Retre%en en presentasjon

Retre%en en presentasjon

De#e er Retre#en Hovedmål: Retretten er et livssynsnøytralt og uavhengig ressurssenter med lav terskel, for rusmiddelavhengige, straffedømte og deres pårørende. Vi gir folk verktøy til varig endring på vei til en funksjonell hverdag, gjennom å takle sin avhengighet og ta i bruk hjelpeapparatet som er tilgjengelig. Brukerne våre veiledes av andre mennesker med erfaring gjenreisning e3er eget eller andres misbruk, og kursene bygger på 40 år med forskning innen avhengighet. Deltakerne på våre kurs slu3er med rus eller reduserer bruken av rusmidler i løpet av kursperioden Miljøet er trygt, åpent og rusfri3. Tilbudet er grabs, de kan komme uten BmebesBlling og bevarer sin anonymitet.

Vårt verdigrunnlag Retre3en skal Blby tjenester med høy kvalitet Vi er livssynsnøytrale Vi jobber kunnskaps- og erfaringsbasert Vi er ambisiøse på brukernes vegne

Om tjenestene våre Tjenestene skal fremme helse og selvstendighet. De skal bidra Bl bevisstgjøring, kompetanseheving og være løsningsorientert. Tjenestene synliggjør årsak og virkning for målgruppen. Retre3en har et sterkt ne3verk lokalt, nasjonalt og internasjonalt med andre tjenesteytere som alle bidrar akbvt for at brukergruppen skal lykkes. Brukerne er selv allbd akbvt Blstede i sin egen gjenreisning og Blfriskning. Tjenestene skal kunne Blbys Bl alle aktører som er i kontakt med målgruppen, de3e skal sikre en solid og forutsigbar økonomi som bidrar Bl at Retre3en utvikler seg i tråd med målsetningen.

Oppsummering av 7lbudet i fire punkter Veiledning Kompetanseheving av personer i målgruppen og deres pårørende, Akupunktur, pusterom, 7lre@elegging for refleksjon Et nøytralt, ikke- konfronterende sted å komme 7l

Akupunkturen Retre3en bruker NADAs a akupunkturprogram som har 40 års historie i Vesten, startet ved Lincoln Memorial Hospital, Bronx, NY. Akupunkturen har dokumentert effekt mot angst, depresjoner, stress, absbnenser og den styrker immunforsvaret b. Vi gir akupunktur grabs Bl målgruppen hver Bme. Nålene se3es i øret av serbfiserte NADA- utøvere. Akupunktur er anbefalt av verdens helseorganisasjon (WHO) a Na/onal Acupuncture Detoxifica/on Associa/on b The Lancet, The American Journal on Addic/ons, Archives of Internal Medicine m. flr.

ANTA - KURSET

Livet under rusen Mangel på kunnskap om egen sykdom - Avhengighetssyndromet- Masse tap og ubearbeidet sorg FaWgdom IdenBtetsproblemer Skyld og skam Mangelfull diagnostisering Tap av utviklingsmulighet Angst og depresjon Arvelighet - genetisk betinget www.retretten.no

Programmet Akupunktur Påvirker stoffskiye, og homeostasen som bidrar Bl forebygging av angst, depresjon og fysiske plager i kroppen, evne Bl å ny3egjøre seg ny informasjon m.m Kilde: NADA Internasjonal Forelesning Aktuelle tema om avhengighet og tenkelige årsaker for misbruk Kilde: WHO, Psykodynamiske og kognibve teorier Vitaminer B- kompleks for å styrke nervene som forebygger aggressivitet og depresjon, samt alvorligere forstyrrelser som psykoser og Schizoide trekk (oye hos hasj- røykere). Magnesium for minske stress og kramper og lignende (stress påvirker hjerte og kar- systemet) Zink med C- vit. for immunforsvaret og hjernen (oppfa3elsesevne) Kilde: Immunolog Susanne Ehdin Lunsj VikBg med næring og bevisstgjøring ved selv å oppleve hva de3e gjør med kropp og sinn Oppgavene De må få verktøy Bl selv å forebygge Blbakefall læring om sykdommen og mestring av eget livs uaordringer. Kilde: Anker Rehab /W&B AB

