Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 26.01.2012 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/12 Sak 2/12 Sak 3/12 TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I 2012 - SATSER OG RETNINGSLINJER FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF NÆRINGSFOND 2012 - FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, leder
Gausdal kommune 2 Ark.: 223 A10 Arkivsaksnr.: 11/1580 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/12 Formannskapet 17.01.2012 1/12 Kommunestyret 26.01.2012 Saksbehandler: Marit Bråten Homb TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I 2012 - SATSER OG RETNINGSLINJER Vedlegg: 1. Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for 2012. 2. Notat av 21.12.2011 behov for korrigering av retningslinjene 3. Korrigerte retningslinjer for 2012 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager - Retningslinjer, vedtatt av kommunestyret i møte 8. desember 2011 - Oversikt antall barn i Gausdal kommune sine barnehager per 01.01.2012. - Detaljbudsjett 2012 som grunnlag for beregningsgrunnlaget. SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunestyret vedtar satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd for 2012 samt å godkjenne korrigerte retningslinjer for utbetaling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. SAKSOPPLYSNINGER: Generelt. Med virkning fra og med 01.01.2011 har kommunene overtatt finansieringen av barnehagesektoren i Norge. De tidligere øremerkede midlene er fjernet og lagt inn i rammetilskuddet. Dette inkluderer også finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal sørge for at det ikke-kommunale barnehagene behandles likt med kommunens barnehager. Fastsettingen av tilskuddssatsene til de ikke-kommunale barnehagene skal dokumenteres og både satsene og retningslinjer skal legges ut til alminnelig ettersyn samtidig med kommunens budsjett. Kommunestyret skal fatte endelig vedtak om satsene før 1. februar i tilskuddsåret. Fastsettingen av satser skjer i to runder. I den første runden skal kommunen i tilknytning til framleggelse av budsjettet legge fram forslag til satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd. Side 2 av 12
Sak 1/12 Etter at kommunens budsjett er vedtatt og det er registrert hvor mange barn som var i de kommunale barnehagene per 01.01.2012, kan det lages en endelig saksframstilling for kommunestyret. Denne saken omfatter dermed fastsettingen av de endelige satsene for driftstilskudd for 2012. Sats for driftstilskudd. I 2012 skal kommunen minst gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene mellom 91 % og 100 % av det som det koster å drive en kommunal barnehageplass. Prosentandelen skal minst være på samme nivå som året før, men kommunen er ikke pliktig til å finansiere mer enn 100 %. Kommunen skal minst en gang pr. år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med forskriften 4 og 5 vedr. tilskudd til dekning av driftskostnader og kapitalkostnader: 1. Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader til godkjente ikke-kommunale barnehager. 2. Det skal legges inn et påslag for administrasjonskostnader på 4 %. 3. Driftskostnader for bygg skal også være medregnet, slik som vaktmester, renhold, strøm m.m. 4. Betaling for kost, opphold, sykepenger og mva-refusjon skal trekkes fra driftskostnadene. 5. Kostnader for utstyr og inventar skal trekkes fra driftskostnadene fordi dette blir dekket gjennom tilskudd til kapitalkostnader. 6. For kapitalkostnad skal det fastsettes en fast sats pr. barn med heltidsplass, uavhengig av alder på barnet. Tilskuddet skal dekke avskrivings- og rentekostnader. Kommunen kan velge å benytte nasjonale satser for dette. 7. For første halvår er kravet om likebehandling satt til 91 % av kommunene sine kostnader, mens siste halvår er satt til 92 %. Dette gir et årssnitt på 91,42 %. 8. Kommunen skal fastsette driftstilskuddssatser pr. heltidplass med én sats for små barn og én sats for store barn. Satsene blir utregnet i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn under og over tre år fastsatt av departementet. 9. Det skal fastsettes egne satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. 10. Det skal tas utgangspunkt i det faktiske barnetall pr. 1. januar (jmf retningslinjene) Ut fra antall barn i kommunens barnehager per 01.01.2012 er det beregnet hva driftstilskuddssatsene for 2012 skal være. Nedenfor framgår det hva satsen for 2012 er beregnet å utgjøre: Ordinære barnehager Gausdal Nasjonale satser Små barn 183.068 kr 173.500 kr Store barn 90.069 kr 85.000 kr Kapitaltilskudd 6.323 kr 7.600 kr Korreksjon av vedtatte retningslinjer for 2012. Som det framgår av notat til saken er det inntatt et punkt i kommunens retningslinjer som viser seg å være i strid med forskrift om likeverdig behandling. Ettersom dette punktet ikke er Side 3 av 12
