Innherred samkommune brann og redning Fremtidsbildet av brannordningen Ajourført pr.1.1.2017. 1 av 36
INNHOLD 1. FORMÅL... 4 1.1 DEFINISJONER.... 6 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN... 7 2.1. OPPGAVER... 7 2.2. GRUNNLAGET FOR ORGANISERING OG DIMENSJONERING.... 7 2.3. TETTSTEDER I KOMMUNENE.... 8 2.4. VURDERING AV INNSATSTID.... 8 2.5. VURDERING AV RISIKOFORHOLDENE.... 8 2.5.1 Levanger... 8 2.5.2 Verdal.... 9 2.5.3 Felles for kommunene.... 9 2.6 OVERORDNEDE STYRINGS- OG DIMENSJONERINGSBESTEMMELSER.... 9 3. DAGENS SITUASJON... 13 3.1 VEDTAK I SAMKOMMUNESTYRET.... 13 3.2 ADMINISTRASJON OG LEDELSE.... 13 3.3 OVERORDNET VAKT.... 13 3.4 FROSTA KOMMUNE.... 13 3.5 FOREBYGGENDE AVDELING... 13 3.5.1 Brannsynspersonell... 13 3.5.2 Feierpersonell... 14 3.6 BEREDSKAPSAVDELING... 14 3.6.1 Utrykningsstyrken... 14 3.6.3 Vannforsyning... 15 4. FREMTIDSUTSIKTER.... 16 4.1 UTVIKLINGSBILDET I SAMKOMMUNEN... 16 4.2 STØRRELSE PÅ BRANNVESENET... 16 4.3 ØKNING AV MANNSKAPER PÅ STASJONEN I VERDAL... 16 4.4 BEHOV FOR MANNSKAP.... 17 4.5 KOMPETANSEVURDERING.... 17 4.6 BEHOV FOR OPPGRADERING AV STASJONER.... 18 4.7 ØKONOMISKE UTFORDRINGER.... 18 4.8 NYE MULIGHETER FOR ORGANISERING VED FORTSATT FELLES BRANNVESEN.... 19 4.9 HVA VIL DE ULIKE ALTERNATIVENE MEDFØRE.... 19 5. SIGNALER FRA STATLIGE MYNDIGHETER... 21 5.1. HVILKE SIGNALER KOMMER FRA STATLIGE MYNDIGHETER... 21 5.2 ULIKE MULIGHETER TIL STØRRELSE PÅ BRANNVESENET.... 21 6.0 PROSESSEN... 22 6.1 UTARBEIDELSE AV MANDAT... 22 6.2 SAMMENSETNING AV GRUPPER... 22 6.3 GRUPPENES MANDAT OG FREMDRIFT... 22 6.4. GRUPPENES INNSPILL... 23 6.4.1 Antall og plassering av brannstasjoner.... 23 6.4.2 Organisering av brannvesenet, størrelse.... 24 7. ANTALL OG PLASSERING AV BRANNSTASJONER.... 25 7.1 HVORDAN KAN ANTALL OG PLASSERING AV BRANNSTASJONER LØSES.... 25 7.2 UTRYKNINGSTID.... 25 7.3 AVSTANDENE FRA RINNLEIRET.... 25 7.4 AVSTANDENE FRA MULE.... 25 2 av 36
8. VURDERINGER.... 27 8.1 ORGANISERING OG STØRRELSE PÅ BRANNVESENET.... 27 8.2 REGELVERK.... 27 8.3 ARBEIDSMILJØ.... 28 8.4 STØRRE ELLER ALVORLIGE HENDELSER SAMTIDIG.... 28 8.5 FORDELING AV ULYKKER... 29 8.6 TILGANG TIL PERSONELL.... 29 8.7 BEHOV FOR PERSONELL.... 29 8.8 UTDANNING AV PERSONELL.... 30 8.9 DAGENS UTGIFTER TIL MANNSKAPER.... 30 8.10 FREMTIDSLØSNING LØNNSUTGIFTER DAGKASERNERING 2 BRANNSTASJONER.... 32 8.11 FREMTIDSLØSNING LØNNSUTGIFTER 1 FELLES BRANNSTASJON.... 32 8.12 LOKALER.... 32 8.13 UTSTYR BILPARK.... 33 8.14 VIDERE ORGANISERING AV BRANN OG REDNING.... 33 8.14.1 Økonomisk modell.... 34 8.14.2 Størrelse på brann- og redning.... 34 9. FAGLIG OPPSUMMERING.... 35 9.1 ANTALL BRANNSTASJONER.... 35 9.2 ORGANISERING AV BRANNVESENET, STØRRELSE.... 35 3 av 36
1. FORMÅL Denne utredningen beskriver Innherred samkommunes brann- og redningstjeneste og ser på ulike måter som brann- og feiervesenet kan bli organisert og dimensjonert på i fremtiden, slik at både lovpålagte og andre oppgaver kan utføres med riktig kvalitet. Ved dimensjoneringen er det tatt hensyn til både regelverkets standardkrav og den ROS-analyse som foreligger i kommunene. Utredningen har som mål å sikre at brann- og redningsvesenet kan utføre sine tjenester iht. gjeldende lover, forskrifter og ROS-analyser. Utredningen er også en mulighet for å engasjere de ansatte i brann- og redningstjenesten slik at de kan få lov til å påvirke den fremtidige arbeidsplassen sin. I tillegg er det en målsetting å få til en best mulig ressursutnyttelse og driftseffektivitet. Innherred Brann og redning ble etablert som samkommuneenhet oktober 2010. Sak i Verdal kommunestyre 22. mars 2010, PS 30/10 Vedtak i samkommunestyret 18. februar 2010, sak 3/10. Sammenføyningen ligger inkludert i søknad om videre forsøk i Levanger kommunestyres vedtak 18.11.2009 sak 62/09. Enheten ble evaluert, hovedsakelig mht kostnadsutvikling, i sak som ble behandlet i samkommunestyret 24. april 2014, sak 9/14. Samkommunestyret gjorde følgende vedtak: Samkommunestyret merker seg at ikke alle forskriftsmessige krav er ivaretatt og ber administrasjonssjefen om å følge opp «rapporten ISK Brann og redning evaluering». Samkommunestyrets vedtak og rapporten «ISK Brann og redning evaluering» oversendes kommunestyrene i deltakerkommunene til orientering. En brannstudie utarbeidet av DSB angir retningen for landets brannvesen. Høringssak om denne ble behandlet av samkommunestyret 30. januar 2014 (sak 2/14). (I saksframstillingen er link til både sammendrag og rapporten som helhet). Der ble følgende vedtak fattet: Innherred samkommune støtter hovedtrekkene i Brannstudien og ser frem til det videre arbeidet med å utvikle brann- og redningstjenesten. Hovedtrekkene i brannstudien er større enheter, opp mot ett brannvesen i hvert fylke. Dette sammen med den interne evalueringen og erfaringsbasen m.h.t. tjenesteleveranse, medarbeiderundersøkelser, økonomisk utvikling, kompetansebehov og øvrige framtidsbehov danner basis for videre utvikling. Samkommunestyre hadde i juni 2016 sak 20/16 Innherred samkommune brann og redning Fremtidsbildet for brannordningen på dagsordenen. Her ble det vedtatt at samkommunestyret gir sin tilslutning til at det igangsettes videre utredningsarbeid av brannordningen for samkommunen. Utredningen er ment som et ledd for å sikre at brann- og redningsvesenet kan utføre sine tjenester iht. gjeldende lover, forskrifter og ROS-analyse. Utredningen er også en mulighet for å engasjere de ansatte i brann- og redningstjenesten slik at de kan få lov til å påvirke den fremtidige arbeidsplassen sin. I tillegg er det en målsetning å få til en best mulig ressursutnyttelse og økonomisk gevinst. 4 av 36
Mulige organisatoriske samarbeidsretninger Arbeidet for organisatorisk vurdering tar utgangspunkt i seks mulige scenarier: 1. Fortsette med dagens geografiske inndeling, i ny samarbeidsmodell 2. Splitte opp i to enheter, som før sammenslåingen 3. Gå nordover, sammen med Brannvesen Midt 4. Gå sørover, sammen med brannvesenet i Stjørdal kommune 5. Gå sørover, sammen med Trøndelag Brann- og redning 6. Inngå i en samlet organisering for Nord-Trøndelag eller Region Trøndelag. 5 av 36
