Synnfjell og Randsfjord Hytteutvikling

PROSJEKTPLAN Synnfjell og Randsfjord Hytteutvikling Et prosjekt for å skape merverdier knyttet til hyttemarkedet 22. desember 2014 Landsbyen Næringshage Prosjektplan 1

PROSJEKTPLAN 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Hytteeiere og -brukere er en betydningsfull ressurs for store deler av næringslivet i Land og Etnedal. Hytteturismen er helt sentral i forhold til omsetning i varehandel og utvikling og omsetning hos lokale håndverksbedrifter og utbyggere. Det ligger fremdeles muligheter i økt utnyttelse av potensialet knyttet til hytteutvikling langs Randsfjorden i Søndre Land og i åsområdene rundt, herunder Trevatn og Veståsen og opp til områdene i Synnfjell i Nordre Land og Etnedal. Både trender og forskning gir grunn til å forvente en økende utvikling av fritidsboligsegmentet i årene som kommer. Deler av den norske befolkningen har fått mer fritid og har bedre råd, derfor er det rimelig å anta at utviklingen mot med flere høystandard fritidsboliger fortsette. Det skaper nye muligheter for lokal vekst og utvikling, Med en planlagt og balansert utbygging over en del år, vil dette kunne skape betydelige ringvirkninger for det lokale næringslivet. I 2012 ble det gitt tilsagn om kr. 250.000,- i partnerskapsmidler (sak 7/12) i regionrådet i Gjøvik-regionen til et hytteprosjekt i Land. I handlingsplan for Gjøvikregionen står det: Land-kommunene ønsker å gjennomføre et forprosjekt knyttet til utvikling av merverdier knyttet til hytteturisme, hyttebygging og fjell- og friluftslivsturisme. Målsetningen vil være å finne frem til og bistå aktører innenfor segmentene hytter, aktiviteter og opplevelser, handel- og tjenester, overnatting som har potensial, vilje og evne til og forbedre eksisterende og utvikle nye salgbare produkter. Utvikling av kommersielle tilbud som markedet etterspør er viktig og skal prioriteres. Pakking, salg og distribusjon planlegges og gjennomføres i samarbeid med aktuelle lokale og regionale partnere. Landsbyen Næringshage påtok seg å utarbeide en prosjektplan og iverksette prosjektet og se på mulige koblinger med andre oppgaver innenfor reiseliv. Siden Synnfjell med sitt store antall hytter ligger i både Etnedal og Nordre Land inviteres Etnedal kommune og aktører der med i prosjektarbeidet. Det ble således i siste halvdel av 2012 igangsatt en prosess med å innhente fakta om hyttemarkedet og beskrive og forankre et hovedprosjekt overfor de ulike aktørene i hyttemarkedet. Det ble gjennomført møter og samtaler med næringsliv, grunneiere, hytteeiere og kommuner og region. Det ble arrangert bedriftsfrokostmøte i Næringshagen og Landsbyråd der hyttemarkedet har vært tema. Land-ordførerne og regionleder har deltatt i møter om prosjektet og en prosjektgruppe bestående av næringsrådgiver i Nordre Land, prosjektleder i Opptur Søndre Land samt markedssjef i Turistkontoret i regionen m.fl. har deltatt i møter og samtaler. Det har også vært gjennomført møter med Valdresregionen for å høste av deres erfaring og se nærmere på et samarbeid på tvers av regiongrensa. Prosjektplan 2

Fra høsten 2013 har et prosjektteam sammensatt av fem ressurspersoner arbeidet med forprosjektet. Dette for å benytte et i sum stort nettverk, bred kompetanse og nær kobling til viktige aktører både i Land og Valdres. Prosjektgruppa har bestått av Per A. Rognerud, Ole Helmer Bjørlien, Ole Johnny Kalstad, Hans-Petter Nygård og Ingjerd Thon Hagaseth. Disse har i samarbeid utarbeidet denne prosjektplanen. Valdres Næringshage har også deltatt på en rekke møter, også sammen med ordføreren fra Etnedal, og gitt gode bidrag i arbeidet med å skape merverdier fra det betydningsfulle hyttemarkedet. 1.2 Prosjektmål Hovedmål: Øke den totale lokale verdiskapningen basert på hyttemarkedet med 15 % i kommende treårsperiode, og styrke grunnlaget for lønnsom næringsvirksomhet for grunneiere og næringsdrivende. Økt synlighet i markedet for å konkurrere om tomte- og hyttekjøpere er et særdeles viktig tiltak for å løfte området. Her er sterkere og klarere felles profil samt aktiv markedsføring av området avgjørende for å lykkes i den stadig hardere kampen om hytteeierne. Økt fokus på hytteeieren som innbygger og ressurs vil også kunne bidra til å nå hovedmålet. Videre vil en økning i antall hyttedøgn gi økt verdiskaping ved økt handel og økt tjenesteproduksjon. Følgende faktorer er de viktigste for å øke antallet hyttedøgn: 1. Bygging av flere hytter - for å øke markedet totalt sett. 2. Oppgradering av eksisterende hytter til høystandardhytter (økt standard gir økt bruk). 3. Bygge og vedlikeholde god teknisk infrastruktur (vann, avløp, strøm, bredbånd) og sikre god infrastruktur på veger, løyper, stier (hvorav skiløyper er det klart viktigste). 4. Øke, eller sikre standarden på tilbudet på aktiviteter, opplevelser, handel og service. Delmål: Delmål 1: Fra 2018 skal årlig utbyggingstakt av nye hytter være 100 stk. Delmål 2: - Nordre Land: 60 - Etnedal (Synnfjell-delen): 20 - Søndre Land: 20 Oppgradering av 4% av eksisterende hytter hvert år fra 2018, - det vil si totalt 180 hytter. Delmål 3: Øke antall hyttegjestedøgn med 10 % i løpet av en treårsperiode. Delmål 4: Øke hytteeiernes lokale innkjøp av varer og tjenester med 15% i løpet av en treårsperiode. Delmål 5: Skape god dialog og etablere faste samhandlingsarenaer (møteplasser) med hytteeierne. Prosjektplan 3

