LÆREPLAN Årskurs i kristen tro og tjeneste
Innledning Læreplan for årskurs i kristen tro og tjeneste redegjør for utdanningens formål og overordnede målsettinger, og den gir oversikt over utdanningstilbudet, de enkelte fag og emners læringsmål, innhold, omfang, litteratur og vurderingsform. De fag og emner som finnes i studieplanen og deres innhold er valgt for best mulig å oppfylle årskursets formål og møte den enkelte students behov for dannelse og utdannelse til oppgaver i kirke-, menighets- og organisasjonsliv. Formål Formålet med årskurs i kristen tro og tjeneste er å utruste og dyktiggjøre mennesker til tjeneste i menighet og samfunn. Årskurset ønsker å utdanne mennesker som kan gå inn i oppgaver som ansatt eller frivillig i kristne sammenhenger, barne- og ungdomsarbeid og diakonale/sosiale tiltak. Årskurset skal derfor: fostre personlig vekst, modenhet og selvinnsikt i samspill med andre fremme kristen vekst og styrke personlig tro og gudsliv gi kunnskap og utrustning til tjeneste i menighets- og organisasjonsliv gi praktisk erfaring i Frelsesarmeens arbeid Overordnede mål Studentene skal gjennom Årskurs for kristen tro og tjeneste: - tilegne seg kunnskap og erfaring som brukes til å formidle evangeliet i ord og gjerning brukes til å forstå det kristne misjonsoppdrag brukes til å forstå og utvikle sin identitet i forhold til tro og åndelig liv - få større kunnskap om: den bibelske basis for kristen tro og livstolkning Frelsesarmeens oppdrag, historie, teologi og spiritualitet praktiskteologiske fag som forkynnelse, gudstjenestefeiring og undervisning, menighetsbygging og økumenikk, sosialt arbeid, ledelse, diakoni og frivillighet mangfoldet av utfordringer i dagens samfunn, lokalt og globalt - bli bedre kjent med seg selv i samspill med andre: sterke sider og hvordan best å utnytte dem svake sider og hvordan mestre dem egne muligheter og hvordan utvikle dem - utvikle holdninger og ferdigheter: med skapende arbeid i forbindelse med gudstjenestefeiring og forkynnelse i kommunikasjon, samhandling og formidling i ulike typer relasjoner i å lede seg selv og andre ved å ivareta egen og andres integritet og møte mennesker med omsorg, respekt og verdighet ved å møte mennesker som aktive deltakere, ikke som passive mottakere i nøkternhet og ansvarlighet i forvaltning av felles ressurser som økonomi, natur og miljø 2
Målene møtes både i de teoretiske fagene, i praktiske og konkrete oppgaver i utdanningen og i den enkeltes arbeid og utvikling. De enkelte fag og emners mål og innhold medvirker til at hovedmålene blir oppnådd. I denne prosessen vil en del emner og tema møtes og bli belyst fra ulike sider og overlappe noe i ulike fag og sammenhenger. Utdanningens omfang og organisering Årskurs for kristen tro og tjeneste er en ettårig utdannelse med fulltids skoleløp. Utdanningsåret har to semestre og består av ordinær undervisning, praksis- og programrelaterte aktiviteter. 1. semester august desember 18 uker 2. semester januar juni 23 uker FAG OG TIMEFORDELING: FAG VEILEDENDE ÅRSRAMME UKETIMETALL 1. ÅR DEL 1 KRISTEN TRO (200) Bibel 3t/u 1.-2.semester 123 Troslære 1t/u 2. semester 23 Apologetikk 1t/u 1. semester 18 Etikk 1t/u 1. semester 18 Frelsesarmeens historie 1t/u 1. semester 18 DEL 2 PRAKTISK TEOLOGI I KIRKE OG SAMFUNN (259) Diakoni og Sjelesorg 2t/u 1.-2.semester 82 Ledelse 1t/u 1.-2.semester 41 Kommunikasjon og formidling 2t/u 1.-2.semester 82 Frelsesarmeens oppdrag og organisasjon 2t/u 1.semester 36 DEL 3 PRAKSIS, VEILEDNING OG FORDYPNING (674) Bofellesskap 3t/u 1.