KAMPEN OVER. Ingelin Killengreen har sluttet. Nå gir hun et tilbakeblikk på møtene med PF, Arne Johannessen og politi konflikten.

nr 4 11.04.2011 løssalg kr 55,- KAMPEN OVER Ingelin Killengreen har sluttet. Nå gir hun et tilbakeblikk på møtene med PF, Arne Johannessen og politi konflikten. Side 21, 22,23, 24 og 25

2 KOLOFON www.politiforum.no 102.årgang Twitter: @politiforum LEDER Slutter tøvet nå? UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 Datalagringsdirektivet innebærer døgnkontinuerlig overvåking av hele den norske befolkningen, og norgeshistoriens største innskrenking av personlig frihet. REDAKTØR Stig Kolstad Tlf 23 16 31 67 Mobil 479 28 551 redaktor@pf.no JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 90 86 46 08 erik@pf.no MARKEDSKONSULENT Ida Follerås Tlf 23 16 31 66 Mobil 920 77 112 ida@pf.no PRODUKSJON Motorfinger www.motorfinger.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 05 2011 sendes på mail til redaksjonen innen 09.05.11 Nei, ingen har gått fra vettet her i bladet rett før påske - setningen er tatt fra en nyhetsartikkel i den vanligvis velrenommerte avisen Stavanger Aftenblad. Nå som kranglingen om Datalagringsdirektivet har fått sitt endelikt i Stortinget, hvor det ble vedtatt med knapp margin mandag 4. april, er det på tide at motstandere av direktivet gjør et forsøk på å begrense sin skremselspropaganda. Skulle politiet holde på med «døgnkontinuerlig overvåking» av hele den norske befolkningen, som journalisten klarte å skrive, ville etaten ikke hatt mulighet til å ha synlig politi i gatene. Til det vet vi at folks internettbruk, sms-aktivitet og annen bruk av mobiltelefon er for omfattende. Det kan ikke politiet gjøre, det skal ikke politiet drive med og det er direkte tøvete å påstå. Selv om pressgrupper som «Stopp Datalagringsdirektivet» troppet opp i Stortinget med 19.000 underskrifter mot DLD, var det altså ikke nok. 19.000 underskrifter høres kanskje ikke så mange ut, og er det ikke heller. Kampanjen pressgruppen har ført, har basert seg på argumentasjon som ikke alltid har vært like stueren. Ulike aktører har vært svært kritiske til politiets argumentasjoner, og nærmest beskyldt politiet for å lyve i jakten på en innføring. Men å fare med tøv, som de har gjort, fører jo ikke til at tøvet blir sannhet, uansett hvor ofte du gjentar det. For den normale internettbrukeren blir ikke hverdagen endret. Det blir ikke noen overvåking av borgerne, uansett hva aviser skriver eller folk påstår. Også en politiker som på sin blogg hevdet at dette bare er begynnelsen, og at politiet nå kommer til å kreve innhold i e-poster og sms lagret, kan legge argumentene sine i søppelbøtta. Motstanderne får bare følge med i nyhetsbildet fremover, så kommer det nok noen overraskelser over fordelene med lenger, pliktig lagringstid for teletilbyderne. Men at kostnadene for teletilbyderne kan bli store ved å innføre systemer som sørger for lenger lagring av trafikkdata, er mer trolig. Det er grunn til å gratulere Høyre som sto i mot tøvet og som sørget for flertall for saken. ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no FORSIDEFOTO Ingelin Killengreen har gått av som politidirektør. Foto: Stig Kolstad TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: 14200 ISSN: 1500-6921 Exit Noen kommer og andre går. Ingelin Killengreen har alt tatt til i FAD departementet som styrer og steller med fornying av offentlig sektor, statlig lønn og kirkespørsmål. Det blir nok litt av en overgang fra politifaglige utfordringer. Til Politiforum legger hun ikke skjul på at ledere i politiet valgte «feil side» da politikonflikten raste som verst: I slike konflikter må ledere som er PF-medlemmer være lojale mot arbeidsgiver, og ikke mot PF, sier hun. Stig Kolstad redaktør PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no Ole Mortvedt er tilbake i Politiforum etter påske. God påske!

INDEX INNHOLD 4 Oslo og Akershus pd? 5 Nok med 123 driftsenheter 10 Politiet og sosiale medier 12 Møter russen på Facebook 18 Datalagringsdirektivet FASTE SIDER 40 Arne meinar 42 Politijuss 43 Folkestad 44 Din pensjon 21 46 Politiets verden 47 Purken & PFFU TIDEN MED KILLENGREEN Ingelin Killengreen har sluttet i Politidirektoratet. Politiforum fikk et åpenhjertig møte med henne før hun fratrådte. OSLO KOMMUNALE POLITI Dersom Frp og Høyre får flertall i Oslo til høsten, fremmes forslag om å splitte Oslo-politiet i to og opprette kommunalt politi, sier Frp-leder Christian Tybring-Gjedde. 6 8 INGEN BEREDSKAP I PÅSKEN Budsjettkutt har bidratt til nærmere 70 prosent nedetid for politihelikopteret i 2011. I påsken blir det ingen beredskap overhodet. 14 30 26 KLARE TIL OPPTØYER Oslo politidistrikts nye opprørsbiler blir blå og langt mer sikre enn dagens utrangerte modeller. «NORSKE» POLITIBILER LIKEVEL? Prosjektleder Tore Larsen i Ferno Norden skal bygge Passat politibiler dersom Harald A. Møller får fornyet sin patruljekontrakt fra neste år.

4 RESULTATREFORMEN Politimesteren kunne tenkt seg et «Oslo og Akershus politidistrikt» Slik burde politietaten vært organisert i Oslo og Akershus, mener Oslos politimester Anstein Gjengedal. Tekst Stig Kolstad Foto Erik Inderhaug Kart Kartagena/Statens Kartverk OPPLAND HEDMARK BUSKERUD OSLO AKERSHUS TELEMARK VESTFOLD ØSTFOLD Denne regionen har en rekke felles utfordringer som vi burde ta tak i sammen, sier politimesteren, halvannet år før han går av som pensjonist fra landets største politidistrikt. Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum, Romerike og Follo peker jo ikke bort fra Oslo, men inn mot Oslo, sier Gjengedal, som mener en god tanke i Resultatreformen ville vært en sammenslåing av de tre politidistriktene i Akershus med sitt eget. STORBYREGION I Resultatreformen, som er lagt fram for Justisdepartementet, er Oslo uberørt som politidistrikt. «Ingen» ønsker en mastodont av et distrikt rundt Oslo, men nå tar Gjengedal bladet fra munnen. Han ser ingen betenkeligheter med det snarere tvert i mot. Ikke tenk snevert! er politimesterens forslag nå som arbeidet med Resultatreformen skal ende ut i en Stortingsmelding. Gjengedal kom med sine tanker mens statssekretær Terje Moland Pedersen i

