Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Økoregion Nordsjøen. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Like dokumenter
Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser - lokalt tilpasset forvaltning Valg av deltakerkommuner, kriterier og prosess.

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for. Frithjof Moy

FRØYA KOMMUNE. FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen :00. Saksliste. Tilleggssak. Sakliste:

Soneforvaltning som verktøy

PROGRAM FOR FRØYA OG HITRA KOMMUNER

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM BEVARINGSSONER I TVEDESTRAND KOMMUNES SJØOMRÅDER

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet

Oslofjordkonferansen 2015

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen. Årsrapport 2011

Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen. Årsrapport Torjan Bodvin, Torstein Olsen, Sigurd H. Espeland og Alf Ring Kleiven

Faglig strategi

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen. Årsrapport Torjan Bodvin, Torstein Olsen, Sigurd H. Espeland og Alf Ring Kleiven

Høringsuttalelse til Forskrift om bevaringssoner i Tvedestrand kommunes sjøområder

Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Flatanger Formannskap

Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse

Naturforvaltning i sjø

MARINT RAMMEPROGRAM - AKTIV FORVALTNING AV MARINE NATURVERDIER I KYSTSONEN - KUNNSKAPSBASERT SAMFUNNSUTVIKLING.

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

UTFORDRINGER FOR KOMMUNEPLANLEGGING. Marit Aune, Hitra kommune

Effekter av tarehøsting på fisk

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Tanker rundt forundersøkelsen. AKVA Midt Henrik Rye Jakobsen Kristiansund, Livet i havet vårt felles ansvar

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Fiskeriinteressene i planområdet

Prosjekt Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen. Årsrapport 2012

Fiskeridirektoratet region Nord. Temadag kystsoneplan Hva kan vi bidra med? - Veiledning - Kartdata - Verktøy. Tom Hansen Alta

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Krafttak for kysttorsken

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Fysiske inngrep i kystsonen

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Høringssvar - Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn av planprogram for Kystplan Midt- og Sør-Troms

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn)

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Bærekraftig bruk av kystsonen

Unike synergier i ytre Oslofjord: Foto: Erling Svensen

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 18/ Cathrine Sussane Torjussen

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

OVERSENDELSE AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM BEVARINGSSONER I TVEDESTRAND KOMMUNES SJØOMRÅDER

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Livet i havet vårt felles ansvar Fiskeriforvaltning rammer, mål og samarbeid

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Interesser og kunnskapsgrunnlag

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Dialogen om Skjerstadfjorden

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662

Utredning om naturverdier på land

Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder

Tilgjengelige data og kartløsninger

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

BREMANGER KOMMUNE FORMANNSKAPET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

FMC BIOPOLYMER TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Kampen om plass på kysten

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region

Økosystem Kystsonen. Einar Dahl Programleder Kystprogrammet. Fiskebåtredernes Forbund, Bergen 3 og 4 februar 2010

Land- og kystbasert aktivitet

Forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen høring fra Fiskeridirektoratet

Forvaltningsplan for raudåte

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

En kyst av muligheter

Vannområdene Horten-Larvik. Pilotprosjekt: Kunnskapsinnhenting for Stillehavsøster i Vestfold for sommer 2017 og 2018

Arealplanlegging i sjø

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Transkript:

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Økoregion Nordsjøen Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering av hav- og kystforvaltningen og koblingen mellom disse vil kunne legge grunnlaget for en mer effektiv og helhetlig forvaltning, med vekt på verdiskaping innenfor sikre biologiske grenser og nytteverdi for kystsamfunnene. Å finne et hensiktsmessig system for avveiing av disse interessene, som både tar hensyn til dynamikken (raske endringer både i selve økosystemet og hos næringsaktørene) og til demokratiske prosesser og åpenhet, vil være en vesentlig utfordring de neste 20 årene.

Prosjektet Aktiv forvaltning, som baseres på uttesting av soneplanlegging som verktøy, bygger på behovet for en helhetlig og økologisk planlegging og forvaltning av det marine miljø basert på en lokal forankring. Formålet er: Øke verdiskapning fra ressursene over tid Utnytte lokal kunnskap lokalt engasjement Avklare arealbruken forhindre konflikter Minimere de negative sidene av forbuds- og bevaringssoner

Bakgrunn Startet opp med Øko-region Skagerrak (Tvedestrand og Lindesnes kommune) i 2009. Bygger på data fra Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper Inkluderer erfaringene fra de 4 bevaringssonene for hummer på Skagerrakkysten. Tar hensyn til ny kunnskap om lokale bestander Skaper en plattform for andre prosjekter. Kan derfor gi store ringvirkninger innen FoU. På forskningssiden et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, NGU og Universitetet i Tromsø Fiskeridirektoratet ansvarlig for totalprosjektet, Havforskningsinstituttet for forskningsprosjektet

Forskningsinstituttetenes rolle Innhente og kvalitetssikre datagrunnlaget som anvendes samt prosessen som kreves for å fremskaffe dette (HI/NGU+ fler). Gjennomføre konfliktanalyser med utgangspunkt i det tilgjengelige datagrunnlag (HI+UQ?) Foreslå tiltak/sonering basert på best tilgjengelige kunnskap (HI/UiT/NGU). Gjennomføre dokumentasjon av effekter på målarter/habitat/biologisk mangfold basert på feltregistreringer før og etter tiltak (HI). Formidle bakgrunn samt resultatene av tiltakene, både lokalt, regionalt og nasjonalt (HI/NGU).

