Strategi for Puls-programmet 2003-2005 Kortversjon Sist oppdatert 3. juli 2003 Se også egen lysark-presentasjon Innhold 1. Bakgrunn 2 2. Visjon 3 3. Mål 3 4. Målgrupper 3 5. Relasjoner til andre programmer og aktivteter i Forskningsrådet. 4 5.1. Relevante FoU-programmer i Forskningsrådet 4 5.2. Verdikjeden i tjenesteforskningen 4 5.3. SkatteFUNN 5 6. Kommunikasjon 5 7. Strategiske prioriteringer 6
1. Bakgrunn Tjenesteytende virksomhet har fått en raskt økende betydning i samfunnsutviklingen. I dag skjer mer enn halvparten av verdiskapingen i Norge i offentlig og privat tjenesteyting, og en økende del av offentlig tjenesteyting omfatter privat virksomhet. Hovedutfordringen framover er å øke innovasjons- og kunnskapsinnholdet i tjenestene, bl.a. ved hjelp av anvendt forskning. Handel og logistikk utgjør betydelige deler av tjenesteytende virksomhet både hva gjelder verdiskaping og sysselsetting. Dessuten har slik virksomhet stor betydning for effektiviteten i et moderne samfunn. Stadig flere arbeidstakere blir tjenesteytere som følge av automatisering i industrien og innføring av IKT-støtte for informasjonsarbeid. Nesten alle blir kunnskapsarbeidere med krav om økt oversikt og mye erfaring. Veksten i slik kunnskapsintensiv tjenesteytende virksomhet skjer over alt i samfunnet og i stadig større deler av næringslivet. Det er viktig med økende fokus på nyskaping og innovasjoner innen all form for tjenesteyting for å bidra til smartere arbeidsmåter og tjenesteproduksjon. Næringslivet omstruktureres og det er økende tendens til nedlegging av tradisjonell norsk industri. Nye virksomheter innen tjenesteyting må i hovedsak erstatte dette industribortfallet i tiden som kommer. Betydningen av tjenesteytende virksomhet samt handel og logistikk har svært liten oppmerksomhet i norsk forskningspolitikk og i diskusjoner og beslutninger om forskningsbevilgninger. Viktige utfordringene for programmet er derfor å Skape forståelse både i næringslivet, i samfunnet, hos eksterne programfinansiører og i Forskningsrådet for den betydning som tjenesteyting har for samfunnsutviklingen og verdiskapingen Skape forståelse for at forskning er nødvendig for å utvikle nye kunnskapsintensive tjenester og dermed legitimere programmets berettigelse og økte budsjettrammer Profilere programmet i de ulike sektorene i nærings- og arbeidslivet for optimal utnyttelse av tilgjengelige offentlige og private FoU-ressurser. Skape nye, ambisiøse prosjekter og følge opp disse på en profesjonell måte Selv om Puls har et særansvar for å støtte forskning og utvikling innen transport, handel og logistikk, har vi i denne strategien er ikke behandlet området transport spesielt. Logistikk har en sentral plass i strategien og logistikkforskning vil også omfatte FoU innen bl.a. transport og informasjonslogistikk.
2. Visjon Puls-programmet ser for seg følgende ønskverdige framtidsvisjon: Norge skal bli et kunnskapsbasert velferdssamfunn hvor smart tjenesteyting utgjør en vesentlig del av norsk verdiskaping og eksport. 3. Mål Puls-programmet vil bidra til å oppfylle framtidsvisjon med følgende overordnete mål: Puls-programmet skal være en betydelig faktor for økt innovasjons- og kunnskapsinnhold i smart norsk tjenesteyting, inkludert handel og logistikk. Målet skal nås ved å bidra til: FoU-basert nyskaping Effektive innovasjonsprosesser i nettverk av samarbeidende aktører Økt kompetanse innen smart tjenesteyting Økt internasjonalt samarbeid Bedre kunnskapsgrunnlag for betydningen av tjenesteyting Programmet skal støtte verdiskaping i nettverk med fokus på Logistikk- og transporttjenester Nye handels- og forretningsformer Kunnskapsintensive tjenester og fleksible arbeidsformer IKT-baserte tjenester, spesielt tjenester med elektronisk innhold samt nettbaserte og mobile tjenester. 4. Målgrupper Programmet retter seg mot bedrifter, FoU/kompetansemiljøer og offentlige etater der flere aktører samarbeider i verdikjeder og andre former for nettverk for økt tjenestebasert verdiskapning. Programmets målgruppe er: Leverandører og kjøpere av logistikk- og transporttjenester Handelsbedrifter og deres partnere i verdikjeden Tjenesteleverandører med elektronisk innhold Leverandører av nettbaserte og mobile tjenester Kunnskapsintensive forretningsmessige tjenesteytere (KIFT) Relevante offentlige virksomheter FoU-institusjoner innen teknologi, økonomi og samfunnsvitenskap Primærmålgruppen omfatter ikke leverandører av mer tradisjonelle industriprodukter selv om mange av disse i økende grad leverer kunnskapsintensive tjenester. Begrensningen forutsetter at andre programmer i Forskningsrådet dekker tjenesteutvikling i tradisjonelle bransjer. Deltakere fra denne målgruppen kan imidlertid være deltakere i prosjektkonsortier der dette er naturlig.
