MILITÆR DRONEINDUSTRI I NORGE

Nummer 3 2013 I årgang 87 MILITÆR DRONEINDUSTRI I NORGE Kongsberg Satelitt Services NAMMO: divisjon i Arizona, USA Simicon, Kongsberg Devotek, Kongsberg Gruppen Eidel Prox Dynamics Chemring Nobel Applica Sensonor

Innhold Lederens hjørne MILITÆR DRONEINDUSTRI I NORGE Kjære fredsfolk, Vi har en utrolig spennende høst fremfor oss! Heldigvis synes Fredslaget å være godt i rute for et svært så viktig høstsemester. Siden sist nummer har vi avholdt ekstraordinært årsmøte, hvor de foreslåtte vedtektsendringene ble enstemmig vedtatt. NAMMO: divisjon i Arizona, USA Simicon, Kongsberg Devotek, Kongsberg Gruppen Eidel Kongsberg Satelitt Services Prox Dynamics Chemring Nobel Østlig fredstradisjon 6 Lederens hjørne side 3 Fredskalender side 17 AKTUELT NFL Nordisk Fredsakademi i Jondal 2013 side 4 Hva kan vi lære av østlig fredstradisjon? side 6 Ny kampanje mot drapsroboter side 9 Motstand mot dronekrigen i Jemen og Pakistan side 11 Norsk militær droneindustri side 18 Fredsarbeid i praksis mine erfaringer som praktikant i Norges Fredslag side 21 BOKANNMELDELSE Loven som forbyr krig side 24 HISTORISKE ØYEBLIKK Fredviljen i 1924! side 26 Applica 18 Sensonor Norsk militær droneindustri Bokanmeldelse 24 Kjære fredsaktivister! Jeg håper alle har hatt en fin sommer, selv har jeg hatt det ganske travelt, men fint likevel. I denne utgaven av Fredsviljen kan dere få lese om Fredslagets nye hovedkampanje mot droner, få et lite innblikk bak kulissene til sekretariatet samt lese om en av sommerens store begivenheter for fredsaktivister, nemlig symposiet i Jondalen. Jeg gleder meg til en aktiv fredshøst! Marte Kirkevold Flatejord Ansvarlig redaktør Vi har også fått en ny anker-kvinne på plass i sekretariatet, Hanna Wernø, som vil holde i medlemskontakt og ha ansvar for mye av det administrative i tiden som kommer. Taran Strand er også tilbake i sekretariatet etter fullført fredsmaster i Spania, og vil styrke oss på kampanje og arrangementsavvikling. Dermed er vi fire ansatte i sekretariatet denne høsten, og det vil trenges. I høst planlegges nemlig hele femogtyve ulike Fredslagsarrangement rundt om i landet; fra Trondheim til Bergen, til Kristiansand, til Oslo. Det er altså duket for en begivenhetsrik Fredslagshøst utover landet vårt. I skrivende stund er det valgkamp. Uansett hvem som vinner valget, vil Fredslaget jobbe hardt denne høsten for å fremme fredssak i det nye politiske landskapet. Vi er godt posisjonert for dette. Som partipolitisk uavhengig fredsbevegelse har vi tilgang til partiene, Stortinget og Regjeringen. Vi har mange saker vi skal sette på dagsordenen, når det gjelder både dronekampanjen vår, våpeneksport, fredsundervisning og intervensjonspolitikk. Heldigvis viser den sittende regjeringen i øyeblikket tilbakeholdenhet med å angripe Syria. I motsetning til eksempelvis Danmark, er Norges linje i skrivende stund at det ikke bør igangsettes militære aksjoner som straff ovenfor Syrias regime for påståtte angrep på egen befolkning med kjemiske våpen. Selv om partiene på Stortinget stort sett er enige i dette, registrerer vi også at Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre har tatt til orde for at Norge skal kunne bidra i et slikt angrep på Syria, selv uten FN-mandat. Som vanlig synes ikke krigshisserne å tenke tanken helt ut. De skriker opp om bruk av militærmakt fordi noe må gjøres, uten å følge opp med rasjonelle argument for hvordan et slikt angrep skal kunne gjøre Syrias forferdelige situasjon noe som helst bedre. Ønsket om å fremstå som handlekraftig synes å overskygge enhver seriøs analyse av hva som kan oppnås med militærmakt. Parallellene til angrepet på Libya i 2011 er åpenbare. Som så mange ganger tidligere bevitner politikernes krigsiver viktigheten av et sterkt og tydelig Fredslag i norsk politikk. Noen må holde hodet kaldt og hjertet varmt samtidig, når krigen truer. Dette er en av våre fremste oppgaver som fredsfolk. Videre skal vi frembringe de konstruktive alternativene til voldsbruk, og konstant forebygge fremtidige kriger ved å begrense voldsmaktens rolle i politikken. Samtidig som vi jobber for å etablere fredskultur på alle nivå i samfunnet. Fredsarbeidet blir dermed ikke ferdigstilt på en høst, men denne høsten skal i hvert fall bli en god start på vårt videre arbeid i Fredslaget. God og aktiv fredshøst til dere alle! Alexander Harang Leder i Norges fredslag Utgitt med støtte fra Utenriksdepartementet 2 3