1.3 Rammer Denne prosjektplanen gjelder for hovedprosjektets tre år. Landsbyen Næringshage har ansvar for gjennomføring og har en egen prosjektleder for hovedprosjektet. I tillegg vil flere ressurspersoner bistå i arbeidet med gjennomføring av prosjektet. Hytteprosjektet er godt samordnet med Gjøvikregionens planer og er et av de prioriterte innsatsområdene for utviklingsarbeidet i regionen. Prosjektet er også forankret i den kommunale planer. Ressursbruk er avhengig av finansieringen, men målet er en økonomisk ramme på minimum kr. 0,8 mill. pr år. Geografisk avgrensning og oppdeling: 1. Randsfjorden (Søndre Land) inklusive åsområder 2. Synnfjell (Nordre Land og Synnfjelldelen av Etnedal). 2. OMFANG OG AVGRENSNING 2.1. Omfang hyttemarkedet i Synnfjell og Randsfjord (Søndre Land) Antall hytter Hyttene i Innlandet har stor betydning for omsetning og sysselsetting. I de tre regionene Lillehammer og Gjøvik (med Land) samt Valdres er det til sammen 40.000 hytter, som om utgjør en kapasitet på nærmere 300.000 senger. Landsbystatistikk (eksempel Nordre Land) Situasjonen i dag er at Land har 3553 hytter, fordelt på 2457 i Nordre Land (NL) og 1096 i Søndre Land (SL). Det har vært 18 % økning i antallet hytter i Nordre Land kommune fra 2000-2010. Tilsvarende er økningen i Søndre Land kun 6%. Totalt antall innbyggere er 12461. Etnedal kommune har 1399 innbyggere og 2220 hytter. Tar vi med deler av Etnedal som naturlig henger sammen med hytteområder i Synnfjellet, anslagsvis 1100 hytter, har Land med Synnfjell ca. 4660 hytter. Prosjektplan 4

Standard Dersom vi ser på standarden på hytter, kan den grovt deles i to kategorier, standardhytter (tradisjonelle) og moderne hytter (ofte høgstandardhytter). Blomstringsperiodene for utbygging av fritidshus for eksempel i Synnfjell-området var før 1980 og etter år 2000. Dette er to perioder med meget forskjellige krav til hva et fritidshus skal være og hvor et fritidshus skal lokaliseres. I Nordre Land ligger ca. ¾-deler av hyttene i Synnfjell-området. I Etnedal er andelen ca. halvparten. De øvrige hyttene i Nordre Land er spredt utover i kommunen, men har noe større tetthet (mindre hyttefelt) på Torpeåsen langs fylkesveg 250, deler av Nordsinni Østås og Veståsen. Fritidshusene i Søndre Land er preget av gamle hytter på Trevatna med relativt enkel standard, samt en del tidligere bolighus, husmannsplasser og andre hus bygd før og etter krigen. Man har lite faktakunnskap om hvor mye disse husene blir brukt, men trolig har en stor andel relativt liten bruk. Nye hytter på Trevatna, Kaldingen/Rostberget og noen få langs Randsfjorden har høg standard. Utenfor de regulerte hytteområdene er det mange spredtliggende hytter med relativt lav standard, - ikke innlagt strøm og vann. En del av disse er tidligere skogshusvær. De store og flotte åsområdene med mange elver, vann og mye skog og omfattende skogsvegnett egner seg godt til spredt hyttebygging. Jakt, fiske og stillhet tiltrekker seg både lokalbefolkning og mer urbane friluftsmennesker. Bruken av hyttene Flere undersøkelser (se kilder s. 18) bekrefter at bruken øker med standarden på hytta. De som eier, eller disponerer moderne hytter bruker disse nesten dobbelt så mange netter som de som eier tradisjonelle. Hyttebrukerundersøkelsen i Synnadalen (Flognfeldt 2011) viser at det i gjennomsnitt er ca. 2,6 personer som bruker hytta pr. døgn den er i bruk. Hyttene i Synnadalen brukes mest om sommeren, i juli og august (gjelder både tradisjonelle og moderne), mens vinteren fra februar til april er en god nummer to. Viktig å merke seg at hyttene også brukes en god del om høsten (sept. okt.). Hytta brukes desidert minst i november. Når det gjelder desember, skiller moderne og tradisjonelle hytter seg fra hverandre. De moderne hyttene brukes mer i desember, noe som sannsynligvis indikerer en bruk knyttet til jul/nyttårshelg. Tallene fra undersøkelsen i Synnadalen bekrefter at tilgjengelighet på aktiviteter knyttet til friluftsliv er viktig for bruken av hyttene, - spesielt i fjellområder som Synnfjellet. Tilgjengelighet og avstanden til hytta har stor betydning for omfanget av bruken av hytta. En reiseavstand på kun 1 til 2,5 timer fra hjemsted til hytta er gunstig. Det er et konkurransefortrinn i forhold til Oslo-markedet sammenlignet med områder lenger nord i Valdres og i Gudbrandsdalen. Tall for Nordre Land viser at 15 % av hytteeierne er bosatt i kommunen, og 25 % fra resten av Oppland (hovedsakelig Gjøvik, Toten og Hadeland). Ca. 50 % av hytteeierne i Nordre Land bor i Oslo eller nærområdet (Akershus og Østfold) til hovedstaden, mens de siste ca. 10% har hjemmeadresse andre steder. Tallene er noenlunde tilsvarende for hyttene i Synnfjell på Etnedal-siden, men har noe større andel fra Oslo- og Akerhus samt Østfold (65 %). En noe større andel av hytteeierne i Søndre Land er bosatt i Gjøvik-regionen og på Hadeland. Prosjektplan 5