-2.semester 123 Veiledning/mentoring 1t/u 1.-2.semester 41 Kristent fellesskap 3t/u 1.-2.semester 123 Utetjeneste 2t/u 1.-2.semester 82 Ungdomsarbeid 2t/u 1.-2.semester 82 Bønn 3t/u 1.-2.semester 123 Frelsesarmeens sosialtjeneste 3t/u 1.semester 100 2t/u 2.semester SUM 1133 Veiledende uketimetall angir hvor mange timer faget er satt opp med i en standard uketimeplan. Det er imidlertid slik at 20-30 % av undervisningen organiseres tverrfaglig og med andre arbeidsformer enn tradisjonell klasseromsundervisning. Årskursets studietilbud skal være både kvalifiserende, kompetansegivende og dannende. Det betyr at personlig og åndelig utvikling, fellesskapsopplevelser, gudstjenesteliv og kristen spiritualitet har en sentral plass i studiene. For å dekke disse områdene, inneholder årskursets læreplan elementer som temadager, praktisk arbeid, sosialpedagogiske tiltak, besøk fra og/eller til Frelsesarmeens ulike seksjoner, veiledning og gruppesamtaler. Disse er forsøkt nedfelt i timeplan og fag- og timefordeling, men kan vanskelig vise korrekt timeantall. Årsrammen angir det totale timetallet på årsbasis. Vurdering Læreplanen for Årskurs i kristen tro og tjeneste er tredelt. Del 1 omfatter noen klassiske teologiske fag som årskurset gir innføring i. Del 2 omfatter de praktisk teologiske fagene. Del 3 tar for seg de 3
utøvende, praktiske fagene og forsøker å beskrive emnene disse fagene gir kompetanse i. Den enkelte student skal følge både individuell og felles praksis gjennom året. Læreplanens del 1 og del 2 er hovedsakelig klasseromsundervisning. Denne tar for seg temaer under kristen tro og praktisk teologi og samfunn. Vurderingskriterier for de enkelte fag, emner og praksis er beskrevet i læreplanen. Vurderingen skjer på grunnlag av - innleverte og utførte oppgaver i de enkelte fag og emner; oppgavene kan være skriftlige eller muntlige, individuelle eller i gruppe - deltakelse i utdanningens daglige liv og fellesskap - frammøte i undervisning, praksis- og programrelaterte aktiviteter beskrevet i læreplanen - veiledningssamtaler De enkelte fag, emner og praksis vurderes med følgende karakterskalaer: KARAKTERSKALAEN BESTÅTT/IKKE BESTÅTT Karakterskala Bestått/Ikke bestått benyttes i fagene: Bibel, Troslære, Frelsesarmeens historie og Frelsesarmeens oppdrag og organisasjon. KARAKTERSKALAEN GODKJENT/IKKE GODKJENT Karakterskalaen Godkjent/Ikke godkjent benyttes i fagene: Apologetikk, Etikk, Diakoni og Sjelesorg, Kommunikasjon og Formidling, Utetjeneste og Ungdomsarbeid. LOGGFØRING Ukentlig skriftlig refleksjon og selvevaluering i henhold til: Lake, Charles D. (1992): Discipleship Training A venture in learning and accountability. Growth Ministries. Greenwood, Indiana, USA. Level 1 = 38 sider, level 2 = 37 sider Logg vil fungere som vurdering i all praksis. Loggføringsnotatene skrives ukentlig og gis til lærer for godkjenning. : - i korte trekk kunne redegjøre for personlig læringsutbytte - evaluere egen innsats - reflektere over personlig utvikling Logg kan etter samtykke med den enkelte student brukes i individuelle veiledningssamtaler og i gruppesamtaler. Sluttvurdering og vitnemål for bestått Årskurs i kristen tro og tjeneste gis på grunnlag av - faglig innsats i henhold til læreplanens krav - gjennomført praksis, og deltakelse i programrelaterte aktiviteter - fullført logg - godkjent frammøte 4