1.1 DEFINISJONER. Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Brannsjef: Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lov og forskriftens krav til kommunen gjøres da gjeldene for regionen. Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Heltidspersonell: Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Innsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet. Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Tettsted: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Særskilte brannobjekter: Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. 6 av 36
2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2.1. OPPGAVER Brann- og feiervesenets primæroppgaver fremgår av brann- og eksplosjonsvernloven kapitel. 3. Brannvesenet skal i henhold til 11. Brannvesenets oppgaver: Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, a) farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) Gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) Være innsatsstyrke ved brann f) Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. I tillegg til disse oppgaver er brann- og feievesenet i Innherred samkommune tillagt: Brannteknisk rådgiving for byggsaks avd. i særskilte brannobjekter og andre større bygg. 2.2. GRUNNLAGET FOR ORGANISERING OG DIMENSJONERING. Tallene er hentet fra statistisk sentralbyrå og kommunenes hjemmesider. LEVANGER KOMMUNE: Samlet innbyggertall i kommunen pr. 1.10.2016 19.610 Innbyggere Tettstedet Levanger by pr. 1.10.2016 9. 740 Innbyggere Areal 646 km² Skogareal 250 km² Antall piper 6700 stk. VERDAL KOMMUNE: Samlet innbyggertall i kommunen pr. 30.6.2016 14.900 innbyggere Tettstedet Verdal by pr. 30.6.2016 8.150 innbyggere Areal 1543 km² Skogareal 375 km² Antall piper 4900 stk. 7 av 36
2.3. TETTSTEDER I KOMMUNENE. LEVANGER KOMMUNE: VERDAL KOMMUNE: Innbyggere pr. 01.10.16 Innbyggere pr. 01.06.16 Levanger 9.740 Verdal by 8.150 Skogn 1.900 Forbregd/Lein 680 Mule 300 Trones 420 Åsen 450 Lysthaugen 380 Ekne 260 Vuku 240 2.4. VURDERING AV INNSATSTID. Innsatstider for Levanger kommune: Med innsatstid menes: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i arbeid på skadestedet Åsen Tettsted 20 minutter Åsen Trafikkulykke 20 Levanger Sykehus og helsetun 7-8 Levanger Tett trehusbebyggelse (vernet) 7 Levanger Tettbebyggelse med spredningsfare 7 Skogn Tettsted og industri 10 Åsen Hyttebebyggelse 25 Innsatstider for Verdal kommune: Ørmelen Helsetun og tettsted 8 Minutter Veita Tettbebyggelse med spredningsfare 7 Ørin Næringsområde 9-10 Vuku Helsetun og tettsted 20 Sul/Sandvika Spredt bebyggelse / landbruk / hyttefelt 50-60 Vera Spredt bebyggelse / landbruk / hyttefelt 90 2.5. VURDERING AV RISIKOFORHOLDENE. Risikoforholdene i begge kommunene ble kartlagt gjennom forarbeid til godkjenning av gjeldende brannordning. Ny kartlegging er startet opp i henhold til vedtak av saksnr. 31/15 i Samkommunstyret. Hovedtrekkene er følgende. 2.5.1 Levanger Innenfor dagens kommunegrenser i Levanger så finnes det spesielt 6 risiko- objekter/ områder, dette er sykehuset, tett trehusbebyggelse, Skogn helsetun, (skal legges ned) Breidablikktunet omsorgssenter, Staup helsehus og Fibrotangen på Skogn. Alle disse 8 av 36
har potensiale for å kunne utvikle seg til store katastrofer, jf. Lærdalsbrannen. På Fibrotangen bygges Nord-Europas største biogass-anlegg. Disse risikoobjektene kan medføre tap av mange menneskeliv og/ eller tap av materielle verdier og kulturminner. Ytterøy helsetun er også et risikoobjekt og som er ivaretatt med brannstyrken på stedet. 2.5.2 Verdal. Innenfor dagens kommunegrenser i Verdal så finnes det ulike risikoobjekter/ områder. Dette gjelder spesielt Verdal industripark på Ørin med flere ulike bedrifter som kan forårsake store katastrofer. Det er i dette området 2 bedrifter som forvaltes under storulykkeforskriften, (kan bli flere). Videre har industriparken flere andre bedrifter som til sammen utgjør en stor risiko. Også utvidelse av kaianlegget som er planlagt vil øke risikoen for større hendelser. Det vil da bli muligheter til å kunne ta imot opptil tre ganger så store båter som i dag. I Verdal kommune er det også tett trehusbebyggelse, Verdal bo- og helsetun, Ørmelen bo- og helsetun, Stiklestad nasjonale kultursenter samt et større forsvarsanlegg. Alle disse risikoobjektene kan medføre tap av mange menneskeliv og/ eller tap av materielle verdier og kulturminner. 2.5.3 Felles for kommunene. Det er i begge kommunene stor trafikk av både motorkjøretøy og tog. E6 går igjennom begge kommunen og har en høy ulykkes frekvens med til dels alvorlige hendelser. Jernbanen frakter store mengder passasjerer og gods, noe som kan føre til stort skadepotensial. Det er også et område med store landbrukseiendommer og store driftsbygninger som krever mye ressurser dersom en brann eller andre hendelser skulle inntreffe. I begge kommunene er det også mye skogsområder og områder med lite bebyggelse, samt en del hytteområder som er vanskelig tilgjengelig. En brann i disse områdene kan derfor føre til at store verdier går tapt. Videre er det stor trafikk på Trondheimsfjorden som kan føre til en større ulykke og forurensing av store områder. Det er også en stor aktivitet av ulike festivaler og arrangement som gjør at befolkningstallet i perioder blir betydelig økt. 2.6 OVERORDNEDE STYRINGS- OG DIMENSJONERINGSBESTEMMELSER. Den overordnede loven for brann- og redning er: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). I kapittel 3. Kommuners plikter og fullmakter er det i de ulike bestemt hvordan etablering og drift av brannvesen skal skje. 9. Etablering og drift av brannvesen. Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. 9 av 36