Oversikt over hvor hyttefolket bor: (Nordre Land) Fylke/landsdel Antall % Oppland -NL 569 24 Romerike/Follo 462 20 Oslo 418 18 Asker/Bærum 159 7 Østfold 161 7 Buskerud 79 3,4 Hedmark 61 2,6 Vestfold 31 1,3 Vestlandet 25 1,1 Trøndelag 12 0,5 Telemark 6 0,2 Sørlandet 5 0,2 Svalbard 1 Utlandet 19 0,8 Nordre Land 330 14 Sum 2.338 100 Forskningsresultater viser at friluftsliv og rekreasjon er viktige motiver for eie og bruk av hytter. Avstanden fra hyttefeltet til friluftsområdene har stor betydning for bruken av områdene. Et områdes vinterprofil baseres på et godt utbygget løypenett og et alpintilbud i en ikke altfor lang avstand fra hytta. Om sommeren er mønsteret mer komplisert, men det er turog sykkelmulighetene som teller mest. De siste tjue årene har vi sett en stadig større etterspørsel etter organiserte og tilrettelagte tilbud. Foruten tilbud basert på naturgrunnlaget i nærområdet og i regionen der hyttene ligger, er opplevelser med basis i kultur etterspurt. Det er en klar tendens til at hyttene brukes stadig lengre i takt med endring i arbeids- og fritidsmønster og med økende standard på fritidsboligene. Det er også en tendens til større grad av permanent bosetning i fritidsboligene uten at det meldes flytting til folkeregisteret (Agderforskning). 2.2. Hyttenes betydning for verdiskaping Lokaløkonomiske effekter Mye fokus er rettet mot hvor mye penger fritidsbefolkningen legger igjen i sin fritidsboligkommune i forbindelse med bygging og bruk av fritidsboligen. Utbyggingstakt, standard og lokalisering og bredde i lokalt service- og aktivitetstilbud er faktorer som har betydning for disse virkningene. Pengebruken kan deles i tre kategorier: 1. Oppholdsbetingede utgifter: Variable utgifter knyttet til selve oppholdet. Det er først og fremst mat- og dagligvarer samt bensin, og eventuelt også utlegg til fritidsaktiviteter (skiheis, golf osv.) som er avhengig av tilbud i området. Omfanget påvirkes direkte av antall oppholdsdøgn på hytta (hyttegjestedøgn). 2. Faste utgifter: I utgangspunktet uavhengig av bruksfrekvens. Gjelder kommunale avgifter, forsikring og veg- og brøyteutgifter. Strøm inngår også i denne posten, men er en utgift som i noen grad også er styrt av bruksfrekvensen. Prosjektplan 6

3. Anskaffelser og vedlikehold: Inkluderer utgifter til nybygg, ombygging og nødvendig vedlikehold samt innkjøp av inventar og utstyr. Undersøkelser viser at omfang varierer i stor grad med brukshyppighet. Ut fra dette ser vi klart at økt bruk av hyttene vil ha stor betydning for lokaløkonomien. Men hvor mye som vil tilfalle det lokale næringslivet er avhengig av mange forhold. Omfang og utbyggingstakt, vil være avgjørende for i hvilken grad lokale aktører har kompetanse og kapasitet til å konkurrere om anbud. Et stort antall enheter og rask utbyggingstakt vil i utgangspunktet favorisere store entreprenører som har ressurser personell- og maskinmessig. Geografisk tilhørighet (lokalt firma eller utbygger utenfor regionen) vil påvirke tilbøyeligheten til å bruke lokale underleveranser, bl.a. på grunn av ulike kontaktnett. Viktige argumenter for å vurdere/satse på utbygging av fritidsboliger i mange kommuner er nærings- og bygdeutvikling på lengre sikt. Reiseliv/fritidsboligutbygging blir sett på som en av få nærings-aktiviteter som kan bidra til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene. Hvilke og hvor store disse virkningene vil kunne bli, henger sammen med hvordan fritidsboligene planlegges og bygges ut fra tre forhold: 1. Lokalisering (avstand til hjemstedet, til butikker og handlesentra eller den interne lokaliseringen i feltene). 2. Organisering av arbeid i utbyggingsperioden, drift og vedlikehold av arealer og anlegg etterpå. 3. Standard, dvs. dels standardnivå på de enkelte fritidsboliger, men også i feltet, på infrastruktur som veger, bredbånd, mv. og på aktivitets- og opplevelsestilbud i nærheten av fritidsboligene. En tilpasset og hensiktsmessig organisering av enkeltvis mindre aktører kan bidra til å øke lokal konkurranseevne om oppdrag og i seg selv utvikle både kompetanse og kapasitet. Prosjektplan 7

Grunneiersamarbeid er også viktig som grunnlaget for ytterligere vekst og attraktivitet. Vellykkede tiltak synes framfor alt å være knyttet til et ønske om å utvikle området i fellesskap når det gjelder utbygging. I tillegg til en jevn og styrt utbygging har de ferdige hytteenhetene senere resultert i ytterligere kommersielle funksjoner da området er i drift (løypekjøring, brøyting, vedlikehold, vaktmestertjenester, utleie, osv.). Trivselsmessig representerer utbygging av hytter og økt bruk av allerede eksisterende hytter også noe positivt. Det at de tilreisende kan berike lokalmiljøet er ett poeng. Et annet poeng er at forbedrede tilbud i form av nye handle- og servicetilbud også vil komme de fastboende til gode. Det samme bør kunne sies om for eksempel nye eller bedre vedlikeholdte sti- og løypetilbud, merkede kulturhistoriske stier eller bedre tilrettelegging for fiske og andre fritidsaktiviteter. Sysselsettingen e r størst i tertiærnæringen i begge Land-kommunene og Etnedal, deretter primærnæringen. De næringene som vi tradisjonelt knytter til hyttebruk, økt verdiskaping og sysselsetting er varehandel og bygg og anlegg. Varehandelen sysselsetter totalt sett 15% i Nordre Land, 12% i Søndre Land og 14 % i Etnedal, mens bygg og anlegg sysselsetter henholdsvis 12%, 10% og 13 %. Land har svært liten sysselsetting innen tradisjonell turistvirksomhet, der overnatting har en sysselsettingsprosent på litt over 1%. Når det gjelder omsetning i varehandel, har det vært en liten økning de siste årene. Varehandelen i Nordre Land kommune har klart den høyeste omsetningen med en årlig omsetning på vel kr. 76.800,- pr. innbygger. I Søndre Land er omsetningen på ca. kr. 32.500,-. Etnedal har en omsetning i varehandelen på kr. 35.610,-. Beregninger av ringvirkninger Hytter/fritidsboliger fortrinnsvis i Synnfjell, men også ellers Land og Etnedal, er et viktig marked for å skape økonomisk aktivitet og sysselsetting. Kommunens innbyggere har nytte av en offensiv og god utvikling i hyttemarkedet. Ulike spørreundersøkelser og forskningsresultater viser hvor store ringvirkningene er basert bl.a. på antall gjestedøgn. Med basis i hyttebrukerundersøkelsen i Synnadalen (Flognfeldt) og en undersøkelse fra Midt-Gudbrandsdal (Solbakken, Norsk Turistutvikling) samt tidligere undersøkelser foretatt i Valdres, kan det beregnes hvilken omsetning fritidsboligbruk og - bygging fører til. Tallgrunnlaget er godt dokumentert i Nordre Land, og derfor brukes disse til å illustrere hvor stor betydning hyttene og hyttebruken har: Forutsetningene vi legger til grunn er: 92 % av hyttene er i bruk. 60 % av hyttene er av høy standard, mens 40% er av lav standard. Høystandardhyttene brukes 80 døgn pr. år og brukerne handler for kr. 40.000 pr. år. For lavstandardhyttene er tilsvarende tall 40 døgn og kr. 17.000. 50% av hyttebrukerne i Etnedal gjør sine innkjøp i Nordre Land. Prosjektplan 8

