Helse Møre og Romsdal Ein fagdirektørs draum og hva er egentlig gevinsten ved å behandle pasienten hjemme? Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Helse Møre og Romsdal HF leverer spesialisthelsetjenester til 255.000 innbyggere i 36 kommuner. Det er ca. 6.300 ansatte og budsjettet for 2013 var på 4,8 milliarder kroner. Virksomheten er delt mellom Ålesund sykehus, Volda sykehus, Molde sykehus, Kristiansund sykehus og flere mindre institusjoner.
Arbeid med kvalitet Dersom man skal drive avansert medisinsk virksomhet i en desentralisert struktur er det en absolutt forutsetning at man måler og sammenligner kvalitet både med seg selv og med andre aktører. Forbedringsarbeid har topp prioritet virkemiddel for bedring av kvalitet og effektivitet samtidig. Kvalitetstavlene er enkle og effektive hjelpemidler. Bemerk overbevisende resultater på godt humør en ikke uvesentlig kvalitetsparameter. Standardisering er et viktig verktøy variasjon dreper. Dette betyr ikke at alle skal behandles likt men at det skal finnes en standard man skal følge og at unntakene skal begrunnes.
Går vi glipp av viktig informasjon ved at vi fokuserer så mye på rapportering av gjennomsnittstall? Eksempelet under illustrerer dette; gjennomsnittlig dødelighet går pent ned år for år, men tidsanalysen viser at hvert år er det en betydelig økning av dødelighet til samme tid. Hva skyldes den? Vi har lett for å måle kvalitet i form av komplikasjoner og utkomme etter at pasientens behandling er ferdig. Kan det være mer å vinne på at vi i større grad måler og rapporterer om vi som fagfolk følger beste praksis i praksis og hver dag? Det kan gi større fokus på hva vi faktisk gjør hver dag og dermed større mulighet til å korrigere uten å måtte vente til resultatene dukker opp i statistikken måneder senere.
Standardiserte pasientforløp er selvfølgelig en del av kvalitetsarbeidet beskrivelser for både pasient og fagfolk er under etablering på nettet. Det brukes samme system/fremstilling i hele Helse Midt-Norge. Et nytt innsatsområde er arbeid med pasientadministrative rutiner også dette innen rammen av pasientsikkerhet. Særlig oppmerksomhet rettes mot rutinene når pasientene henvises mellom sykehusene i Helse Møre og Romsdal. Slikt kvalitetsarbeid starter alltid med at man måler og beskriver dagens status:
Psykisk helse og avhengighet akutt hjemmebehandlingsteam i Ålesund Akutt hjemmebehandlingsteam (AHT) i Ålesund fremstår som en innovativ, enkel, utradisjonell, fremtidsrettet og klok måte å levere helsetjeneste på. AHT har ni kliniske årsverk- for tiden to psykiatere, tre psykologer, spesialsosionom, sykepleier og to psykiatriske spesialsykepleiere. Det er en rent oppsøkende tjeneste uten egne kontorer for konsultasjoner men også organisatorisk og faglig en del av DPSéne. I base-camp har teamet også bare ett rom den som har vakttelefonen har dermed alltid mulighet til å konferere med de andre på teamet. Ved hjemmebesøk er det alltid to som rykker ut det gir sikkerhet, mulighet til å dokumentere og legger også til rette for tverrfaglig dialog (men det koster penger ettersom takstsystemet ikke dekker mer enn en person). AHT driver intens, kortvarig hjemmebehandling som alternativ til innleggelse. Den har overtatt vakttelefonen fra psykiatrisk avdeling slik at alle akutte henvendelser rutes gjennom AHT som er åpen fra 8-21 på hverdager og 7.5 timer midt på dagen i helger og helligdager året rundt. Gjennomsnittlig får en pasient 12 konsultasjoner i løpet av 18 dager. Det er intens terapi i eget miljø. Ved behov følges pasienten videre av fastlege, på psykiatrisk poliklinikk eller via kommunens helseteam.
Filosofien er enkel: 1. Tid er viktig. AHT klarer å vurdere de fleste pasientene i løpet av fire klokketimer! Det er på toppen av krisen at symptombildet er skarpest og diagnosen lettest. 2. De fleste innleggelser i psykiatrisk avdeling skyldes brudd/endringer i pasientenes rammer (jobb, sosiale relasjoner etc). Potensialet for å forstå hva som utløser forverring hos pasienten er mye større dersom hun vurderes i sitt hjemmemiljø. 3. Gevinsten ved å behandle pasienten hjemme er ikke at vi gjør det samme ute, men at vi forstår noe annet og kan bruke andre verktøy. 4. Innleggelse preges mer av at pasienten får pause fra sitt eget miljø, og egner seg der denne pausen er nødvendig. 5. Standardisering og måling. Vi følger boka og dokumenterer resultatet. AHT har lagt opp til at psykiaterne brukes kun til det de har spesialkompetanse på. Dermed blir det tid til at psykiaterne kan gjøre fire hjemmebesøk per arbeidsdag en effektivitet som ikke ligger tilbake for innomhus praksis på sykehusene. AHT disponerer to krisesenger på hvert av de to DPSéne og er altså også en del av deres fagmiljø. Virker det?
Halvering av akutte innleggelser er et oppsiktsvekkende resultat en av fem pasienter avverges gjennom ett besøk. Er det noe som tilsier at denne måten å levere helsetjeneste på bare egner seg innen psykisk helse? Hva med hjertesvikt? KOLS?