Del 1 Kristen Tro Bibel Bibelfaget med disiplinene GT og NT gir en innføring i bibelteologi og hermeneutikk i Bibelens fortellinger og fortolkning av disse. Fagets mål er å gi innsikt i Bibelen som basis for kristen tro og livstolkning, og legge grunnlag for videre fordypning med henblikk på formidling, tro og tjeneste. Daglige selvstudier i Bibelen er en sentral del av bibelfaget. - ha kjennskap til Bibelens oppbygging, hovedinnhold og teksttyper - ha kjennskap til sentrale tidsepoker i gammeltestamentlig tid - ha kunnskap om de synoptiske evangeliene og Johannes evangelium - ha evne til refleksjon om Bibelens betydning i samtiden Kanon og teksthistorie GT: Urhistorien, fedrehistorien og exodus, kongetiden, profetisk litteratur, visdomslitteratur, poesi og noveller. NT: Evangeliene, Apostlenes gjerninger, brevlitteraturen og åpenbaringen. FORM / OMFANG/METODE 3t/u 1.-2. semester. Årsramme: 123 Klasseundervisning, oppgaver i grupper og individuelt, selvstudier, eksterne forelesningsdager og gjesteforelesere. Bibelen NO 78/85 og NT 2005 (Oslo: Det norske bibelselskap) Hvalvik, Reidar og Stordalen, Terje (1999) Den store fortellingen Oslo (Oslo: Det Norske Bibelselskap) s.17-382 Hvalvik, Reidar (1992/2002) Fra Jerusalem til jordens ender (Oslo: Credo) s.13-132 Totalt 510 sider To skriftlige oppgaver a ca 1000 ord Bestått / ikke bestått med kommentar Troslære Troslærefaget gir en innføring i den kristne tros sentrale temaer og historie, og generell kunnskap om Frelsesarmeens troslære. Faget er en disiplin innenfor systematisk teologi og arbeider med analyse og systematisering av det bibelske grunnlaget for kristen tro slik den har blitt utformet og forstått i den kristne kirke fram til i dag. Det blir arbeidet med forståelsen av Frelsesarmeen som en del av den universelle kirke, og med å legge grunnlag for refleksjon om kristen tro i samtidens religiøse og profane liv. 5
- ha kunnskap om kristendommens Guds- og menneskeforståelse - ha kunnskap om sentrale kristne begrep som forsoning, rettferdiggjørelse, gjenfødelse og frelse - ha kunnskap om emner der Frelsesarmeen har sitt læremessige særpreg (kirkesyn, helliggjørelse, sakramentsyn) - ha evne til refleksjon om den kristne tros betydning i den enkeltes liv, og i religiøst og sekulært liv generelt Innlednings og grunnlagsspørsmål. Sentrale elementer i den kristne tro, med vekt på læren om Gud, læren om Jesus Kristus, (kristologi), læren om mennesket (antropologi) og frelseslæren (soteriologi). Frelsesarmeens kirkesyn, hellighetslære og sakramentsyn. FORM/ OMFANG/ METODE 1t/u 2.semester. Årsramme: 23 Klasseromsundervisning, egne studier, temadag og oppgaver. Frelsesarmeen (1999) Ordet om frelse (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter) s.9-153 Kirkenes verdensråd (1983) Limadokumentet (Oslo: Verbum Forlag) s.11-53 Frelsesarmeen (1984) Frelsesarmeens svar på Limadokumentet (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter) s.1-28 Nielsen, Jostein og Frelsesarmeen (2004) 12 opprop fra Frelsesarmeen (Oslo: Frelsesarmeens studieforbund) 12 sider Totalt 224 sider Gruppearbeid skriftlig oppgave ca 1200 ord Bestått / ikke bestått Apologetikk Apologetikk er læren om trosforsvar og systematisk forsvar av et standpunkt. Faget tar for seg sentrale og grunnleggende spørsmål rundt hva apologetikk er og apologetisk historikk. Elevene skal gjennom undervisning og gruppesamtale bli utfordret til å reflektere over egen tro, hva som stadfester den og hvordan å forsvare den retorisk. Undervisningen vil også presentere ulike teologiske tilnærminger til læren. : - ha kunnskap om hva apologetikk er - kjenne til ulike tilnærminger til faget: grunnleggende, bevisbasert eller klassisk apologetikk - ha evnen til å reflektere over personlig tro Apologetiske grunnlagsspørsmål. Refleksjoner rundt det ondes problem. Innledningsspørsmål i filosofi, biologi, evolusjon og logikk. Ulike teologiske tilnærminger til apologetikk. 6
