Utenlandske entreprenører vender blikket mot Norge

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 37/2012 Fredag 26. oktober 1. Utenlandske entreprenører vender blikket mot Norge 2. Kraftig fall i tallet på nye KOFA-saker 3. Konferanse, nytenkning og kompetanse 4. Vil fase ut gjenkjøp ved forsvarskjøp 5. 52 EU-døme på «grøne kjøp» 6. Kuttet opptil 54 pst. uten å redusere kvalitet 7. Danske OPS-prosjekt ein suksess 8. Søkelys på grensene for kontrollplikt Utenlandske entreprenører vender blikket mot Norge Den store norske satsingen på utbygging av veier og jernbaner tiltrekker seg utenlandske entreprenører, ikke minst på grunn av den vanskelige konjunktursituasjonen nedover i Europa. I tillegg satser Statens vegvesen og Jernbaneverket på større kontrakter, som kan friste utlandet. Den nye kontraktstrategien til Jernbaneverket innebærer dessuten at flere oppgaver enn før skal settes ut de selv tar sikte på en rendyrket byggherrerolle. Denne nyorienteringen av det norske anleggsmarkedet fremgår av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013. I forslaget foretar regjeringen en vurdering av markedsforholdene i vei- og jernbanesektoren. Stor økning i utbyggingen krever økt kapasitet og kompetanseoppbygging. På jernbanesiden er det mer spesialiserte oppgaver, omfanget er mindre og det er færre utstyrsleverandører og aktører med ønsket kompetanse. For mange jernbaneanlegg fins det heller ikke god nok kompetanse utenfor Jernbaneverket og et effektivt leverandørmarked. Dette på tross av at flere utenlandske entreprenører nå er inne på det norske markedet. Jernbaneverket arbeider spesielt med å stimulere markedet for å bedre konkurransen. Utenlandske aktører Etatenes dialog med utenlandske aktører har vist at det er stor interesse for den norske og skandinaviske markedet innenfor infrastruktur både fra entreprenører og rådgivere. Det har, heter det, sammenheng med den internasjonale konjunktursituasjonen, økt størrelse på oppdragene og at de oppfatter oppgavene som interessante og utfordrende. - Økt volum i samferdselssektoren og andre deler av anleggsmarkedet gjør det nødvendig å legge til rette for en mer differensiert strategi for å sikre god utnyttelse av 1

markedet, effektiv gjennomføring og dermed større kapasitet, fremholder regjeringen. Det er òg nødvendig å gå gjennom sammensetningen av prosjekter og oppdrag ved å se lengre strekninger i sammenheng og ved å vurdere samordning av likeartede oppdrag. Dialogen med bransjen viser at både internasjonale og nasjonale aktører kan møte et betydelig større volum. Balansert risikofordeling Konkurransegrunnlagene blir utviklet i et kontinuerlig samarbeid med interesseorganisasjonene når det gjelder forutsetninger, rammer og innhold. Regjeringen fremhever som et viktig mål å etablere en balansert risikofordeling i kontraktene som virker direkte inn på konkurransen. Jernbaneverket har dessuten vedtatt en ny, overordnet kontraktstrategi som innebærer økt bruk av eksterne leverandørmarkeder, at færre oppgaver løses internt og at etaten skal rendyrke sin byggherrerolle. Både Jernbaneverket og Statens vegvesen planlegger nå for større entrepriser enn tidligere. Forventningen er gevinster gjennom mindre koordinering og redusert kontraktansvar. Dette legger til rette for å oppnå stordriftsfordeler. Større kontrakter trekker også internasjonale aktører til det norske markedet. I tillegg kommer fordeler med å samle mindre tiltak i større kontrakter. Det kan føre til mer samordnet og effektiv gjennomføring av tiltakene og dermed redusere behovet for interne byggherreressurser. Kraftig fall i tallet på nye KOFA-saker Etter at gebyret for behandling av vanlige klagesaker i KOFA ble nær tidoblet tidligere i år, har antallet saker som kommer inn til klagenemnda falt kraftig. Det viser klagenemndas egen statistikk. Saksbehandlingstiden for vanlige klagesaker ligger på godt og vel ett år drøye ti måneder for de gebyrsakene som fortsatt ligger til behandling fra den tiden