To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. 15. Samarbeid mellom kommuner. Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Videre er det en egen forskrift som omhandler organisering og dimensjonering av brannvesen. I 2.6 i forskrift om organisering og dimensjonering (dimensjoneringsforskriften) står det: Brannvesenet kan tillegges andre oppgaver enn de som følger brann- og eksplosjonsvernloven 11 første ledd. Slike oppgaver må ikke redusere brannvesenets muligheter til å utføre sine lovpålagte oppgaver. (I pkt. 2.1. i utredningen er det listet opp brannvesenets oppgaver som står omtalt i 11 i brann- og eksplosjonsvernloven. Kapittel 3 omhandler organisering og dimensjonering av forebyggende oppgaver. 3.2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering: Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser. Kapittel 4 sier noe om organisering av beredskap og innsats. 4-1 Samarbeid: Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. 4-8 Innsatstid: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. 10 av 36
Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. 4-9 Røyk- eller kjemikaliedykking: Før røyk- eller kjemikaliedykking iverksettes, skal utrykningsleder eller røykdykkerleder og et nødvendig antall kvalifiserte røyk- eller kjemikaliedykkere og tilstrekkelig utrustning være ankommet skadestedet, og personellets sikkerhet ved gjennomføring av innsatsen skal være vurdert. Kapittel 5 omhandler dimensjonering av beredskap. 5-1.Dimensjonering og lokalisering: Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter 4-8. 5-2.Vaktlag og støttestyrke Et vaktlag skal minst bestå av: - 1 utrykningsleder - 3 brannkonstabler/røykdykkere. Støttestyrke er: - fører for tankbil - fører for snorkel-/stigebil. 5-3. Vaktberedskap: tettsteder med 3.000-8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8.000-20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. 5-5. beredskap for høyderedskap eller tankbil: I boligstrøk o.l. hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannforsyning, jf. 5-4 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal tankbil kjøres ut samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenet tilstrekkelig slokkevann. 11 av 36
For mer informasjon om lover og forskrifter kan www.lovdata.no benyttes. Brann- og eksplosjonsvernloven. https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2002-06-14-20 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2002-06-26-729 Forskrift om brannforebygging. https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2015-12-17-1710 12 av 36
3. DAGENS SITUASJON 3.1 VEDTAK I SAMKOMMUNESTYRET. Innherred Samkommunestyre har den 20. november 2015 i sak nr. 31/15, Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 vedtatt; Å utrede videre organisering av brann- og redningstjenesten. Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor Brann og redning. 3.2 ADMINISTRASJON OG LEDELSE. Brannsjef 1,0 Årsverk Avdelingsleder forebyggende 1,0 Årsverk Avdelingsleder beredskap 1,0 Årsverk Avdelingsleder forebyggende har funksjon som varabrannsjef. Feiervesenet er organisert under avdelingsleder for forebyggende arbeid. 3.3 OVERORDNET VAKT. Overordnet vakt er 4-delt og organiseres etter dagens godkjente brannordning. Følgende 4 stillinger er her tillagt overordnet vakt: Brannsjef Leder forebyggende Leder beredskap Branningeniør 3.4 FROSTA KOMMUNE. Frosta kommune kjøper følgende ledelsesfunksjoner av Innherred brann og redning. Brannsjef 12,5 % årsverk Avd. leder forebyggende 12,5 % årsverk Forebyggende tjenester 25 % årsverk Avd. leder beredskap 6,25 % årsverk Planlegging/ utføring av øvelser 6,25 % årsverk 3.5 FOREBYGGENDE AVDELING Forebyggende avdeling skal kartlegge, planlegge samarbeid og tiltak for å redusere sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen 3.5.1 Brannsynspersonell Leder forebyggende; 1 årsverk Forebyggende personell; 2 årsverk. 13 av 36
Avdelingen er per 1.1.2016 ikke bemannet slik at de forbyggende oppgavene som fremgår av «forskrift om brannforebygging» kan gjennomføres fullt ut. I henhold til denne forskriften skal det være minst 1 årsverk per 10 000 innbyggere og 1 årsverk som avd. leder i brannvernregion over 20 000 innbyggere. Dette tilsier at forebyggende avdeling mangler 1 ansatt. 3.5.2 Feierpersonell Antall stillinger; Feierformann 1 Feiere Levanger 3,5 Feiere Verdal 3 Feiervesenet skal være bemannet slik at registrerte piper blir feiet, og forebyggende oppgaver blir gjennomført i.h.h.t. forskrifter om brannforebygging. Dette er tilfredsstillende i h.h.t forskriftskravene. 3.6 BEREDSKAPSAVDELING Brannvesenet skal være organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Videre skal brannvesenet være organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger. 3.6.1 Utrykningsstyrken Brannvesenets faste utrykningsstyrker utgjøres av: Verdal brannstasjon 19 ansatte fordelt på 4 lag à 4 mann med vaktordning med vakt hver 4 uke. 13 ansatt på deltid. 3 er ansatt som feiere/ forebyggende personell. 3 vikarer Levanger brannstasjon 23 ansatte fordelt på 4 lag à 5 ansatte med fast vaktordning med vakt hver 4 uke. 5 ansatte er dagkasernert på heltid innenfor ordinær arbeidstid. 13 ansatt på deltid 2 er ansatt som feiere 3 Vikarer Ytterøy brannstasjon 12 ansatte på deltid som ikke har vaktordning. De som kan møter ved alarm. Bemanningssituasjonen i Levanger og Verdal er per d.d. etter forskriften da brann- og redning drives som en samkommune. Dette er pga. at bemanningssituasjonen i Verdal opprettholdes i henhold til forskrift da vaktlaget i Levanger på dagtid ivaretar rollen som støttepersonell i Verdal. Utenom ordinær arbeidstid blir dette ivaretatt ved at vaktlaget i Levanger også kalles ut ved bekreftet bygningsbranner. I veiledningen til dimensjoneringsforskriftens 5-2 er det plikt til å ha med tankbil ved innsats ved bl.a. frittliggende bebyggelse, gårdsbruk, boligstrøk o.l. uten tilstrekkelige slokkevannskilder. Når Verdal by passerer 8000 innbyggere så er det krav til kasernert vakt på dagtid. 14 av 36