FORM /OMFANG /METODE 1 t/u 1.semester. Årsramme: 18 Klasseundervisning, gruppesamtaler, drøfting og filmvisning. Bell, Rob (2008): Everything is Spiritual, DVD. NOOMA 77min. Nielsen, Jostein (1997): Apologetikk, artikkel 15 sider Søvik, Oddvar (1991): Hva skal vi svare? (Mandal: Hald) 94 sider Totalt 109 sider Grupperefleksjon 20 min samtale Godkjent/ ikke godkjent Etikk Faget etikk behandler spørsmål omkring det gode og rette, både på individ- og samfunnsnivå. Etikk er en disiplin innenfor systematisk teologi og behandler etiske spørsmål i lys av den kristne tro. Samtidig er etikk et allment fag som henter sitt stoff fra den verden vi lever i, fra kultur, natur, politikk og hverdagsliv og søker å forstå grunnleggende og allmennmenneskelige moralske spørsmål. Et overordnet mål for faget er å øke egen bevissthet og refleksjon om etiske spørsmål. - ha kjennskap til etikkens forutsetninger og hovedtradisjoner - ha kjennskap til forholdet mellom allmenn og kristen etikk - ha kunnskap om det kristne menneskesyn, menneskeverd og menneskerettigheter - ha kjennskap til Frelsesarmeens etiske standpunkter - ha evne til refleksjon om noen aktuelle individ- og samfunnsetiske problemstillinger - ha evne til refleksjon om etikkens forhold til Bibelen og den kristne tro, og til det aktuelle og allment menneskelige Allmenn og kristen etikk, med særlig vekt på menneskesyn/ menneskeverd. Etiske hovedtradisjoner. Frelsesarmeens etikkuttalelser. Etiske problemstillinger i det moderne og postmoderne samfunn. FORM/ OMFANG /METODE 1 t/u 1.semester. Årsramme: 18 Klasseundervisning, metodisk drøfting og temadag. Heiene, Gunnar og Torbjørnsen, Svein Olaf (2001/2009) Fellesskap og ansvar (Oslo:Universitetsforlaget) s.19-84,98-112,129 139, 166-186 Frelsesarmeen (2001) Frelsesarmeens etikkuttalelser: I hjerte og tanke (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter) 13 sider Totalt 135 sider 7
Caseoppgave i gruppe. Muntlig fremføring ca 20 min Godkjent /ikke godkjent Frelsesarmeen historie Faget gir en innføring i Frelsesarmeens historie, med vekt på opprinnelsen og den første tid, og det arbeides grundig med den historiske utviklingen i Norge, Island og Færøyene fram til i dag. Målet med faget er å gi bakgrunn for å forstå Frelsesarmeens oppdrag i dagens samfunn. - ha kunnskap om Frelsesarmeens opprinnelse og den første tid - ha kjennskap til Frelsesarmeens historiske utvikling i Norge, Island og Færøyene - ha evne til en integrert forståelse av Frelsesarmeens historie, teologi og spiritualitet Historisk overblikk over Øst-London på 1800-tallet. Noen kirkehistoriske strømninger som påvirket Frelsesarmeens opprinnelse. Biografisk oversikt over William og Catherine Booth. Frelsesarmeen i Norge fra 1888 til i dag. FORM/ OMFANG/ METODE 1t/u 1.semester. Årsramme: 18 Klasseundervisning, gruppearbeid og selvstudier. Booth, C. (1976): Et utvalg. Angripende kristendom, Oslo: Salvata kristelig forlag: s. 7-65 Stanghelle, John (2002): Kommandør av Guds Nåde (Oslo: Andresen og Butenschøn) 318 sider Totalt 476 sider Bokrapport ca 1000 ord Bestått / Ikke bestått 8