da KOFA også avgjorde slike. Andelen brudd på regelverket i de sakene som kommer til nemndsbehandling, ligger for tiden stabilt på to av tre. Fra 1. juli i år ble gebyret for å få en klage behandlet i KOFA øket fra 860 kroner til 8000 kroner, samtidig som det ble innført et gebyr på 1000 kroner også for å få behandlet en klage som gjelder påstått ulovlig direktekjøp. Gebyrsaker som oppstår etter samme dato skal behandles i domstolene, ikke lenger i klagenemnda. Nemnda inntok dermed rollen som et rådgivende organ. Statistikken viser at tilgangen på klagesaker falt som en sten fra innføringen av gebyrene. Bare én gebyrsak er innkommet. Det skjedde i juli, der det for øvrig kom inn ni vanlige saker. I juli i fjor kom det inn 23 saker, hvorav fem gebyrsaker. Så kom august i år med fem nye klagesaker samme måned året før 21, hvorav to gebyrsaker. I september i år ble det registrert åtte nye saker, mens det i september i fjor kom 29. Ni av de sistnevnte var gebyrsaker. Tre uker ute i oktober sto telleverket i år på ti, hvorav en gebyrsak. Oktober i fjor endte på 34 saker, hvorav ni gebyrsaker. Prognose Det er fortsatt et godt stykke igjen til året er omme, men en prognose viser at dersom tilstrømningen de tre siste månedene blir den samme som snittet i de ni første, ender KOFA på 250 klagesaker. Legger man imidlertid snittet i de tre siste månedene til grunn 2

for prognosen, ender klageantallet for 2012 på om lag 210-215. I 2010 kom det til sammen inn 407 saker, i 2011 332. I 2008 ble «sluttresultatet» 216 innkomne saker. Bare 2006 og 2007 lå tallet lavere. I september avgjorde klagenemnda like mange saker som september året før, i august litt i underkant, mens juli-tallene for i år viser seks avgjorte. I juli 2011 gjorde man ferdig 13. Pr. 22. oktober var det 315 saker til behandling, hvorav 227 rådgivende saker, sju prioriterte slike, en prioritert gebyrsak og 80 vanlige gebyrsaker. 2 av 3 er brudd på reglene Dersom man ser på de sakene som har vært i behandling i nemnda denne høsten, dvs. etter 1. juli, er det en forbløffende stabilitet og et interessant sammenfall: Både i fjor og i år har 67 prosent av sakene endt med brudd på regelverket. Det gjelder september og augustmånedene. I de to julimånedene var det forskjell 80 prosent i år og 75 prosent i 2011. Imidlertid er tallene ganske små, slik at konstateringene må ses i lys av det. Statistikken for alle måneder hittil i 2012 viser på sin side at andelen brudd på regelverket av samtlige nemndbehandlede saker nettopp ligger på nær 67 prosent. Saksbehandlingstiden for vanlig rådgivende saker ligger nå (pr. 22. oktober) på 441 dager, for gebyrsakene på 304 dager, og de prioriterte sakene begge kategorier, 73 dager. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Konferanse, nytenkning og kompetanse KOFA arrangerer konferanse, NHO-foreningen Abelia mener at offentlige anskaffelser må vris fra ensidig prisfokus til nytenkning, og NIMA har gjort en undersøkelse som viser at mangel på innkjøpskompetanse er dyrt for det offentlige. Konkurransedirektør Christine Meyer mener at behovet for endringer i innkjøpsregelverket ikke må føre til at hensynet til konkurranse og korrupsjonsbekjempelse settes til side. Samferdselsdepartementet kunngjør nye flykontrakter, og i Danmark inviteres det til konkurransepreget dialog om en lengre undersjøisk tunnel. I Sverige er det Ekonomistyrningsverket som skal videreføre resultatene av PEPPOL-arbeidet for økt e-handel. KOFA-konferanse 30. november 2012 KOFA arrangerer konferanse om offentlige anskaffelser 30. november 2012. Konferansen finner sted på Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, og varer hele dagen. Program og informasjon om påmelding vil om kort tid bli lagt ut på kofa.no. Vil ha nytenkning i anskaffelser - Det offentlige har en markedsmakt på 400 milliarder gjennom offentlige innkjøp. Dessverre bidrar en offentlig byråkratimølle til å kaste bort kompetanse framfor å skape handling, sier adm. dir i NHO-foreningen Abelia, Paul Chaffey, i en kommentar til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013. - Offentlige anskaffelser må vris fra en ensidig fokusering på pris til å tenke nytt og innovativt rundt å fremskaffe løsninger det 3

