Veiledning om Stavanger kommunes Vekstfond Samfunnet står overfor store og komplekse utfordringer som må løses på tvers av fagområder og aktørgrupper. Klimaendringene skaper behov for et grønt skifte, og fallende verdiskaping og økende arbeidsledighet krever omstilling i næringslivet. Videre står samfunnet overfor store demografiske endringer. Alle disse utfordringene henger sammen, og mer digitalisering vil være et felles virkemiddel på de fleste områdene. For å møte utfordringene, ønsker Stavanger kommune å stimulere til vekst på flere områder: Arbeidsplasser: Verdiskaping: Smartbysatsing: Skape nye og sikre og omstille eksisterende. Støtte opp under nye og eksisterende bedrifter, næringsområder og markeder. Innovasjon innenfor offentlige tjenester, triple helix-samarbeid, innbyggerinvolvering. Som et viktig ledd i dette arbeidet, har kommunen avsatt 40 mill. kr til et eget Vekstfond. Midlene vil bli benyttet over en to-treårsperiode som et strategisk virkemiddel for bl.a. å stimulere til nødvendig omstilling av det lokale og regionale næringslivet. Det er ønskelig å prioritere et mindre antall store satsinger framfor mange små prosjekter. Disse innsatsområdene vil være særlig aktuelle: Digital infrastruktur Tjenesteutvikling og verdiskaping i offentlig sektor har behov for store data og tilgjengeliggjøring av data. Stavanger kommune er ledende blant norske kommuner i antall åpne datasett, og er i ferd med å bygge en regional arkitektur og infrastruktur for å håndtere data i den smarte byen. Miljø og klima Klimautfordringene er globale, men må i stor grad løses lokalt. Skal Stavanger leve opp til egne mål og landets klimaforpliktelser, er det behov for en rekke tiltak og virkemidler som må utarbeides sammen med næringslivet. Attraktivitet Stavanger skal være en fremragende vertskapsby for arrangementer, og en attraktiv by å bo i, drive virksomhet i og besøke. I de senere årene har det blitt investert betydelig i nye arenaer. Økt kapasitet gjør at byen må arbeide for en tilsvarende økning av arrangementer og besøkende. Velferd og folkehelse Befolkningen forventes å øke, blir eldre og mer flerkulturelt sammensatt de kommende årene. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, som igjen bidrar til at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig. Stavanger kommune vil ta utgangspunkt i kommunens eksisterende virkemidler og tiltak for å videreutvikle næringsområder med tilskudd fra Vekstfondet. Eksempler på virkemidler er innovative anskaffelser, internasjonalisering, tjenesteinnovasjon, innbyggerinvolvering, inkludering og mangfold, investering samt Living Labs og økosystemer. 1
Retningslinjer for Vekstfondet 1. Formålet med Vekstfondet er å skape og bevare arbeidsplasser, legge til rette for næringsutvikling og bidra til å skape en smartere og bærekraftig by. Fondets geografiske virkeområde er hovedsakelig Stavanger kommune. Tiltak av overordnet regional betydning lokalisert i kommunens umiddelbare nærhet kan også kvalifisere for støtte. 2. De primære innsatsområdene er: - Digital infrastruktur - Klima og miljø - Attraktivitet, inkludert kultur og mat - Velferd og folkehelse Vekstfondet vil prioritere langsiktige tiltak som bygger opp under disse innsatsområdene og som bidrar til innovasjon og til å løse samfunnsutfordringer. 3. Vekstfondet er åpent for søknader fra alle aktørgrupper næringsliv, akademia og offentlig sektor. Søknader hvor aktørgrupper samarbeider vil bli prioritert. 4. Midler fra Vekstfondet tildeles ikke enkeltforetak som søker om tilskudd som vrir eller truer med å vri konkurransen, jf. EØS-avtalens regler om offentlig støtte. 