Del 2 Praktisk teologi Diakoni og sjelesorg Diakoni og sjelesorgsfaget henter eksempler fra Frelsesarmeens sosiale, diakonale og internasjonale arbeid og knytter dem til teologi, etikk, samfunnsfag og helse- og sosialfag. Historien trekkes inn for å forstå Frelsesarmeens oppdrag, og sentrale spørsmål om forholdet mellom forkynnelse og hjelpearbeid belyses. - ha kunnskap om hovedlinjer og spenningsfelt i moderne diakonal praksis - ha kunnskap om diakoniens etiske og teologiske forutsetninger - ha kjennskap til noen hovedtrekk ved diakoniens historie, og til Frelsesarmeens plass og rolle i denne sammenhengen - ha evne til refleksjon om Frelsesarmeens diakonale praksis slik den kommer til uttrykk i dag - ha kjennskap til samtalens plass i den sjelesørgeriske relasjon - ha kjennskap til sjelesorgens egenart Aktuell diakonal virksomhet med eksempler hentet fra Frelsesarmeen. Historisk bakgrunn for diakoni og sosialt arbeid. Bibelske perspektiver på diakoni: skapelsesforståelse og menneskesyn, Gudsforståelse, Kristusforståelse og kirkeforståelse. Den gode samtale. Personlig integritet. FORM/ OMFANG /METODE 2 t/u 1.-2.semester. Årsramme: 82 Klasseundervisning, ekskursjoner, praksis, caseoppgave, grupperefleksjon, temadag Brodd, Sven Erik (1997) Diakonin genom kyrkans historia. Fem ecklesiologiska modeller i Diakonins teologi. (Stockholm: Verbum 1997) 33 sider Frelsesarmeens barn og unge (2004/2007): Tilgjengelig, synlig, ansvarlig å være leder for barn og unge i regi av Frelsesarmeen. (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter, FAbU) 14 sider Totalt 47 sider To refleksjonsnotat fra praksis a 500 ord Godkjent /ikke godkjent 9
Ledelse Årskurs i kristen tro og tjeneste har som mål å utruste elevene til å bli gode ledere. Som leder for barn og unge i menighetssammenheng er man både leder i åndelig forstand og i mer allmenn betydning. Ledelsesfaget henter derfor stoff fra både pastoralteologi og fra allmenn ledelsesteori. - ha kjennskap til aktuelle spørsmål knyttet til lederskap - ha kjennskap til bibelsk bakgrunnsstoff for åndelig lederskap - kunne reflektere over personlige lederegenskaper og evne til å utvikle dem Integritet og ledelse. Ledelse relatert til nådegaveforståelse og tjeneste i menighet. Ledelse i praksis på ulike nivå. Lederskap og personlig utvikling. FORM/ OMFANG/ METODE 1 t/u 1.-2.semester. Årsramme: 41 Klasseundervisning, temadag, gruppeoppgaver og nådegavetest. Frelsesarmeen (2005) FAbUs lederhåndbok (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter, FAbU) 28 sider Frelsesarmeens internasjonale lærenemd (2002/2008): Sammen i tjeneste perspektiv på salvasjonistens kall og oppdrag. (London: Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter) 121 sider. Schwarz, Christian (2001/2005) Nådegavenes 3 farger. (K-vekst) 157 sider Totalt 306 sider To timers skriftlig prøve ca. 600 ord Bestått / ikke bestått med kommentar Kommunikasjon og formidling Faget skal gi kunnskap, forståelse og ferdigheter i kommunikasjon og formidling. Det handler både om å forstå kommunikasjonsprosser i samfunnet, mellom individer og grupper, og hvordan man skal kunne kommunisere sitt budskap troverdig og tydelig i en moderne virkelighet. Faget vil ta for seg muntlige og skriftlige presentasjonsteknikker. - ha kunnskap om medias betydning for informasjon, opplysning og meningsdannelse - ha kunnskap om kommunikasjonsformer og prosesser - ha kunnskap om forutsetninger for interkulturell kommunikasjon og dialog - ha praktisk erfaring i kommunikasjon, dialog, formidling og tale - ha evne til refleksjon om kommunikasjon av verdispørsmål i det offentlige rom 10