Nok med 123 enheter 353 driftsenheter i politi- og lensmannsetaten er slett ikke nødvendig for å gi publikum et godt polititilbud. Det er nok med 123. Tekst Stig Kolstad RESULTATREFORMEN 5 Det viser beregninger og analyser Politidirektoratet har gjort under arbeidet med Resultatreformen. Med fysisk tilstedeværelse på 123 steder, kan etaten likevel klare å gi publikum hjelp innenfor en halv time, fordi færre driftsenheter gir flere enheter ute i patrulje og dermed raskere responstid. Direktoratet mener en en slik struktur også gir flere politifolk ute i synlig tjeneste. Politidistrikt. Politimester Anstein Gjengedal mener politiet er best tjent med ett politidistrikt i Oslo og Akershus. Justisdepartementet var til stede på Oslo politiforenings årsmøte. Han har ikke fremmet ideen i politidistriktets høringsuttalelse om reformen, og Moland reagerte med å si at det nok ville bli «litt politisk motvind» mot tankene. Både Politidirektoratets saksbehandlere og politisk ledelse i Justisdepartementet har hittil unngått å røre ved Oslo politidistrikt trolig i frykt for at det skal bli alt for stort, uoversiktlig og uhåndterlig. Oslo politidistrikt og Romerike politidistrikt overlever som egne distrikter dersom Stortingsmeldingen støtter forslagene i reformen. I en av modellene er Asker og Bærum politidistrikt foreslått slått sammen med Buskeruds to politidistrikter, mens Follo er foreslått slått sammen med Østfold politidistrikt i samtlige fremlagte strukturmodeller. IKKE DYKTIGE NOK Oslos innbyggertall har nå passert 600.000. I tiden 2010-2030 er befolkningsveksten i Oslo og Akershus beregnet til 306.000 mennesker over 16 år. Gjengedal mener Resultatreformen ikke viser at man har vært dyktige nok til å se tendenser i kriminalitets utviklingen nemlig at svært mye av kriminaliteten dreier seg om Oslo. Byen er fotfeste for, eller er løselig tilknyttet, 80-90 prosent av den organiserte kriminaliteten i Norge. Oslo vil også i fremtiden være et svært viktig marked for organiserte. Oslo politidistrikt har hatt en betydelig økning i sitt budsjett de seinere åra, men politimesteren sier likevel at han ikke ser at budsjettøkningen er i tråd med kriminalitetsutviklingen. LA INN LØNNSMIDLER Når det gjelder økonomi, viser Justisdepartementet til en økning i politibudsjettene, og at det ble lagt inn lønnsmidler også i fjor til å dekke nyansettelser. Men faktum er at Oslo-politiet kuttet staben med 100 vikarer i 2010 eller 65 millioner kroner - etter å ha blitt pålagt å betale for politihelikopteret og legge inn midler til IKT-satsingen. Verden ser altså noe annerledes ut fra Akersgata, hvor Justisdepartementet holder til: Det er to virkeligheter og to sannheter der ute, sier statssekretæren, som er glad for tidenes vekst i rene penger til politiet og gode resultater oppnådd i 2010 i Oslo. Når det gjelder Resultatreformen, må vi spørre oss selv hvilke grep vi ønsker å ta. Vi har ikke konkludert noe, sa statssekretæren. BEDRE ENN I DAG Analyser som er gjort viser at halvparten av landets befolkning ville fått bedre politiservice enn i dag, med en helt annen og slankere struktur. En radikal endring av politiets plassering vil ikke bare gi mer synlig politi og raskere responstid, men også ha positive ringvirkninger for de ansatte, viser analysen. Store og økte kostnader til husleie og strøm kunne blitt overført til drift. Med færre, men noe større driftsenheter, vil det bli mulighet for ulike karriereveier for de ansatte, men også bedre rekruttering og en mer variert tjeneste, viste analysen. ET ORD MED I LAGET Dersom politiet selv hadde fått bestemme over hvor de skal ha sine fysiske kontorer, og ikke politikerne, ville strukturen på politi-norge sett helt annerledes ut, mener fagfolkene. Da Follo politidistrikt ble prøvedistrikt for ny struktur i politi-norge, og ville legge ned samtlige lensmannskontorer, var ordfører-motstanden stor og høylydt. Den ordføreren som sto på barrikaden og ville fjerne lensmannskontoret i hjemkommunen, fantes ikke. Men strukturendringen har vist at Follo-politiet har en langt bedre beredskap nå i hele sitt distrikt, enn de hadde tidligere. INNKJØPSRUTINER Målene med Resultatreformen er blant annet å forbedre og forenkle administrative rutiner, innføre en felles lønnssentral og felles innkjøp. I dag må alle distrikter og særorgan bruke enormt med tid og ressurser på å sende ut anbud før større lokale innkjøp foretas. Målet er å gjøre politidistriktene mer effektive og at det frigjøres midler til blant annet ansettelse av flere i tråd med målene i «Politi mot 2020».

6 KOMMUNALT POLITI «Oslo-politiet delvis kommunalt» Oslo-politiet bør splittes i to, hvor kommunen overtar ansvaret for den ene halvdelen, krever Fremskrittspartiet i Oslo. Tekst og foto Stig Kolstad PATRULJE. Frp vil ha flere patruljerende politifolk i gatene i Oslo, sier Christian Tybring-Gjedde. Senior patruljens Iver Stensrud og Tommy Bruland skal altså få flere kolleger om Frp vinner kommunevalget. Partiet går til valg til høsten med krav om at halvparten av byens politi bør styres økonomisk av bystyret i Oslo. Også Høyre i Oslo er nå positive til at Norge etter 74 år med statlig politi bør prøve ut kommunalt politi igjen. Ordningen ble avviklet i 1937. Det vil være naturlig at vi etter valget setter oss ned sammen med Høyre, og kanskje også Venstre, og diskuterer oss fram til et forslag om hvordan kommunepolitiet bør fungere, sier leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, til Politiforum. Partiet gjør det klart før høstens kommune valg: De vil gå inn for at Oslo bystyre henvender seg til Justisdepartementet og krever forsøksordning med kommunale politikonstabler. PARTIPROGRAM Frp er også klare til å fremme forslag i Stortinget om å endre Politiloven, slik at kommuner også kan få lov til å utføre polititjenester. Den beste løsningen for Oslo vil være å dele Oslo politidistrikt i to, og la den ene delen være et lokalt politi - på lik linje med en rekke andre europeiske land. For å medvirke til lokalt engasjement og lokale prioriteringer, bør Oslo bystyre få vesentlig påvirkningsmulighet og direkte budsjettansvar for det lokale politiet, sier han. Tybring-Gjedde innser at partiet ikke har tenkt detaljert på hvordan kommunepolitiet kan fungere under et statlig politi, men sier de vil ta saken opp med Politiets Fellesforbund og politimesteren i Oslo, dersom flertallet i bystyret blir blått etter høstens kommunevalg. Partiet ser for seg at den kommunale delen av politikorpset må få ansvaret for politiposter i bydelene, lokalt begrensede saker og yte rask og effektiv service til lokalbefolkningen. Frp vil ha en engelsk modell hvor folk kan ringe direkte til sin lokale politibetjent, ikke bare til 02800. «Samarbeidet mellom politi, skole og barnevern må styrkes og fungere i faste former. Lokalpolitiet må få ansvar for forebyggende arbeid, og utvise nulltoleranse for vold og uorden på offentlig sted», skriver Oslo-partiet i sitt program til høstens kommunevalg. PRIORITERINGER Tybring-Gjedde sier han får kritikk på vegne av partiet i møter med lokalbefolkningen. Folk på gata er ikke fornøyd med manglende synlig politi, og uttrykker bekymring for en åpenlys narkotikaomsetning i Oslo. Det hjelper ikke velgerne i Oslo at vi skylder på manglende ressurser fra Regjeringen og Storberget. Dersom Oslo kommune får egen politistyrke, vil det bli opp til bystyret å prioritere midler innenfor de