Læring og mestring Læring handler om relabvt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring må ikke forveksles med undervisning. Undervisning gis av andre og kan ikke bli annet enn e3 av mange bidrag i læringsprosessen. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha kreyer Bl å møte uaordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv. AkBv og god mestring hjelper deg Bl å Blpasse deg den nye virkeligheten, og se3er deg i stand Bl å se forskjellen på det du må leve med.

Psykiske forstyrrelser Kvinnelige rusmisbruker 2/3 psykiske problemer (Beroendecentrum, Karolinska sjukhus. SE) 59 % PTSD (L. Najavits,USA) 84% voldsofre (Dommer, S. Murphy,California ) Mannlig rusmisbruker 22% Psykiske problemer(beroendecentrum, Karolinska sjukhus. SE ) 38 % PTSD (L. Najavits)

WHO ICD 10 Verdens Helse Organisasjon (WHO) - ICD - 10 (InternaBonal ClassificaBon of Diseases) WHO ICD- 10 F1x.2 Avhengighetssyndrom (syndrom= sammensa3 av flere symptomer) Et knippe av fysiologiske, adferdsmessige og kongnibve fenomen, som medfører at bruken av et substans eller en stubstansgruppe får mye høyere prioritet for et individ, enn andre typer aaerd som Bdligere hadde større verdi. Et sentralt karakterisbsk trekk ved avhengighetssyndromet er trangen (oye sterk, noen ganger overveldende) Bl å innta psykoakbve stoffer som kan være medisinsk foreskrevet eller ikke.. Det kan synes som om gjenopptak av substansen e3er en avholdperiode fører Bl raskere utvikling av andre symptomer ved syndromet enn Blfelle er for ikke- avhengige personer. Avhengighetskriterier: Tre eller flere av de følgende er enten erfart eller vist i løpet av 1 år En sterk trang, eller følelse av trang Bl å innta stoffet Problemer med å kontrollere aaerd kny3et Bl inntak; start/avslutning/mengde Fysiologiske absbnens når bruken har bli3 redusert eller stoppet, som viser seg ved: KarakterisBsk absbnenssyndrom for stoffet; eller bruk av stoffet/ nært beslektet stoff for å le3e eller unngå absbnenssymptomene Tegn på toleranse, slik at økte doser av psykoakbvt stoff er nødvendig for å oppnå effekter opprinnelig skapt av lavere doser (klare eksempl er alkohol, cannabis, benzodiazepiner og opiatavhengige individer som daglig kan innta doser som ville kunne ta livet av en ikke tolerant bruker) Stadig Bltakende forsømmelse av gleder eller interesser pga. bruk av psykoakbvt stoff, mer og mer Bd brukes på å skaffe seg eller innta stoffet, eller på å komme seg av virkningen. Fortsa3 inntak på tross av klare tegn på åpenbare skadelige konsekvenser, fysiske og psykiske lidelser.

Abs7nenser Kroppslige: RisBnger, skjelvinge, følelse av ustøhet, svewng, diaré, rennende nese, manglende, appeb3, fordøyelseprob muskelrykninger kroppslig smerte Psykiske: Tre3het, hukommelesproblemer, spiseforstyrr., konsentrasjonsvansker, overfølsomhet, mistenksomhet, usikkerhet, uvirkelighetsfølelse, fobier, angst, panikkfølelse, depresjon Kilde: NADA Norge