Medias rolle i det moderne samfunn. Å formidle et budskap skriftlig og muntlig. Interkulturell kommunikasjon og dialog. Presentasjons- og taleteknikker. Målrettet dialog. FORM/ OMFANG /METODE 2 t/u 1.-2.semester. Årsramme: 82 Klasseundervisning, praksis, forberede en muntlig og skriftlig presentasjon av et gitt tema. : Holmqvist, Morten (red.) (2007) Jeg tror jeg er lykkelig ung tro og hverdag (Oslo: Kloster forlag) 156 sider Olafsrud, Ole Magnus (1998) Der du er. En ressursbok for evangelieformidling i en tid for tro (Oslo: Navigatørene) 194 sider Totalt 350 sider Skriftlig oppgave ca 600 ord med muntlig presentasjon ca 15 min. Godkjent / ikke godkjent med kommentar Frelsesarmeens oppdrag og organisasjon Misjon betyr oppdrag og er et grunntrekk ved den kristne tro. Missiologifaget spør hvordan misjonens bibelske forankring skal forstås, og hva en har tenkt om dette oppdraget gjennom kirkens historie. I denne sammenhengen belyses Frelsesarmeens forståelse av sitt kall og oppdrag, og hva evangelisering og kirkevekst innebærer. Hvordan skal misjonsbefalingen etterleves i møte med vår tids utfordringer? Faget gir også en innføring i Frelsesarmeens struktur og oppbygging. - ha kunnskap om den bibelske forankring av misjon og evangelisering - ha kunnskap om Frelsesarmeens oppdrag (mission) - ha evne til refleksjon om åndelig lengsel i vår tid - ha kunnskap om Frelsesarmeens oppbygging, karakter og formål Integrert misjon Frelsesarmeens oppdrag. Evangelisering, kommunikasjon og formidling. Åndelig lengsel i vår tid. FORM/ OMFANG /METODE 2 t/u 1.semester. Årsramme: 36 Klasseundervisning, praksis og ekskursjoner. 11
The Salvation Army (2006) Mission in Community. The Salvation Army s Integrated Mission. (London: The Salvation Army, International Headquarters) Artikkel 40 sider Perry, Rob (2008) Rooted in Mission Not Maintanace. Toronto. Artikkel 8 sider Hutchinson, Denise (2007) Christ moved into the neighbourhood. Toronto. Artikkel 1 side Skartveit, Emil (red) (2010): Uniform nr 1 Har vi et budskap som passer for i dag? (Oslo: Frelsesarmeens hovedkvarter) S.2-11, 15 Berntsen, Jan-Martin, Engelsviken, Tormod og Jørgensen, Knud (2004) Missilogi i dag (Oslo: Universitetsforlaget) S. 15-19, 173-185, 332-339, 398-426 Salvos Media (2000) A cause to die for DVD 1-4. (Australia: The Salvation Army Hedquarters East Territory) DVD ca 100 min. Totalt 110 sider Skriftlig oppgave ca 500 ord Bestått / ikke bestått 12
Del 3 Praksis, veiledning og fordypning Bofellesskap Sosialpedagogisk læring i bofellesskap er en integrert del av årskurset. Elevene ved årskurs i kristen tro og tjeneste skal bo sammen i kollektiv. Et overordnet mål for årskurset er å fostre personlig vekst, modenhet og selvinnsikt i samspill med andre. Dette oppnås bl.a. gjennom bofellesskapet. LÆRINGSUTBYTTE - ha erfaring med deltakelse i husfellesskap, andakts- og bønnefellesskap - ha erfaring med stille tider for bønn, bibel- og åndelig lesning - ha erfaring med dialog og arbeid i gruppe - kunne fungere i team - bli bedre kjent med seg selv i samspill med andre - delta på ukentlige gruppesamtaler - forplikte seg til de avtaler som blir gjort i bofellesskapet Veiledning /mentoring Elever ved årskurs i kristen tro og tjeneste får tildelt en personlig