3.6.2 Materiell Alle brannstasjonene skal disponere nødvendig materiell som diverse pumper, slanger og annet slokkeutstyr tilpasset innsats ved brann, trafikkulykker, miljøskader og andre ulykker og risikoforholdene og i forhold til de tilleggsoppgavene brannvesenet er tillagt. Levanger og Ytterøy: Beredskapsstyrken i Levanger har følgende utstyr til disposisjon i brannstasjonene Levanger og Ytterøy: 3 mannskapsbiler med 2000 liter vann hver, mannskapskabin, nødvendig utstyr som førsteutrykningsbil. 1 bil på hver stasjon og 1 reservebil til bruk på alle stasjonene. 1 stigebil. 2 sett frigjøringsutstyr. 2 tankbiler med over 6000 liter vann hver. Fremskutt enhet, en liten brannbil med vann og redningsverktøy. Denne er tenkt å rullere mellom stasjonene for å finne hvor den vil være best egnet å plassere i fremtiden. Verdal Beredskapsstyrken i Verdal har følgende utstyr til disposisjon i brannstasjonen: 1 mannskapsbil med 2400 liter vann, mannskapskabin, nødvendig utstyr som førsteutrykningsbil. 1 lett mannskapsbil, 2 sett frigjøringsutstyr 1 tankbil med 8500 liter vann. På materiellsiden har brannvesenet noen avvik på utstyr i forhold til de oppgavene som etaten er satt til å utføre. Dette gjelder i første rekke overflateutstyr og båt for overflateredding. Imidlertid kan mangel på båt løses i samarbeid med andre aktører. 3.6.3 Vannforsyning Levanger: I forbindelse med kartlegging av risikoer i kommunen er det foretatt registrering av slokkevannforsyningen i hele kommunen Slokkevannforsyningen er dekkende for de brannsituasjoner som kan inntreffe i kommunen, bortsett fra: Områder utenom tettbebyggelsene hvor vannforsyningen er erstattet/supplert med tankbil. Bjørnang omsorgssenter for unge asylsøkere hvor vannforsyningen er erstattet/supplert med tankbil. Store deler av Ytterøy hvor det er en risiko vi må leve med. Verdal I forbindelse med kartlegging av risiko i kommunen er det foretatt registrering av slokkevannforsyningen i hele kommunen. Slokkevannsforsyninga er dekkende for de brannsituasjoner som kan inntreffe i kommunen, bortsett fra: Spredt bebyggelse og gårdsbruk, hvor vannforsyninga er erstattet/supplert med tankbil. 15 av 36
4. FREMTIDSUTSIKTER. 4.1 UTVIKLINGSBILDET I SAMKOMMUNEN Levanger og Verdal er av de størst befolkede områdene i Nord-Trøndelag og har en økende befolkningsvekst. SSB beregner at kommunene vil ha ca. 3000 flere innbyggere i 2025. Det er også et av de områdene med størst frekvens av kjøretøy mellom tettstedene Levanger og Verdal på E6 i Nord-trøndelag, og tilsvarende høyt ulykkestall. Kommunene inneholder de fleste ulike sammensetninger av forskjellig risikotyper. Her finnes alt fra objekter som hører under storulykkeforskriften, der er sykehus, sykehjem, vgs. skoler, industriområder, jernbane og vei med persontrafikk og farlig gods, verneverdige områder, store gårdsbygninger, spredt bebyggelse, skogområder, rasutsatte områder, kvikkleirer, elver med flom osv. I fremtiden vil det også bli flere oppdrag for brann- og redningstjenesten grunnet klimaendringene. Alt dette gjør at behovet for en slagkraftig brann- og redningstjeneste også i fremtiden vil være essensiell. Ser en på de 2 tettstedene Verdal og Levanger så har de tilsammen rundt 18 000 innbyggere. Det er kort avstand med god vei mellom tettstedene og det er derfor mulig å se på en felles utvikling av brann- og redningstjenesten for de 2 tettstedene. 4.2 STØRRELSE PÅ BRANNVESENET. Ved å ha felles brannvesen for kommunene Levanger og Verdal, så vil Innherred brann og redningsvesen være det nest største brannvesen i Trøndelag. Inkluderes også Frosta kommune i brannvesenet så vil dette gjøre brannvesenet enda større og en vil ha flere ressurser å spille på. Å ha et felles brannvesen vil gjøre det enklere å få til samhørighet, samt at ledelsen enklere vil kunne ha kontroll og å styre ressursbruken. 4.3 ØKNING AV MANNSKAPER PÅ STASJONEN I VERDAL Det vil i løpet av kort tid måtte påregnes at beredskapen i Verdal må utvides i henhold til «forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Når tettstedet Verdal by passerer 8000 innbyggere så drives beredskapsavdelingen i Verdal isolert sett mannskapsmessig under lovpålagt krav. Verdal må utvide sin vaktstyrke til minst 5 ansatte per vaktlag for å kunne iverksette en førsteinnsats da det er påkrevd med støttestyrke for fører av tankbil da vannforsyningen er erstattet/supplert med tankbil i deler av kommunen. Jf dimensjoneringsforskriftens 5-2, et vaktlag skal minst bestå av 1 utrykningsleder, 3 brannkonstabler. Støttestyrke er fører av tankbil og/eller fører for snorkel-/ stigebil. Videre skal det før røyk- eller kjemikalidykking iverksettes være en utrykningsleder eller røykdykkerleder og et antall kvalifiserte røyk- eller kjemikalidykkere ankommet skadestedet. Dette er per 1.1.2017 vanskelig å gjennomføre med et 4-mannslag, da utrykningsleder vanskelig kan ivareta rollen som både utrykningsleder og røykdykkerleder i en førsteinnsats. Om det skulle oppstå en situasjon som medfører fare for røykdykkerne så vil utrykningsleder/ røykdykkerleder iverksette røykdykking for å hjelpe disse ut. Da vil det ikke være noen form for sikringstiltak for de mannskapene som er i innsats. 16 av 36