Sak 1/12 mulig å håndheve anbefales det fjernet fra retningslinjene for 2012 for å unngå at det skapes tvil og usikkerhet rundt praktiseringen av dette. VURDERING: De foreslåtte satsene for 2012 er høyere enn satsene for 2011. Dette har i hovedsak sammenheng med at rammen til barnehagene i 2012 er styrket samtidig som det er gjort en endring i føring av pensjonskostnadene der en større del enn tidligere blir belastet barnehageområdet. Dette er i tråd med KOSTRA-reglene. Endringer i barnesammensetning etc kan også være medvirkende årsak. Det er viktig å være klar over at eventuelle endringer i driftsrammen til de kommunale barnehagene vil medføre endringer også for de private barnehagene. Er det vesentlige endringer plikter kommunen å foreta en ny behandling av driftstilskuddssatsen. Når regnskapet for de kommunale barnehagene er klart vil det endelig bli slått fast hva en kommunal plass har kostet. Dette fordrer da en avregning av tilskuddet til de private barnehagene slik at det tilskuddet de får er ut fra den faktiske utgiften i kommunen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling/vedtak: 1. Det fastsettes følgende satser for drift- og kapitaltilskudd for ordinære ikkekommunale barnehager i Gausdal for 2012: Små barn 183.068 kr Store barn 90.069 kr Kapitaltilskudd 6.323 kr 2. Den ikke-kommunale familiebarnehagen i Gausdal vil motta tilskudd ut fra nasjonale satser. For 2012 er de som følger: Små barn 138.000 kr Store barn 105.300 Kapitaltilskudd 12.000 kr Korrigerte retningslinjer for utbetaling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager godkjennes. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 2/12 den 17.01.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling/Vedtak: 1. Det fastsettes følgende satser for drift- og kapitaltilskudd for ordinære ikkekommunale barnehager i Gausdal for 2012: Små barn 183.068 kr Store barn 90.069 kr Kapitaltilskudd 6.323 kr Side 4 av 12
Sak 1/12 2. Den ikke-kommunale familiebarnehagen i Gausdal vil motta tilskudd ut fra nasjonale satser. For 2012 er de som følger: Små barn 138.000 kr Store barn 105.300 kr Kapitaltilskudd 12.000 kr Korrigerte retningslinjer for utbetaling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager godkjennes. Side 5 av 12
Gausdal kommune 6 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 12/5 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/12 Formannskapet 17.01.2012 2/12 Kommunestyret 26.01.2012 Saksbehandler: Lars Erik Lunde FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Vedlegg: Forslag til avtale mellom Gausdal kommune og Sykehuset Innlandet HF Avtalen består av: 1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Tjenesteavtale nr. 1 Ansvar og oppgavefordeling 3. Tjenesteavtale nr. 3 Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF 4. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF. 5. Tjenesteavtale nr. 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede. 6. Samhandlingsrutiner SAMMENDRAG: Samhandlingsreformen trer i kraft 01.01.12. Viktige virkemidler er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). En forhandlingsgruppe, opprettet av KS Hedmark og KS Oppland (etter initiativ fra kommuner), har utarbeidet forslag til felles avtaletekst for alle de berørte kommunene. Rådmannen foreslår i saken: at denne avtalen godkjennes og legges til grunn for videreutvikling av tiltak innenfor samhandlingsreformen at kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i de definerte delene av avtalen som omhandler konkrete rutiner i samhandlingen (gjelder avtalens del to (tjenesteavtalene) og avtalens del tre (samhandlingsrutinene). SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Samhandlingsreformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal rendyrke sin rolle. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene Side 6 av 12
Sak 2/12 er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Virkemidlene er både av organisatorisk, faglig, økonomisk og juridisk art. Fakta / vurdering: Stortinget vedtok 24. juni 2011: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trer i kraft fra 01 01 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft fra 01 01 2012 Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24 06 2011 nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen 31.01.12, og for de 7 øvrige innen 01.07.12. Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland har i felles møte, etter initiativ fra kommuner, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe: Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI. Gruppa består av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Forhandlingsgruppa har hatt tre møter med SI. Og det er enighet om vedlagte forslag til avtaletekst for behandling i hvert kommunestyre og i styret for SI. SI og de 49 kommunene i opptaksområdet har allerede samarbeidsavtaler som er utviklet ut fra partenes erfaringer over tid. Den gjeldende samarbeidsavtalen er fra 2010. Denne avtalen opphører ved inngåelse av ny samarbeidsavtale. Kapittel 4 i nåværende avtale som omhandler utvalg som skal ivareta formålet med samarbeidsavtalen, er videreført i forslaget til ny avtale. Side 7 av 12