skinner av. For eksempel fordrer en digital satsing på over en milliard at staten tenker nytt rundt hvordan offentlige anskaffelser finner sted. Vi kan ikke lage morgendagens løsninger basert på gårsdagens systemer, sier Chaffey. Mangel på innkjøpskunnskap er dyrt Seks av ti innkjøpssjefer i det offentlige mener selv at mangel på kunnskap koster staten tapte skattekroner. En rapport anslår tapene til 30-45 milliarder kroner årlig. Dette viser en fersk undersøkelse som Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk (NIMA) har gjennomført blant forbundets medlemmer. Reglene for offentlige anskaffelser oppfattes, ifølge undersøkelsesresultatene, som så strenge og kunnskapen blant innkjøperne så svak at svinnet sannsynligvis er betydelig. En tredjedel mener regelverket for offentlige anskaffelser er til hinder i forbindelse med innkjøp. 46 prosent er usikre på dette spørsmålet, noe som tyder på usikkerhet blant innkjøpere når det gjelder regelverket, heter det. Behov for å forenkle regelverket - Innenfor offentlig innkjøp er det også behov for å gjøre en jobb for å forenkle regelverket, skriver konkurransedirektør Christine Meyer i en artikkel. I dag er det mange som sier at det er blitt viktigere å ikke bli klaget inn til KOFA enn å velge den beste leverandøren. Det er også mye som tyder på at regelverket blir for stivbent innenfor sektorer der hensynet til brukerne er viktigere enn å finne frem til det mest økonomisk fordelaktige anbudet. Samtidig er det viktig å ikke svekke regelverket på en måte som gjør at hensynet til konkurranse og bekjemping av korrupsjon blir kastet ut med badevannet. Nytt flyanbud på regionale flyruter Samferdselsdepartementet har kunngjort anbud på regionale ruteflyginger i Finnmark og Nord-Troms for perioden 1. april 2013 31. mars 2017. Anskaffelsen er lyst ut i hele EU/EØS- området og flyselskap i alle EØS-land er invitert til å levere anbud. - Luftfarten er spesielt viktig i områder med avstandsutfordringer som Nord-Norge. Vi viderefører derfor dagens rutestruktur for å opprettholde et godt flytilbud i Finnmark og Nord-Troms, sier samferdselsminister Marit Arnstad. Frist for innlevering av tilbud er 11. desember 2012 kl. 12:00. Skal bygge 19 km undervannstunnel Interesserte entreprenører som ønsker å delta i konkurransen om bygging av den såkalte Fehmernforbindelsen mellom Danmark og Tyskland, må melde seg innen 18. januar 2013. Konkurranseformen er konkurransepreget dialog. Prosjektet er siste ledd i en sammenhengende trafikkorridor mellom Skandinavia og det kontinentale Europa. Det dreier seg om en 19 km lang undervannstunnel mellom Lolland i Danmark og Puttgarden i Nord-Tyskland. Målsettingen er å bygge en toveis vei- og baneforbindelse. Selskapet Fehmern AS er byggherre og vil tilby fire hovedkontrakter i tillegg til en rekke mindre kontrakter. Svensk PEPPOL-myndighet Ekonomistyrningsverket (ESV) i Sverige har fått i oppdrag av regjeringen å samordne den svenske bruken av PEPPOL (Pan-European Public Procurement Online). EU-prosjektet PEPPOL ble avsluttet i august, og resultatene tas nå hånd om av den permanente 4

forvaltningsorganisasjonen OpenPEPPOL. ESV skal være PEPPOL-myndighet i Sverige og være svensk medlem av OpenPEPPOL, heter det. Blant oppgavene til ESV er å arbeide for økt bruk av e-handel. Vil fase ut gjenkjøp ved forsvarskjøp Ett av de viktigste næringspolitiske virkemidlene ved norske forsvarsanskaffelser, gjenkjøpsordningen, er i spill. EU-kommisjonen er i gang med arbeid for å få faset ut slike ordninger, fordi de er i strid med grunnleggende prinsipper. Inntil videre vil Forsvarsdepartementet opprettholde ordninger overfor tredjeland, men det nye forsvarsdirektivet utelukker trolig bruk av gjenkjøp overfor EØS-land