Oslo «bør betale» Ordførerkandidat Odd Einar Dørum (V) vil ha tilbake vektere i bybildet i Oslo, men også at kommunen betaler for mer politi. I perioder med for få politifolk på vakt, har det vært nødvendig med kommunalt ansatte nærmiljøvakter som opptrer i samarbeid med politiet, som på Grünerløkka for halvannet år siden. Vi vil videreføre dette, men også innføre en ordning der kommunen betaler for å ha nok politifolk på jobb, inntil Regjeringen tar ansvar og sørger for nok ressurser, sier Dørum. Lokalpartiet går inn for at det i en overgangsperiode kan brukes kommunale penger for å styrke politiets ordenstjeneste i påvente av at staten tar sitt ansvar for å tilføre nok ressurser. Såkalte nærmiljøvakter skal settes inn på utsatte steder og i tidsavgrensede perioder der et slikt nærvær vil gi økt trygghet. rammene kommunen har. Politikk er nettopp å prioritere. Dersom folk vil ha mer politi, må vi være villige til å diskutere hva vi må nedprioritere av andre ting, sier Frplederen. ETT ÅR PÅ PHS Partiet ser for seg at de kommunale konstablene er underlagt Oslos politimester, men at bystyret har det økonomiske ansvaret. Hvor lang utdannelse de bør ha, er heller ikke vedtatt, men en av ideene har gått på et ettårig løp på PHS for å få konstablene raskt ut i gata. Før en slik ordning kan starte, er det selvfølgelig nødvendig å med innspill fra europeiske land hvor kommunene har politiordning i dag, understreker Tybring- Gjedde. KOMMUNALT POLITI 7 Eks-politidirektør Ingelin Killengreen: UENIG Den nylig avgåtte politidirektøren Ingelin Killengreen sier hun er «grunnleggende uenig» i forslaget. Kommunalt politi hadde vi før 1930. Skal vi ha forskjellig politi alt etter hvilken kommune man bor i og et politi ut fra økonomien i de ulike kommunene, blir det feil. Vi kan ikke ha det slik, sier Killengreen. Årsaken til at vi har et så godt politi i Norge, er spesielt utdanningen, rekvalifisering på en rekke områder, og fastlagte treninger politiet må gjennom for å vedlikeholde kunnskapene. Spesialenheten for politisaker og et omfattende system for Kommunekonstabler igjen? Politikere har fått det for seg at alle synlige ordensproblemer kan løses ved å ansette «politifolk» som har gått ett år på kurs. Man trenger absolutt ingen bachelor for å snakke med eller til, eller sette håndjern på, folk som begår kriminalitet åpenlyst. Dopsalget foran Oslo Sentralstasjon forsvinner sikkert når patruljerende bykonstabler tråler området døgnet rundt. Tankegangen er at de statlige betjentene samtidig kan finne på noe mer fornuftig å bruke tiden sin på. Det kan virke som om «alle» synes forslagene er helt uproblematiske. Det er de derimot ikke. Det er ikke utdanning av vektere vi snakker om, men folk som lovlig skal kunne frihetsberøve mennesker, benytte makt, maktmidler, tvang. Litt sosial forståelse, kunnskap om samfunnsutvikling og -endring, og en dæsj kriminalkunnskap er ingen ulempe. Arrestasjonsteknikk blir svært viktig, for her blir det garantert hasjbeslag. Hvordan skal beslagene håndteres? Hvem skal betale de tusener det koster å sende inn narkotika til analyse? Og hvem skal betale regningen til Kripos? Og skal kommunepolitiet kjøpe plasser til sine pågrepne i sentralarresten? I Italia sliter kommunepolitiet (Polizia Municipale/Polizia Locale) med å samarbeide med det statlige, delvis militære politiet Carabinieri. For en konstabel i kommunepolitiet betyr yrket svakere rettigheter, dårligere lønn, dårligere utdanning og dårligere utstyr enn en Carabinieri. begrensning av myndighetsmisbruk og begrensning av straffbare forhold er også på plass, minner hun om. Killengreen stiller også spørsmål om hvem som er tenkt å stå ansvarlig for et kommunalt politi og hvem som eventuelt skal utdanne de kommunale politikonstablene. Jeg tror ikke politikerne tenker godt nok på alle konsekvensene av det de foreslår, sier hun. Ingen i Oslo-politiet vil akseptere at en dårligere utdannet kommunekonstabel skal ha bedre lønn og arbeidsforhold enn en politibetjent. Selv Sigve Bolstad risikerer grå hår om det skjer. Kommunepoliti kan lett skape ulikheter mellom rike og fattige byer. Oslo er ingen rik by, og det knytter seg enorme kostnader til kommunens ansvarsområder. Vi leser stadig om tøffe tak i eldreomsorgen, flassete skolebygninger som trenger maling, mange hull i veier som burde vært tettet og et helsevesen som skriker etter ressurser. Jeg skulle like å vite hvem som synes det er greit at hans/hennes gamle mor får mindre oppmerksomhet i eldreomsorgen, så lenge det trengs midler til å holde den lokale politiposten døgnåpen. Politikk handler nettopp om smertefulle prioriteringer. Byens åpenlyse narkotikaproblem på gatenivå løses ikke med å sette inn et B-politi med ett års kurs fra PHS. Den polisiære løsningen ligger i å gi det statlige politiet tilstrekkelig med ressurser til å muliggjøre en opprydding i problemene dersom det er det politikerne egentlig vil? Å sørge for trygghet er et velferdsspørsmål og er et offentlig, statlig ansvar. I Politiloven står det at staten skal sørge for politi. La det bli med det. Kommentar Stig Kolstad

8 POLITIHELIKOPTERET På bakken i påsken Oslo politidistrikt har ikke råd til å drifte politihelikopteret i påsken. Hittil i år har helikopteret vært inoperativt to tredjedeler av tiden. Tekst og foto Erik Inderhaug BAKKEFAST. Politihelikopteret vil ikke være tilgjengelig for redningsoperasjoner denne påsken. Årsaken er budsjettkutt på nærmere ti prosent i 2011.