Nordisk Fredsakademi i Jondal 2013 Nordisk Fredsakademi har holdt årlige samlinger hver sommer de siste ti årene med temaet fred, utvikling og miljø. Vi er mange som kommer tilbake til symposiet i Jondal, som alltid gir oss energi til å begynne en ny sesong med engasjement og håp. Av Trine Eklund Nordisk Fredsakademi har holdt årlige samlinger hver sommer de siste ti årene med temaet fred, utvikling og miljø. Vi er mange som kommer tilbake til symposiet i Jondal, som alltid gir oss energi til å begynne en ny sesong med engasjement og håp. Årets symposium, som er et av de mest intense og interessante jeg har vært med på, fant sted helgen 26.-28. juli, og i tillegg var det et fordypningskurs 28.-31. juli. Dette fokuserte på Transcendmetoden, som er utarbeidet av Johan Galtung. Han bruker selv denne metoden som megler og konfliktløser overfor personer, familier og nasjoner verden over. Han kom til symposiet direkte fra Italia der han var invitert for samtaler i senatet. Galtung var med oss alle de seks dagene vi var sammen og holdt informative og spennende forelesninger med spørsmål og dialog. Vi forlot Jondal med større forståelse for hvilken teknikk og innsikt som ligger bak de mange vanskelige meglingsoppdragene Galtung blir bedt om å holde rundt omkring i hele verden, kanskje unntatt i Norge. Hans forelesninger omfattet en grundig analyse av de ulike kulturer som omgir oss, han hadde ikke mye godt å si om den konkurransedrevne, vekstorienterte vestlige kulturen i motsetning til den mer harmoniske og samarbeidsorienterte asiatiske kultur. Galtungs tese er at vår vekst- og konkurransekultur vil gå til grunne fordi den ikke er bærekraftig, men heller ødeleggende for kloden. Hans spådom er at USA vil synke hen i gjeld og avvisning fra andre innen 2020. Han baserer sine spådommer på erfaring og historiske fakta og pleier å få rett. En blir sjelden profet i eget land, men også Norge burde bruke denne enestående megleren i sine fredsoppdrag som vår utenriksminister skryter så hemningsløst av, selv om mange av oss for tiden oppfatter Norge mer som en krigsnasjon enn en fredsnasjon. Et hardtarbeidende styre for Fredsakademiet hadde også invitert andre interessante foredragsholdere, alle aktive innen spørsmål om fred, utvikling og miljø: Ove Jacobsen, professor i økologisk økonomi fra Universitetet i Nordland snakket om forskning og erfaringer med ny økonomi basert på dialog og samarbeid. Gunnar Kvåle, lege og professor ved Universitetet i Bergen, var tøff i sin analyse av hvilke helseutfordringer vi går i møte hvis varmen stiger med mer enn to grader, noe vi er på god vei til å overskride. Lars Gule, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, snakket engasjert om ekstremisme, ytringsfrihet og ytringsansvar. Forfatter Karl Milton Hartveit tok oss med inn i historiske sammenhenger for å avdekke ansvarsforhold, noe som krevde sterk konsentrasjon og innlevelse. Pedagog Synøve Faldalen presenterte sabonametoden for konfliktløsning. Edvard Vogt, som mange av oss kjenner og som nå er 90 år, var med oss alle de seks dagene i samtaler, dialog og debatter, med mye spennende informasjon og nytenkning, Styret har de siste to årene arbeidet hardt med å opprette et Fredsfond, som vi alle kan betale inn til for å vise at vi ønsker å betale for fred. Dette i påvente av at vi skal få anledning til å overføre den del av skatten vår som nå går til militære tiltak til fredsfremmende prosjekter (mer informasjon på norgesfredsfond. no). På årsmøtet ble nesten 60 000 kroner besluttet utdelt etter ulike søknader. Beslutningen om hvilke søknader som fikk tilsagn ble tatt ved direkte demokrati, der Fredsfondets medlemmer fikk stemme over de ti søknadene