Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen
Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier etablert i USA 1977 Første oppdrettet torsk slaktet på Havforskningsinstituttets anlegg på Austevoll
Internasjonalt samarbeid og utveksling av kunnskap allerede på 1800tallet
Er det behov for samarbeid i dag? Vi er ikke de eneste som satser på torsk. Også Canada, Storbritannia, Island og Færøyene har offensiv strategi. Storbritannia og Island slaktet om lag 1 000 tonn hver i 2006 mot Norges 9 500 tonn. (Ruth Kongsvik, 2007, Havbruksrapporten (i trykk)). Vi sliter alle med de samme utfordringene.
Hvor omfattende er samarbeidet på torsk? Kan sampublisering være en brukbar indikator? Aquaculture trykte i 2006 33 artikler med ordet cod i tittelen: 8 der det ikke var norske forfattere (4 Ca, 1 Be, 2 IS, 1 UK, Fr). 17 der det kun var forfattere fra norske institusjoner. 4 der det var norsk førsteforfatter og bidragsytere fra USA, IS, USA/DK og Sp. 0 der det var utenlandsk førsteforfatter og norsk bidragsyter.
Betyr det? Norge er en drivkraft i forskning på torsk. Vi representerer 75% av forskningsinnsatsen? Vi er oss selv nok. Vi har den kompetansen vi trenger i Norge, og vi er Bæst? Ingen utenlandske miljøer føler behov for å samarbeide med Norge. Nordmennene har lite å bidra med?
Konklusjon Samarbeidet om å løse felles problem er tilsynelatende mindre enn det det burde ha vært! Skjer samarbeidet på andre arenaer? Hva er de begrensende faktorer i samarbeidet på tvers av landegrenser?
Bildet er mer komplisert: Felles kunnskapspool Teknologi Sykdom Torsk - utfordringer Fôr En felles kunnskapspool Larvebiologi Det viktigste Reproduksjon samarbeidsprosjektet?
Mulighetene for samarbeid er mange EU s 7 rp: Her er det store muligheter til felles prosjekter med europeiske institusjoner Norge- Canada USA samarbeidet Nordiske støtteordninger Samarbeidet med India
EU s 7 RP Bedre enn det 6 for fisk I - Cooperation 2) Food, Agriculture and Biotechnology 6) Environment (including Climate Change) III - People IV Capacities Research Infrastructures Research for the benefit of SMEs
2) Food, Agriculture and Biotechnology Produksjon og forvaltning av biologiske ressurser, herunder dyrehelse og -velferd, matvareproduskjon og -foredling, samt helse- og forbrukeraspekter Risiko for sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker (zoonoser) Marine temaer, både relatert til fiskeri, havbruk og sjømat, samt marin biomasse, noe som har fått større plass i tema 2 Samarbeidet med tredje land, spesielt fra ikkeindustriland, får større fokus, og temaer dedikert til utfordringene i "international cooperation partner countries" adresseres i utlysningstekstene Forskningsrådet
USA Norge Canada Initiert av FKD i 2004. NFR sentral og har finanisert initiativet 4 Tematiske satsinger Fiskehelse Marin genomikk Torsk Laks Rømt fisk Fôr Alternative proteinkilder Larvefôr
Utfordringer i samarbeidet Institusjonenes finansiering er forskjellig. Ulike modeller for prosjektfinansiering. USA så store at det er vanskelig å få dem til å etablere samfinansieringsløsninger. Forskningsrådet har vist stor flekisbilitet og vilje. Fare for at vi ender i et samarbeid der vi finansierer aktiviteten i Norge og USA og Canada finansierer egen innsats. Feller ressurser til møteplasser.
Nordisk Ministerråd Flere virkemidler Relativt små beløp som kan dekke Nettverksbygging Utveksling av personell Møter, kurs m.m.
India samarbeid 100 mill til samarbeid med India på vaksineutvikling. India skal matche beløpet. Aktiviteten skal gå over 5 år. Mulig at samarbeidet blir utvidet til også andre tema. Vil kunne generere kunnskap aktuelt for torskevaksiner.
Oppsummert Norske forskere er internasjonalt fokusert med et utstrakt internasjonalt samarbeid. Samarbeidet går ofte på metode og kunnskapsoverføringer. Bortsett fra EU s forskningsprogrammer er der få muligheter for konkrete forskningsprosjekt.
Vi produserer mat
The early pioners I 1865 viste G.O. Sars at torsk hadde pelagiske egg. Han utførte den første kunstige befruktning og studerte celledeling og organutvikling. Dette er basiskunnskap for dagens torskeoppdrett.
Første produksjon av torskeyngel Forskningsstasjonen Flødevigen De første 100 torskeyngel oppdrettes av av G.M. Dannevig i 1886.
Sjøkaptein G.M. Dannevig grunnla Flødevigen Udklækningsanstalt i 1882 (Nå del av Havforskningsinstituttet). Produksjonen startet i 1884 og holdt på til 1971. Solemdal et al., 1984
Utsetting av plommesekklarver 1884-1971 Number (In millions) 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 USA Norway Utsetting av plommesekklarver i nærmere 90 år har trolig ikke styrket de ville bestandene. Bare 100 fisk overlevde ett år etter utsetting av 18 millioner genetisk merkede plommesekklarver 1871-1880 1881-1890 1891-1900 1901-1910 1911-1920 1921-1930 1931-1940 1941-1950 1951-1960 1961-1970 Kristiansen et al., 1997
Tilgjengelige ressurser HI: 30 000+ EST fra 11 ulike bibliotek BAC-bibliotek: -etablert BAC-bibliotek (13 x ca. 92.000 klonar) etablert prosedyre for screening av BAC-bibl starta arbeid med genomisk struktur på torsk Torsk mikromatrise: probeproduskjon igang for array med ca. 15.000 cdna baserte A probar (probeproduksjon B ferdig i november 2006) printing i januar 2007 testing av array januar-mars 2007. Fullengdesekvenser av nøkkelgener i reproduksjon 2-D gel electrophoresis
Samarbeidspartnere Forskningsrådet: Genofisk konsortiet Fishgene konsortiet (HI, NIFES, FF, UiTø, UiB) Kanadiske torskegenom prosjektet / NRC Institute of Marine Biosciences. University of Utrecht
Historikk Prosjektgruppe oppnevnt av FKD 2002 Havforskningsinstituttet Fiskeriforskning NIFES Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Prosjektforslag levert høst 2002 Evaluert av NFR feb. 2004 Prosjektet finansiert av FKD/institusjonene I 2004, 2005 og 2006 Norsk Marint Genomsenter under etablering
Hve er genomikk?: forstå biologiske mekanismer. http://www.dna-dna.net/dna/white/dnapixlb.html http://www.oup.co.uk/oxed/children/yoes/pictures/
Å forstå de biologiske mekanismene er en forutsetning!
14.000 torsk tygde seg fri BT, 16. nov. 2004 SVEN TVEIT (teikning)