POLITIHELIKOPTERET 9 Nå blir altså politihelikopteret i tillegg stående i hangaren på helligdagene i påsken. Sannsynligvis blir det full stopp også på påskedagene som ikke er røde. Påsken er typisk en tid da redningsarbeidet står høyt, og da er nettopp politihelikopteret et godt redskap. Nå mister man det redskapet, sier Sigve Bolstad, nestleder i PF og leder av Oslo politiforening. Politihelikopteret er blant annet utstyrt med svært avanserte varmekameraer, og dermed forsvinner nå en stor ressurs i en eventuell redningssituasjon på påskefjellet. Utstyret på politihelikopteret er langt mer avansert enn på Sea King-helikopterne som også brukes under søk- og redningsaksjoner. UNDER GRENSEN Anslag fra helikoptertjenesten selv, er at politihelikopterets deltakelse under leteaksjoner og redningsaksjoner bidrar til å redde rundt 10-14 menneskeliv i året. I 2010 deltok politihelikopteret på over ti søk hver eneste måned. Samtidig viser tall fra helikoptertjenesten en nedetid på over 66 prosent hittil i år. Noe av årsaken er værforholdene på Gardermoen, mens noe skyldes vedlikehold av helikopteret. Personellmangel er imidlertid også årsaken til at politihelikopteret har vært inoperativt i to tredjedeler av 2011. Mye av det skyldes igjen lav bemanning grunnet budsjettkutt. Personellmangel var årsaken til at helikopteret sto på bakken 32,1 prosent av tiden i mars, mens teknisk feil og dårlig vær sto for henholdsvis 16,1 og 14,7 prosent. Tåke, dårlig vær og reparasjoner får man jo, og det er naturlig. Helikopteret kan ikke være i beredskap 100 prosent av tiden, men når det er nede i 33-34 prosent, så er det etter min vurdering godt under grensen, sier Bolstad. Han understreker at han uttaler seg på grunnlag av informasjonen han får fra Politiforum. BARE TIL PYNT Totalbudsjettet til politihelikopteret ligger på rundt 40 millioner kroner årlig, men fordi mesteparten av kostnaden er knyttet til faste utgifter, rammer budsjettkutt stort sett driften av helikopteret. Etter det Politiforum erfarer, er politihelikopterets budsjett kuttet med rundt ti prosent i 2011. Dette kommer på toppen av at helikopterets driftsbudsjett i fjor ble kuttet med rundt 50 prosent, noe som bidro til en reduksjon i antall oppdrag på nærmere 40 prosent fra 2009 til 2010. Det er klart at med drift kun en tredjedel av tiden, så er ikke politihelikopteret noe man kan ta høyde for som beredskap og redskap om det plutselig skulle skje noe. Da blir det mer et helikopter til bruk under VM og Nobelprisutdelingen, altså mer et statsbesøkshelikopter enn et beredskapshelikopter. Det blir mer til pynt, mener Bolstad. Fram til årsskiftet var helikoptertjenesten avhengige av den private aktøren Pegasus helicopter for å kunne være i lufta. Da politihelikopteret ble selvstendig i januar i år, forsvant også reservehelikopteret som Pegasus stilte med. I løpet av årets tre første måneder, har mangelen på reservehelikopter ført til en nedetid på 16,4 prosent, viser tall fra helikoptertjenesten. Dagens politihelikopter er sju år gammelt, og krever på grunn av alderen mye vedlikehold. Nedetiden på grunn av manglende reservehelikopter er derfor ventet å øke utover året, ettersom politihelikopteret må gjennom flere store servicer. KUN FOR ØSTLANDET? Budsjettkuttene for helikoptertjenesten har også ført til en økt terskel for å ta i bruk politihelikopteret. Spesielt for distrikts- Norge har dette slått dårlig ut, viser statistikken. Antall oppdrag i Norges nordligste fylker, fra Sør-Trøndelag og nordover, sank for eksempel med nærmere 80 prosent fra 2009 til 2010. Vestlandsfylkene hadde samtidig en nedgang på 46,2 prosent, mens bistanden til politidistriktene Gudbrandsdal, Vestoppland og Hedmark sank med to tredjedeler fra 2009 til 2010. I utgangspunktet skal politihelikopteret være en nasjonal tjeneste, lokalisert i Østlandsområdet og styrt av Oslo politidistrikt. Anslagsvis 65 prosent av helikoptertjenestens oppdrag blir gjennomført utenfor Oslo, men disse distriktene får altså nå sin bistand kraftig svekket som en konsekvens av budsjettkuttene i Oslo politidistrikt. Ting kan tyde på at dette er et helikopter kun for det sentrale Østlandsområdet, og da brytes jo prinsippet om at dette skal være en nasjonal tjeneste. Mitt spørsmål er da: Hva mener politikerne om det? spør Bolstad, som igjen understreker at han uttaler seg på grunnlag av informasjon fra Politiforum. Når en samler alt dette, viser det at det ikke er behovet, men kostnadsrammene som styrer aktiviteten. Da kan en spørre seg om politihelikopteret har livets rett med de rammevilkårene som eksisterer. Nyhet! MyClyns en bakteriereduserende spray uten alkohol som anvendes direkte etter et potentielt smittetilfelle. Produktet er veldokumentert og kan sprayes i øyne, nese, munn, ører, på åpne sår og slimhinner uten ubehag. www.equipnor.no

10 SOSIALE MEDIER RETNINGSLINJENE Her er et utdrag av PODs retningslinjer for politiets bruk av sosiale medier som kommunikasjonskanal (hoved sakelig for Facbook): Taushetsbelagt informasjon skal ikke deles på sosiale medier. Sosiale medier skal ikke brukes til saksbehandling. Det er ikke mulig å anmelde noen gjennom sosiale medier. Kontakten med politiet gjennom sosiale medier er uformell, noe som må være tydelig. Politiet skal framstå som imøtekommende, men med profesjonell avstand. De som i jobbsammenheng ytrer seg på sosiale medier, må holde seg strengt til rollen som politiansatt, og ikke blande inn private synspunkter. Unøyaktig eller feil informasjon må rettes opp, med beskjed om at dette er gjort. Politiet styrer ikke aktiviteten i sosiale medier, men sidene og aktiviteten må jevnlig kontrolleres. Vær forberedt på at det vil framsettes kritiske synspunkter i sosiale medier. PÅ NETT. Kommunikasjonsdirektør Svein Holtan i POD har utarbeidet retningslinjer for politiets bruk av sosiale medier. Østfold politidistrikt er allerede på Facebook. Slik skal politiet te seg på Politidistriktene er på full vei inn på Facebook. Nå kan de støtte seg til nye retningslinjer fra Politidirektoratet. Tekst og foto Erik Inderhaug Retningslinjene legger føringer for hvordan politiet som organisasjon skal framstå på sosiale medier som Facebook og Twitter. Retningslinjene har vært veldig etterspurt. Noen politidistrikter har forberedt seg på å gå inn i sosiale medier, men har ventet på retningslinjene. Andre distrikter har satt i gang, og vi har dratt med oss deres erfaring inn i arbeidet, sier kommunikasjonsdirektør Svein Holtan i POD. UFORMELL DIALOG Et av hovedkravene fra POD, er at politidistrikter og lensmannskontorer som ønsker å opprette egne Facebook-sider, må

v SOSIALE MEDIER 11 følge dem opp. Etter at siden er etablert, må politidistriktet eller lensmannskontoret være innom siden minst én gang daglig, understreker Holtan. Målet er at Facebook skal bli en dialogarena, med lav terskel for å ta kontakt og stille spørsmål. Men POD er klare på at nettstedet ikke skal erstatte Politi.no eller være et sted for saksbehandling eller formelle svar. Dette er stedet for uformell, løpende dialog. Facebook er også en god arena for deling av informasjon. Ofte er det brukerne selv som deler informasjon på politiets Facebook-sider, sier Holtan. Politiet må deretter selv korrigere eventuell feilinformasjon, understreker han. Budskapene som politiet kommer med i sosiale medier, må uansett kvalitetssikres på lik linje med annen informasjon som deles gjennom andre kanaler. INGEN KRAV I dag er det kun et fåtall lensmannskontorer og politidistrikter, samt PST, UP, PF og Politihøgskolen, som er etablert på Facebook. Mange har sittet på gjerdet og avventet råd og føringer fra POD. Fra PODs side ligger det imidlertid ikke noe krav om at politidistriktene må opprette egne Facebook-sider. Det er ingen målsetting for oss at alle skal være på Facebook. De enkelte politimestrene og politidistriktene må selv vurdere om de ønsker å benytte seg av sosiale medier, sier Holtan. Han tror imidlertid at Facebook kan være nyttig for å nå yngre mennesker, som ifølge PODs innbyggerundersøkelse har lavere tillit til politiet enn eldre. Vi må også ha en god dialog med de yngste. Tradisjonelt sett har politiet vært til stede der folk er, som ungdomsklubber, kjøpesentre og skoler, men nå er Facebook den nye møteplassen. Her ligger det et kjempepotensial, tror Holtan. Han trekker fram samarbeidet mellom russen og politiet i Søndre Buskerud som et «strålende godt eksempel» på bruk av Facebook. (se egen sak neste side) Det har ikke vært noe mål å være først ute, men nå er tiden moden i det ene øyeblikket, og deretter komme med andre synspunkter som privatperson i det andre, understreker Holtan. Arbeidet med sosiale medier, som nå har munnet ut i PODs offisielle retningslinjer, har pågått i nærmere to og et halvt år. Kommunikasjonsdirektøren tror tiden nå er inne for politiet å innta sosiale medier for fullt. Det har ikke vært noe mål å være først ute, men nå er tiden moden, avslutter han. DISSE ER PÅ FACEBOOK Her er et utvalg av offisielle politisider på Facebook: Telemark PD Østfold PD Vestfold PD Follo PD Politiet i Målselvregionen Politiet i Mandal Politiet i Setesdal Bamble lensmannskontor Lesja og Dovre lensmannskontor Klæbu lensmannskontor Midt-Gudbrandsdal lensmannskontor Sula lensmannskontor Russen og politiet i Buskerud 2011 PST, UP og PF Politihøgskolen Oslo politiforening EGNE LOGOER POD har også utarbeidet egne logoer til Facebook og Twitter, som skal sikre en helhetlig og lett gjenkjennelig visuell profil for politiet. For når politiet tar i bruk sosiale medier, skal avsenderen være tydelig. På Twitter er det også viktig at deltakerne har på seg riktig hatt. På Twitter debatteres ofte samfunnsspørsmål. Da kan en ikke være politiansatt Ferie i påsken? :-) PF Reiseforsikring gjelder: på hytta hos Bestemor I Australia på Strynefjellet osv osv... Info: tlf 23 16 31 00 epost forsikring@pf.no web www.pf.no/minside