5. Søknader skal inneholde: - Formålsbeskrivelse - Prosjektbeskrivelse med framdriftsplan - Partner- og eierskap til tiltaket - Budsjett og finansiering - Finansieringsplan som angir egenandel - Oversikt over eventuelle økonomiske bidrag søker har mottatt fra offentlige aktører de siste tre regnskapsår. Det skal videre framgå av søknaden hvem som har tildelt midlene og tidspunktet for tildelingen. Dersom støttemottaker har mottatt økonomiske fordeler fra offentlige aktører i form av f.eks. lån, garantier osv., skal det også opplyses om dette. - Økonomiske bidrag fra andre parter skal vedlegges budsjettet, sammen med regnskap for eventuell igangværende aktivitet. Det skal klart framgå av søknad og budsjett hvilke spesifiserte formål Vekstfondtildelingen skal finansiere. - Andre opplysninger som beskriver forventet verdiskapning i form av arbeidsplasser, nye produkter, prosesser eller andre former for innovasjon mv. - Dersom det søkes om støtte under gruppeunntaket i EØS-regelverket skal det fremgå av søknaden hvilket eller hvilke formål det søkes om støtte til. - Eventuelt andre forhold som anses som viktige Ved et eventuelt aksjekjøp eller emisjon vil det være behov for å innhente informasjon som grunnlag for å kunne utføre den såkalte markedsinvestortesten. 6. Vekstfondet kan tildele midler i form av aksjekapital eller ansvarlig lån, og kan også gi direkte støtte. Tildelingen skal dekke kostnader i direkte tilknytning til prosjektet. Støtte kan ikke benyttes som garanti for lån (jf. Kommunelovens 51) eller gjeldssanering. Midler fra tilbakebetaling av lån eller salg av aksjer skal tilbakeføres fondet. 2
7. Det forutsettes dokumentert egenandel som ledd i finansieringsplanen. Størrelsen på egenandelen kan variere og vil bli vurdert i forhold til prosjektenes karakter. 8. Det skal avlegges revisorgodkjent regnskap for anvendelsen av tildelte midler. Det skal også utarbeides en sluttrapport for aktivitetene der resultatene vurderes i forhold til spesifikasjonene i pkt. 5. Dersom prosjektet har varighet ut over tildelingsåret, skal aktiviteter og ressursbruk spesifiseres i årlige rapporter. 9. Søknader sendes rådmannen i Stavanger kommune og behandles i Stavanger formannskap etter følgende plan: - November 2016 - April 2017 - November 2017 10. Søkerne har rett til å påklage vedtak. Klagesaker behandles i henhold til kommunens rutiner for klagesaker og i henhold til Forvaltningslovens 28. 3
Kommunen må bruke Vekstfondet i samsvar med EØS-regelverket Notatet inneholder en svært forenklet og forkortet presentasjon av regelverket. En komplett gjennomgang finnes i departementets veileder «EØS-avtalens regler om offentlig støtte». Det vises også til EUs egne dokumenter om regler og retningslinjer (engelsk tekst). Utgangspunktet er strengt Offentlig støtte til næringsvirksomhet er regulert gjennom EØS-avtalens artikkel 61 1. Det oppstilles seks vilkår som alle må være oppfylt for at et tiltak skal defineres som offentlig støtte: 1. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren 2. Støtten må være gitt av staten eller av statsmidler i enhver form (staten = det offentlige) 3. Mottaker av støtte må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet) 4. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet) 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene Er alle vilkårene oppfylt, omfattes støtten av forbudet. Og motsatt, dersom ett av vilkårene ikke er oppfylt, inntrer heller ikke forbudet. Utgangspunktet i bestemmelsen er like enkelt som det er strengt: Slik støtte er ikke tillatt. Forbudet er begrunnet i den konkurransevridende effekten offentlig støtte kan ha, både mellom bedrifter og mellom land. EFTAs overvåkingsorgan ESA retter en stor del av sin oppmerksomhet mot kommunale saker, og en rekke norske kommuner, også i vår region, har blitt tatt for brudd på regelverket. Typiske brudd er ulovlig driftsstøtte, gunstige lån, garantier, salg eller utleie av fast eiendom på gunstige vilkår, skatteog avgiftsfritak og tilsvarende. Når en kommune ikke opptrer korrekt, kan konsekvensene være store for stønadsmottakeren. En vanlig reaksjon fra ESA er krav om tilbakebetaling (inkludert renter), og problemene kan bli svært store dersom støtten var brukt til f.eks. investeringer i virksomheten. Det finnes likevel muligheter Gjennom spesifikke unntak fra regelverket har kommunene likevel et visst handlingsrom for å støtte det lokale næringslivet, og Stavanger kommune ønsker å benytte de mulighetene som finnes. Det er da et ufravikelig krav at støtten faller innenfor en av unntakshjemlene. Dette er de to viktigste unntakshjemlene: 1. Bagatellmessig støtte 2. Det alminnelige gruppeunntaket 1. Bagatellmessig støtte Reglene om bagatellmessig støtte innebærer bl.a. at: 1 Artikkel 61.1: «Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTAstatene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.» 4