heretter. Unntaksvis kan imidlertid ordningen eventuelt fortsatt praktiseres. Det nye forsvarsdirektivet inneholder innkjøpsregler som er skreddersydd til forsvars- og sikkerhetsmateriellets spesielle karakter, dvs. sensitivitet og kompleksitet. Det inneholder spesifikke bestemmelser om forsynings- og informasjonssikkerhet, og det gir mulighet for ubegrenset bruk av den mest fleksible anskaffelsesprosedyren. I en rapport fra EU-kommisjonen til Europaparlamentet og - rådet heter det at forsvarskontrakter ikke lenger bør, som tommelfingerregel, tildeles under henvisning til unntaksbestemmelsene i regelverket eller, for norsk vedkommende, til unntakene i EØS-avtalen. Med innføringen av det nye direktivet skjer det en tredeling av hvordan forsvars- og sikkerhetsanskaffelser reguleres etter sistnevnte avtale. Noen anskaffelser er fremdeles unntatt, mens ordinære anskaffelser til forsvars- og sikkerhetsmyndighetene m.fl. fortsatt skal følge innkjøpsreglene som gjelder for sivil sektor. Forsinkelser hos medlemsland Det har tatt sin tid å få medlemsstatene i EU til å gjennomføre det nye direktivet i deres nasjonale regelverk. Fristen var 21. august i fjor, men da var det bare tre av medlemsstatene som hadde gjort jobben. En medlemsstat varslet at man var klar i løpet av kort tid. Nå er imidlertid alle medlemsstatene ferdige, så nær som fire. Disse har EUkommisjonen bragt inn for EU-domstolen for manglende eller bare delvis gjennomføring av direktivet i sine respektive lovverk. Det fremgår av rapporten til Europaparlamentet og -rådet at EU-kommisjonen nå vil ta skritt for å gjennomføre en utfasing av de såkalte gjenkjøpene, som er, heter det, i strid med de grunnleggende prinsippene i traktaten. I en informasjon fra Forsvarsdepartementet heter det at gjenkjøpsavtaler på forsvarsområdet innenfor EØSområdet neppe kan aksepteres med mindre de begrunnes i et behov for å beskytte landets vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser. Vil ikke tillate gjenkjøp Direktivet inneholder rett nok ingen særskilte bestemmelser om gjenkjøp. Kommisjonen har imidlertid publisert et fortolkningsdokument om gjenkjøp, der det fremgår at gjenkjøp ikke vil være tillatt for anskaffelser som foretas etter det nye direktivet. I norsk betydning har gjenkjøp vært et krav om at utenlandske leverandører til det norske forsvaret må inngå avtaler om industrielt samarbeid med norske bedrifter. 5

Gjenkjøpsordningen, heter det i informasjonen fra departementet, har vært ansett som ett av de viktigste næringspolitiske virkemidlene ved forsvarsanskaffelser. Gjenkjøp er blitt benyttet som verktøy for å sikre norsk forsvarsindustris markedsadgang til lukkede, nasjonale markeder med begrenset konkurranse mellom nasjonale og internasjonale leverandører, som f.eks. i USA, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Det nye direktivet berører i utgangspunktet ikke handel med land utenfor EØS-området, for eksempel USA. Kommisjonen har imidlertid ikke tatt stilling til om medlemslandene kan kreve gjenkjøp fra tredjeland, men har uttalt at de anser dette som indirekte diskriminering av leverandører fra EØS-land. Inntil videre vil Forsvarsdepartementet legge til grunn at det er rettslig adgang til å kreve gjenkjøp overfor tredjeland i fremtiden. 52 EU-døme på «grøne kjøp» Ein ny EU-publikasjon presenterar 52 døme på «grøne innkjøp» Det er ni døme frå grannelanda våre - fire frå Sverige, tre frå Danmark og eitt kvar frå Island og Finland. I den nye publikasjonen er nokre av dei mest interessante studiane frå dei seinare åra, heiter det. Føremålet med publikasjonen er å syne korleis offentlege oppdragsgjevarar har gjennomførd «grøne innkjøp». Døma skal kunne tene som ei rettleiing for andre. Eitt av dei danske døma gjeld Es bjerg kommune som nytta nokre av kriteria i Ecolabels ved kjøp av reinhaldsprodukt for nokre år sidan. Kommunen fann ut at dei produkta som var bodne fram, ikkje var dyrare enn vanlege produkt. Studiar syner at nær 80 prosent av