12 SOSIALE MEDIER DIGITAL DIALOG. Politibetjent Fredrik Dahl og skoleelev Kristian Wøllo sjekker politiet og russens felles Facebook-side fra mobilen. Dette er veldig positivt, sier Wøllo, som er visepresident for russen ved Drammen videregående skole. Politiet i Drammen er i dialog med Buskerud-russen på en felles Facebook-side. Tekst og foto Erik Inderhaug Møter russen på nett Initiativet kom fra politibetjent Fredrik Dahl, som jobber på forebyggende avdeling ved Drammen politistasjon. Vi merket at vi hang litt etter, og famlet i mørket. Når vi snakker med ungdommen, så ser vi jo at de er på sosiale medier. De savnet et lavterskeltilbud for å kontakte politiet, sier Dahl til Politiforum. DEKKER HELE FYLKET Etter en intern diskusjon besluttet politiet i Drammen derfor å møte ungdommen på Facebook, og i oktober i fjor så Facebooksiden «Russen og politiet i Buskerud 2011» dagens lys. For at Facebook-siden ikke skulle bli for omfattende, ble det bestemt å snevre den inn til å kun gjelde russen men fra hele Buskerud. Den er snever nettopp for at vi skal nå russen, ved at de får et større eierforhold til siden, understreker Dahl, som har informert om siden når han har besøkt fylkets videregående skoler. Kristian Wøllo, som er visepresident for russen ved Drammen videregående skole, sier russen har tatt imot initiativet med åpne armer. I skrivende stund blir Facebooksiden fulgt av over 1100 personer. Det er et veldig positivt tiltak. Ungdommen er jo innom Facebook i snitt sju-åtte ganger daglig. Dette er lettvint, sier Wøllo. LETT Å TA KONTAKT På Facebook-siden kan russen kontakte politiet for å få svar på enkle spørsmål om for eksempel krav til russebiler og russeknuter. For spørsmål av mer privat karakter, har Dahl dessuten opprettet en egen e-postadresse som russen kan bruke. Fra politiet kommer det også informasjon, tips og råd i forbindelse med russetiden. Målet har vært å fjerne barrierer, og jeg tror siden har vært en stor fordel for mange. Samtidig har vi holdt en stram linje i forhold til å legge ut informasjon, slik at russen ikke blir lei. Alt vi legger ut er relevant, understreker politibetjent Dahl. Wøllo er enig. Russen føler nok det er lettere å ta kontakt med politiet på Facebook. Samtidig når politiet veldig mange, og veldig kjapt, sier han. Hvordan vil Facebook-siden bli brukt når selve russetiden starter? Ofte skjer det ting i russetiden, som i fjor, da en russefest endte med masse forsøpling ved et vann i Lier. I slike situasjoner er Facebook et greit sted å gi tilbakemeldinger på, sånn at russen selv kan rydde opp, og dermed slippe bot fra kommunen, svarer Dahl. NY SIDE NESTE ÅR Politibetjenten understreker at Facebooksiden ikke skal erstatte politiets tilstedeværelse i det forebyggende arbeidet. Vi skal fortsatt være aktivt oppsøkende, snakke med ungdommen, og høre hvordan det går. Det har vi god erfaring med fra tidligere år, og det tror jeg er det som virker best forebyggende. Facebook-siden er en infokanal for enkel kontakt, sier han. Hva skjer når russetiden er over? Da har siden utspilt sin rolle, og vil bli avviklet. Så oppretter vi en ny en til neste år, svarer Dahl, som selv er administrator av siden. Vi kommer til å høste erfaringer etter russetiden, men jeg vil nok legge ut mer fast info til neste år. Det har også blitt etterspurt, men det er ikke mulig å gjøre så store grep med siden etter at den har blitt opprettet, fortsetter han. På spørsmål om de vil anbefale et tilsvarende Facebook-samarbeid for andre politidistrikter, er både russen og politiet samstemte. Å ja, svarer Dahl. Uten tvil! sier Wøllo.

v LEDELSE 13 Svake toppledere eller motvillige mellomledere? Like ille FORSTÅTT? Er vi sikre på at mellomlederne har mottatt, forstått og akseptert informasjonen de har fått fra toppledelsen? spurte direktør Ole Hope. Tekst og foto Stig Kolstad Vi må legge mer vekt på ledelse enn vi tror, sa forsker og direktør Ole Hope ved Norges Handelshøyskole til 100 av landets politiledere. Svake toppledere og motvillige mellomledere er like ille, er et av hans funn i sin studie av mellomledernes betydning. Foran topplederne, som var samlet på Politihøgskolen, «omfavnet» han mellomledere og deres posisjon og betydning. På PHS var det samlet ledere som hadde gjennomgått, eller går på, kurset Ledelse- og organisasjonsutvikling II (LOU II). Det er mellomledersjiktet i norsk næringsliv Hope har konsentrert seg om i sin studie i små og mellomstore bedrifter. Nå overfører han noe av sine funn til politiledere. Å planlegge, gjennomføre og ikke minst å nå Resultatreformens målsettinger, vil innebære mange og krevende utfordringer for politiledere. Lederne på dette seminaret vil være sentrale for å gjennomføre endringene i sine politidistrikter og driftsenheter, sa Glomseth. DØDSKJEDELIGE DETALJER Ole Hope er opptatt av at toppledelsens budskap skal forstås og aksepteres av mellomlederne. Her må man ha fokus på helhet og detaljer samtidig suksess ligger i detaljene, uansett hvor kjedelige detaljene er. Detaljer kan være dødskjedelige, sa Hope. Ifølge ham har toppledere i norsk næringsliv liten innflytelse på den direkte iverksettingen av strategien, og det finnes ikke belegg for å hevde at det er en link mellom virksomheters resultater og toppledelsens atferd. MÅ BIDRA Mellomledere må involveres i toppledelsens strategi og virksomhetens analyse, påpekte Hope. Det er mellomlederne som bidrar med løsningen. La mellomlederne være med på å forme det «lykkelige» budskap men av og til er ikke det like gøy, som han sa. Mellomlederne må samtidig beherske to språk toppledelsen sitt språk og det språket som blir benyttet der strategiene skal settes ut i live. Men også dag til dag-beslutninger skal gå via mellomlederne. Da er det viktig at lederne vil iverksette ledelsesbeslutninger, og å skape det ledelsen vil. Det motsatte vil være mellomledere som vil holde på det de har, og som dermed kan punktere effekten av planlagte endringer. MAKT ER KJERNEN Politiledere fra hele landet fikk høre en engasjert direktør minne dem om at det er en rekke utfordringer for en toppleder. Iverksettelse av strategiske retninger virksomheten tar, vil også avhenge av mellomlederens erfaring og kompetanse. Intensjon om noe nytt fører ikke alltid til handling, kanskje fordi aktørene ikke vet eller forstår hva de skal gjøre, mangler kompetanse eller at de ikke vil gjøre det de må gjøre for lykkes, sa Hope. Høgskolelektor Rune Glomseth sa til forsamlingen at mye av kjernen i LOU II-utdanningen nettopp er makt i politiorganisasjonen. Endring og ledelse med utgangspunkt i den kommende Resultatreformen var et viktig tema under LOU-samlingen. Jobbe i påsken? :-( PF Reiseforsikring gjelder: til og fra jobb på by n på løpetur i marka osv osv... Info: tlf 23 16 31 00 epost forsikring@pf.no web www.pf.no/minside

