Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Like dokumenter
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger

Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsam

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Samfunnsmedisinske metoder og ferdigheter

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Samfunnsmedisin

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

KURSPLAN SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

Ny spesialitet i samfunnsmedisin vil den styrke distriktene

Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin

Samfunnsmedisinerens spørsmål. Magne Nylenna

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Astrid Rutherford

SPESIALISTUTDANNING I SAMFUNNSMEDISIN

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Formidling av samfunnsmedisin hvordan og hvorfor?

Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Kommunal samfunnsmedisin

Innspill til organisering av Nye Moss Kommune fra kommuneoverlegene

Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 27/5-13 dokument1

UTDANNINGSPROGRAM FOR SPESIALITETEN SAMFUNNSMEDISIN

Saka er felles for alle fire RHF, og er difor ikkje skriven på nynorsk.

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Høringsnotat. Forslag til regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJONEN I KARMØY KOMMUNE

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid

Ny spesialistutdanning

Deres ref Vår ref Dato 13/

Byrådssak /18 Saksframstilling

KOMMUNESTYRE Saknr. Tittel: 50/12 Stilling som felles kommuneoverlege i kommunene Leka, Vikna, Bindal og Nærøy

Deres ref Vår ref Dato 2018/3988-EIDA

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Samfunnsmedisin på kommunalt nivå. Meera Grepp, Terese Folgerø, Bente Bjørnhaug Pedersen, Kristian Onarheim

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell

Når kompetansen blir knapp - lederutfordringer

Prosjekt Spesialistområdet

Status for omleggingen av spesialistutdanningen for leger

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Samfunnsmedisin i for.d, nå.d og frem.d

Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning

INTERKOMMUNAL SAMFUNNSMEDISINER I SIO. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

ÅRSMELDING 1. januar desember 2015

Kommuneoverlegen si rolle i folkehelsearbeidet. Kommuneoverlege Karsten Vingen, Ålesund

Legeforeningens tilbakemelding på kommentarutkast til «Fremtidens legespesialister en gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold»

Ny spesialistutdanning

Innspill til høring vedr. ny spesialitetsstruktur- og innhold Monika Kvernenes, FoU-avd. HB

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Spesialistutdanningen og karrieremuligheter

Kurs for turnuslegeveiledere i kommunehelsetjenesten

ÅRSMELDING 1. januar desember 2017

Spesialistutdanning for leger. Kliniske læringsmål for del 1 og læringsmål i felles kompetansemoduler (FKM) del 1-3

ÅRSMELDING 1. januar desember 2012

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport

Samfunnsmedisiner i regionalt helseforetak rolle, utfordringer, muligheter

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

Spesialistforskriften med kommentarer

Ny spesialistutdanning i geriatri

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

YLF - Høring - Helsedirektoratets utredning og konsekvensvurdering om fremtidig spesialiststruktur for leger

Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør

ÅRSMELDING 1. januar desember 2016

Samfunnsmedisin i historisk og dagsaktuelt perspektiv

Høringsuttalelse - ny modell for spesialistutdanning av leger

Helse- og omsorgsdepartementet

Samfunnsmedisin i lokalsamfunnet

Orientere om og drøfte behov for driftstilpasninger 2015 og senere år

ÅRSMELDING 1. januar desember 2013

Hva kan ramme helsetjenesten? Helseberedskapsloven revideres. konst. avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand

Møteprotokoll. Formannskapssalen, Rådhuset Stjørdal

KONSEKVENSVURDERING AV HELSEDIREKTORATETS FORSLAG TIL NY SPESIALITETSSTRUKTUR

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Spesialistutdanningen - hvor vil vi?

Samarbeid med helsestasjonen

Til Helse- og omsorgsdepartementet 11.oktober 2016

Høringsinnspill regulering av spesialistutdanning i allmenn-, samfunns- og arbeidsmedisin.

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 2. februar Ragnar Hermstad stedfortredende fylkeslege i Sør-Trøndelag.