Vi får da følgende tall (gjelder omsetning av detaljvarer i Nordre Land): Kommune Ant høy trad. oms. oms. oms. hytter stand. stand. høy lav samlet N. Land 2.250 1.350 900 54.000ʻ 15.300ʼ 69.300ʼ Etnedal 1.010 610 400 24.400ʻ 6.800ʻ 31.200ʼ Hyttebrukerne i N. Land og Etnedal betyr således samlet en omsetning for detaljhandelen i Nordre Land på kr. 100,5 mill., - som igjen utgjør ca. 20% av omsetningen i kommunen. Dersom oppholdstiden på hyttene økes med ett døgn i gjennomsnitt vil det kunne bety en omsetningsøkning i detaljvarehandelen i Nordre Land med 1,5 mill. kroner. Forutsetter vi at det bygges 60 nye hytter pr. år i Nordre Land med en gjennomsnittlig pris på kr. 2,8 mill. utgjør det nærmere kr. 170 mill. Anslår vi videre at 60% av prisen kan relateres til tomtekjøp, lokale håndverkere og salg av byggevarer gir dette en verdiskapning på vel 100 millioner kroner. Dermed kan vi oppsummere tallene for Nordre Land slik: 1. Oppholdsbetingede utgifter: Generell handel (unntatt bensin, verksteder og møbler) (andel Etnedal, 31 mill.) Aktiviteter, måltider (lavt tall, Spåtind stengt, Synnfjellporten ikke bygget) 2. Faste utgifter: Strøm, vann, renovasjon, vaktmestertjenester etc. - (1350x20 +900x10 ) 3. Anskaffelser og vedlikehold: Smårenovering, oppussing - 15% bruker gj.sn. 70.000 Ombygging, tilbygg, oppgradering - 100 hytter x 250.000 Møbler (totalt ca. 14 mill. ) Sum uten nye hytter 100 mill. 2 mill. 36 mill. 19 mill. 25 mill. 6 mill. 188 mill. 4. Bygging nye hytter og salg tomter 100 mill. - 60 hytter hver kr. 2,8 mill. - 60% Samlet omsetning Nordre Land 288 mill. Vi har ikke godt dokumentert tallgrunnlag fra Søndre Land og Etnedal. Et anslag for den samlede omsetningen fra hyttemarkedet i Søndre Land er maks 30 % av den i Nordre Land. Hyttemarkedet i Etnedal-delen av Synnfjell vil med samme forutsetninger som i Nordre Land kunne føre til en total omsetning i Etnedal i størrelsesorden kr. 85 mill. Samlet vil hyttemarkedet være ca: 450 millioner kroner. Prosjektplan 9

De store tallene viser betydningen av fritidsboliger for lokalt næringsliv i flere ulike bransjer, og i tillegg indirekte for hele lokalsamfunnet i form av å sikre arbeidsplasser og skatteinntekter i regionen. Det er videre et stort økonomisk potensial dersom man får enda flere fritidsboligeiere/ brukere til å foreta innkjøp i lokalområdet, - merverdier. Sysselsettingseffekt Det er betydelig sysselsettingseffekt i alle tre kommuner med basis i hyttemarkedet. Best tallgrunnlag har vi også her fra Nordre Land. Sysselsatte i varehandel i Nordre Land utgjør 14,6% av totalen, noe som gir ca. 480 ansatte i denne næringen. Bygg og anlegg står for 11,7% som betyr ca. 380 ansatte. Ca. 20 % av omsetningen i varehandelen er basert på hyttemarkedet. Bruker vi denne prosenten også på bygg- og anlegg vil sysselsettingseffekten fra hyttebruk og hyttebygging i Nordre Land være minimum 170 arbeidsplasser direkte i disse næringene. Utover dette gir det betydelig effekt på alle typer service og tjenesteytende næringer både offentlig og privat, - forsiktig anslått til ca. 80 arbeidsplasser. Når det gjelder utvikling av ny næring innenfor servicetjenester i Land- og Etnedal, er det viktig at de som tilbyr tjenestene også har andre bein å stå på. Det er foreløpig få heltidsarbeidsplasser her, men en kombinasjon med enkelte former for håndverkstjenester og /eller landbruk er svært relevant. Undersøkelser indikerer at behovet for service stiger for hvert år (Flognfeldt ), og at de som bygger moderne hytter også er villige til å bruke og til å betale for en rekke servicetjenester. Landbruket har tradisjonelt vært en viktig næring i Land og Etnedal. Vi ser at dette endrer seg sakte og sikkert til færre aktive bruk med færre sysselsatte. Hyttenæringen gir imidlertid sysselsettingsmuligheter for stadig flere personer som er knyttet til landbruksnæringen enten det er entreprenørvirksomhet, div. byggevirksomhet og service og tjenester av mange slag. 2.3 Videreføring etter prosjektperioden En viktig utfordring er å sørge for at oppnådde resultater videreføres etter prosjektperioden. Det vurderes om viktige fellesoppgaver som for eksempel felles markedsføring og profilering samt videre tilrettelegging av aktiviteter, kan implementeres i ordinær drift hos prosjekteierne og sekretariat, eller andre aktuelle aktører. Det er viktig at samhandlingen og aktiviteten videreføres. Etablering av et selskap for å ta hånd om oppgaver fremover skal vurderes. Prosjektplan 10