Kompetanse og bemanning Rekruttering av fagfolk er utfordrende også i Helse Møre og Romsdal. Det gjelder både spesialister og andre faggrupper for eksempel er 40% av helsefagarbeiderne over 60 år og 500 hjelpepleierstillinger har forsvunnet siden 2002. Det har ført til oppgaveglidning feil vei på tide å tenke nytt om bruk av assistenter og servicemedarbeidere? Kompetanse- og bemanningsutfordringer må også løses gjennom nettsverkstenkning. Regionssykehusene har et særlig ansvar for de andre sykehusene i sitt område. På samme måte har sykehusene ansvar overfor kommunene. Med tanke på rekrutteringsutfordringene er det verdt å reflektere over hva slags omdømme helsetjenesten er i ferd med å få ettersom mediaoppslag fokuserer på stressende arbeidsdager, konflikter og feil i pasientbehandling.
Helse Møre og Romsdal har god erfaring med å bruke ansatte som er på vei over i pensjonistenes rekker i rekruttering de kan fortelle en annen historie om hva man får ut av et yrkesliv på sykehus. Pasientenes rolle brukermedvirkning Vi føler oss inkludert og tatt på alvor. Sykehusdirektør eller andre fra ledelsen er med på alle brukermøter. Brukerutvalget opplever gjerne ukentlige kontakter fra media. De svarer: Må vi velge er kompetanse, kvalitet og verdighet viktigere enn nærhet. Brukerne er opptatt av kvalitet ventelister og fristbrudd er ikke statistikk, men det handler om respekt for pasientene og deres verdighet. Vet vi nok om hvem det er som opplever fristbrudd? Å sendes ut fra sykehus og spesialisthelsetjeneste er omtrent som å hoppe i Holmenkollen du kan se ovarennet og hoppkanten, men du vet ikke hvor du kommer til å lande eller hvem som kommer til å ta i mot deg. Samhandling med kommunene Helse Møre og Romsdal samarbeider med kommunene om pilot for meldingsutveksling, systemer for kompetanseoverføring, lokal videreutdanning og styrking av faglig tilbud knyttet til sykehjemmene. Fra 2012 har de hatt:
Målet er å utvikle en helsetjeneste som er sømløs for pasientene og hvor bare de som jobber der vet hvor grensene mellom nivåene går. Et eksempel er der sykehusleger arbeider ute i primærhelsetjenesten og vurderer pasienten sammen med fastlegene. Vi har ikke hatt en avbestilling av disse timene på fire år. Pasienten får rask og bred utredning, og kompetanse overføres mellom behandlerne. For at det skal bli samarbeid må vi på besøk til hverandre.
Gode fagmiljø innen rammen av et helseforetak Bygging av fagmiljø skjer ikke bare i det enkelte sykehus, men felles innen helseforetaket. Her er to eksempler på at gode fagmiljø kan bygges også i en desentral struktur. 1.Den beste lille kreftavdelinga i landet Arbeidet med å bygge opp en desentral kreftavdeling har pågått i mer enn ti år fra 2004 med målet om å lage den beste lille kreftavdelingen i Norge. Det har vært en lang prosess for å overkomme skepsis til desentralisering av alt fra kompetanse til strålemaskiner. En forutsetning for å få dette til å virke er igjen å måle kvalitet og dele resultatene slik bygges tillit og kvalitet over tid. Når prosedyrene standardiseres over hele landet er det også lett å utvikle nasjonale indikatorer som gjør det lettere å sammenligne. Enheten har også null-toleranse for uhøflighet et godt mål og tenkesett! Mangler stråleterapeuter utdannes bare 15 i året og dette er for lite. 2. Sterkt ortopedimiljø i lite sykehus Ortopedimiljøet i Kristiansund har vært bygget systematisk over lang tid,
Om struktur og fremtid Helse Møre og Romsdal er landets yngste helseforetak - opprettet i 2011. Består av fire sykehus, der Ålesund er størst, og en rekke mindre enheter. Det er gjennomgående klinikker med unntak av kirurgi der det er fire klinikkledere (kompromiss i forbindelse med omorganisering i 2011. Ordningen skal evalueres i 2015). Psykiatri har fjorten lokalisasjoner, og klinikken er supplert med ekstra avdelingsleder på grunn av dette. Rus var eget foretak frem til i år. Det er krevende å drive fire akuttsykehus både faglig og økonomisk. Man legger derfor et funksjonspuslespill for å forsøke å utnytte ressursene optimalt; Ålesund har eneste komplette kirurgiske/ortopediske tilbud 24/7, Volda har ikke akutt kirurgi i helgene, men har fødeavdeling og dermed bemannede operasjonsstuer, Kristiansund har akutt ortopedi i helgene, men ikke øvrig akuttkirurgi. Det sier seg selv at dette er en krevende organisering. Diskusjonen om sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal har vært lang og var ikke tema i dette møtet. To utsagn henger likevel igjen: Fra brukerrådets leder: Blir modningsprosessen for lang kan den gå rett over i forråtnelse. Fra sykehusaksjonen Ett sykehus : Vi bryr oss ikke om hvor sykehuset kommer, men vi trenger et nytt sykehus. Vi er klare for at det bestemmes, og vår eneste frykt er nye omkamper. Redigert av Andreas Moan, Spesialrådgiver dr. med. Andreas.moan@hod.dep.no