som var kommet inn. Styret arbeider også med å få etablert et permanent Fredsakademi i Jondal, Jonatunet, ved å kjøpe et fredet praktbygg sentralt i Jondal. Dette får de kjøpt for én krone av kommunen for å pusse opp og drive stedet som et permanent Fredsakademi i samarbeid med Folgefonni brelag. Hensikten er å drive forskning på miljø, klima, glasiologi samt å fremme dialog, konfliktløsning og megling ved bruk av transcendmetoden gjennom kurs, symposier, besøk av skoleklasser, organisasjoner og lignende. Galtungfamilien har røtter og familietradisjoner i Jondal og er sentrale samarbeidspartnere i prosjektet. Det er også alltid et bra tilbud av kultur under fredssymposiet, i år ved stev- og hardingfelekonsert i Jondal kirke, tur til Folgefonna og helleristningene i Herand og i tillegg en vakker utstilling billedtepper laget av kunstner Kari Hartveit. Jeg gleder meg allerede til neste år. Fredsakademiet fikk et nytt, ungt styre på årsmøtet og det er ingen grunn til å tvile på at disse kreative menneskene vil få vakre Jonatunet i havn i løpet av året. Det blir kanskje symposium i nye omgivelser til neste år, og Jondal er bitt et flott initiativ rikere. 4 5

rundt om i verden. Radhakrishnan både utfordret og inspirerte oss som tilhørere til å bringe tradisjonene fra Gandhi inn i vårt fredsarbeid her i Norden. FN-ambassadør Anwarul K. Chowdury satte fredskultur i fokus, og de viktige sammenhengene mellom fredsundervisning og utvikling. Han presiserte viktigheten av kvinners rolle i dette arbeidet og argumenterte for at fredsundervisning er avgjørende for å kunne oppnå en global fredskultur. Chowdury påpekte at fokuset på kognitiv læring i skolen har gått på bekostning av barns følelsesmessige, sosiale og moralske utvikling, og trakk fram fredsundervisning som et viktig verktøy for å snu denne trenden. Peace education needs to be transformative, forward-looking, adaptive, comprehensive and empowering. The work for peace is a continuous process and I am convinced that culture of peace is absolutely the most essential vehicle for realizing the goals and objectives of the United Nations in the 21st Century Anwarul K. Chowdury Hva kan vi lære av østlig fredstradisjon? Den siste fredagen i mai inviterte Fredslaget, i samarbeid med Dag Hammarskjöld-programmet og Networkers SouthNorth, til stormøte om østlig fredstradisjon. Arrangementet ble holdt på Voksenåsen kultur- og konferansehotell i Oslo, og mange av Fredslagets medlemmer hadde funnet veien dit denne varme forsommerkvelden. Av Taran Strand og Hanna Lyngstad Wernø Som del av kveldens program var det også satt opp to utstillinger utenfor konferansesalen. Den ene omfattet Gandhis liv og lære og den andre gav en innføring i global fredskultur. Denne utstillingen, Building a culture of peace, har Fredslaget satt opp også ved Den siste fredagen i mai inviterte Fredslaget, i samarbeid med Dag Hammarskjöld-programmet og Networkers SouthNorth, til stormøte om østlig fredstradisjon. Arrangementet ble holdt på Voksenåsen kultur- og konferansehotell i Oslo, og mange av Fredslagets medlemmer hadde funnet veien dit denne varme forsommerkvelden. De rundt 100 frammøtte fikk høre to inspirerende foredrag av professor N. Radhakrishnan, leder av Indian Council of Gandhian Studies, og FN-ambassadør Anwarul K. Chowdury, tidligere president i FNs sikkerhetsråd. Radhakrishnans innlegg hadde tittelen Toward Building Societies in the Nonviolent and Peaceful Tradition: From Gandhi to the Present Day, og professoren snakket blant annet om hvordan Gandhis arbeid og lære har blitt brukt for å fremme ikkevold. Han gav oss en historisk gjennomgang av hvordan ikkevold-strategier har blitt brukt i motstandskamper, og fokuserte på hvordan den Gandhiske visjon og tilnærming fremdeles er relevant for dem som kjemper for politisk og sosial endring 6 7