14 MIK Slik blir politiets nye OPPRØRSBILER Oslo-politiet ruster seg til å møte bråk og opptøyer ved å satse 30 millioner kroner på splitter nye spesialkjøretøyer. Tekst Stig Kolstad Neste måned er prototypen til den første nye, spesialbygde MIK-bilen klar, og frem mot høsten skal det leveres to kjøretøyer i måneden fra Bertel O. Steen. I alt ti Mercedes Sprintere vil erstatte de tilårskomne og godt brukte MIK-bilene som i dag utgjør konseptet. I tillegg skal det kjøpes inn fire brukte Volvo lastebiler for å erstatte de mindre og eldre Magirus-lastebilene. EFFEKTIVE Det mobiltaktiske innsatskonseptet (MIK) etter dansk modell, er kun innført i Oslo. I seks år har politiet benyttet de gamle miljøbilene (Ford Econline) fra UP, som ble modifisert med gitter rund baut og kjørt ut i opptøyer og uroligheter. Det skjedde samtidig som svensk politi innførte konseptet, men hvor investeringen gikk i splitter nytt materiell. MIKbilene har vært involvert i en rekke tøffe møter med sinte demonstranter, både fra Blitz-miljøet og innvandrerungdom. Men

MIK 15 TRUCKS. Politiet kjøper inn ytterligere fire Volvo-lastebiler som skal bygges slik. Lastebiler med gitter sperrer effektivt av en gate hver. Foto Stig Kolstad KJØRERETNING. For mannskapene blir plassen inni totalt annerledes enn i dag. Alle seter har trepunkts sikkerhetssele og utstyr er montert i tak. Foto Politiet MIK. Politiets nye MIK-biler blir blå. Snart kommer den første som vil se slik ut. Foto Oslo politidistrikt MIK Hester, hunder og køller har fått en mer tilbaketrukket rolle i demonstrasjoner etter innføring av MIK. Ved lovlige demonstrasjoner er MIK-kjøretøyene tilbaketrukket og kan befinne seg i nærheten, og ikke tett opp til det aktuelle stedet. Et stort antall tjenestemenn kan raskt settes inn om det blir uroligheter eller fare for skadeverk. Bilene brukes til beskyttelse av objekter og mannskap, til sperring av gater og til rydding og splitting av folkemengder. nå fases de endelig ut. Konseptet har vært svært vellykket ved større demonstrasjoner, og viste spesielt sin styrke under Gaza-opptøyene i 2009. Det er nærmest ingen personskader på politifolk, som beskyttes av kjøretøyene og som bruker disse mer aktivt enn vanlige patruljebiler. Politifolk med køller er et sjeldent syn ved demonstrasjoner etter at kjøretøyene fikk en langt mer fremtredende rolle i konseptet. MIK har endret vår måte å tilnærme oss uroligheter på. Da Gaza-demonstrasjonen tok til, hadde vi kun 27 tjenestemenn mot hundrevis av demonstranter. Bruk av bilene berget oss, konstaterer politioverbetjent og MIK-ansvarlig Thor Langli ved Oslo politidistrikt. BESKYTTER I Danmark, Belgia og Nederland har politiet i mange år benyttet seg av spesialkjøretøyene som tåler å bli steinet av sinte demonstranter, uten å ta skade. «Hemmeligheten» ligger i beskyttende plater. Identiske biler kommer altså nå til Norge. Det er ikke like stas å kaste stein på en død gjenstand som på en politimann, konstaterer Langli. At de norske bilene skal bygges på samme sted som de danske og svenske, betyr samtidig at spesialbilene blir blå. Mercedesene ombygges ved en fabrikk i Nederland og leveres av Bertel O. Steens spesialkjøretøyavdeling.

SYKE GJENGANGERE 16 Her er «skrekklista» Mens politiet går og venter på at ny særlov mot syke gjengangere skal vedtas, slik at de kan få litt arbeidsro, fortsetter 41-åringen innbruddsraidene. Tekst Stig Kolstad Kart Kartagena/Statens Kartverk Her er politiets liste over 41-åringens skrev avisene. Sterkt nedkjølt ble 41-årinraid - hittil i år. På en og samme dag, den gen kjørt til legevakten. 10. januar, ble han tatt for tre innbrudd. Men bare to dager senere var han i Sitt 25. innbrudd i år begikk han nederst Sognsvanngang igjen (så langt politiet kjenner til). Da Brekkegate som politidisi Trondheimsveien og ble sittende fast ble en bygning i samme triktets hovedbygg i Oslo21 ligger, rammet. inne i veggen. Kjelsås Han kom seg inn gjennom et Kringsjå lite lufog så bar det tilbake til sentralarrestevindu under bakkeplan, men så var det ten. Slik fortsetter 41-åringens liv - og hele Vettakollen samfunnet fortviler over at ingen ting kan bom stopp. Oslo brann- og redningsetat Nordberg gjøres akkurat nå for å stanse herjingene. måtte skjære hull i veggen fra innsiden Gulleråsen og dra ham ut gjennom det. «Tabbetyv», En ny særlov som skal kunne holde slike Gråkammen Grefsen nkollen Midtstuen d ressbanen Sogn Slemdal Gaustad Ris Vestre Aker Smestad Borgen Vestre Gravlund Vigelandsanlegget øyen køyen 44 17 8 19 4 27 42 Vollebekk 23 & 24 5 Risløkka Sinsen 25 22 Grünerløkka 45 Refstad Økern Oscarshall 32,33 & 36 3. Waldemar Thranes gate, 10. januar 4. Industrigata, 12. januar 5. Fjellgata, 13. januar Heggholmen 6. Ensjøveien, 16. januar 7. Bergsliens gate, 16. januar 8. Middelthuns gate, 21. januar 9. Neuberggata, 21. januar 10. Gullhaug torg, 22. januar 11. Sandakerveien, 22. januar Alfa Alna Alna Hasle Søndre Hovin Ulven Østre Ha Aker Valle Hovin Teisen Hellerud Tveita 39 & 40 Bryn Godlia Høyenhall 0 Slik ser innbruddskartet fra 10. januar til 6. april ut. Og det blir baresørenga verre og verre 1. Pløens gate, 10. januar Dyna 2. Fredensborgveien, 10. januar Grorudbanen Løren 2 Botanisk hage 14 Det Kongelige og museum 29 Slott 37 19 & 20 13 & 30 31 6 1 41 Domkirken 18 38 Vika 34 Kampen 15 Oslo S Grønland Aker 28 43 26 brygge 35 Vålerenga 16 øy 3 7 12 Veitvet Tonsen 4 Torshov Ila Lofthus Storo Sagene Frøn Frogner Bygdøy Kongsgard Ullevål sykehus Stig Grefsen Bjølsen Steinerud Rødtve Grefsen 11 Voldsløkka Ullevål Vinderen krellbekken 10 Ullevål stadion 150 forum 3/11 Faksimile av Politi Nydalen Tåsen Berg som ham innelåst i inntil seks måneder, er på trappene. Men politiet mener særloven ikke vil hjelpe sånne som ham. I stedet Linderudkollen mener de, med støtte fra enkelte innen helsevesenet, at Psykisk helsevernloven kan brukes mot syke gjengangere. Trollvannsstua Antall innbrudd 41-åringen til nå i år er mistenkt i, er 45. Politiet står maktesløse Årvollåsen mot mannens herjinger. Grefsenkollen 4 km Gamlebyen 12. Josefinesgate, 23.E18 januar Simensbråten 24. Pilestredet, 1. mars 13. Haakon VII`s gate, 25. januar 25. Trondheimsveien, 8. mars 14. Møllergata, 25. januar 26. Grønlandsleiret, 10. mars Ekeberg Trasopp Oppsal Manglerud E6 36. Akersgata, 25. mars 37. Gladengveien, 26. mars Ryen 38. Ruseløkkveien, 28. mars Oppsal Ulsrud 27. Rosenborggata, 16. mars 39. Brynsveien, 28. mars Ekebergbanen 16. Elisenbergveien, 29. januar 28. Tøyenbekken, 16. mars 40. Brynsveien, mars Nordre 28. Østensjø Abildsø29. mars 17. Majorstuveien, 5. februar 29. Hausmannsgate, 18. Lambertsetermars 41. Kolstadgata, banen 18. Smalgangen, 7. Sjursøya februar 30. Haakon VIIs gate, 21. mars 42. Hegdehaugsveien, 30. marsøstensjøh banen Bekkelaget 19. Torggata, 22. februar 31. Hammersborggata, 22. mars 43. Kirkegata, 30. mars i 20. Torggata, 23. februar 32. Akersgata, 22. mars 44. Valkyriegata, 2. april Bøler Holtet Karlsrud 21. Frysjaveien, 24. februar 33. Akersgata, 23. mars 45. Thorvald Meyers gate, 6. april 22. Mølleparken, 24. februar 34. Stortorvet, 23. mars 23. Pilestredet, 26. februar 35. Grev Wedels Plass, 23. mars 15. Mandalls gate, 26. januar