- Hver bedrift kan motta inntil 200.000 euro over en periode på tre regnskapsår. Dette gjelder for summen av alle offentlige kilder foretaket mottar bagatellmessig støtte fra. Støtten kan gis uavhengig av bedriftsstørrelse. - Er støtten gitt på annen måte enn ved tilskudd, må støttens verdi omregnes til verdien i brutto kontanttilskudd. - Søkeren må oppgi samlet støtte bedriften har mottatt i løpet av de siste tre år hvis ny støtte skal gis som bagatellmessig støtte. I tilsagnsbrevet skal bedriften gjøres oppmerksom på at støttetildelingen klassifiseres som bagatellmessig, og at bedriften må oppgi støttebeløpet ved søknad om annen bagatellmessig støtte i løpet av den påfølgende treårsperioden etter støttetildelingen. Som det framgår, er det svært viktig at søkeren er oppmerksom på både treårsregelen og at beløpene legges sammen. En virksomhet som mottar bagatellmessig støtte tilsvarende f.eks. 90.000 euro fra Stavanger kommune ett år, 50.000 euro fra fylkeskommunen det neste året og 80.000 euro fra Innovasjon Norge det påfølgende år, vil ha overskredet støttetaket for bagatellmessig støtte og dermed brutt regelverket, og risikerer krav om tilbakebetaling av all ulovlig støtte. Prosedyrekrav ved tildeling av bagatellmessig støtte Ved tildeling av tilskudd som utgjør bagatellmessig støtte, vil kommunen i tildelingsbrevet: - Informere mottakeren om det vedtatte støttebeløpet - Opplyse om at det utgjør bagatellmessig støtte med henvisning til forordningen for bagatellmessig støtte. - Be om en skriftlig erklæring fra støttemottaker om all annen bagatellmessig støtte foretaket har mottatt det inneværende året og de tre foregående regnskapsår. Før støtten utbetales, vil kommunen beregne at støtten ikke vil medføre at den samlete mottatte bagatellmessige støtten de siste tre år overskrider beløpsgrensen for bagatellmessig støtte på 200.000 euro. Det er derfor viktig at søkerne gir kommunen korrekte opplysninger om dette. Støttebeløp som ikke overstiger taket for bagatellmessig støtte, kan tildeles uten at kommunen må notifisere og få godkjent støttetildelingen av ESA, og uten at det må sendes en forenklet melding i etterkant. Kommunen skal likevel lagre informasjonen i ti år og ved anmodning kunne gi den nødvendige informasjonen til ESA innen 20 arbeidsdager. 2. Det alminnelige gruppeunntaket Gruppeunntaket fastsetter detaljerte regler for når visse typer støtte anses forenlig med EØS-avtalen. Vilkårene oppdateres fra tid til annen, sist gjennom EU-kommisjonens vedtak 21. mai 2014. I henhold til det nyeste gruppeunntaket er det nå tillatt å dele ut støtte til tiltak slik vist i opplistingen under. EØS-reglene omfatter imidlertid klare og til dels omfattende vilkår til hvert punkt i oversikten. - Regional investeringsstøtte - Investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) - Støtte til SMB-ers tilgang til finansiering - Støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI) - Opplæringsstøtte - Støtte til beskyttelse av miljøet - Støtteordninger for å reparere og utbedre skader forårsaket av naturkatastrofer - Regional transportstøtte 5
- Støtte til bredbåndsinfrastruktur - Støtte til kulturformål - Støtte til idrettsinfrastruktur - Støtte til lokal infrastruktur - Støtte til sysselsetting av dårlig stilte arbeidstakere og arbeidstakere med funksjonshemning Noen av punktene som kan være aktuelle for Vekstfondet skal kommenteres kort: Investeringsstøtte til SMB-er Reglene om investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter sier bl.a. dette om investeringer: - Med investeringer menes støtte til kostnader i forbindelse med anskaffelser eller oppgraderinger av materiell og immateriell aktiva. - Materielle investeringer er fysiske investeringer i tilknytning til opprettelse av en ny bedrift, utvidelse av en eksisterende bedrift eller i forbindelse med grunnleggende endringer i produkter eller produksjonsprosesser. Slike investeringer kan støttes med inntil 20 pst. av støtteberettigete kostnader i små bedrifter eller 10 pst. i mellomstore bedrifter. Støtteberettigete kostnader til materielle investeringer er kostnader tilknyttet investeringer i jord, bygninger, maskiner eller utstyr. - Immaterielle investeringer er investeringer