Fastsettelse av marine naturverdier Benytte verdisatte data fra Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper som grunnlag for naturverdier i konflikt-analysen. Dersom kartlegging og verdisetting av de utvalgte naturtyper ikke er gjennomført, gjøres dette i nært samarbeid med den nasjonale kartleggingen og av de institusjoner som der er involvert (HI, NGU,NIVA). For å studere variasjon over tid, vil denne kartleggingen og verdisettingen gjentas i utvalgte områder gjennom hele prosjektperioden.

Marine bunnkart (NGU) Utarbeide kart over utvalgte områder med oppløsning ned til 5x5 m. Ved mangelfull kartlegging gjennomføre kartlegging med multistrålelodd. Det søkes om tillatelse for bruk av høgoppløslige dybdedata for hele kommunen Inkludere backscatter-data/sedimentkart som basis for modellering av aktuelle habitater og biotoper Etablere bathymetriske modeller som grunnlag for strømmodellering Brukes som et demonstrasjons-prosjekt for Kyst- MAREANO

Modellering strøm mm (HI) Etablerer 3D strømmodell (ROMS) i de aktuelle områder med en maksimums oppløsning på 160 x160 m. Hentes i stor grad fra Naturtypekartlegging Benyttes til avgrensning av gytefelt for fjordtorsk Aktuell ved studier av partikkeldrift/sedimentering Habitatmodellering i kombinasjon med sedimentkart Etablere modell for bunnstrøm. Tilgjengelig som kart Etablere modell for eksponering. Tilgjengelig som kart

Eksempel på ROMS sin vertikale oppløsning. Vertikalkoordinatene følger topografien, og i sammenheng med gytefeltkartleggingen er det lagt inn en økt oppløsning nær overflaten (omtrent de øverste 50m).

Batymetri brukt i strømmodellen for Troms med 160x160m horisontal oppløsning.

Batymetri brukt i strømmodell for Indre Viksfjorden (Larvik) med 10x10m horisontal oppløsning.

Midlere eksponering ytre område

Prosessbeskrivelse sonering: Innhenting av bakgrunnsdata om bruk av de kystnære områder fra lokalbefolkning, fiskeri- og havbruksnæring og andre næringsutøvere i kystsonen (Fiskeridirektoratet/UiT/HI) Datainnhenting/intervju med utgangspunkt i Veileder for innsamling av kystnære fiskeridata (Fiskeridirektoratet/UiT) Overføring av data til shape-filer tilpasset GIS-analyser. Vekting av data/økosystem- tjenester Utarbeidelse av kartmateriale over dagens bruk. Gjennomfører GIS-analyse for å avdekker eventuelle konflikter mellom naturverdier og bruk av områdene

Kartlegging av lokalbefolkningens bruk av sjøarealer samt deres vurdering av tilstand for aktuelle arter. Det skilles mellom næringsutøvere (fiskere/oppdrettere mm) og øvrig befolkning. Kartleggingen gjennomføres vha et skjema der aktuelle arealer tegnes direkte inn på kart.

Hummer

Eksempel Furøya forbudssone Størrelse 1,5 km² Ikke tillatt å fiske eller høste på annet vis marine organismer. Unntak for fiske av strandkrabbe med utsetting. Ikke tillatt å gjennomføre prøvetaking med dødelig utgang Dekker det viktigste gyteområde for torsk i Tvedestrand og et av de 5 viktigste på Skagerrakkysten Omfatter større oppvekstområder i nær tilknytning til gytefeltet. Relativt god hummerbestand i området. Relativt lav brukerkonflikt ut fra skjema. Har habitatsoner både innenfor og utenfor området for å kunne studere påvirkning av fritidsfiske

Gjennomføre prøvefiske/fangst av potensielle målarter

Registrerte Fisk (antall / minutt) Dekningsgrad (%) Biologisk mangfold på Torskebåen (Tvedestrand kommune). Videotransekt 100 Rødalger Stortare 75 50 25 Rullestein, stortare og trådformede rødalger dominerer bunnen langs videotransektene på Torskebåen 0 30 25 20 A B C D E F Transekt Ubestemt Fisk Kutling Leppefisk Torskefisk 15 10 5 0 A B C D E F Transekt