veileder som skal følge dem gjennom året. Veilederen skal møte eleven minimum to timer annenhver uke. I veiledningstimer vil det bli gitt anledning til å jobbe med elevens personlige erfaringer fra praksis og undervisningstimer. Målet for veiledningen er å øke den personlige vekst, modenhet og selvinnsikt hos eleven. Rammen for veiledningen settes opp sammen med koordinator, den enkelte veileder og elev ved skoleårets start. Elevens refleksjonsnotater og loggføring vil være et viktig hjelpemiddel i veiledningstimene. - ha kunnskap om nyttige verktøy for egenevaluering - kunne reflektere over tilegnet kunnskap og personlige erfaringer - kunne gjenkjenne personlige sterke sider og hvordan best utnytte dem, personlige svake sider og hvordan mestre dem, egne muligheter og hvordan utvikle dem. - ha kjennskap til gode metoder for veiledning/mentoring FORM/ OMFANG/ METODE 1 t/uke 1.-2.semester. Årsramme: 41 Individuelle samtaler. Ivany, Bev. (2009) Mentorship - A guide for developing healthy mentoring relationships. The Salvation Army, Canada & Bermuda Territory. 27 sider Totalt 27 sider VURDERING Fullført veiledning 13
Kristent fellesskap Kristne møteplasser som gudstjenesten og husfellesskap er en sentral del av årskurset. Målet er å gi forståelse for og erfaring i arbeidet med samlinger, kristne fellesskap og gudstjenestefeiring, samt skape refleksjon og bevissthet om gudstjenesten som møteplass. Praksis gir muligheter for deltakelse både i utadrettet virksomhet, ukentlige gudstjenester i menigheten og i bofellesskapets åndelige samlinger. - ha kjennskap til gudstjenestens forutsetninger og begrunnelse - ha kjennskap til Frelsesarmeens ulike former for gudstjenestefeiring og menighetsarbeid - ha evne til refleksjon om gudstjenestens og det kristne fellesskapets plass i den troendes liv Gudstjenestens innhold og oppbygning. Det kristne fellesskapets bibelske forankring. Husfellesskap. Gudstjenestefeiring. FORM/ OMFANG/ METODE 3t/u 1.-2.semester. Årsramme: 123 Ukentlig deltakelse på gudstjenester i en lokal Frelsesarmémenighet. I løpet av året besøke to gudstjenester i andre kirker og menigheter. Deltagelse i økumeniske fellesskap. Bofellesskapets åndelige samlinger. VURDERING Fullført praksis Fullført logg Utetjeneste I utetjeneste besøker studentene korps (menigheter) og ulike arrangement på lokalt og sentralt plan i organisasjonen. - kunne forberede og gjennomføre enkelte elementer i en gudstjeneste - ha erfaring med bruk av sang, musikk, drama, visuelle og tekniske hjelpemidler i gudstjeneste og evangelisering Planlegging, gjennomføring og evaluering av utetjeneste. Deltakelse i ulike arrangementer og på ulike korps/institusjoner. Planlegging og gjennomføring av en ungdomsgudstjeneste i en lokal Frelsesarmémenighet. Kreativ formidling. Evangelisering, vitnesbyrd. Barne- og ungdomsarrangementer. 14
FORM/ OMFANG/ METODE 2t/u 1.-2.semester. Årsramme: 82 Besøk til korps (menigheter), institusjoner, skoler etc. Møteledelse og ulike former for gudstjenestemedvirkning Appeller og vitnesbyrd Kommunikasjon og formidling Refleksjonsnotat over egen utvikling mot slutten av hvert semester, ca 400 ord Godkjent /ikke godkjent Ungdomsarbeid Elevene skal sammen planlegge, gjennomføre og evaluere en serie av arrangement/ aktiviteter tilrettelagt for tenåringer. Arrangementene / aktivitetene skal knyttes opp mot eksisterende ungdomsarbeid som drives i Frelsesarmeens menigheter i Oslo. Ledelse, organisering og administrasjon