tid. Prosjektet utgår fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser (NKB). Hovedveileder i prosjektet er PhD Kenn Freddy Pedersen, overlege ved Nevrologisk avd. SUS og postdoc ved NKB. Medveiledere er professor dr. med Jan Petter Larsen og PhD Kirsten Lode, ved SUS.