reinhaldsprodukt og - tenester i Danmark no er ecolabels-sertifisert eller dei svarar til dei kriterium som ligg i denne sertifiseringa. I 2006/2007 førde det til ein CO2-reduksjon på 43 prosent og ein prisreduksjon på tre prosent. I den islandske hovudstaden Reykjavik ønskte dei å kjøpe miljøvenleg reingjering, skape eit godt arbeidsmiljø for dei tilsette i dei nye lokala ved å nytte miljøvenlege reingjeringsprodukt, og dessutan få bort alle reingjering som ikkje var naudsynt og som var ressurssløsing. Ekspertar frå universitetshald var med og fann fram eigna kriterium, og ved kontrakttildelinga vart det gjeve 15 av 100 poeng til tilbydarar som hadde sertifisert, miljøvenleg reingjering. Lyspærer Kolding og elleve andre danske kommunar skal etter kvart skifte ut lyspærene sine. Dei tok då til å gjere ei tevling for å få på plass pærer som var svært effektive når det gjaldt energi, som til dømes LED-pærer. Dette skulle nyttast i lyskjelder innanfor kommunane. I første rekkje skal dei nye pærene nyttast i to kommunale bygg i Kolding, og ut frå det skal ein rekne kor mykje som vert spart i energi og kostnader over eit livslaup på 20 år. Passivhus Det finske dømet gjaldt kontrahering i samband med bygging av 31 passivhus etter kriterium utvikla av ei ekspertgruppe. I tevlinga vart det sett mål for mellom anna energibruk og oppvarming. Andre kriterium var livslaupsrekningar og CO2-utslepp. I tevlinga om å utvikle kriteria kom det inn heile 25 tilbod. Den tevlingsforma som vart vald, gjorde at leverandørane kunne arbeide saman gjennom heile prosessen. 6

Miljøvenlege pc-ar Stockholm kommune skulle for nokre år sidan etablere eit heilt nytt pc-miljø. Mellom krava var energieffektivisering, plast som vart nytta på nytt og forbod mot helsefarlege stoff. Dei kriteria som vart nytta, var utvikla av kommunen sjølv. Han som fekk kontrakten, levde opp til alle kriteria. Kommunen reknar med å kunne spare mange tusen kroner i åra framover som følgje av dei meir energivenlege pc-ane. Avlaupsreinsing Krav til energieffektivisering og lågt kjemikalieforbruk var òg sentralt i eit anna døme frå Sverige. Her var det handtering av avlaupsvatn det gjaldt. Kriteria som var nytta, låg til grunn ved kjøp av mekanisk utstyr. Mykje av avfallsvatnet kan no nyttast som kompost og jordtildekking, men noko kan òg reinskast så mykje at det er eigna som jordbruksland. Biogass vert dessutan utvikla. Du finn alle døma her. Kuttet opptil 54 pst. uten å redusere kvalitet Opptil 54 prosent netto besparelse uten å gå på akkord med kvaliteten, men som følge av bedre styring, ensartet kvalitet og mer effektiv utførelse. Dette er konklusjonen i en fersk dansk rapport, der erfaringene fra elleve rengjøringsanskaffelser analyseres nærmere. Blant anbefalingene i rapporten fins et forslag om å forsøke å konkurranseutsette også andre kommunale tjenesteoppgaver sammen med rengjøringen. Da etableres såkalte servicepartnerskap, heter det, og det kan gi ytterligere besparelser og økt tjenestekvalitet. Analysene i rapporten «Effekterne af konkurrence om kommunal rengøring» er utarbeidet av Rambøll Management Consulting for danske Udbudsrådet. Analysene er basert på casestudier av elleve konkrete anskaffelser av rengjøringsoppgaver i ti kommuner. De eksemplene som er undersøkte, er valgt ut fra ulik kommunestørrelse, geografisk spredning, forskjell i anskaffelseserfaring, forskjell i måte å spesifisere krav på til leverandører mv. I alle de elleve eksemplene er det oppnådd besparelser ved å konkurranseutsette rengjøringsoppgavene. Nettobesparelsene ligger på mellom 13 og 54 prosent. Kvalitetsnivået vurderes som uendret i sju tilfeller eller litt forbedret i fire. Medarbeiderne Forholdene for medarbeiderne oppleves å være forringet i seks tilfelle, forbedret i tre. I to av anskaffelsene, der oppgavene både før i og etter var løst av private, er medarbeiderforholdene hos de private leverandører ikke sammenliknet. Visse innovasjonsvirkninger ble konstatert i ti av de elleve eksemplene. For kommunenes del kom det til uttrykk i form av bedre overblikk og styring av området, mens effektene på leverandørsiden kommer fra forbedring av arbeidsgangen, metodene og maskinutrustningen. 7