Aprils-NARR! Helt i begynnelsen av april kan det være lurt å følge nøyere med enn vanlig på nyhetene. Det gjelder også for landets politimestere. Tekst Stig Kolstad Politimester i Troms, Truls Fyhn, mente nyheten på Politiforum. no om hvem som skal ta over som politidirektør nemlig Arne Johannessen «burde ha vært en aprilspøk». I alle fall var det nettopp det Fyhn umiddelbart skrev i et sint innlegg som han sendte både til VG og Aftenposten, og hvor han skjelte ut den «nye politidirektøren». Og når Fyhn først hadde gått på limpinnen, var det kanskje ikke så rart at VG var nestemann ut. En nysgjerrig journalist var raskt på tråden til Politiforum og ville vite mer. Dagen etter fortsatte faktisk Aftenposten med å trykke det sinte innlegget til Fyhn. I mens ramlet det inn gratulasjoner på sms til Arne Johannessen (og noen skeptiske). Når nyheter høres for gode ut til å være sanne, er de som oftest ikke det Blomster er derfor sendt raskeste vei til Tromsø! Og husk: Neste år er det faktisk 1. april igjen! APRILSNARR. Både VG og Truls Fyhn gikk fem på da Politiforum.no avslørte «nyheten» om at det faktisk er Arne Johannessen som blir ny politidirektør. Lesernes favorittbil I avstemningen på Politiforum.no om hvilken politibil leserne liker best, har 62 prosent av stemmene tilfalt dagens biler. Tekst Erik Inderhaug Politiforums uformelle avstemning om hvilken politibil våre lesere liker best, har gitt over 2000 stemmer. Avstemningen pågikk fra 23. februar og ut mars, og bilen som sanket flest stemmer, var dagens uniformering. Hele 62 prosent av stemmene - rundt 1300 i tallet - gikk til dagens politibiler. De nye politibilene og de svenske politibilene delte andreplassen, med 19 prosent av stemmene hver - eller rundt 400 stemmer hver. Gå inn på Politiforum.no for å delta i vår neste avstemning: Bør våpenskjoldet være en del av designet på de nye politibilene? RESULTATREFORMEN Resolusjon for Latvia De nordiske politiforbundene skriver hver sin resolusjon om politisituasjonen i Latvia. Tekst Erik Inderhaug Spesialtilbud til PF-medlemmer Falck Hjem Ekstra trygghet i hjemmet Falck Bil Hjelp på veien når du trenger det! Falck Sykkelregister Effektivt mot tyveri Faksimile Politiforum I Politiforums marsutgave fortalte vi om de sjokkerende forholdene for politiet i Latvia. Korrupsjon, narkotikasalg, fyll, ran og til og med drap er elementer som preger det underbetalte, latviske politikorpset. Saken ble tatt opp til debatt under årsmøtet til Nordisk Politiforbund i slutten av mars, med tanke på å komme fram til en felles resolusjon om situasjonen i Latvia Schengenlandet som ligger kun to timer med fly unna Oslo. Enigheten var bred om at noe må gjøres. De enkelte politiforbundene skal nå rette hvert sitt innspill mot det miljøet i sitt eget land de mener best kan påvirke situasjonen. For PFs vedkommende, blir resolusjonen i første rekke oversendt justisministeren. Resolusjonen er i skrivende stund ikke ferdig. 50% medlemsrabatt Ord. pris kr 1069,- 50% rabatt = kr 534,50 Ord. pris kr 749,- 50% rabatt = kr 374,50 50% medlemsrabatt Ord. pris kr 1651,-* 50% rabatt = kr 825,50 *Gjelder om du kun har ansvarsforsikring eller har bilforsikring i Gjensidige og Sparebank 1. Ord. pris kr 235,- 25% rabatt 25% = kr 176,- medlemsrabatt Les mer på www.falck.no Tlf: 815 68 808 E-post: kundeservice@falck.no Kode BIL: 2009-130. Kode HJEM: 2009-131. Kode SYKKEL: 0067. 17