I henhold til tidligere ROS-analyse så trenger ikke Verdal brannstasjon å organiseres med heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid, da det er kort innsatstid fra brannstasjonen i Levanger. Kravet til bemanning i dimensjoneringsforskriften er et minste krav. Om Verdal ikke oppfyller dette kravet så vil dette medføre pålegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet. ROS-analysen fra 2009 omhandler Samkommunen og hvordan den kan løse bemanningen ut i fra befolkningsgrunnlaget i 2009. En ny ROS-analysen må gjennomføres og oppdateres, da det stadig er endringer i samfunnet. Om det kan reduseres på bemanningen i ett av tettstedene ut i fra en ROS-analyse må i så fall avtalefestes mellom de to kommunene når fellesskapet i samkommunene forsvinner. 4.4 BEHOV FOR MANNSKAP. Det vil bli et stort behov for utskifting av ansatte i begge kommunene i løpet av de kommende 5-6 årene. Hovedtyngden med utskifting vil være i perioden 2020 2022, i denne perioden vil nærmere halvparten av de deltidsansatte slutte da de har oppnådd pensjonsalderen. Dette vil medføre stort behov for rekrutering og ikke minst opplæring. I tillegg vil det også bli problemer med å rekruttere deltidspersonell. Dette er på bakgrunn av kravet til å bo og arbeide innenfor forspenningstiden som er definert i Forskrift om dimensjonering av brannvesen. Ansatte arbeider mer og lengre utenfor forspenningstiden, og setter også større krav til fritid. I Verdal har de frem til nå hatt god søkertilgang, men hvordan dette vil bli i fremtiden er vanskelig å si noe om. Det blir stadig nye krav til de ansatte, både i form av sertifikater og kurs som må betales av den ansatte selv. I Levanger har det også vært god søkertilgang, men da bosetningen i Levanger er på en annen måte enn i Verdal. I levanger er boligområdene lengre vekke fra brannstasjonen enn i Verdal, da verdal har ett tettere befolkningsgrunnlag i nærheten av brannstasjonen. Utviklingen i samfunnet fører også med seg at fler og fler har en arbeidssituasjon som tilsier at de arbeider andre steder enn i nærheten av bosted/ brannstasjonen. De fleste mennesker i dag setter også større pris på fritid og reiser til andre plasser når de har fri. Derfor vil det i fremtiden stadig bli vanskeligere å få ansatt personell som oppholder seg innenfor forspenningsområdet. 4.5 KOMPETANSEVURDERING. Mannskapene sin kompetanse er en fortløpende utgiftspost, og denne vil i løpet av de neste årene øke grunnet utskifting av deltidsmannskaper i begge kommunene. Utdannelsesløpet er slik at når en ny konstabel begynner, så får denne først intern opplæring. Så skal personen gjennomføre et nettbasert kurs fra Norges brannskole. Når personen har vært ansatt i mer en to år så skal personen gjennomføre et grunnkurs. Dette kurset har en varighet på 8 uker. Det har til nå vært mulig å gjennomføre dette kurset lokalt i Trøndelag, basert på kveld- og lørdagsundervisning, samt en uke på dagtid. Utgiftene til disse kursene blir betalt av brannvesenet, i tillegg har mannskapene etter avtale rett på å få dekket sin lønn som brannkonstabel. Videre kan de få inntil kr. 250,- per time for 7,5 arbeidsdag for tapt arbeidsfortjeneste. Fra 2019 vil det bli innført to-årlig fagskole for å bli utdannet som brannkonstabel. Det er ikke avklart hvordan dette skal løses for deltidspersonell. For å få alle som per d.d. er ansatt i brannvesenet gjennom utdanningsløpet som er pålagt så vil det koste rundt 400.000,- da er ikke tapt arbeidsfortjeneste medregnet. 17 av 36
Regner da en 6-års periode hvor nærmere halvparten av deltidsstyrken vil gå av grunnet oppnådd pensjonsalder så vil dette alene komme på rundt 500.000,- uten å beregne tapt arbeidsfortjeneste. Videre så er det krav til at den ansatte skal inneha klasse C og kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Dette har til nå den enkelte konstabel selv dekket, men en ser at det blir stadig vanskeligere å få de som blir ansatt til å dekke disse kostnadene selv. Kostnadene ligger per d.d. rundt 50.000,- for begge disse. I tillegg kommer tapt arbeidsfortjeneste. Ved å ha heltidsansatte brannkonstabler så vil det være enklere å sende disse på kurs, da er det kun kursutgifter. Og når den nye utdanningsmodellen blir satt i drift vil de som blir ansatt være opplært og ha nødvendige kurs og sertifikater. Det vil også være enklere for heltidsansatte konstabler å holde seg oppdatert på utstyr, og de kan gjennomføre daglige øvelser slik at de enhver tid er oppdatert i henhold til regelverk og krav. 4.6 BEHOV FOR OPPGRADERING AV STASJONER. For kunne oppfylle HMS-kravene fra arbeidstilsynet (vedlegg 1) og samkommunen så må det i løpet av de kommende årene gjøres oppgradering av brannstasjonen i Levanger og Verdal. Det må bygges ny stasjonen på Ytterøy, er satt av midler til dette. Om det blir innført kasernert vaktlag på dagtid i Verdal så må den stasjonen også utvides/ endres for å i vare ta kontorplass til vaktlaget. Ett alternativ for oppgradering av stasjonene i Levanger og Verdal vil kunne være å se på en samlokalisering av de to stasjonene gjerne sammen med andre enheter og/ eller etater. Stasjonen må da legges mellom tettstedene og det må vurderes heltidskasernering av ansatte. Ved et slikt alternativ med en felles brannstasjon der en samler alle avdelingene under samme tak vil en utnytte synergieffekter ved at det er lettere å bruke ansatte på tvers av forebyggende og beredskapsoppgaver, og også utnytte de ansatte f.eks. ved ferier, sykdom o.l. På den forebyggende siden vil den daglige kontakten lettere opprettholdes og en kan bruke ressursene der det er behov. Innenfor beredskap så vil faste kasernerte heltidsansatte bety en heving av beredskapen, da disse vil kunne bruke mer tid på å øve og å samhandle på ulike ulykkes scenario. Videre vil informasjon internt i brann- og redningsetaten enklere kunne nå ut til alle som har behov. Å samle styrken vil på sikt også gi en større samhørighet og felles forståelse for videre utvikling av brannvesenet. 4.7 ØKONOMISKE UTFORDRINGER. Utskifting av ansatte vil medføre store økonomiske kostnader i form av opplæring, kursing og til å oppfylle myndighetenes krav til brannmannskaper i form av sertifikater og kurs. Oppgradering av stasjoner vil også være et økonomisk løft for kommunene for å få disse opp til en standard som tilfredsstiller HMS-krav og arbeidstilsynet. Det er heller ikke noen form for undervisnings eller møterom på stasjonene. Om en får det på plass så vil brannvesenet også ha inntjeningsmulighet i form av å kunne tilby kurs. Ved å tilby kurs og undervisning vil en også kunne øke arbeidet med brannsikkerhet i kommunene. Dette vil også kunne genere inntekter for brannvesenet. 18 av 36