Faser i Abs7nens Kilde: Beroendecentrum, Sverige Postaku@- abs7nenser: (inntrer ca. hver 3 mnd flere år e@er siste inntak) Vanskeligheter med å tenke klart Det er som om hjernen ikke fungerer - det er umulig å konsentrere seg Hukommelse problemer Alt oppfa@es og forstås, men i løpet av noen minu@er er alt glemt Søvnforstyrrelser: Vanskelig å sovne, urolig søvn, mareri@, na@esve@ Følelsesmessig over- eller underreaksjo: Voldsomt sinne, irritasjon eller nedstemthet, depresjon Fysiske kordinasjonsproblemer: Problemer med balansen, øyne og hender vil ikke samarbeide, trege reflekser Stressømfintlige: Vanskelig å skille mellom mye og lite stress. (følelser = stress) Psaudo- abs7nens Om personen oppholder seg eller utse@es for 7ng som kan gi assosiasjoner 7l rusopplevelse, da kan de@e utløse russug www.retre3en.no

Utvikling i avhengigheten og kriminaliteten: Menn Kilde: Ph.D, Glenn Walters,USA A Alder : 8 Alder: 15 25 år Prøvestadiet Spenningssøkende og fasinert av lovbrudd og ulovligheter Varseltegn Skoleskulk Ufin oppførsel Seksuell vold Rømmer hjemmefra Slåss med grove våpen Tidlig fase Benytter ulovligheter for å få en identitet. Kriminelle forbilder Bruker lovbrudd regelmessig for å påvirke sin sinnsstemning Lærer ikke å handtere følelser og motgang på en normal måte Kontakter med innen de tyngre kriminelle miljø via bla. Fengselstraffer Utviklet fase Tap av kontroll. Klarer ikke å styre sin adferd og aggresjon. Forsøker å begrense sine lovbrudd, men begår handlinger han senere angrer på Finnes perioder der han avstår fra alle typer lovbrudd, kan til og med bli pedantisk lovlydig. Går siden tilbake til sine lovbrudd Utbrent fase Psykisk, sosialt og fysisk forfall. Stress, ulykker og skader. Pendler mellom grandiositet (store planer) og dypeste skam. Ensom, isolert, deprimert. Få planer og fremtidsdrømmer. Selvmordstanker. Langsiktige konsekvenser: Langtids soning, alvorlige skader, død, selvmord Tilfriskning Lovbrudd: Nasking, veskenapping, ødeleggelser, biltyveri, innbrudd, ildpåsettelser Lovbrudd: Grove forbrytelser, narkotika lovbrudd Lovbrudd: Alle former for destruktiv kriminalitet. Mange mislykkede lovbrudd som fører med at han blir tatt Lovbrudd: Heleri, små innbrudd, bedrageri Drivkraft: Spenning, kameratskap Drivkraft: Begjær, penger, status, evnt. rusmisbruk Drivkraft: Redsel, makt/kontroll Sinne Drivkraft: Redsel, spenning, begjær

Utvikling i avhengighet og kriminalitet: Kvinner Kilde: Ph.D, Glenn Walters,USA Alder:: 11 Alder: 30 Prøvestadiet Personen kan være spenningsøkende, innadvent og usikker Varseltegn Skoleskulk Kroppslige tegn (hodepine, magesmerter) Rømmer Hjemmefra. Nære relasjoner til betydelige eldre gutter Tidlig fase Kommer i kontakt med rusmisbruk og kriminalitet i omgang med eldre kriminelle gutter. Fasinert av de tøffe guttene og deres verden Deltar i lovbrudd for å bli akseptert. Utnytter sin seksualitet for å få samhørighet og relasjoner med kriminelle menn både frivillig og tvunget Avansert fase: Begrenset bevegelsesfrihet. Blir kontrollert av sin mann. Blir mishandlet psykisk og fysisk. Forsøker i perioder å bryte forholdet, men blir sammen med en annen misbruker eller kriminell. Periodevis desperate handlinger. Tider hvor hun avstår fra alt destruktivt pedantisk lovlydig. Lykkes i perioder med å bryte destruktive forhold. Går til bake sånn smått til selvskadende atferd Utbrent fase Psykisk, fysisk og sosialt forfall. Skam, psykiske problemer (angst, selvmordstanker) ensom, isolert, deprimert. Få planer og fremtidsdrømmer. Lovbrudd Nasking, veskenapping, ødeleggeser, biltyveri, innbrudd, Påtennelser Drivkraft: Spenning, usikker, avhengige av Andre Lovrudd: Forsiksingssvindel, bedrageri, innbrudd, heleri.,narkotika, prostitusjon,lovbrudd Drivkraft: Avhengig av å være i forhold, status, spenning evnt. rusmisbruk Lovbrudd: Forsikringsvindel, heleri, narkotika lovbrudd, tyveri, som fører til fengsel Drivkraft: Redsel, makt/kontroll Sinne Lovbrudd: Heleri, små innbrudd, bedrageri Drivkraft: Redsel, avhengig av å være i forhold, skam, begjær