5. Relasjoner til andre programmer og aktiviteter i Forskningsrådet. 5.1. Relevante FoU-programmer i Forskningsrådet IKT-programmet har en viktig grenseflate mot Puls, dette er beskrevet i neste avsnitt. De andre innovasjonsprogrammene i Området for industri og energi har en mer eller mindre tydelig grenseflate mot Puls. De fleste av programmene er bransjerettede og tjenesteaspektet er lite fokusert. Det vil være et koordineringsbehov ved støtte til tjenesteutvikling innen de aktuelle bransjer, og særlig der hvor det er potensiale for å generere kunnskap som er nyttig utover den gjeldende bransjen. Det er god kontakt med IKT-programmet som har en særstilling i forhold til Puls, se også neste avsnitt. Puls-programmet har varierende kontakt med relevante programmer utenfor Området for industri og energi. De mest aktuelle programmene er: FIFOS - Forskning for innovasjon og fornyelse i offentlig sektor KIM - Kommunikasjon, IKT og medier RISIT - Risiko og sikkerhet i transportsektoren IKT-2010 - Grunnleggende IKT-forskning 5.2. Verdikjeden i tjenesteforskningen Forskning finansert av Puls bygger på forskning innenfor mange ulike disipliner som ofte må kombineres for å frambringe nye og innovative tjenester. Det gjør at Puls har en særstilling når det gjelder relasjoner til andre programmer. Puls-forskning vil kunne utnytte forskningsresultater fra prosjekter under mange andre programmer og bringe dem fram til anvendbare resultater av interesse for nærings- og arbeidslivet. For IKT-baserte tjenester er fokus for Puls anvendelser av IKT og forskning som støtter utvikling/forbedring av tjenester. Puls skal ikke støtte forskning på informasjonsteknologi alene, men forskning hvor anvendelser av IKT er i fokus, enten teknologien er kommersielt tilgjengelig eller foreligger som et resultat av IKTforskning. Relasjonen mellom Puls og til andre teknologibaserte forskningsfelt er tilsvarende som for IKT, men mindre tydelig. Selv om nettverksbasert anvendt forskningen er som regel ikke er lineær men foregår i et verdinettverk, kan en forenklet verdikjedebetraktning som vist på figuren på neste side gi et god beskrivelse av relasjonene til annen type forskning. Som figuren viser, er forskning som Puls finansierer svært anvendelsesorientert, for uten å være tverrfaglig.
Forenklet verdikjede i tjeneste-forskningen Kommersialisering av IKT-anvendelser og IKT-produkter IKT-forskning FoU for nytt og eksisterende næringsliv Tjenestefokuserte anvendelser av IKT Nye eller forbedrete IKT-baserte tjenester Annen FoU (ikke IKT) FoU for tjenester, handel, logistikk (ikke IKT-anvendelser) Puls Nye eller forbedrete tjenester 5.3. SkatteFUNN SkatteFUNN innebærer en viktig finansieringskilde for innovasjonsbevisste virksomheter. SkatteFUNN og Puls er komplementære støtteformer, men har også sammenfallende mål gjennom sin anvendte tilnærming, fokus på FoU-basert innovasjon samt ønske om kommersialiserbare resultater. SkatteFUNN kan skape initiativer til nye og større prosjektforslag som kan håndteres innenfor Puls-programmet. Gjennom utveksling av prosjektporteføljer, søkere og temaer kan et samarbeid bidra positivt til prosjektmobilisering i Puls, samtidig som avslåtte prosjektforslag til Puls kan sluses til SkatteFUNN. 6. Kommunikasjon En overordnet utfordring for programmet, er å få fram klare kommuniserbare budskap til veldefinerte målgrupper. Kommunikasjonen har to mål: Å legitimere programmet Å mobilisere prosjekter Kommunikasjonen skal rettes både utad og innad i Forskningsrådet.
7. Strategiske prioriteringer Følgende fire strategiske mål/områder skal prioriteres i tiden framover: Puls-prosjekter skal ha sterkere innovasjonsfokus som innebærer gode kommersialiseringsplaner og utnyttelse av prosjektenes FoU-resultater Det skal legges grunnlag for etablering av et stort tverrfaglig tjenesteprogram i Forskningsrådet. Profilering av programmet og dets resultater skal ha høy prioritet som ledd i dette arbeidet Det skal utvikles et relevant kunnskapsgrunnlag for tjenesteforskning Det skal etableres en bredere finansieringsbasis enn programmet har i dag.