en tidligere anledning (se Fredsviljen 02/2012). Etter foredragene var det åpen buffet med nydelig mat og drikke, som ble inntatt i solskinn på terrassen. Kvelden ble avsluttet med to flotte musikkopplevelser, Bendik Brænne med band varmet opp for jazzlegenden Larry Coryell. Fredslaget vil i samarbeid med Networkers SouthNorth følge opp dette stormøtet med blant annet en publikasjon der foredragene til Radhakrishnan og Chowdury vil bli inkludert. Vi vil også arbeide videre med å inkludere østlig fredstradisjon i vårt arbeid, en prosess som allerede ble påbegynt dagen etter stormøtet med en workshop for en del av deltakerne. Ny kampanje mot drapsroboter Campaign to Stop Killer Robots (kampanje for å forby drapsroboter) er en ny internasjonal kampanje som søker å få på plass et internasjonalt forbud mot såkalte helautonome våpen, drapsroboter. Fredslaget er del av denne kampanjen, og Alexander Harang fungerer i dag som nasjonal talsperson i Norge. Kravet om å forby drapsroboter inngår også i vår egen nasjonale dronekampanje, som er Fredslagets hovedkampanje for 2013. Av Alexander Harang, Leder i Norges fredslag og nasjonal talsperson for Campaign to Stop Killer Robots i Norge. Drapsroboter kalles på engelsk for lethal autonomous robots, forkortet LAR. Dette er våpensystem som altså er i stand til å identifisere og angripe mål uten menneskelig inngripen. Hel-autonome våpensystemer kan altså oppsøke, identifisere og angripe mål selvstendig. Fullt utviklede drapsroboter brukes ennå ikke i krig, selv om både USA, Kina, Storbritannia og Israel forsker på drapsrobot-teknologi. Ifølge kampanjen vil denne teknologien være å finne på verdens slagmarker om 10 til 20 år, om ingenting gjøres for å forhindre dette. Dagens dronerevolusjon gjør spørsmålet om automatisering av krig langt mer aktuelt enn tidligere. Autonome robotvåpen, som er i stand til å identifisere sine mål og drepe disse, uten menneskelig inngripen, utfordrer oss på mange nye måter. De rettslige, etiske og sosiale bekymringene drapsrobotene tvinger oss til å ta opp er blant annet relatert til internasjonal humanitær rett, menneskerettighetene og folkeretten. I tillegg legger autonome våpen nye føringer for det internasjonale nedrustningsarbeidet. Mest grunnleggende reiser drapsrobotene helt nye etiske problemstillinger ved at vi vil la maskiner ta avgjørelser om mennesker skal drepes eller ikke. Hvorfor drapsroboter? Tilhengerne av drapsroboter argumenterer for at krigføring med roboter vil kunne spare menneskeliv, ettersom det vil bli færre soldater som risikerer eget liv på slagmarken. De mener også at drapsrobotene vil kunne komme nærmere en potensiell fiende enn levende soldater, og dermed også bedre kunne vurdere et eventuelt trusselbilde. Det må imidlertid stilles spørsmål ved om en maskin kan få noe i nærheten av en menneskelig situasjonsforståelse. Med dagens teknologi er dette helt utenkelig. En må dermed også stille spørsmål ved om en robot vil være i stand til å skille mellom stridende og ikke-stridende i et konfliktscenario i fremtiden. Dette er avgjørende for å kunne opptre i henhold til internasjonal humanitær rett i en krigssituasjon. Generelt synes det heller ikke som om mer robotifisering av krig gjør krigen mer human. Tvert imot. Dagens erfaring med dronekrig viser oss at når mennesker ikke risikerer eget skinn i krigen, bare den maskinen de selv opererer på trygg avstand, senkes terskelen for når man tillater seg å bruke vold. Som et direkte resultat drepes tusenvis av sivile i dagens dronekrig i Pakistan, Jemen, Palestina og Somalia. Et annet problem som oppstår når man lar roboter bli soldater er kommandokjeden. Når en robot bestemmer seg for å drepe, uten menneskelig innblanding, hvem er det da som skal ta ansvaret for drapet roboten begår? Roboten kan ikke stilles for retten, så hvem skal da stå til ansvar for den uønskede skaden roboten har begått i krig? Er det presidentens ansvar, som sendte roboten ut i krigen, eller er det programmererens, som ikke klarte å skrive et perfekt dataprogram for roboten? Drapsroboter på FNs agenda Selv om kampanjen mot drapsroboter er ny, har den allerede brakt saken inn på FNs agenda. FNs spesialrapportør for utenomrettslige, summariske eller vilkårlige henrettelser, Christof Heyns, la frem en ekspertrapport om drapsroboter for FNs menneskerettighets- 8 9

