Førstelinjetjenesten i møte med eldre med psykiske lidelser



Like dokumenter
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Eldre og psykisk helse

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Geriatri. Jurek 2016

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Stiftelsen Livsglede for Eldre

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus»

Selvmordsrisikovurdering

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt mai 2013

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai v/gunn Olsen

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre

Psykiske sykdommer i eldre år

Demensplan Måsøy Kommune

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder

Kurs i Lindrende Behandling

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

Pasient- og brukerombudet

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Risør Frisklivssentral

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

Mer personsentrert omsorg

Helhetlig personorientert pasientforløp

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

innlandet.no ROP-retningslinjen

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Fagdag barn som pårørende

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg i Lindesnes kommune

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Alderspsykiatri.

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

RASK PSYKISK HELSEHJELP Orientering i Bystyrekomite helse, sosial og Omsorg 4.Juni 2019

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Behandling et begrep til besvær(?)

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Mona Michelet

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Transkript:

Førstelinjetjenesten i møte med eldre med psykiske lidelser Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri,- alderspsykiatrisk avdeling, UNN

Kommunen sitter med nøkkelen til god psykisk helse Hva kan være en viktigere oppgave for en ordfører enn å legge til rette for befolkningens livskvalitet?, spør Arne Holte, divisjonsdirektør for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Holte mener for eksempel at alle kommuner burde gjennomføre enkle undersøkelser av befolkningens psykiske helse, trivsel og velvære. Alle kommuner bør også kunne tilby kurs i belastningsmestring (KIB) eller depresjonsmestring (KID).

Psykisk helsearbeid i kommunene Verdens helseorganisasjon vurderer at psykiske lidelser i 2020 vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land. Denne utviklingen stiller store krav til våre velferdstjenester En hovedutfordring er å redusere forekomsten av angst og depresjon i befolkningen.

Samhandlingsreformen... gir en klar retning på innsatsen, vi må komme tidligere til og yte hjelp, og slik redusere behovet for spesialisthelsetjeneste. I kommunene utføres om lag 12 000 årsverk psykisk helsearbeid, og om lag en tredel har særskilt utdanning innen psykiske helse.

Det kommunale tjenestetilbudet Det er viktig å etablere et godt samarbeid mellom kommunalt tilsatt personell som jobber med psykisk helsearbeid og fastlegene som har det medisinskfaglige ansvaret. Forsking viser at samhandling om faglige og organisatoriske tiltak ved behandling av mennesker med bl.a alvorlig depresjon og angstlidelse har en positiv effekt. Samhandling om pasienter med alvorlige psykiske problemer i allmennpraksis, rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2008.

Et fremmed land Når en passerer 80 år, blir dårligere ressurser, sårbarhet og helseproblemer tydeligere enn før. De fleste må leve langsommere. Det kan være nedslående for den som har vært vant til å utføre arbeidsoppgaver raskt og effektivt. Noen forteller at de får skyldfølelse for sin skrøpelighet

Hva trenger pasienten? Hjelp til å dekke grunnleggende behov At vi tar plager på alvor støtte, forståelse At vi motiverer for håp Forebygge komplikasjoner av passivitet Økning av positive aktiviteter og opplevelser, sosial kontakt

Depresjon - hva kan vi gjøre? Kartlegge daglig aktivitet Interessekartlegging Gi råd om økt aktivitet til pasient og familie (særlig sosiale aktiviteter) Gi råd om hvordan senke terskelen for å komme i aktivitet Bidra til kontaktetablering med dagsenter, hobby, forening etc redusere passivitet!

Fysisk aktivitet

Livsglede for Eldre Det hele startet med at sykepleierstudenten Annette Skeie Jakobsen i Kristiansand fikk et sjokk i møte med virkeligheten i norsk eldreomsorg. Gamle som satt alene på rommene sine, men som lengtet etter å kjenne frisk luft, høre ståket fra byen og se mennesker rundt seg.

Gule engler fikk Livsvernprisen Takk for at dere har gitt eldre muligheten til å leve meningsfullt livet ut. Det sa helse- og omsorgsminister Bent Høie til vinnerne av Livsvernprisen 2015 Stiftelsen har i dag 34 lokalforeninger, elever fra mer enn hundre skoler er med i utdanningsprogrammet, og det er utarbeidet en sertifiseringsordning der 55 sykehjem er med

Forebygger slik praksis alderisme? Alderisme er et begrep som både handler om holdningene til eldre og til den diskriminerende praksisen overfor eldre. Er det egentlig helt greit at de som har gått ut på dato har litt mindre rettigheter enn andre? Eldre og alder har dårligere vern i lovverket vårt, enn for eksempel kjønn og etnisitet.

Hvordan forebygge tilbakefall? Opprettholde vanlige rutiner Sosial kontakt med andre Øke aktiviteter man liker å gjøre Informasjon til pasient og pårørende om depresjon Fysisk aktivitet

Eldrepsykolog? Eldre glipper unna psykiske helsetjenester. Det ville Askøy kommune utenfor Bergen gjøre noe med, og har ansatt eldrepsykolog for å gi befolkningen i det øvre alderssjiktet et fullverdig helsetilbud. Forventet resultat: Bedre livskvalitet og flere eldre som kan bo lenger i eget hjem.