3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig (PA): Daglig leder Landsbyen Næringshage (administrativt ansvarlig) Prosjektleder (PL): Prosjektleder ansatt, eller innleid av Landsbyen Næringshage i minst 50 % stilling og 2-4 fagpersoner i til sammen ca. 30-50 % stilling (avhengig av finansiering). 3.2 Øvrige roller Prosjekteiere: A-eier Søndre Land kommune, Nordre Land kommune og Etnedal kommune B/C-eiere Gjøvik-regionen, VOKKS og Landsbyen Næringshage Oppdragsgiver: Formannskapene i N.Land og Etnedal samt Opptur i Søndre Land. Styre: Eget styre for hver av de to områdene: Synnfjell og Randsfjorden. Medlemmer er ordførere, representanter fra administrasjonen i kommunene, Vokks, Turistkontoret samt Næringshagen. Prosjektgrupper Opprettes ved behov. Mer ad-hoc preget for hver av de involverte aktørene som hytteeiere, grunneiere, næringsdrivende og offentlige myndigheter. Referansegruppe Arrangere workshop og seminarer der aktørene involveres, og der prosjektet informerer og ber om innspill. Erfaringer fra forprosjektet viser at det er fornuftig å involvere flere personer i et fagteam der ulik kompetanse og nettverk kan benyttes. Høsten 2013 og første kvartal 2014 har Hans Petter Nygård og Ingjerd Thon Hagaseth vært innleid i forprosjektet, og arbeidet sammen med tre av de ansatte i Næringshagen: Ole Jonny Kalstad (prosjektleder Trevekst), Ole Helmer Bjørlien (prosjektleder Liv i alle husa m.m.) og Per Anthony Rognerud (daglig leder). Modellen anbefales videreført i hovedprosjektet, der man i sum bør ha lønnsmidler til 80-100 %-stilling som fordeles på flere personer. Prosjektlederen bør ha i størrelsesorden 50 %-stilling. Styringsgruppa og prosjektgruppa beslutter hvor/hvordan total ressursinnsats skal benyttes. Prosjekt skal være en nøytral samarbeidsarena som arbeider aktivt sammen med grunneiere, hytteeiere, næringsliv og kommune-/myndigheter. Det legges opp til et samarbeid med andre utviklingsaktører i Gjøvikregionen og med Valdresregionen (ved Valdres Næringshage). Sistnevnte har igangsatt et større hytteprosjekt i Valdres som er svært relevant for Land og flere møter er allerede gjennomført. Det er planer og ønsker om å arrangere felles seminarserie. VOKKS som eies av Etnedal og Nordre Land kommuner har indikert at det er aktuelt å gå inn med økonomiske midler og noe arbeidsinnsats (styringsgruppa) i prosjektet, og at det bør komme begge eierkommunene til nytte. I prosjektet er det så langt gjennomført en hel rekke møter og samtaler med aktører i hyttemarkedet for å forankre arbeidet og en mulig videreføring i et hovedprosjekt. Toneangivende aktører på grunneiersiden, næringsliv og blant hytteeiere er positive til et hovedprosjekt, og ønsker at dette iverksettes. Deltagelse i arbeidet samt finansiering er aktuelt mht. mer konkrete delprosjekter. Prosjektplan 11

Prosjektet skal sees i sammenheng med andre lokale og regionale prosjekter som Opptur, Landsbyprosjektet, SNU (strategisk nærings- og utviklingsplan) i Nordre Land, næringsplan i Etnedal kommune, Randsfjorden regionalpark v/dokkadeltaet Våtmarkssenter og tilflyttingsprogrammet Liv i alle husa (småbruk etc. benyttes som fritidseiendommer). Også Næringshageprogrammet og Trevekst-prosjektet vil være relevant. I tillegg vil det være aktuelt å se dette i sammenheng med tiltak og prosjekt i regi av Gjøvikregionen og Turistkontoret samt Valdres Natur og kulturpark / reiselivsmiljøet i Valdres og Valdres Næringshage. Produktutvikling og markedsarbeid bør henge sammen med øvrig arbeid i området, og mot satsinger og prosjekter initiert av Turistkontoret og andre sentrale aktører. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Nr. Beslutningspunkter Dato Beslutningsgrunnlag BP1 Prosjektplan for hovedprosjektet Des. 2014 Grunnlag for søknader BP2 Statusrapport/evaluering 01.10.15 Godkjent justert prosjektplan for neste prosjektfase ved behov BP3 Statusrapport/evaluering 01.10.16 Godkjent justert prosjektplan for neste prosjektfase ved behov BP4 Sluttrapport 01.10.17 Godkjent sluttrapport 4.2 Oppfølging Det legges opp en møteplan for styringsgruppa og prosjektgruppa i forhold til beslutningspunktene og milepælene i prosjektplanen. I tillegg vil prosjektleder gjennomføre jevnlige møter med referansegrupper og prosjektansvarlig for å sikre rapportering om fremdrift av prosjektet mellom prosjektleder og prosjektansvarlig. Ved avvik orienterer styringsgruppa så tidlig som mulig, og det vurderes der om prosjektplanen skal justeres. 4.3 Milepæler Nr. Milepæl Dato Målbart resultat MP1 Ferdigstillelse av prosjektplan Des. 2014 Justert flere ganger i 2014 MP2 Søknader utarbeides Des. 2014 Finansiering prosjektet MP3 Møte med styringsgruppe Febr. 2015 Prosjektet iverksatt og finansiert MP4 Statusrapport/evaluering 01.11.15 Status for fremdriften av prosjektet MP5 Statusrapport/evaluering 01.11.16 Status for fremdriften av prosjektet MP6 Statusrapport 01.07.17 Ha et grunnlag for å vurdere hva skal videreføres etter prosjektet avsluttes. MP7 Prosjektavslutning, sluttrapport 01.09.17 Vurdere resultater mot målsettingene for prosjektet. Prosjektplan 12