råd i Genève i mai i år. Her konkluderer Heynes med at verdenssamfunnet må ta en pause i utviklingen av drapsroboter før det blir for sent å forhindre at de blir tatt i bruk. En slik pause, et moratorium om stans i utvikling av drapsroboter, er altså det vår kampanje tar til orde for. Heynes-rapporten ledet dermed frem til den første høynivådebatten blant stater om utviklingen av drapsroboter. Mange stater har ytret skepsis mot utviklingen av drapsroboter, og har poengtert at den teknologiske utviklingen løper foran politikkutviklingen på feltet. Kampanjen kan dermed tenkes å vinne støtte av stater ganske raskt. I skrivende stund diskuteres mulighetene for å ta saken om drapsrobotene videre i FN-systemet innad i kampanjen. Fredslagets arbeid med drapsroboter høsten 2013 Denne høsten representerer Fredslaget kampanjen for å forby drapsroboter i en rekke fredslagsarrangement rundt om i Norge. Vi deltar i paneldebatt på Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO) om saken, foreleser om kampanjen for fredsstudentene ved Bjørknes høyskole, holder informasjonsmøte i Kristiansand og arrangerer åpent møte om saken i Trondheim, for å nevne noe. Vi vil også representere kampanjen mot drapsroboter internasjonalt. I september innleder vi om kampanjen på det Internasjonale Fredsbyrås fredskonferanse i Stockholm, sammen med blant andre fredsprisvinner Jody Williams. Hun er en av kampanjens viktigste frontfigurer i øyeblikket, og hun vil også innlede på fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO), den 17. september.om kampanjen for å forby drapsroboter. Om du har lyst til å høre mer om drapsroboter, anbefaler vi deg å ta en kikk på kampanjens hjemmeside: stopkillerrobots.org. Ønsker du å arrangere et møte, eller å bidra med annet opplysningsarbeid om saken på andre måter, er det bare å ta kontakt med sekretariatet i Fredslaget. Vi vil hjelpe deg å få til det du måtte ønske så langt det er mulig. Motstand mot dronekrigen i Jemen og Pakistan Når vi leser om dronekrigen i norske og vestlige medier, får vi som oftest høre norske og vestlige politikere, landeksperter og forskere uttale seg. Jemenittiske og pakistanske perspektiver er det færre av. I vår dronekampanje er vi opptatt av å løfte stemmene til dem som rammes av dronekrigen, og har derfor fulgt med på hvordan motstanden mot dronekrigen har artet seg i Jemen og Pakistan den siste tiden. Av Hannah Eline Ander Jemen Tidlig i august hevdet amerikansk etterretning å ha avlyttet al- Qaida-topper mens de planla større terrorangrep. USA stengte etter dette flere ambassader i Afrika, Midtøsten og Asia. Samtidig trappet USA opp sin dronekrig i Jemen. Mellom 27. juli og 30. august i år har det blitt utført minst 11 droneangrep. Mellom 36 og 59 mennesker er rapportert drept, minst 3 av disse er barn. Antall sivile dødsfall er svært usikkert, da amerikanske myndigheter regner alle menn i militær alder i området en bombe slippes som militante og dermed ikke-sivile. Jemens president ønsker USA og deres droner velkommen, og motstanden i Jemen er derfor mest tydelig blant sivilsamfunnsgrupper og aktivister. 12. juli: Vil kriminalisere droneangrep Medlemmer av Jemens Nasjonale Dialogkonferanse (NDC), en konferanse bestående av over 500 delegater fra ulike politiske grupper, sosiale klasser og regioner som i løpet av seks måneder skal stake ut en vei for Jemens fremtid etter den arabiske våren, stemte i juli for å kriminalisere droneangrep. Deres budskap til Obama og Jemens president Hadi er at for å skape et trygt og stabilt Jemen, må droneangrep stanses og kriminaliseres. 13. august: Nobels fredsprisvinner fra Jemen kritiserer USAs droneprogram Tawakkol Karman er aktivist, demokratiforkjemper og blogger fra Jemen som ved flere anledninger har ytret seg kritisk til USAs dronekrig. Hun jobber aktivt for å stanse dronekrigen og kritiserte 10. august USAs droneprogram på sin Facebookside. 