i overføring av teknologi gjennom anskaffelse av patentrettigheter, lisenser, fagkunnskaper eller upatentert teknisk kunnskap. Slike investeringer kan støttes med inntil 20 pst. av støtteberettigete kostnader i små bedrifter eller 10 pst. i mellomstore bedrifter. Støtteberettigete kostnader er kostnader ved tilegnelse av teknologien. Små bedrifter er i denne sammenhengen uavhengige bedrifter som har færre enn 50 ansatte/årsverk og en årlig omsetning og/eller balanseregnskap som ikke overstiger 10 mill. euro. Også mellomstore bedrifter skal være uavhengige, ha færre enn 250 ansatte og ha årsomsetning under 50 mill. euro og/eller balanseregnskap som ikke overstiger 43 millioner euro. At bedriften skal være uavhengig innebærer at støttegiver må vurdere eventuelle forbindelser mellom bedriften og andre selskaper. Støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI) Retningslinjene for offentlig støtte til FoUoI er svært detaljerte. Generelt kan en si at handlingsrommet i retningslinjene er større for støtte til små og mellomstore bedrifter enn til store bedrifter. Videre vil grunnforskning ligge lengst fra markedet, mens industriell forskning, utvikling og innovasjon ligger nærmere markedet og er dermed underlagt strengere regler for tilskudd. Støtte til beskyttelse av miljøet Regelverket prioriterer investeringsstøtte, og driftsstøtte må begrenses til det absolutt nødvendige i en midlertidig periode. De støtteberettigete kostnadene er begrenset til de nødvendige merkostnadene (ekstra investeringskostnader) for å oppnå en høyere miljøbeskyttelse enn det som følger av EU-standarder. Utgangspunktet er at alle fordeler man har ved miljøstøtten skal trekkes fra, og at eventuelle ulemper legges til. Som eksempler på tiltak som kan støttes nevnes bl.a. energieffektivisering, fremme fornybar energi, rehabilitering av forurensete områder, fjernvarme og miljøundersøkelser. 6
Støtte til kulturformål Det listes opp en rekke aktiviteter som kan utgjøre støtteberettigete kulturformål, deriblant museum, konserthus, arkeologiske steder, historiske bygninger, musikk og litteratur osv. Støtte til kulturformål kan gis enten som investeringsstøtte eller driftsstøtte. For investeringsstøtte skal støttebeløpet ikke overstige forskjellen mellom de støtteberettigede kostnadene og driftsoverskuddet av investeringen. For driftsstøtte skal støttebeløpet ikke overstige hva som er nødvendig for å dekke driftstapene og en rimelig fortjeneste for den relevante perioden. Prosedyrekrav ved tildeling etter reglene for gruppeunntak Støtte som oppfyller vilkårene i et gruppeunntak, er unntatt fra reglene om forhåndsmelding og forhåndsgodkjenning. Det skal imidlertid sendes en forenklet melding til ESA senest 20 dager etter tildeling. Dersom et prosjekt kan motta støtte i henhold til det alminnelige gruppeunntaket, kan det ikke gis bagatellmessig støtte for å dekke de samme støtteberettigede kostnadene, hvis dette medfører at støttetaket i det alminnelige gruppeunntaket overstiges. Det er altså ikke adgang til å gi bagatellmessig støtte som påslag på støtten til et prosjekt som allerede har fått maksimal lovlig støtte iht. det alminnelige gruppeunntaket. Spesielt om kommunale investeringer i private selskaper Det er ingen regler som hindrer en kommune i å kjøpe aksjer i private selskaper. Kommunen må imidlertid være oppmerksom på om aksjekjøpet innebærer en form for næringsstøtte. Dersom kommunen opptrer som en ordinær markedsaktør som stiller krav om normal, markedsmessig avkastning, vil aksjekjøpet ikke betraktes som offentlig støtte og omfattes ikke av EØS-regelverket. Hvis kommunen derimot investerer i selskaper hvor det ikke kan forventes avkastning og som er lite aktuelle for andre investorer, tilfører kommunen selskapene en økonomisk støtte som må vurderes i forhold til regelverket. Målestokken for å vurdere om det foreligger økonomisk fordel følger av det såkalte markedsinvestorprinsippet, også kalt markedsinvestortesten, som er fastslått av EU-domstolen og nærmere beskrevet i ESAs retningslinjer. Dersom det konkluderes med at investeringen må betraktes som støtte, må det vurderes hvilken unntakshjemmel som er mest hensiktsmessig bagatellmessig støtte eller det generelle gruppeunntaket. 7