18 DATALAGRINGSDIREKTIVET Ja til lenger lagring Sjelden har en sak opplevd så mye skremselspropaganda og mystikk rundt seg som Datalagringsdirektivet. Men 4. april fikk Ap med seg Høyre i å innlemme det i Norge. Tekst Stig Kolstad Den ene «sannheten» etter den andre har spredd seg blant ulike aktivister, og sjelden har politiet opplevd at etatens argumentasjon har vært til de grader mistenkeliggjort. Men etter at Høyre ønsket samtaler med Arbeiderpartiet, sikret partiet flertall for saken i Stortinget 4. april. Pliktig lagringstid av trafikkdata for teletilbyderne settes derimot til seks måneder, ikke 12, slik Ap hadde foreslått. Skuffende kort tid, er PF-leder Arne Johannessens kommentar til det. Men PF, i likhet med politietaten, er svært tilfreds med at Høyre snudde sin skepsis og sørget for flertall i Stortinget. OVERGANGSPERIODE? Leder av Politijuristene i Kripos, Erik Trønnes Hansen, sier til Politiforum at det som nå blir interessant, er å se hvordan overgangsperioden fra dagens praksis skal gjennomføres. I dag har enkelte teletilbydere adgang til å slette mobildata først etter tre til fem måneder på grunn av etterfakturering, etter enkeltvedtak gitt av Datatilsynet i 2008. Men IP-adresser slettes etter 21 dager. Oppheves enkeltvedtakene nå? undrer Politijuristenes Kripos-leder. Datatilsynet, som også vil få en tilsynsoppgave rundt fremtidens praktisering av lagring og sletting hos teletilbyderne, har svært en av de største og markante motstanderne av direktivet. Det er de fortsatt: «Også Datatilsynet mener at kriminalitetsbekjempelse er viktig. Konsekvensene av de virkemidler som tas i bruk må imidlertid balanseres opp mot blant annet personvernhensyn. Innføring av datalagringsdirektivet, som et virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen, kan derfor ikke betegnes som en seier for personvernet», skrev tilsynet etter den politiske enigheten. PF har vært svært kritiske til bruk av skremselspropaganda i kampen mot innføring av direktivet. Enkelte har til og med antydet at innholdet i samtaler og sms i neste omgang må lagres, fordi politiet vil kreve det i jakten på kriminelle. De fryktet DLD bare «er begynnelsen» på en konstant overvåking. NØDRETT Nødrettstilfeller, som ikke er en del av direktivet (eksempelvis sporing av mobiltelefon) kan bli gjenstand for egen høring i Stortinget. Det er også uavklarte spørsmål knyttet til bruk av sporing av savnede personers mobiltelefon som kan få en mer detaljert politisk behandling. I dag spores kun mobiltelefoner hvor det er konkret mistanke om en straffbar handling. I saker hvor personer kun er «savnet» av ukjente årsaker, gis ingen tillatelse til sporing fordi det er en menneskerett å få «være i fred». Mangel på sporingshjemmel i sistnevnte tilfeller umuliggjør sporing i saker hvor personer faktisk kan være utsatt for bortføring eller er drept. Hver åttende er sjef Den som vil bli sjef i Sverige bør kanskje satse på politiyrket. Hver åttende politi er nemlig sjef en betydelig større andel enn hos andre statlige etater. Tekst Stig Kolstad Det viser en gransking som avisen Dagens Nyheter har gjort. I fjor sommer fikk Sverige sin politiansatte nummer 20.000, etter den største enkeltsatsingen på etaten noen sinne. Tilskuddet på 3000 nyansatte i politiet har vært regjeringens kort og som fikk stor oppmerksomhet ved valgkampen i 2006. Målet med økningen var å løse flere saker og øke tilgjengeligheten til politiet. Men Dagens Nyheters granskning viser at effekten av satsningen er uteblitt. Lav oppklaringsprosent rir fortsatt politiet som en mare og i enkelte sammenhenger er den enda lavere enn før, melder avisen. 2452 av landets 20.292 politiansatte, eller 12,1 prosent var i 2010 ledere, ifølge årsrapporten til Rikspolisstyrelsen Sveriges svar på Politidirektoratet. I begrepet «sjef» kreves at vedkommende har personalansvar. I resten av den svenske staten er lederprosenten seks. Ifølge svensk DN er politiorganisasjonen med 21 distrikt tungrodd og stor. Samtidig som antallet politiansatte har økt med 16 prosent mellom 2006 og 2010, er antallet politisjefer nesten doblet. Noe av forklaringen skyldes at «sjef»-definisjonen på denne tiden er endret, ifølge Riks- SJEFER. Det er nok sjefer i svensk politi, hver åttende ansatt har personalansvar. Foto Politiforum polisstyrelsen. Alle kan ikke være sjefer, for da blir lite gjort. Min bestemte oppfatning er at politiet kan mer, sier justisminister Beatrice Ask til Dagens Nyheter. Vi har det antallet sjefer vi trenger. Derimot fins det enkelte politidistrikt der vi tydelig påpeker at lederstrukturen er noe uforklarlig. Vi skal se nærmere på dette, sier rikspolitisjef Bengt Svenson till samme avis.

YRKE Arbeidsplassen Narkotikasmugling. Flere og flere narkotikasmuglere blir tatt av tollerne ved Ørje. Det betyr travle arbeidsdager, men det er bare bra, sier politibetjent Kay Lund-Pettersen.

20 ARBEIDSPLASSEN Nå tar vi mange narkotikasmuglere fra Ungarn, Polen og Portugal. Det er ikke en naturlig vei for dem å kjøre over Ørje i Indre Østfold. Fortalt til Erik Inderhaug Stopper smuglerne Navn: Kay Lund-Pettersen Arbeidsplass: Marker og Rømskog lensmannskontor Ansatt: Siden 2000 Tittel: Politibetjent med grensekriminalitet som spesialfelt i Ørje, hvor den møtte en norskregistrert Audi med to personer i. De lempet noen svære søppelsekker over fra vogntoget til personbilen. Vogntoget forsvant ut av landet igjen, men vi rykket ut, og stoppet personbilen på E18. Der fant vi stoffet i søppelsekkene med en gang, vi pågrep dem, bestilte tolk, og begynte avhøret nærmest umiddelbart. Det er motiverende å gjøre slike beslag, for vi stopper mange biler uten at det klaffer. Da er det moro å treffe litt innimellom. Foto Erik Inderhaug Jeg har vært interessert i å jobbe med narkotikasaker nær sagt fra jeg var liten gutt. I 2000 begynte jeg å jobbe på Marker og Rømskog lensmannskontor. Han som hadde ansvaret for grensekriminalitet og narkotika her, gikk av med pensjon i 2003. Da tok jeg over hans oppgaver. Arbeidsdagen min er ganske variert, og det går mye i rykk og napp. Men omtrent det siste året har det vært mange store narkosaker. Når tollerne er flinke blir det mye på oss i ettertid. I dag har vi 13-14 personer i varetekt. Det er ganske mye i forhold til hvor mange som jobber hos oss. Vi er sju ansatte som jobber i fireukesturnus. Jeg synes det er bra at vi har mye å gjøre. En del av sakene vi har nå, er ganske spennende. Noen afrikanere ble tatt med to kilo heroin. Andre forsøkte å smugle inn 20.000 rivotril-tabletter. Der tok vi en følgebil, og nå har vi kontroll på bakmannsapparatet. Vi har også en sak med to østeuropeere som forsøkte å smugle 35 kilo marihuana. De tok vi selv, etter at vi fikk tips fra noen lokale om snodig aktivitet. De så at det stoppet et vogntog fra Tsjekkia på bensinstasjonen Narkotikasmugling er stort sett det jeg tar meg av. Det er det som er den største oppgaven her. Det har blitt flere beslag etter at tollerne endret rutinene, men det er nok også flere som kommer over grensen her. Nå tar vi mange narkotikasmuglere fra Ungarn, Polen, Portugal og Nigeria. Det er ikke en naturlig vei for dem å kjøre over Ørje i Indre Østfold. Med såpass mange varetektssaker, går det også en del tid med til det i det daglige. Vi må nok planlegge i hvert fall en eller to dager i uka til det, og til etterforskning. Innimellom hender det vi må stokke om og ta ting på sparket, hvis tollerne har tatt noen i løpet av natta. Utfordringene med jobben er ofte et ressursspørsmål, selvsagt. Vi vil gjerne ta mottakeren så snart som mulig, men vi må tenke på penger og ressurser. Mye går til tolkeavhør, for det er ingen nordmenn som blir tatt lenger. Dermed blir det en del ekstrautgifter å tenke på der. Å gjennomføre avhør med tolk er også litt annerledes. Fordi vi har mange i varetekt rundt omkring, reiser vi også rundt for å foreta avhør i fengsler, både i Østfold og helt inn til Oslo. Noe av det beste med jobben er at jeg får reist en del rundt. Også synes jeg det er behagelig å jobbe turnus, slik at det ikke kun er narkotikasaker jeg arbeider med. Hver fjerde helg har vi jo vanlig ordenstjeneste. Ellers bestemmer vi mye av arbeidsdagen selv, og arbeider forholdsvis selvstendig. Jeg trives veldig godt, og kan ikke klage!