4.8 NYE MULIGHETER FOR ORGANISERING VED FORTSATT FELLES BRANNVESEN. Alt. 1. For å opprettholde beredskapen i henhold til Forskrift om dimensjonering av brannvesen så kan en ha 2 stasjoner. 1 i Verdal og 1 i Levanger som i dag, hvor begge stasjonen er bemannet med. kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. Disse vaktlagene må bestå av en utrykningsleder som arbeider som heltidspersonell på dagtid og videre bestå av deltidsbrannmenn. Alt. 2. En brannstasjon som er plassert mellom tettstedene og som ivaretar utrykningstiden til ulike objekter i henhold til Forskrift om dimensjonering av brannvesen. Denne kan da bemannes med kasernert vakt hele døgnet og organisert i vaktlag, jf. Forskrift om dimensjonering av brannvesen. Da avvikles ordningen med deltidsbrannmenn i begge kommunene, unntatt på Ytterøy som må ha sin deltidsstyrke uansett valg av brannstasjoner i Levanger og Verdal. Grunnet avstanden mellom tettstedet i Levanger og til tettstedet i Verdal er det ikke mulig å ha en stasjon enten i Levanger eller Verdal. Da vil brannvesenet ikke kunne klare kravet til innsatstid til risikoobjektene. Alt. 3. En brannstasjon som er plassert mellom tettstedene og som ivaretar utrykningstiden til ulike objekter i henhold til Forskrift om dimensjonering av brannvesen. Denne bemannes med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. Dette alternativet setter krav til bosted for de deltidsansatte, slik at de kan opprettholde kravet til innsatstid. 4.9 HVA VIL DE ULIKE ALTERNATIVENE MEDFØRE. Alt. 1. Ved å opprettholde dagens ordning med heltidspersonell på dagtid i Levanger og å få til samme ordningen i Verdal jf. Forskrift om dimensjonering av brannvesen, så vil en måtte oppgradere begge stasjonene slik at de fungerer tilfredsstillende i henhold til arbeidstilsynets krav. Etter tilsyn fra arbeidstilsynet må det gjennomføres en tilstandsrapport for begge stasjonene. Det som arbeidstilsynet legger vekt på er skillet mellom ren og skitten sone. Alt utstyr og alle mannskap skal kunne bevege seg fra en skitten sone gjennom ett vaskeområde og videre inn i en ren sone. Ingen av stasjonene oppfyller dette kravet i dag, og ombygging må påregnes på begge stasjonene. Videre vil denne ordningen medføre en høyere kostnad på personalsiden. Krav fra arbeidstilsynet og HMS-kravene til stasjonene må uansett opprettholdes. Begge stasjonene må være bemannet med totalt 10 stk. heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. Disse vaktlagene må bestå av en utrykningsleder som arbeider som heltidspersonell på dagtid og videre bestå av 4 deltidsbrannmenn på hvert vaktlag, tilsammen 32 deltidsbrannmenn og 6 vikarer i begge kommunen. 19 av 36
Fordelen er at mannskapene vil kunne benyttes noe om hverandre på begge stasjonen, og at de vil få en høyere og lik kompetanse. Alt. 2. Ved å opprette en ny felles brannstasjon som ivaretar beredskapen og innsatstiden i begge kommunen så vil det bli en stor kostnad med å bygge en ny stasjon. Dette kan utnyttes ved at andre etater også blir delaktig og kan bruke deler av samme bygget. En vil da få et brannkorps som er heltidskasernert og som vil ha en høy kompetanse til å utføre de oppgavene som måtte oppstå. Ordningen med deltidsbrannmenn vil da bli avviklet. En vil få innsparinger i form av redusert behov for materiell og utskifting av dette, ikke nødvendig med dobbelt opp av biler og utstyr. Det vil også medføre innsparinger i form av utgifter til nødnettet, redusering av antall terminaler. En må i dette alternativ utrede bemanningsbehovet og kostnadene med kasernering på heltid. Alt. 3. Med dette alternativet vil en få utgifter til ny stasjon, men en kan redusere størrelsen på stasjonen, da det ikke vil være behov for hvilerom, selv om det vil være fornuftig å ta disse med i en utbygging slik at bygget blir fremtidsrettet. I et slikt valg vil det måtte gjennomføres en større ROS-analyse for å se om en kan benytte den nye stasjonen for deltidsmannskapene, eller om det fortsatt vil være behov for stasjoner i begge tettstedene. Et slikt alternativ vil kunne føre til innsparing på utstyr dersom en kan benytte seg av felles stasjon, men ikke på mannskap. 20 av 36
5. SIGNALER FRA STATLIGE MYNDIGHETER 5.1. HVILKE SIGNALER KOMMER FRA STATLIGE MYNDIGHETER Det er stadig ulike innspill fra statlige myndigheter som tilsier at brann- og redningsetaten bør organiseres i større enheter for å kunne utnytte ulike synergieffekter. For samkommunen som skal oppløses inne 1.1.2018 så bør det i løpet av kort tid bestemmes hvilken form for organisering som vil være mest hensiktsmessig. Myndighetene har uttalt at det innfor hvert politidistrikt skal være minst ett eller flere brannvesen. Her kan kommunene selv bestemme antall og form. Uansett hvilken form som en velger å drifte brann- og redningstjenesten videre i så vil kravene til dimensjonering av beredskapen i form av lokale brannstasjoner og mannskap bestå. Ny dimensjoneringsforskrift skal fremlegges før årsskiftet 2018, de signalene som er kommet fra DSB er at antall brannstasjoner skal bestå, men det er opp til kommunene å bestemme antall og hvor de skal ligge. Forskjellen vil være driftsform og hvor ledelsen til brannvesenet befinner seg. 5.2 ULIKE MULIGHETER TIL STØRRELSE PÅ BRANNVESENET. A. Fortsette med brann- og redningsvesen som i dag, men i annen form. Et interkommunalt samarbeid. Gjerne som i dag hvor også Frosta blir en del av brann- og redningstjenesten i denne samarbeidsformen. B. Innlede samarbeid med Stjørdal brann- og redningstjeneste og bli en del av en ny brann- og redningsenhet i Værnesregionen. C. Innlede samarbeid med brannvesenet Midt IKS og blir en del av det eksisterende IKS som er etablert der. D. Innlede samarbeid med Trøndelag brann og redningstjeneste IKS og blir en del av det eksisterende IKS som er etablert der. E. Innlede samtaler for samarbeid i henhold til innspill fra direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap til å være med i nytt brann- og redningsvesen som omfatter Nord-Trøndelag eller hele Trøndelag. Alternativet med å splitte opp dagen samarbeid og gå tilbake til et brann- og redningsvesen i hver av kommunene utredes ikke videre. Før en starter opp med å se på videre samarbeid med nabobrannvesen bør organisasjonen få satt seg, slik at de ansatte får en tilhørighet til den nye organiseringen. Det bør også avklares i forhold til statlige føringer og statlige utredinger på hva som anbefales av størrelse og eventuell organisering for et brann- og redningsvesen. 21 av 36