er sentrale temaer i prosjektet. - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere en aktivitet til en gitt målgruppe - kunne samarbeide i grupper - benytte seg av kunnskap fra andre fag som kommunikasjon og formidling Kort innføring i prosjektering. Ledelse. Fra idé til realitet. FORM/ OMFANG/METODE 3t/u 1.semester + 2t/u 2.semester. Årsramme: 100 Minimum to arrangement/ aktiviteter hvert semester. VURDERING Fullført prosjektarbeid med skriftlig evaluering ca 500 ord Godkjent / ikke godkjent Bønn Bønn er sentralt i den kristne tro, både som en felles handling i gudstjenester og som en personlig øvelse og trosutrykk. - ha kjennskap til et utvalg litteratur relatert til emnet - ha erfaring med ulike former for spiritualitet og liturgisk bønn og tilbedelse - ha evne til refleksjon om betydningen av åndelig liv og fordypning - ha erfaring med å praktisere ulike former for bønn 15
Praksisen skal gi innføring i ulike typer bønn, og presentere ulike teologiske tilnærminger til temaet. Bønnens tradisjoner vil bli belyst, og ulike former for liturgisk bønn, tidebønner, meditativ bønn og bønnefellesskap vil ha en sentral plass. Bønn og tilbedelse fra ulike tradisjoner, for eksempel keltisk, Taize, gospel, lovsang vil også presenteres. FORM/OMFANG/METODE 3t/u 1.-2.semester. Årsramme: 123 Undervisning ved temadager / helger. Daglige bønnesamlinger i bofellesskapet. Deltakelse på tverrkirkelige bønnemøter. : Yancey, Philip (2007): Bønn. Har det noen hensikt? (Oslo: Luther Forlag) 414 sider Totalt 414 sider VURDERING Fullført praksis Fullført logg Frelsesarmeens sosialtjeneste Faget gir praksis innfor Frelsesarmeens rusomsorg, slumstasjon og fengselstjeneste. Dette vil gi studentene bred erfaring med variert sosialt arbeid. Ved Frelsesarmeens rusomsorg vil studentene få kompetanse i hvordan å møte behovene til mennesker som av ulike årsaker har et avhengihetsforhold til rus. I samarbeid med Frelsesarmeens slumstasjon vil studentene få praksis med kles- og matutdeling. Videre vil de være med på nye tiltak for å skape aktiviteter for unge på asylmottak. Praksis i Frelsesarmeens fengselstjeneste innebærer å delta på gudstjenester og sosiale samlinger for de innsatte i Oslo-fengslene. Den teoretiske innføringen til praksisen i Frelsesarmeens sosialtjeneste presenteres i faget diakoni og sjelesorg og kommunikasjon og formidling. - ha kunnskap om hvordan Frelsesarmeen driver rusforebyggende arbeid - kunne reflektere over samfunnets utfordringer i møte med rus - kunne reflektere over velferdsstatens utfordringer i møte med fattige - ha praktisk erfaring med tverrkulturell formidling og dialog - ha kjennskap til ulike metoder for samfunnsintegrering - kunne planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for en gruppe med ulike forutsetninger - ha kjennskap til Frelsesarmeens fengselsarbeid - kunne på en lettfattelig måte presentere de sentrale elementene i sin tro - ha kjennskap til tilbakeføringsproblematikk og tiltak Diakoni. Kunnskap om rus og skadevirkninger. Rusforebyggende tiltak. Tverrkulturell kommunikasjon og formidling. Sosialt stimulerende aktiviteter. Kommunikasjon og formidling. 16
FORM/METODE/ OMFANG 2t/u 1.-2.semester. Årsramme: 82 Utplassering ved Frelsesarmeens rusomsorg og slumstasjon. Gudstjenestefeiring og samtale med innsatte i Oslo-fengslene. Aktiviteter og lek for ungdom og barn ved asylmottak. VURDERING Fullført praksis Fullført logg Et refleksjonsnotat a 350 ord hvert semester 17