Det legges opp til en enklere statusrapport midt i året (uten evaluering). Og det vil bli fremlagt en mer detaljert milepælsplan for hovedaktivitetene for behandlings i styringsgruppa. 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer For å lykkes i prosjektet Merverdier fra hyttemarkedet er det flere forhold som er avgjørende. Dette er: At prosjektet engasjerer og føles nødvendig for de involverte, og at man finner de sentrale ressurspersonene og klare å vekke deres interesse for å delta og samarbeide. At det er en god organisering, finansiering og styring av prosjektet, og at den nødvendige kompetansen (bl.a. prosjektledelse, markedsføring, kjennskap utbygging og hyttemarked) er til stede i prosjektet. At det er en god forankring hos kommuner, grunneiere, næringsliv og hytteeiere og at det gis anledning til å delta på en aktiv og formålstjenlig måte. Overordnede suksessfaktorer for å nå målene er: samarbeid mellom grunneiere samarbeid med næringsaktører utbyggingsavtaler/grunneieravtaler rekkefølgebestemmelser fellesgodefinansiering markedsføring/profilering av områdene mangfold i forhold til tomter/hytter, størrelse, priser god dialog med hytteeiere profesjonell drift i alle faser Kritiske suksessfaktorer vil være: At prosjektet får tilstrekkelig finansiering og ressurser til å skape konkrete resultater. Sørge for god kommunikasjon og informasjon mellom aktørene i prosjektet og delprosjektene/tiltakene. At man gjennomfører en arbeidsprosess som fører til god medvirkning og eierskap fra deltakerne i prosjektet, og at det avsette tilstrekkelig tid og ressurser. God oppslutning fra grunneiere, næringsliv, hytteeiere og kommuner. Tilstrekkelig kommunikasjon og informasjon om arbeidet og resultatene. Det å bidra til å etablere et godt samarbeidsklima mellom grunneierne på tvers av forskjellige grunneierlag og frittstående grunneiere er avgjørende for god utvikling. Her har aktørene selv det største ansvaret. 5.2 Kvalitetssikring For best mulig å kvalitetssikre prosjektet må prosjektleder, prosjekteiere, prosjektansvarlig og andre deltakere ha fokus på: God planlegging Prosjektplan 13

Løpende evaluering og justering i forhold til mål, beslutningspunkter, milepæler og kritiske suksessfaktorer Samarbeid med mange aktører Involvering og deltakelse fra aktørene Informere bredt om prosjektet for å sikre engasjement og deltakelse fra ønskede samarbeidspartnere 6. GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter / tiltak Det er en sterkt økende befolkning i Oslo og Akershus som utgjør hovedmarkedet for hytter i vårt område. Samtidig er det stor konkurranse mellom ulike hytteområder på Østlandet. Hyttekjøperne blir mer krevende og bevisste. De vektlegger områdekvaliteter både sommer og vinter, og prioriterer der det er et helhetlig tilbud som fungerer. Alt ligger til rette for en positiv videreutvikling av hele Synnfjellområdet, både i Etnedal og i Nordre Land. De naturgitte forutsetningene er meget gunstige med blant annet et nært og lett tilgjengelig høyfjellsmassiv, og med grense i nord til Langsua nasjonalpark som videre fører rett inn i hjertet av Jotunheimen. Veiforbindelse, mht. trafikktetthet (lite kø) og avstand til store befolkningssentra på Østlandet er kanskje den beste i markedet. Nordre Land kommune, sammen med alle interessegrupper i området, er i gang med å utarbeide en ny kommunedelplan for Synnfjell-Syd og -Øst som blir moderne og framtidsrettet. Det blir lagt stor vekt på avtalefestede fellestiltak når det gjelder utvikling og tilrettelegging av aktiviteter og infrastruktur. Videre vil fysisk egnethet og beliggenhet av utbyggingsområder (tomter) være helt avgjørende for en vellykket gjennomføring av planen i et meget konkurranseutsatt marked. Når det gjelder utvikling knyttet til Randsfjorden, er det skissert en del viktige elementer: Randsfjorden som en stor innsjø med tilhørende/tilstøtende kulturlandskap, kultur og naturattraksjoner og intakte lokalsamfunn, representerer iflg. i Norsk Turistutviklings notat til Opptur-prosjektet (2012) et interessant og uutnyttet potensial i forhold til lokalisering av ny fritidsbebyggelse og ulike former for aktiviteter/opplevelser. Det har vært lite fokus på å utvikle konsepter for innlandshytter, bortsett fra i fjellområdene, derfor kan det også være interessant å vurdere et pilotprosjekt knyttet til dette. Randsfjordforbundet har vært en aktiv pådriver for utarbeidelse av felles retningslinjer for arealbruk langs fjorden. Disse ble ferdigstilt i mai 2009, med et ønske om i større grad å åpne for utvikling i strandsonen innenfor utvalgte områder, der tilrettelegging og tilgjengelighet er viktige stikkord. Tilgjengelighet til fjorden og god infrastruktur er viktig i forbindelse med nærings- og reiselivsutvikling. Grunneierne i Randsfjorden Grunneierforening er også aktive for å legge til rette for allmenn tilgjengelighet til Randsfjorden og jobber med å stimulere grunneiere til å arbeide med regulering av egnede hyttearealer. Grunneiersamarbeid vil være noe av nøkkelen til suksess i arbeidet med hytteutvikling i hele området. Forprosjektet har utarbeidet en argumentliste for å få grunneiere til å delta i felles Prosjektplan 14