I utgangspunkt var det stort potensial for forbedringer og effektiviseringer, fremholdes det i rapporten. Forbedret styring kom mye av en standardisering av kvalitets- og servicenivået i kommunene. Konkurranse på markedet får leverandørene til å effektivisere. Det skjer. heter det, gjennom innovasjon og utnyttelse av stordriftsfordeler. Rengjøring er leverandørenes kjerneoppgave, mens rengjøringspersonalets leder i kommunene ofte har vært en institusjonsleder som ikke har hatt faglig kunnskap om faget. Anbefalinger Blant anbefalingene i rapporten etter dette er konkurranseutsetting av rengjøringsoppgavene i kommunene. Men: - Når kommunale rengjøringsoppgaver første gang konkurranseutsettes, bør kommunene likevel være oppmerksomme på at en mer effektiv utførelse av rengjøringen kan gi utilfredshet hos medarbeidere som går over til den nye tjenesteleverandøren og deretter skal arbeide på en overenskomst med et høyere arbeidstempo. Det anbefales dessuten at kommunene søker inspirasjon i de erfaringer andre kommunale myndigheter har fått ved å konkurranseutsette rengjøringsoppgaver. Likedan anbefaler forfatterne av rapporten at kommunene og andre offentlige myndigheter vurderer å prøve de muligheter som ligger i å gjøre kontrakt om flere andre tjenesteoppgaver sammen med rengjøringsoppgavene i en felles anskaffelse. Danskene kaller det servicepartnerskap. Rapporten finner du her. Danske OPS-prosjekt ein suksess Dei danske OPS-prosjekta har vore ein suksess: Totaløkonomiske vinstar, innovative løysingar, høgare kvalitet enn ved dei tradisjonelle byggjeprosjekta og levering i tide utan nemnelege budsjettoverskridingar. Dette går fram av ei undersøking som Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen har gjort, og som nå ligg føre i ein rapport. Sjølve innkjøpsprosessen har på si side vore meir ressurskrevjande enn det som oppdragsgjevarane hadde rekna med. Rapporten heiter «Erfaringer fra de danske OPP-projekter». Det går fram at det er dei 13 prosjekta som er i gang, som er undersøkte. I ni av desse er kontrakt gjort. Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen veit dessutan at 15 prosjekt er i planleggingsfasen. Med OPP meiner danskane nokolunde det same som vi her heime kallar OPS (offentleg-privat samarbeid). Eit OPP-prosjekt, heiter det, går ut på å etablere eit partnarskap mellom ei offentleg verksemd og ein leverandør, der oppgåver og risiko er fordelte mellom partane slik at det vert ei betre arbeidsdeling som kan føre med seg ei rekkje føremoner. I dei danske offentlege partnarskapa er det den private partnaren som tek vare på anlegga vedlikehald og drift i ein periode som vanlegvis er 25 år. Dei 13 danske OPPprosjekta femner mellom anna om parkeringshus, daginstitusjonar og skolar. Kontraktsummane er frå 25 millionar til over ein milliard kroner. 8

Ein suksess Resultata av undersøkinga tyder på at OPP-prosjekta har vore ein suksess, slik dei offentlege oppdragsgjevarane ser det. Det gjelder både små og store prosjekt. Langt dei fleste offentlege oppdragsgjevarane seier at dei har fått ei rekkje totaløkonomiske føremoner, mellom anna i form av meir innovative løysingar. Denne vurderinga kjem frå ni av dei 13 prosjekta. Når det gjeld kvaliteten i byggjearbeidet, er den betre enn i tradisjonelle entreprisavtaler, etter vurderinga i ni av 12 OPP-prosjekt. Dei ni seier at kvaliteten er høgare eller mykje høgare i OPP-prosjekta. Når det her berre er snakk om 12 prosjekt, kjem det at i eit av prosjekta var ein ikkje komen så langt at det var ønskjeleg å evaluere her. Samstundes er alle dei ni OPP-prosjekta som er tekne i bruk, vore klare til den avtalte tida eller tidlegare, og åtte av dei ni er gjennomførde utan nemnelege budsjettoverskridingar, går det fram av undersøkinga i