13. august twitret hun også at droneangrepene feiler ikke bare i å stanse militante grupper i landet, men oppmuntrer enda flere til å bli med i al-qaida og øker dermed terrorfaren i Jemen. - Dear #US administration: your #drones are exercising an inacceptable barbarism in #Yemen, commit massacres against humanity and violate the sovereignty and independence of the state, not to mention how they contribute to increasing Al-Qaeda recruits as well as the chances of terrorism. Tawakkol Karman, Facebook 10. august 2013 17. august: Store protesterer mot dronekrigen i flere byer i Jemen Opptrappingen av USAs dronekrig har skapt enda større motstand i Jemen, og tusenvis samlet seg 17. august i flere byer for å protestere. Demonstrantene mente at alt for mange sivile, kvinner og barn rammes av dronekrigen, og at krigen er en trussel mot Jemens suverenitet. De krevde at USA avslutter sitt droneprogram i landet. Pakistan Mens USA har trappet opp dronekrigen i Jemen, har det den siste tiden vært færre angrep i Pakistan. Dronekrigen i Pakistan er den mest kjente, og har pågått siden 2004. På ni år har over 3400 blitt drept, av disse er minst 175 barn. Tidlig i august var USAs utenriksminister John Kerry i Pakistan og ga signaler om nedtrapping av droneangrep i Pakistan. Men allerede samme måned ble det 10 Foto: Cornelia Kopp/Flickr (Illustasjonsfoto) 11

rapportert om nye angrep. I motsetning til i Jemen er dronekrigens støttespillere i Pakistan å finne i hæren og etterretningstjenesten, ikke i politikken. Den pakistanske motstanden mot dronekrigen er stor både blant folket og politikerne, og har den siste tiden blitt stadig mer synlig på politisk nivå. 11. mai: Kritikk mot dronekrigen ble avgjørende i det pakistanske valget I år ble det avholdt valg i Pakistan, og det var én ting lederne for de største partiene hadde til felles: Lovnader om å stanse USAs dronekrig i landet. Det at alle de store partiene forsøkte å vinne velgernes stemmer ved å være imot dronekrigen, beviser at den folkelige motstanden mot dronekrigen er enorm i landet. Vinner av valget, statsminister Nawaz Sharif, er nå blitt den første Pakistanske statsministeren som åpent fordømmer USAs dronekrig i landet. 29. juli: Pakistans ambassadør i USA ber USA om å stanse dronekrigen I en samtale mellom general, og rådgiver i Det hvite hus, Douglas Lute i juli og Pakistans ambassadør i USA, Sherry Rehman, ba ambassadøren om at dronekrigen i Pakistan nå må stanses. Hun pekte på hvordan droneangrepene er kontraproduktive i krigen mot terror: De fører til en økt rekruttering til terroristgrupper, ikke det motsatte. - We will seek an end to drone strikes and there will be no compromise on that, Pakistans ambassadør i USA, Sherry Rehman 19. august: Dronekrigen sentralt i Nawaz Sharifs første tale til nasjonen I Nawaz Sharifs første tale til nasjonen som statsminister, gjentar han at han vil jobbe for å stanse dronekrigen. Han vil også invitere ekstremistgrupper til dialog om forsoning og for å inngå kompromisser. 12 20. august: Pakistans FN-ambassadør til FNs sikkerhetsråd: Stans droneangrepene! I en åpen debatt i FNs sikkerhetsråd om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt, uttalte Pakistans FN-ambassadør at droneangrepene undergraver internasjonal humanitærrett og må stanses. Han tok til orde for å satse på forhandlinger, ikke droneangrep. 23. august: Pakistans største provins fordømmer dronekrigen i ny resolusjon En resolusjon som tydelig fordømmer amerikanske droneangrep på Pakistansk jord ble 23. august enstemmig vedtatt i Pakistans største provins Punjab. Resolusjonen peker på at droneangrepene undergraver både Pakistans suverenitet og fundamentale menneskerettigheter. Provinsen ber statsministeren om å spille en tydelig og effektiv rolle for å stanse både droneangrep og terrorisme i landet. 30. august: Pakistan vil ta opp dronekrig i FNs generalforsamling Under FNs generalforsamling i høst, vil Pakistan komme med en formell protest mot dronekrigen. Pakistan har et klart budskap om at droneangrepene må stanse. Pakistanske myndigheter viser til FNs generalsekretærs kritikk mot droneangrepene i Pakistan, og sier de forventer støtte fra EU-land i FN.