Småsei over tareskog

Samme lokalitet 5 minutter senere

Trålgate i tareskog

Småsei i trålgate

Stor lyr i tareskog

Stor sei i tareskog

Stor torsk i tareskog

Stortare et år etter tråling

Deltakelse fra lokalbefolkning og næring

Prosjektorganisering Forskningsprosjektet er organisert i forhold til økoregioner Hovedprosjektleder: Seniorrådgiver Torjan Bodvin Prosjektleder Skagerrak: Forsker Sigurd H. Espeland Prosjektleder Nordsjøen: Forsker Ann-Lisbeth Agnalt Prosjektleder Norskehavet: Forsker Guldborg Søvik Prosjektleder Barentshavet: Forsker Knut Sunnanaa Prosjektøkonom: Petter Baardsen Informasjonsansvarlig: Espen Bierud Ansvarlig hovedprosjekt: Fiskeridirektoratet

Veien videre: Oppstart tilsvarende prosjekter i alle øko-regioner, de første i løpet av første halvår 2014. 2 kommuner i hver økoregion med unntak av Økoregion Norskehavet der det pga størrelse er ønskelig med 4. Primær partner når det gjelder valg av kommuner er NFKK (Nettverk for Fjord og KystKommuner), men også andre kommuner vil fritt kunne delta Finansiering fra Havforskningsinstituttet og NGU gjennom betydelig egenandeler (ca 50%). Toppfinansiering av de regionale prosjektene fra fylkeskommune og de deltakende kommuner.

Budsjettutkast 2014 (og 2022) Ant timer Timepris Dir kost Sum Prosjektledelse A-L Agnalt 200 1218 30000 273600 Strøm-modellering mm J. Albretsen 35 1218 5000 47630 NN-forsker 35 1218 5000 47630 Forsøksfiske fjordtorsk (1 kommune) S.Espeland 40 1218 0 48720 Forsøksfiske andre målart (2 kommuner) NN-forsker 70 1218 0 85260 Marine bunnkart (NGU) Primærkommune 350000 Sekundærkommune 150000 Sum marine bunnkart 500000 Planlegging "forbudssone" Espen M. Olsen 40 1218 5000 53720 Brukerundersøkelse, kontrollintervju Alf R. Kleiven 75 1218 150000 241350 NN-forsker 30 1218 5000 41540 Møtevirksomhet Alf R. Kleiven 75 1218 15000 106350 Sum 600 1445800 Finansiering Fylkeskommunene Sogn og Fjordane 250000 Fylkeskommune NN 250000 Primærkommune Bremanger kommune 160000 Sekundærkommune Sekundærkommune 110000 NGU 250000 Havforskningsinstituttet 425800 Sum finansiering 1445800

Budsjettutkast 2015-2021 (pr år) Ant timer Timepris Dir kost Sum Prosjektledelse A-L Agnalt 200 1267 30000 283400 Strøm-modellering/eksponeringsmodell/GIS J. Albretsen 20 1267 0 25340 NN-forsker 50 1267 5000 68350 Forsøksfiske fjordtorsk (primærkommune) S.Espeland 40 1267 0 50680 NN-forsker 90 1267 40000 154030 NN-teknikker 90 892 20000 100280 Forsøksfiske andre målart (2 kommuner) NN-forsker 70 1267 0 88690 NN-forsker 270 1267 120000 462090 NN-teknikker 270 892 60000 300840 Marine bunnkart (NGU) Primærkommune 350000 Sekundærkommune 150000 Sum marine bunnkart 500000 Planlegging "forbudssone" Espen M. Olsen 20 1267 3000 28340 Brukerundersøkelse, kontrollintervju Alf R. Kleiven 25 1267 30000 61675 NN-forsker 100 1267 5000 131700 Møtevirksomhet Alf R. Kleiven 25 1267 10000 41675 Sum 1270 2297090 Finansiering Fylkeskommunene Sogn og Fjordane 500000 Fylkeskommune NN 500000 Primærkommune Bremanger kommune 320000 Sekundærkommune Sekundærkommune 220000 NGU 250000 Havforskningsinstituttet 507090 Sum finansiering 2297090

Kobling mot andre prosjekter: Visningskommuner for Kyst-MAREANO Visningskommuner for strømkatalogen? Arbeider med prosjekt for innhenting av fiskeriuavhengige data AF kommuner som modeller En plattform for nye prosjekter (i Tvedestrand er den totale aktiviteten 3 x budsjettet i Aktiv forvaltning Søker å etablere en større forskningsaktivitet inn mot prosjektet for å fokusere på mer grunnforskningsrelaterte problemstillinger fra 2015. Nasjonalt prosjekt i forhold til studier av effekter av turistfiske?