rapporten. Det offentlege seier òg at samarbeidet med den private partnaren har fungert godt. Innkjøpsprosess Sjølv om OPP-prosjekta har vore ein suksess, slik oppdragsgjevarane ser det, meiner alle at dei har nytta monaleg fleire ressursar på innkjøpsprosessen enn dei trudde dei skulle gjere. I sju av prosjekta vart det berr ein eller to leverandørar som kom med tilbod, heiter det. Mykje av den risikoen som vanlegvis byggherren tek, er i dei fleste OPP-prosjekta førd over til partnaren. Det gjeld til dømes ansvar for å halde tidsplanen og for vedlikehaldet undervegs i bygginga. Dei risikofaktorane som ikkje er førde over til den private, er tilhøve som den private ikkje kan ha kontroll på, går det fram av den danske undersøkinga. Les meir om OPS på anskaffelser.no Du finn undersøkingsrapporten frå Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen her. Søkelys på grensene for kontrollplikt Først underveis i en klagesak i Sverige ble det kjent at den valgte leverandøren ikke hadde imøtekommet et «skal-krav» ved tilbudsfristen. Det må likevel få konsekvenser for kontraktstildelingen, mente klageinstansen. I den konkrete saken ble oppdragsgiveren bedt om å gjøre evalueringen på nytt, da uten den leverandøren som først ble valgt ut. Klagesaken retter søkelyset mot omfanget av en oppdragsgivers plikt til å kontrollere opplysninger i et tilbud. Noe spesielt dokumentasjonskrav forelå ikke i konkurransegrunnlaget. I en svensk klagesak for kammarrätten i Göteborg (mål nr. 935-12) var utgangspunktet en konkurranse om en rammeavtale i regi av et landsting (fylkeskommune). Avtalen gjaldt datalagringsprodukter. Ett av «skal-kravene» i konkurransegrunnlaget var at de produkter som skulle leveres, enten måtte være produsert av tilbyderen eller at tilbyderen hadde gjort en såkalt OEM-avtale med en produsent. En slik avtale går ut på at en «Original Equipment Manufacturer» (OEM) 9

produserer produkter eller komponenter som er kjøpt av et annet selskap og selges under kjøperselskapets merkenavn. OEM refererer til selskapet som opprinnelig produserte produktet. Leverandøren som anla klagesaken mente at tilbyderen, som hadde fått kontrakten, hverken produserte produktet selv eller hadde et såkalt OEM-avtale. I første klageinstans, förvaltningsrätten, ble klagen avvist fordi klageren ikke hadde dokumentert sine påstander om den valgte leverandøren. Kontrollplikten Förvaltningsrätten pekte på at oppdragsgiveren ikke hadde stilt spesielle krav i konkurransegrunnlaget om at tilbyderne skulle dokumentere at de etterlevet de kravene som var stilt. Den alminnelige kontroll av opplysninger strekker seg som hovedregel ikke lengre enn å sjekke om kravene som i konkurransegrunnlaget er imøtekommet i de respektive tilbudene. Bare dersom det var en mistanke om at noe ikke stemte, ville det være nødvendig også å kontrollere opplysningene, fremholdt retten. I neste klageinstans, kammarrätten, kom det for en dag at den valgte leverandøren ikke produserte det aktuelle produktet selv. Imidlertid hevdet leverandøren at han da tilbudet ble innlevert, hadde en OEM-avtale på det aktuelle produktets forgjenger, noe han fortsatt hadde. Denne avtalen omfattet, slik han så det, også de tilbudte produktene. Imidlertid hadde klageren vist til en rekke artikler i trykte medier som gikk på at en slik avtale ikke lenger eksisterte. Den valgte leverandøren hadde ikke tilbakevist dette, enn si lagt fram dokumentasjon på at han hadde en slik OEM-avtale. Ny vurdering Dette fikk kammarrätten til å konstatere at leverandøren ikke hadde oppfylt «skalkravet» da tilbudsfristen løp ut. En oppdragsgiver må ikke overse eller sette til side krav i konkurransegrunnlaget, heter det, og det gjelder også for det tilfelle at opplysningene først blir kjent under f.eks. en klageprosess. Dette må få føringer for den konkrete tildelingsprosessen, slår domstolen fast, og konkluderer med at ny vurdering må gjennomføres da uten den leverandøren som opprinnelig hadde fått avtale. 10