Fredskalender Høstsemesteret 2013 deltar Norges Fredslag som innledere på Fredslunsj-seminar på Bjørknes Høyskole: Når: Tema: 30. oktober, 12:15-13:15 Østlig fredstradisjon 13. November, 12:15-13:15 Konflikthåndtering 27. November, 12:15-13:15 Årets våpeneksportmelding Illustrasjonsbilde. Foto: Old Shoe Woman/Flickr.com 29. November er deadline for neste Fredsviljen, send gjerne bidrag til fredsviljen@fredslaget.no 17

MILITÆR DRONEINDUSTRI I NORGE Norsk militær droneindustri Den militære droneindustrien er internasjonal: Deler, komponenter og våpenteknologi lages i ulike land før dronen settes sammen i ett land, oftest i USA eller Israel. Flere titalls norske bedrifter leverer teknologi og våpenutrustning til dronekrigen, og stadig flere kommer til. Av Hannah Eline Ander NAMMO: divisjon i Arizona, USA Simicon, Kongsberg Devotek, Kongsberg Gruppen Applica Kongsberg Satelitt Services Eidel Prox Dynamics Chemring Nobel Sensonor Den militære droneindustrien er internasjonal: Deler, komponenter og våpenteknologi lages i ulike land før dronen settes sammen i ett land, oftest i USA eller Israel. Flere titalls norske bedrifter leverer teknologi og våpenutrustning til dronekrigen, og stadig flere kommer til. Her er en oversikt over et utvalg norske militære dronebedrifter. Vi oppdaterer denne oversikten på våre nettsider www.fredslaget. no når vi får informasjon om nye norske bedrifter i det militære dronemarkedet. Chemring Nobel Norge bidrar til både USAs og Israels bruk og utvikling av kampdroner ved Hellfire-missilet, som er den mest brukte raketten i dagens dronekrig. Amerikanske Lockheed Martin har siden 1999 hatt en avtale med norsk våpenindustri om komponentproduksjon for denne raketten. Chemring Nobel på Hurum eksporterer drivstoffet til USA som setter sammen selve raketten. Hellfire-missilet brukes idag av 21 land, deriblant USA og Israel. I 2011 ble det rapportert om dronebombing av Gaza, som tok menneskeliv ved minst tre anledninger. Da Israel bruker Hellfire i stort omfang til angrep fra helikoptre og droner, kan norsk våpenindustri være med å bidra til Israels okkupasjon og drap i Gaza. NAMMO: divisjon i Arizona, USA Det Toten-baserte våpenselskapet NAMMO bidrar til bevæpning av droner internasjonalt. Nammo Talley i Arizona er en egen divisjon av den norskeide ammunisjonsprodusenten, og samarbeider med Raytheon om utvikling av stridshodet til den nye droneraketten Small Tactical Munition. Denne satsningen gjøres for å utvikle mer brukelige våpen for antiterror-operasjoner av den typen USA bedriver i Pakistan og Yemen. Det første håndfaste resultatet av Raytheons satsning på mindre dronevåpen var Griffin-raketten. Denne raketten er en tredjedel av Hellfires størrelse. Innen 2010 hadde USA bestilt slike raketter for mer enn 40 millioner dollar. Prox Dynamics Det mest spektakulære militære droneselskapet i Norge er i dag Prox Dynamics. Selskapet ligger i Asker, og har med støtte fra blant andre Forsvarsdepartementet og Innovasjon Norge utviklet en overvåkningsdrone for eksport. Høsten 2011 inngikk Prox Dynamics en avtale verdt inntil 200 millioner kroner med Storbritannia om droneeksport dit. Siden våren 2012 er disse dronene brukt i krigen i Afghanistan. Da Hufftington Post i mars 2013 lagde en presentasjon av verdens tolv fremste droneselskap,plasserte de det norske selskapet på sjetteplass. Dette viser hvordan norsk militær droneindustri er med på å drive utviklingen innen morgendagens militærdroner fremover, også internasjonalt. 18 19