arenaer, og dernest bidra aktivt i arbeidet med utviklingen av hytteområder: «Hvilke fordeler kan grunneiere få/ha ved å delta i arbeidet? Hva er merverdien?» For å nå delmålene er det mange tiltak som er sammenfallende. I dette arbeidet vil det være avgjørende å etablere samhandlingsarenaer/møteplasser og kommunikasjonskanaler for dialog mellom utbyggere, grunneiere, næringsdrivende, hytteeiere/-brukere og kommunene. Nr. Navn Hensikt Oppgaver Resultat (milepæler) Hovedprosjekt/administrativt HA01 Planlegge, koordinere og finansiere prosjektet de tre neste årene. Sørge for at prosjektet er planlagt og kvalitetssikret Planlegge prosjektet Prosjektplan godkjent av eiere. Koordinering av hovedprosjekt og delprosjekt/tiltak Sikre felles forståelse av utviklingsretning, styre fremdrift og samordne aktiviteter i tid når behov Sørge for arbeidsdeling mellom Synnfjell og Randsfjorden, dvs. Etnedal, Nordre Land og Søndre Land Konkretisere og få godkjent oppgavene i prosjektet Finansiere prosjektet Søknader om tilskudd sendes okt/nov 2014 HA02 Informasjon og forankring Sørge for at hytteprosjektet er kjent og forankret særlig blant aktører som grunneiere, hytteeiere, utbyggere og øvrig næringsliv samt kommuner Tiltak for forankring. Samarbeid med relevante aktører. Utarbeide plan for kommunikasjon og informasjon vedr. hovedprosjektet Utarbeide nødvendig infomateriell om prosjektet Benytte sosiale medier slik at man gir mulighet for involvering fra aktørene Informasjonsplan utarbeidet innen 1. desember. Prosjektet synlig på sosiale medier og enkel informasjonsmateriell utarbeidet innen 1. januar. HA03 Styringsgruppe, prosjektgruppe samt referansegrupper Sekretariat/administrasjon ved Landsbyen Næringshage Sørge for at prosjektet holder fokus og motivere til offensiv jobbing i henhold til planer Utarbeide møteplan 3-4 møter pr. år. Innkallinger og referater fra møter Sørge for organisering og gjennomføring i henhold til planer Et aktivt styre samt andre aktuelle faggrupper/aktører At tiltakene iverksettes og målene i hovedprosjektet nås Markedsføring av området HA04 Felles markedsføring og omdømmebygging. Profilering og salgsrettede tiltak gjennom felles nettsider Felles deltakelse på messer etc. Gjøre våre hytteområder bedre kjent som attraktive og lett tilgjengelige hytteområder. Samordne ressurser for å bedre nå frem i konkurransen om hyttekundene og utvikle en felles identitet. Arbeide med samarbeidsløsninger blant hytteaktørene mht. felles markedsføring og markedsrettet profilering. Utarbeide salgsrettede nettsider med presentasjon av området(ene), tomteoversikter, hyttekonsepter m.m. Løpende oppdatering viktig. Ha på plass godt besøkt nettside(r) i løpet av 2015. Utarbeide nødvendig informasjonsmateriell. Gjennomført deltagelse på minst en hyttemesse pr. år Bidrar til å sikre et bredt og aktivt engasjement Organisere felles deltagelse på relevante hyttemesser Prosjektplan 15

Aktiviteter og opplevelser HA05 Synliggjøre og samordne ulike aktiviteter og opplevelser. Skape bedre samarbeid mellom tilbydere og brukere for å utvikle eksisterende og nye produkter. Samarbeid med arrangører og handels- og servicenæring. Øke attraktiviteten til området og bidra til økt bruk av hyttene. Bidra til å sikre at tilgjengelige ressurser for videreutvikling retter seg mot det brukerne ønsker. Stimulere til mer kompletterende enn konkurrerende produkter. Fremme gode løsninger og holdninger mht. fellesgodefinansiering. Ta en koordineringsrolle vedr. vedlikehold og videreutvikling av løyper og stier, herunder skilting, kartmateriale og informasjon. Bidra til bedre organisering og utnyttelse av materiell, f.eks. løypemaskiner. Kartlegging og bistand til utvikling av flere salgbare produkter og tjenester, både innen aktiviteter, opplevelser, arrangementer og handel. Bedre kvalitet og bredde mht. aktiviteter og opplevelser, og sikre god allmenn tilgjengelighet. Oppnå god felles infrastruktur bl.a. skilting, oppkjøring av løyper osv. God og publikumsrettet informasjon. Utnytte potensial for fritidsaktiviteter og fritidsbebyggelse. Mobilisere lokale bedrifter HA06 Initiere bedriftsnettverk og økt samarbeid innenfor hytteutbygging. Bidra til leverandørsamarbeid innen handel og tjenester. Tilrettelegge for en felles kommunikasjonskanal og formidling av lokale leverandører. Synliggjøre bredde og omfang av handels- og tjenestetilbudet. Gjøre det enkelt for kundene å finne fram til lokale håndverkere og serviceleverandører samt handelstilbud. Få flere hytteeiere til å foreta oppussing, oppgradering og/eller ombygging ved bruk av lokale tilbydere. Sørge for bedre kvalitet og profesjonalitet i leveransene til hyttemarkedet. Stimulere til bedriftssamarbeid (nettverk) og bidra til kompetanseheving. Avdekke og avklare lokale bedrifters vilje til å satse på felles tiltak. Bistå ved eventuell etablering av utbyggingsselskap. Utarbeide felles informasjons og markedsmateriell, også med fokus på nybygg. Felles markedsføring av lokale tilbud av varer og tjenester, herunder utarbeide bedriftsregister. Utvikle et støtteapparat for utarbeiding av søknader og formell dokumentasjon. Lokale bedrifter tar større del av hyttemarkedet, og øker sin leveranser av varer og tjenester. Forpliktende samarbeidsavtaler og gode bedriftsnettverk. Gjennomført kurs og temamøter for bedrifter. At samarbeidet mellom bedriftene og kommunene blir effektivt og konstruktivt. Involvere hytteeierne HA07 Hytteeierne som ressurs. HA08 Land-kommunene og Etnedal har behov for tilgang på kompetanse, nettverk og kapital. Hytteeieren som deltidsinnbygger. Hytteeieren har hytta som sekundærbolig, men flere benytter den i økende grad gjennom hele året. Stimulere hytteeierne til å engasjere seg i lokalsamfunnet både i hytteområdene og i kommunene generelt. Nye deltidsinnbyggerne vil kreve styrking av nåværende tilbud mht. helse, kultur og idrett. Kan være en fordel for lokalbefolkningen, men kostnad for det offentlige. Identifisere ressurspersoner som kan tenke seg å investere, bruke sitt nettverk og sin kompetanse i utviklingssammenheng. Skape relevante møteplasser (også sosiale medier/nett) for hytteeierne. Prosjektet bør vurdere sammen med kommunene et toveis informasjonssystem for å involvere hytteeierne (deltidsinnbyggere) i saker som påvirker deres hverdag. Flere aktive hytteeiere som deltar i lokal utvikling i ulike sammenhenger. Skape bedrifter / nye arbeidsplasser. Positive deltidsinnbyggere, gode ambassadører. Hytteeiere som oppholder seg mer i bygda. God relasjon mellom bygdefolk og hytteeiere. Prosjektplan 16