Oppgavene i Basis- gruppa ANTA gruppa Selvbiografi Avhengigheter WHO/DSM + Jelleneks kurve Kortversjon av tankemønster King & Queen- baby Metoder for å unngå ansvar Postaku3e absbnenssymptomer (PAA) Overgangsfaser Moderat depressiv Stemningsforandrende midler Sorg mulige tap Følelseslisten Skyld og skam Angst og undertrykt sinne Privatliv og hemmeligheter Tilbakefallsutvikling og vedlikehold RuBner Hva vil jeg med mi3 liv? Oppsummering/evaluering Mål: Personen skal lære seg mer om sin egen livssituasjon og selv bli i stand 7l å forebygge 7lbakefall

KORTKURS

Familie og nærstående - helg Familiehelg WHO ICD- 10 DSM IV Kjennetegn hos den avhengige Kjennetegn hos de nærmeste Konsekvenser av rus Familiesystemer Kjennetegn hos barn ektefelle, nærstående FAS/FAE De 10 frykter Stemningsforandrende midler Tilbakfallsutvikling hos rusavhengige Tilbakefallstegn hos nære Følelseslisten Dysfunksjolle parfohold Mørke hemmeligheter Eget ansvar for å forebygge sine Blbakefall. Mål: Bedre kommunikasjonen mellom partene.

Support n Support n Del 1. Sosialt og familiært Tilfriskningsplan Ly3e Akseptere Sinne Ensomhet alene Misunnelse Ærlighet Takknemlighet Verdier Vennskap Åndelighet Økonomi Familie sosial omgang Stress InBmitet, nærhet, seksualitet Depresjon Del 2. Varseltegn på 7lbakefall Tilbakefall/vedlikehold Fase 1. Indre forandring Fase 2. Benektelse Fase 3. Unnvikelse/forsvar Fase 4. Oppbygging Fase 5 Fastlåsthet Fase 6. Forvirring/overreagering Fase 7. Depresjon Fase 8. Kontrolltap Fase 9. Tanker på Blbakefall Fase 10. Fallet Mål: Le@e arbeidet i 7lfriskningsprosessen 7l den rusavhengige og nærstående, samt å bidra 7l å forebygge 7lbakefall

Relasjonskurs Relasjonskurs Følelser Kjennetegn på dysfunksjonelle parforhold Den nedadgående spiralen i en destrukbv relasjon Intensitet kontra InBmitet Forholdsavhengige - Kjennetegn på destrukbv relasjonsavhengighet - Kjennetegn hos Blfriskende Relasjonshistorie Finn dine forsvarsroller Beskrivelse av rollermodellene Hva vold er - Illustrasjon - fysisk - psykisk - seksuell - materiell En mishandlers kjennetegn Overgrep Sex Grenser Sorgprosessen ved en separasjon Å elske for mye, Utvikling og Blfriskning Mål: Du skal få kunnskap, verktøy og mot 7l å forandre dine destruk7ve mønstre. Du vil også lære mer om hvordan en sunn relasjon kan være og det å se@e ord på dine egen behov og ønsker.

Oppgavene i fengselsgruppa

Takk for meg