Transkript:

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten Et sentral del av helseforvaltningen Et undervisningsfag for medisinere og andre faggrupper Et forskningsfelt En medisinsk spesialitet

Målbeskrivelse spesialiteten samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er et fag på systemnivå med fokus på hele befolkningens helse. Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid for å: ha oversikt over forekomsten av sykdom og helse i en befolkning og de samfunnsfaktorer som påvirker befolkningens helsetilstand tilrå, evaluere og eventuelt iverksette, og administrere målrettede helsefremmende tiltak bidra til god planlegging og organisering av helsetjenester på alle nivåer anbefale prioriteringer og fordeling av helseressurser basert på konsekvensanalyser utøve medisinsk faglig tilsyn med helsetjenesten i henhold til lover og forskrifter

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Gjeldende regelverk for spesialisering i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste: 4 års samfunnsmedisinsk tjeneste* samt 1 års klinisk tjeneste 2. Veiledet utdanningsprogram med varighet 3 år (90 timer) 3. Obligatoriske kurs (9 kurs, 330 kurstimer) * Flere tilleggsbestemmelser, overgangsordninger, unntak og individuelle vurderinger

Spesialisering, hvordan finne frem? Helsedirektoratet: Regelverk, søknad om spesialistgodkjenning www.helsedirektoratet.no Legeforeningens emneside for samfunnsmedisin: Regelverk, målbeskrivelse, utdanningsprogram, veiledningshåndbok www.legeforeningen.no/emner/spesialiteter/samfunnsmedisin/ Norsam fagmedisinsk forening, kursprogram www.legeforeningen.no/norsam/

Spesialistutdanning hovedområder 1. Metodekunnskap 2. Forebyggende og helsefremmende arbeid 3. Kunnskapshåndtering og formidling 4. Saksbehandling 5. Planarbeid 6. Rådgivning 7. Administrasjon, ledelse, økonomi og prioritering 8. Samhandling 9. Kvalitetssikring og tilsyn 10. Internasjonalt helsearbeid 11. Helserett 12. Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern

1. Samfunnsmedisinsk tjeneste Hovedkrav 4 års tjeneste i samfunnsmedisinsk stilling I tillegg 1 års klinisk tjeneste (det meste teller) Krav til tjenestetid forutsetter arbeid i full stilling Hva er samfunnsmedisinsk stilling/tjeneste? Minimum 40% samfunnsmedisinsk innhold Tjeneste på to forvaltningsnivåer (krav om to nivåer vil forhåpentligvis utgå, er til vurdering i Hdir) Inntil ett år kan erstattes av forskning mv.

2. Veiledet utdanningsprogram En obligatorisk del av spesialistutdanningen Veiledning i grupper, i stedet for eller i tillegg til veiledning en-til-en (mester-svenn) Ivareta bredde i faget og sørge for å dekke kjernepensum Mer enn et samfunnsmedisinsk forum skal ivareta faglig diskusjon og drøfting, og har samtidig et formål å sikre progresjon i spesialistutdanningen Veiledningsmøtene skal ikke være fremlegg av kurspresentasjoner Prosjektoppgave

3. Obligatoriske kurs (330 timer) A. Introduksjonskurs i samfunnsmedisin B. Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap, planarbeid C. Forebygging, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid D. Kvalitetsarbeid og tilsyn E. Helserett og saksbehandling F. Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere G. Kommunikasjon og formidling rådgivning og samhandling H. Metodekunnskap og kunnskapshåndtering I. Global helse I tillegg obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid

Ny spesialitetsstruktur Turnus avvikles og det innføres en del 1 som en integrert del av spesialistutdanningen Alle grenspesialiteter omgjøres til hovedspesialiteter Den kliniske tjenesten skal bli mer strukturert med godt planlagte utdanningsløp Minimum tid for spesialisering 6 6,5 år Opphør av gruppeføringen Innføres med oppstart for LIS1 fra 1.9.2017 og LIS2/ LIS3 fra 1.3.2019

Ny spesialitetsstruktur med kompetanseplattformer - Felles obligatoriske kompetansemoduler Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3:Unik for hver spesialite t Del 2: Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialitet Del 3:Unik for hver spesialite t Del 2:Felles plattform for grupper av fag Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3:Unik for hver spesialite t Del 3: 2-4 ½ år Del 2: 0-3 år Del 1: Felles plattform for alle Del 1: 1 ½ år Grunnutdanning Cand. Med. 6 6,5 år 8.-9.3.16

Hva medfører dette for samfunnsmedisin? Første utkast til læringsmål og læringsaktiviteter er utarbeidet Obligatoriske krav til veiledningsgruppe og kurs foreslås videreført Kurs må tilpasses felles kompetansmoduler Fortsatt krav til klinisk tjeneste utover LIS1 (turnus) Legeforeningen får trolig fortsatt en sentral rolle i koordineringen og oppfølging av spesialistutdanningen i allmenn- arbeids- og samfunnsmedisin (RHF får et overordnet ansvar for sykehusspesialitetene)

Hva medfører dette for dere som er her? Antagelig liten betydning Nytt system skal gjelde for leger som starter i LIS1 (turnus) fra sept. 2017. Leger som er i gang med spesialistutdanning i dag følger dagens system Overgangsordninger og tilpasninger