Livslinjeråd Petter Klette
Google 2013
Hvorfor livslinjeråd i Tine? Stort fokus på dekningsbidrag Store forskjeller på rente og soliditet Manglende rådgivning rundt pensjon for bønder Lite optimalisering ved eierskifte Investeringer tatt av på feil tidspunkt Tines nøkkelrådgivermodell når alle melkebruk
2012;
Tidslinje
Verktøyskrin for systematisk og langsiktig rådgivning.
Google 2014
Om prosjektet Styringsgruppe bestående av Tom Arild Fredriksen, Trygve Isum, Merete Moe(Valdres) Bjørn Magnus Tordhol(Nord Gudbrandsdal), Bjørn Gunnar Hansen(Fagleder Tine) og Barbro Braastad som er representant fra Oppland bondelag. Prosjektgruppa består av Petter Klette, Trond B. Holt, Steinar Veslum og Trygve Isum Prosjektperiode: to år i fra februar 2014. Total kostnadsramme er ca 4,7 millioner for aktiviteten i Oppland. Opp til 31% dekkes via BU ordningene. Resten finansieres via betaling fra bonde og TINE. Hovedmålet Å fremskaffe best mulig beslutningsstøtte til gårdbrukerfamiliene ved viktige valg. Dette skal gi bedre økonomisk tilpassing for alle involverte gjennom hele livsløpet. Delmål 1 Utvikle en helhetlig økonomimodell for å se på brukets totaløkonomi med konkret verdiberegning av de ulike råd som blir gitt. Delmål 2 25% av melkebruka i Oppland skal ha fått helhetlig livslinjeråd i løpet av prosjektperioden.
Landsdekkende tilbud i Tine f.o.m 2014 Personer med solid og bred økonomibakgrunn. Kalkyleverktøy for optimalisering Samarbeidsavtale med Norges Bondelag Kompetansedeling som suksessfaktor
Fokusområder Når er det mest lønnsomt å overdra Pensjonsplanlegging Hvem bør bygge Investeringsrekkefølge Leie eller eie Eie eller leie kvote Planlagt avvikling
Fagområder Driftsplanlegging Pensjonsplanlegging Eiendomsoverdragelse Investeringsøkonomi Veivalg Skogbruk
Pensjon
Hva bør den yngre generasjon vite om? Spar BSU Dele inntekt Hvilke forsikringer er aktuelle ved forskjellige scenarioer. Forskjell på gifte og samboere Prioritert investeringsrekkefølge LEAN
Case; Anton(56) og Borghild(53) har tenkt å sette gården i stand til neste generasjon. Anton tok over sent og har tenkt å drive lenge. De tenker å bygge nytt kufjøs til 8 millioner kroner. De må låne det meste. Skogen vil de spare til neste generasjon. Pent tenkt, men er det lurt? Borghild jobber deltid borte og tjener 120 000 kr pr år, i tillegg til inntekt fra garden. Peder(28) og samboer Kari(23) har flyttet til bruket og har lyst til å ta over. Hun har ikke jobb enda, og de planlegger barn. Hva slags råd kan gis her?
2014 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 Anton 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 Borghild 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 Peder 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Kari 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37
Anton Borghild Peder Kari
Gårdbrukerfamilien som rådgiveren besøkte tidlig i vår hadde allerede begynt utgravingen til ny driftsbygning. Selve møtet endret ikke så mye, men rapporten gjorde det. De fikk endret søknaden til Innovasjon Norge, og startet byggingen i sønnens navn. Far ble gjort oppmerksom på at han kunne ta ut tidligpensjon, hadde mulighet til uttak av tidskonto i nav, samt fortsette å jobbe med daglig gårdsarbeid. Beregningene her passerte 2 millioner kr. Rådgivningen kostet 4500 kr.
Eksempel på regnestykke ved å bygge før eller etter eierskifte. Gård 9 mill verdi før bygging, 12 mill etter. 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 Sum Bygging Anton 8 mill Avskriving 6% 480 000 451 200 424 128 398 680 288 000 270 720 254 477 2 567 205 Bygging Peders navn 11,6 mill Avskriving 696 000 654 240 614 986 578 086 543 401 510 797 480 149 4 077 660
Ny database!
Viktigste arbeidsoppgaver til nå: Pensjonskartlegging Eierskiftesimulering Grunnbokutskrift(Rydding i grunnbok før eierskifte) Info til nye bønder Finne tidspunkt for eierskiftedato Veivalg foran større investeringer Lån eller leasing Leie eller eie kvote Planlagt avvikling av drifta.
Ny politikk! Tapper den næringen for kapital eller tilfører den det? Fjerning av mulighet for oppskriving løsøre ved eierskifte Eks melkekvotesalg nå;
Takk for meg!