Visste du at......eldre profitterer på god psykoterapeutisk behandling...eldre med psykiske lidelser er de største forbrukerne av antidepressiva...dagens nivå på 70.000 demente omtrent vil dobles i løpet av 30-40 år

Når henvise til spesialisthelsetjenesten? Når medisin mot depresjon ikke hjalp Depresjoner med psykose Ved stor selvmordsfare Alvorlig næringsvegring Depresjon ved bipolar lidelse Tilbakevendende depresjon med korte friske perioder

Oppsummering depresjon Depresjon hos eldre er vanlig Kan ha andre symptomer enn hos yngre Viktig å skille fra demens og somatisk lidelse Prøve å bedre nettverket, aktivisering, støttekontakt, dagsenter, frivillig besøkstjeneste Fastlege / tilsynslege bør kontaktes for vurdering og behandling Også deprimerte eldre med hjerneslag eller demens kan ha effekt av behandling mot depresjon

Selvmord blant eldre Det er viktig at isolasjon brytes, og at pasienter med flere depresjonsperioder får kontinuerlig behandling eller profylaktisk terapi. Nødvendige sosiale betingelser er å ha tid, kontinuitet i sosial kontakt og mulighet for å gjøre ting sammen. Romslighet og sosial integrasjon er viktig. Det er færre selvmord i land med lavere skilsmissehyppighet, alkoholforbruk og kriminalitet, og der stoffmisbruk er mindre utbredt.

Eks på kartleggings verktøy - Cornell Også hos personer med hukommelsessvikt kan en bruke Cornells depresjonstest. Skalaen er følsom for forandringer i symptomer og atferd. Testen baserer seg på observasjon og kan brukes av pårørende eller pleiepersonale.

Andre psykiske plager ved høy alder: Angst (eller er det depresjon..?) Søvnvansker (eller er det depresjon?) Psykose (eller er det depresjon?) Mani (primær eller sekundær)

Risikofaktorer for psykose hos eldre Lite sosial kontakt, isolasjon For lite lys i boligen, mye skygger Svekket syn og/eller hørsel Hjerneorganiske forandringer (f eks ved Lewybody-demens)

Tiltak ved hallusinasjoner Bedre lys i boligen, minst mulig skygger Synskontroll, nye briller Hørselskontroll, høreapparat Henvisning til spesialisthelsetjenesten for utredning og medikamentell behandling Svekke forestillingene med gode spørsmål Økt sosial kontakt,- dagsenter, støttekontakt, hjemmetjeneste

Generelt er det viktig å tenke på: Drikker pas nok hver dag? Spiser pas nok hver dag? Tilstrekkelig variert? OBS! mangeltilstander Medikamentgjennomgang Bruker pas medikamenter det ikke lenger er indikasjon for? Bivirkninger? Interaksjoner? Riktig bruk?

Behandling nær hjemmet I alderspsykiatrien er det et faglig anerkjent prinsipp, at eldre med psykiske lidelser har best nytte av å bli behandlet i sitt nærmiljø. Følgelig må tilbudene hovedsakelig bygges opp lokalt.

Noen forutsetninger At kommunene i større grad innlemmer eldre med psykiske lidelser i sitt psykiske helsearbeid At kompetansen om aldring og psykisk helse økes, slik at hjemmesykepleiere og annet helsepersonell som til daglig arbeider tett opp til den eldre, blir bedre i stand til å observere og rapportere tegn på psykisk lidelse til fastlege og samarbeidspartnere på sykehusene.

Noen forutsetninger At fastleger, kommunale demensteam og kommunale psykiatriteam samarbeider om utredning og oppfølging. At det etableres felles faglige fora/nettverk mellom kommuner og helseforetak innen alderspsykiatri og geriatri.

Noen forutsetninger Vurdering av eventuelle interkommunale tiltak, for eksempel for pasienter med lidelser som resulterer i utfordrende adferd, hvor tilstanden ofte dreier seg om både demens og psykiatri - og som av den grunn krever mye ressurser og et godt kvalifisert personell.

Tiden som faktor i hukommelsen: Minner svekkes over tid. Noen svekkes raskt, andre svekkes langsomt, men for alle typer minner gjelder at de blir blekere med tiden. Den generelle glemselskurven viser at det meste av glemselen skjer nokså umiddelbart etter innlæring, og at kurven deretter gradvis flater ut. Dette er det typiske forløp for glemsel når det gjelder de mer dagligdagse hendelser i livet.

Eksempel på kompetansehevende materiell Eldreomsorgens ABC Innholdet i permen legger vekt på oppgavene som skisseres for kommunal eldreomsorg i årene framover blant annet i Melding til Stortinget nr. 29 (2012-2013)Morgendagens omsorg. Aktiv omsorg, medbestemmelse, respekt og verdighet er sentrale begreper. Deltakerne må reflektere over egen praksis og virksomhetens oppgaver, organisering og ansvar knyttet til det faktum at pasientene skrives tidligere ut fra sykehus og at pårørende og frivillige vil være viktige aktører i praksisfeltet.

Takk for oppmerksomheten!