Simicon Dette selskapet har laget en militær overvåkingsdrone med navnet Simicon Rotor Craft. Selskapet har særlig fokus på dronemarkeder i Sverige og De Forente Arabiske Emirater. Kongsberg Defence Systems fikk en kjempekontrakt på 210 millioner kroner i mai 2012. Den norske bedriften skal ifølge denne kontrakten levere programvare for håndtering av informasjon fra Global Hawk-dronene over de neste tre og et halvt år. Foto: David Davies/Flickr.com (Illustasjonsfoto) Sensonor Selv om eksport av hele militære droner er i vekst, er det fortsatt flest norske dronekrigsprofittører innen komponenter og delleveranser til dronene. Sensonor AS leverer gyroer til droner. Eidel Eidel produserer programvare som brukes i raketter som igjen blir brukt av droner. Programvaren brukes til å sikre kommunikasjonstrafikken mellom raketten og dem som styrer våpensystemet på bakken. Kongsberg gruppen Etter gjeldende planer skal NATO ha sitt dronevåpen klart i 2016. Dette skal bestå av amerikanskproduserte Global Hawk-droner stasjonert på Sicilia, og et større AirGround Survailance-system. Norske Kongsberg-gruppen har levert til bakkesegmentet i dette systemet siden 1995. Dette var en viktig grunn til at Norge gikk inn med 320 millioner kroner til finansieringen av NATO-systemet i februar 2012. En direkte konsekvens av den norske pengeinnsprøytningen var at Applica Er med i NATO-planene som følge av Kongsberg-gruppens storkontrakt. I april 2013 gikk Applica inn som en av underleverandørene til Kongsberg Defence. Selskapet inngikk da en kontrakt med Kongsberg om levering av løsninger for datalagring til NATOs Global Hawk-droner. SvalSat Kongsberg Satellite Services leverer gjennom selskapet Svalsat på Svalbard satellittsignaler som brukes til å styre amerikanske droner i Afghanistan og Irak. Kongsberg Devotek Kongsberg Devotek har utviklet og levert hovedgir og halegir for Saab Skeldar V-150-dronen. Skeldar V-150 skal brukes både til sivile og militære oppdrag. Kongsberg Satellite Services Kongsberg Satellite Services leverer gjennomselskapet SvalSat på Svalbard satellittsignaler som brukes til å styre droner i Afghanistan og Irak (se SvalSat, Svalbard) Det er trangt om plassen når sekretariatet i Fredslaget skal utvides. Foto: Taran Strand Fredsarbeid i praksis mine erfaringer som praktikant i Norges Fredslag Som en avsluttende del av mine studier i International Master i Fred, Konflikt og Utviklingsstudier i Castellón, Spania, var jeg våren 2013 praktikant hos Norges Fredslag. Jeg ønsket å få innblikk i, og ta del i arbeidet til en aktiv fredsorganisasjon, og samtidig ta en nærmere titt på hva som foregår under overflaten i fredsnasjonen Norge. Av Taran Strand Norge er internasjonalt kjent som en fredsnasjon, delvis for sin rolle som vert for Nobels fredspris og som megler i en rekke nasjonale og internasjonale konflikter. I sterk kontrast til dette er Norge også en av de største eksportører av våpen og krigsmateriell i verden. Blant annet var Norge verdens største eksportør av våpen i forhold til folketall i 2006. Da jeg ble klar over Norges Fredslag og deres arbeid både nasjonalt og internasjonalt rundt våpenhandel, eksportkontroll og den norske våpenindustrien, så jeg en verdifull mulighet til å lære mer om et felt som er av avgjørende betydning for verdens politiske og økonomiske dynamikk, og samtidig se nærmere på Norges selvoppnevnte fredsrolle når det gjelder disse spørsmålene. Fredspolitikk, våpen og utvikling Mitt praksisopphold ble gjennomført i sekretariatet, som står for den daglige driften av Norges Fredslag. Der hadde jeg et bredt spekter av arbeidsoppgaver, alt fra å forberede kampanjer og 20 21