Sak 2/12 Ny avtale er juridisk bindende, og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Ny avtaletekst bygger i stor grad på eksisterende avtale og en veileder utarbeidet for utarbeidelse av slike avtaler. Ny avtale har følgende struktur: Overordnet samarbeidsavtale formål, samhandlingsorgan, avvik og tvisteløsninger. Tjenesteavtaler en for hvert av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen. Samhandlingsrutiner disse er i all hovedsak en videreføring av dagens rutiner mellom partene; men tilpasset nye lover og forskrifter. Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere avtaler mellom hver kommune og SI som regulerer andre forhold enn lovkravenes minimumsområder. Det foreslås å videreføre dagens Administrative samhandlingsutvalg og de Geografiske samarbeidsutvalgene. For å videreføre arbeidet med avtalene og revidering av denne avtalen foreslås et Overordnet samarbeidsorgan i ett år. En evaluering og utarbeidelse av nye vedtekter for skal skje innen 31.01.13. Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av avtalen før utgangen av 2012. Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til 31.01.13. Avtalen gjennomgås og revideres i 2012. Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. 2. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen 3. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Konklusjon: Avtalen som forhandlingsutvalget opprettet av fylkesstyrene i KS har fremforhandlet med Sykehuset Innlandet HF godkjennes. Rådmannen delegeres fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i avtalens del to (tjenesteavtalene) og del tre (samhandlingsrutinene) dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling/vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyrer vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. Side 8 av 12
Sak 2/12 d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 4/12 den 17.01.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling/Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er framforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyrer vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven. b. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Side 9 av 12
Gausdal kommune 10 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 12/30 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/12 Formannskapet 17.01.2012 3/12 Kommunestyret 26.01.2012 Saksbehandler: Jon Sylte NÆRINGSFOND 2012 - FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2012 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr. 630.000 til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningsliner for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2010 er på kr. 1.684.253. Renteoppteninga på næringsfondet for 2011 er kr. 510.851. Konsumprisindeksen har gått opp med 1,2 prosentpoeng fra november 2010 til november 2011 (indeksen for desember er ikke klar enda når dette skrives).. Indeksøkningen tilsvarer kr. 199.610 av fondsverdien som var kr. 16.634.196 pr. 01.01.2011. Realrenteoppteninga blir da kr. 311.241. Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2011 kr. 1.684.253 Realrenteopptening kr. 311.241 Totalt disponibelt for bruk i 2011 kr. 1.995.494 Gjennom vedtatt budsjett for 2012 er følgende disponert: Turistinformasjon kr. 250.000 Tiltakskonto kr. 50.000 Gausdal Næringstorg/Gausdal Næringsforum kr. 420.000 Q-Meieriene kr. 300.000 Side 10 av 12
Sak 3/12 Løypebrøyting kr. 35.000 Sommerjobb for ungdom kr. 110.000 Skeikampen Pluss kr. 200.000 Sum disponert kr. 1.365.000 Totalt disponibelt for bruk i 2012 kr. 1.995.494 Disponert gjennom budsjett kr. 1.365.000- Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2012 kr. 630.484 VURDERING: Konsesjonsavgifta er økt med vel kr. 150.000 siden forrige år. Bevilgninga til Q-Meieriene avsluttes i 2012. I 2011 var det igjen en positiv renteopptening ved at renta på innestående beløp var større enn økning i konsumprisindeksen, i motsetning til for 2010. Alle disse forholdene gjør at gjenstående disponible midler for 2012 blir en del mer enn foregående år (118.000 for 2011). I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningsliner for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året (pga. utgått tidsfrist, redusert prosjekt el) tillegges det disponible beløpet. Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling/vedtak: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr. 630.000 som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2012, jfr. vedtatte vedtekter og retningsliner. 2. Eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: 14712.1901.3253 Tilskudd fra næringsfond økes med kr. 630.000 19501.1901.3253 Bruk av næringsfond økes med kr. 630.000 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 6/12 den 17.01.2012. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Side 11 av 12
Sak 3/12 Innstilling/Vedtak: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr. 630.000 som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2012, jfr. vedtatte vedtekter og retningsliner. 2. Eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: 14712.1901.3253 Tilskudd fra næringsfond økes med kr. 630.000 19501.1901.3253 Bruk av næringsfond økes med kr. 630.000 Side 12 av 12