Vertskap og service HA09 Vertskap og servicerollen hos private bedrifter samt offentlige sektor er viktig for områdets omdømme Skape en bevisstgjøring blant tilbyderne om hvor viktig denne rollen er. Positivt bidrag til økt trivsel og høyere besøksfrekvens hos hyttefolket. Være en utålmodig pådriver mht. økt fokus og kompetanseheving innen vertskap og service. Iverksette og gjennomføre kurs i vertskap-og service. Økt fokus på vertskapsrollen og service innenfor alle tjenester og dermed gi bedre grunnlag økt omsetning og merverdier. Seminarrekke med Valdres HA10 Kurs og seminarer i samarbeid med Valdres og eventuelt andre aktører. Øke kompetansen hos grunneiere, næringsdrivende, hytteeiere og kommuner. Dagsseminar som avvikles i Valdres /Land. Aktuelle tema: Hvordan ser framtidens hyttemarked ut? Hytteeieren som gjest og beboer? Grunneierorganisering og arealplanlegging? Hyttefolket som kunder. Økt kunnskap og bevissthet om mulighetene og begrensningene i fritidsboligmarkedet. Bidra til å utnytte potensialet for merverdier? Administrativt prosjektet HA11 Evaluering. Skaffe grunnlag for å vurdere om prosjektet skal videreføres, herunder etablering av bedrift. Utarbeide en evalueringsrapport. Evaluering behandlet hos prosjekteiere innen september 2017. HA12 Avslutte prosjektet. Lage fagrapport og sluttrapport. Sluttrapport godkjent av styringsgruppe. 6.2 Tids- og ressursplaner Hovedaktiviteter 2014-2017 Kvartal 4/14 1/15 2/15 3/15 4/15 1/16 2/16 3/16 4/16 1/17 2/17 HA01 Planlegging og koord. HA02 Info og forankring HA03 Styringsgruppe m.m. HA04 Markedsføring, profil HA05 Aktiviteter, opplevelser HA06 Mobilisere bedrifter HA07 Hytteeieren som ressurs HA08 Hytteeier, innbygger HA09 Vertskap og service HA10. Seminar Valdres HA11. Evaluering prosjekt 3/17 HA12. Avslutte prosjekt 3/17 Prosjektplan 17

7. ØKONOMI Prosjektet planlegges med et årlig budsjett på drøyt 1,5 mill. der kr. 800.000,- skal finansieres for å dekke prosjektledelse og gjennomføring (prosjektteam), kontorleie, markedstiltak, administrasjon, regnskap, telefon, data, reiser og møter osv. Kostnader i forbindelse med flere av delprosjektene (hovedaktiviteter) skal medfinansieres av ulike interessenter, for eksempel av når det gjelder deltagelse på hyttemessa og nettsider m.m. En generell utfordring er næringslivets, grunneiernes og hytteeiernes involvering i finansieringen av utviklingsprosjekter, men som i neste omgang skal bidra til positive effekter for disse selv og andre lokale aktører. Viljen til deltagelse er større mht. et konkret tiltak/prosjekt der den enkelte aktør er direkte involvert og berørt. Da vil nytten være mer direkte målbar. Hovedprosjektet vil initiere flere konkrete tiltak og delprosjekter der de private aktørene selv deltar med økonomiske ressurser (også egeninnsats). Det vil bli jobbet aktivt med å skaffe ulike private og offentlige tilskudd til disse tiltakene (eks. skilting, stier, løyper osv.). Disse summer er stipulert i budsjett nedenfor (sum for 3 år) under inntekt, tilskudd og egeninnsats. Totale kostn. prosjekt og delprosjekt Inntekt + ulike tilskudd + egeninnsats Rest til prosjekt- finansiering Budsjett for 3 år HA01-03 Prosjektledelse/gjennomføring 160 0 160 HA04 Prosjektledelse/gjennomføring 450 0 450 HA04 Nettside m.m. 200 100 100 HA04 Hyttemesse m.m. 200 100 100 HA05 Prosjektledelse/gjennomføring 490 0 490 HA05 Div. infrastruktur m.m. 1300 1300 0 HA06 Prosjektledelse/gjennomføring 450 0 450 HA06 Bedriftsnettverk/kompetanse 500 500 0 HA07/08 Prosjektledelse/gjennomføring 450 0 450 HA09 Kurs 90 60 30 HA10 Seminarer 210 130 80 HA11-12 Prosjektledelse/gjennomføring 90 0 90 4590 2190 2400 Rest til finansiering Gjøvikregionen Søndre Land Nordre Land Etnedal Vokks AS Fylkeskommunen FORDELING SYNNFJELL OG RANDSFJORD Delprosjekt Synnfjell Delprosjekt Randsfjord 2400 750 300 600 150 300 300 2400 1700 700 Prosjektplan 18

KILDER: HYTTEBRUKERUNDERSØKELSE I SYNNDALEN, NORDRE LAND KOMMUNE 2010/2011, Av Thor Flognfeldt Høgskolen i Lillehammer. www.brage.bibsys.no/hil/retrieve/546/flognfeldt%20154%202012.pdf Fritidsboligundersøkelsen i Midt-Gudbrandsdal 2012. Norsk Turistutvikling 2012 www.mgnf.no/portals/7/rapporter/rapport%20hytteundersøkelse.7cffc10aa03d- 400b-aa5c-138792a748ff.pdf Hyttebasert reiseliv, hvordan øke brukstid og lokale inntekter Jan Velvin. Høgskolen i Buskerud. På oppdrag fra Krødsherad og Sigdald kommuner. www.utmark.org/utgivelser/pub/2002-3/art/velvin-utmark-3-2002.htm Hytteundersøkelsen i Oppdal. Oppdal Næringshage as 2008 www.oppdal.com/documents/rapport%20hytteunders%c3%b8kelsen%202 008.pdf Ringvirkninger av fritidsbebyggelse, Kunnskapsstatus Av Birgitta Ericsson, Tor Arnesen og Marit Vorkinn Østlandsforskning 2010 www.heiplanen.no/files/download/ringvirkninger%20av%20hyttebygging%2 0rapport.pdf Hytteundersøkelsen i Trysil 2008 Høgskolen i Buskerud. Hvordan kan hytter/fritidsbebyggelse bli en viktigere del av næringslivet i Søndre Land, 2012. Norsk Turistutvikling Reisemålsutvikling i Land 2012 (forstudium). Landsbyen Næringshage AS/Ingjerd Thon Hagaseth FORSTUDIERAPPORT OPPTUR 2012 Reiselivsutvikling. Landsbyen Næringshage AS/Per A. Rognerud Powerpoint-presentasjoner 2014 Hyttemarked i Valdres. Valdres NH ved Arne Erik Fønhus. Landsbystatistikken (Landsbyen NH) og Valdresstatistikken (Valdres NH) Prosjektplan 19