6.0 PROSESSEN 6.1 UTARBEIDELSE AV MANDAT Utarbeidelse av dokumentet er ment som et innspill til Samkommunestyret samt Levanger og Verdal kommunestyre i forbindelse med opphør av Samkommunen om hvilke utfordringer og fordeler som en fremtidig brann og redningstjeneste i kommunene Levanger og Verdal står ovenfor, og hvordan disse kan løses til beste for kommunens innbyggere sett ut i fra redningstjenesten og bruken av offentlige midler. Jf. vedtak 31/15 i Samkommunstyret, se pkt. 3.1. 6.2 SAMMENSETNING AV GRUPPER Innherred brann og redningsvesen satt ned 2 grupper bestående av ledere, tillitsvalgte, verneombud og hel- og deltidspersonell fra alle stasjonene, tilsammen 7-8 personer i hver gruppe. Gruppen bestod også av personell fra Frosta. Frosta er tatt med da de kjøper branntjenester fra Innherred brann og redning, og er en del av dagens ressursutnyttelse til Innherred brann og redning. Begge gruppene skulle utrede følgende scenario: 2 ulike scenario på beredskapsorganiseringen og 2 ulike scenario på hvordan ledelsen best kan organiseres. Scenario 1. 1. Brannstasjoner i Levanger og Verdal med dagkasernering og deltid. 2. Felles brannstasjon for Levanger og Verdal med heltidskasernering. For Frosta og Ytterøy så skal brannstasjonene bestå som i dag. Scenario 2. 1. Skal IBR bestå som i dag som eget brannvesen. 2. Skal IBR bli en del av et større brannvesen, enten mot Stjørdal eller Brannvesenet Midt IKS, eller Trondheim, eller se om det er mulighet til et stort brannvesen i Nord- Trøndelag eventuelt hele Trøndelag. Gruppene har hatt anledning til å hente inn ekstern ekspertise som finnes i Samkommunen. 6.3 GRUPPENES MANDAT OG FREMDRIFT Gruppene startet opp med arbeidet våren 2016 med følgende mandat: 1 Utrede behovet for organisering av brannstasjoner og mannskap: 1a) Utrede behovet for en brannstasjon på hvert tettsted med dagkasernering og deltidsansatte. 1b) Felles brannstasjon for tettstedene Verdal og Levanger med heltidskasernering. 2 Utrede beste organisatoriske alternativ for Innherred brann og redning: 2a) Eget brann- og redningsvesen for Samkommunen. 2b) Innherred brann og redningsvesen skal organiseres sammen med andre brann- og redningsvesen i fylket. 22 av 36
Det ble avholdt tre oppfølgingsmøter i regi av brannsjefen for å sjekke fremdrift. Disse ble gjennomført i slutten av juni, august og september i 2016. Gruppene la frem sine sluttresultat første uken i november 2016. Brannsjefen sammenstiller arbeidet og hadde rapporten klar til Rådmannen/ Samkommunestyret innen 31.01.2017. Det ble avholdt et felles møte for alle ansatte i brannvesenet underveis i prosessen, og et felles møte når dokumentet var ferdigstilt. 6.4. GRUPPENES INNSPILL 6.4.1 Antall og plassering av brannstasjoner. Ingen av gruppene har klart å enes om en helhetlig konklusjon om hva som er beste alternativet i forhold til å ha en felles brannstasjon for Levanger og Verdal, kontra 2 brannstasjoner, 1 i hvert tettsted. Begge gruppene har kommet med gode argumenter for begge løsningene. Gruppenes innspill for å fortsette med 2 brannstasjoner med dagkasernering på begge stasjonene er i hovedsak. Fordeler: Dette gir en bedre dagberedskap der mannskapet er godt kjent med utstyr og kjøretøy som overføres til deltidsmannskapet ved øvelser. Kortere respons tid ved hendelser på dagtid. Bedre og større slagkraft i IBR sitt beredskapsområdet. Bedre service og tilgjengelighet for innbyggerne. Bedre beredskap, mer kunnskap om kommunen. Utrykningslederne kan utvikle seg til å bli bedre til å lede. Dagkasernering vil gi deltids ansatte bedre stabilitet for sin hovedarbeidsgiver. Kan gi bedre rekrutering av søkere da det er kun boplikten innen forspenningsområdet på kveld natt og helg og ikke innen ordinær arbeidstid. Kan bedre vedlikehold på utstyr og utvikle gode HMS rutiner. Gir mindre avstand mellom deltids ansatte og ledelse. Dyrere løsning en deltid Kan medføre mindre tilhørighet for deltidsansatte. Ulemper; Fallende motivasjon og engasjement blant deltid. Dyrere beredskap. Mer utfordrende ved ferieavvikling, sykdom, kurs o.l. 23 av 36
Innspill for en felles brannstasjon. Fordeler; Raskere responstid hele døgnet. Større og bedre fagmiljø. Vil gi en ny og tidsriktig brannstasjon bygget for framtiden. Mannskap med høyere kompetanse. Behov for mindre utstyr. Raskere utrykning etter E6 aksen i nordre og søndre retning. Bedre vedlikehold. Lettere rekruttering. Kursing av deltidsansatte og opplæring av ansatte i bedrifter kan legges utenom ordinær arbeidstid. Større fagmiljø da alle som er i etaten kommer inn under samme tak. Bedret tilgjengelighet for kommunenes innbyggere. Bedre trente og øvde brannkonstabler som vil yte gode tjenester ut til våre innbyggere. Kan gi en større rekrutering da det ikke er boplikt innen forspenningsområdet til en døgnbemannet brannstasjon. Hvis en ansatt brannkonstabel er fra Ytterøy og Frosta i heltid ved en døgnkasernering, kan de også få et ansvar ved sin lokale brannstasjon. Dette øker kompetansen lokalt. Vil gi et bedre og gjennomsiktig arbeidsmiljø. Bygget kan også være rettet slik at andre nødetater og kommunale og statlige etater kan komme inn under samme tak å skape positive synergier. Ulemper; Lengre tid å få støttestyrken på plass. Mulig lengre tid ved sjøredning i forhold til dagkasernering. (Lengre avstand til sjø). (Vedlegg 2). 6.4.2 Organisering av brannvesenet, størrelse. Begge gruppene er kommet frem til samme konklusjon at den beste størrelsen på brannvesenet vil være å ha et felles brannvesen med kommunene Frosta, Levanger og Verdal. Begrunnelsen som gruppene har på denne konklusjonen er at fagmiljøet beholdes, mer tilstedeværelse samt raskere og tettere oppfølging fra ledelsen. Enklere å ha påvirkningskraft lokalt. Lett for at ledelse kan bli perifer og at de ansatte blir usynlige med en for stor organisasjon. Gruppene er noe delt med tanke på hvilken organisasjonsform de kan tenke seg. (Vedlegg 2.) 24 av 36
7. ANTALL OG PLASSERING AV BRANNSTASJONER. 7.1 HVORDAN KAN ANTALL OG PLASSERING AV BRANNSTASJONER LØSES. Ser en på hva forskrift om organisering og dimensjonering 4.1 sier om samarbeid så er det; Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. Når det gjelder kommunene Vedal og Levanger med den korte avstanden mellom tettstedene så kan det legges til rette for en felles brannstasjon som vil kunne ivareta dimensjoneringsforskriftens 4.8 Innsatstid. Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. En slik organisering med felles brannstasjon er gjennomført andre steder i Norge, med lengre innsatstid til tettsted, sykehus/ sykehjem enn hva Levanger og Verdal har. Et eksempel på dette er kommunene Horten og Holmestrand, hvor det var delvis kasernering med deltid i begge byene, men hvor det ble bygget en felles brannstasjon plassert med en avstand på rundt 10 km til de respektive tettstedene. For at en felles brannstasjon for Levanger og Verdal skal ligge innenfor kravet om innsatstid må den nødvendigvis bli plasser mellom krysset RV77/E6 og Mule. 7.2 UTRYKNINGSTID. Tiden fra alarmen går og til mannskapene skal være operative og på vei ut fra stasjonen ved en alarm er i løpet av 90 sekunder der hvor det er kasernerte mannskap. Fra en alarm går og til deltidsmannskap er operative og på vei ut fra stasjonen er i snitt mellom 3 og 4 minutter. 7.3 AVSTANDENE FRA RINNLEIRET. Avstandene fra Rinnleiret til sykehuset i Levanger er via korteste vei 8,3 km. Til Verdal bo- og helsetun 5,8 km. Til trehusbebyggelsen i Levanger er det via korteste vei 7,3 km. Til trehusbebyggelsen i Verdal er det 4,8 km. Se fig. 1 for oversikt over beregnet avstander fra Rinnleiret. 7.4 AVSTANDENE FRA MULE. Avstandene fra mule til sykehuset i Levanger er via korteste vei 5,2 km. Til Verdal bo- og helsetun 8,9 km. Til trehusbebyggelsen i Levanger er det via korteste vei 4,3 km. Til trehusbebyggelsen i Verdal er det 7,8 km Se fig. 2 for oversikt over beregnet avstand fra Mule. 25 av 36
Fig 1. Ferdselsruter i minutter fra Rinnleiret. 1 2 Ferdselsruter i minutter fra Mule. 1 Fig. Fig. 1 Beregningene på antall minutter gjort ut ifra normal kjøring og etter fartsgrensene. Ved en utrykning vil det kunne gå fortere. 26 av 36
8. VURDERINGER. 8.1 ORGANISERING OG STØRRELSE PÅ BRANNVESENET. Ved etablering av et ny brann og redningsetat vil det være fornuftig å gjøre dette på en slik måte at det er enkelt å utvide antall eierkommuner. Som et interkommunalt selskap vil det være enkelt å kunne utvide organiseringen med andre kommune/ brannvesen i Trøndelag. Det vil være naturlig i forbindelse med endringen av kommunestrukturen at det blir etablert et interkommunalt selskap for Levanger og Verdal, der en også inkludere Frosta kommune som en del av den nye organiseringen. Dette er på bakgrunn av at Frosta kjøper alle ledelsesfunksjoner til Frosta brannvesen og den forebyggende delen av Samkommunen. Når organisasjonen har satt seg og ved eventuelle endringer i samfunnsbildet så vil det være enkelt å gå i dialog med nabokommuner/ brannvesen og se om det er noe å hente på mulig ressursutnyttelse og driftseffektivitet. Om kommunene Levanger og Verdal nå går sammen om en felles brannstasjon så vil denne bli bygget for fremtiden, og uansett organisering/ sammenslåing/ størrelse på brannvesenet de neste ti-årene så vil brannstasjonen være plassert slik at den er tilpasset hvordan fremtidsbildet ser ut videre. 8.2 REGELVERK. I henhold til dagens lover og forskrifter som er et minstekrav til kommunens brannordning så tilsier den at en kommune skal ha et vaktlag som minst består av 1 utrykningsleder, 3 brannkonstabler og 1 brannkonstabel til tankbil der denne erstatter annen tilrettelagt slokkevannsforsyning. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer. Vaktberedskap tilsier at i tettsteder med 8.000 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Dette tilsier at dersom det blir opprettholdt 2 brannstasjoner så skal hver brannstasjon ha en minimumsbemanning på 5 personer på dagtid. Vaktlaget består da av 4 personer + 1 mann som støttestyrke. Videre skal det være dreiende vaktlag utenfor ordinær arbeidstid, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Forskriftskravet er e minimum med bemanning, og det skal ligge til grunn en ROS-analyse som sier om minimumsbemanningen er nok, eller om vaktstyrken bør forsterkes i henhold til risikoen i området. Det ble i 2009 utført en ROS-analyse som tilsa at Verdal ikke hadde behov for å oppgradere sin vaktstyrke til 5-manns vaktlag så lenge at det var heltidspersonell på dagtid i Levanger som kunne bistå. Samme ROS-analyse mente den gangen at når Verdal nå passerer 8000 innbyggere så ville fremdeles kasernert vaktordning innenfor ordinær arbeidstid i Levanger kunne dekke behovet for kasernert vaktordning innenfor ordinær arbeidstid i Verdal grunnet kort avstand. Ser en isolert sett på Verdal kommune så tilsier kravet i forskrift at Verdal må ha dagkasernert styrke og fem- mannsvaktlag. En ROS-analyse skal se på om det er behov for å utvide vaktstyrken utover forskriftens minstekrav. Ved å videreføre Innherred brann- og redning som i dag, så tilsier det at kommunene kan samarbeide om felles brannordning, og dermed få til en løsning med felles vaktstyrke og felles brannstasjon. Som ROS-analysen fra 2009 tilsier så kan de korte avstandene gjøre at det enkelt kan legge til rette for felles brannstasjon mellom tettstedene. 27 av 36