Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? NOU 2016:25 AVGITT 1. DESEMBER 2016 LEDER: STENER KVINNSLAND
Bakgrunn og mål Bakgrunn - Opposisjon, valg, regjeringserklæring - Kritikk av styringsmodellen fra flere hold Mål - Økt legitimitet, bedre samhandling og mer effektiv ressursbruk - Riktig balanse: styring vs autonomi
Mandatet Vurdere: a) Avvikle RHF - HF'er under HOD b) Direktorat erstatter RHF c) Ett nasjonalt helseforetak erstatter RHF d) Eventuelle andre modeller Andre tema: Regioninndeling Eiendomsforvaltning
Premisser for mandatet Staten skal eie sykehusene Sykehusene organisert som foretak med egne styrer Finansieringssystemet ligger fast
Utvalget Utvalgsleder: lege Stener Kvinnsland, Bergen Medlemmer: rådmann Trude Andresen, Lier klinikkdirektør Per S. Bleikelia, Hønefoss tidligere helse- og omsorgsminister Sylvia K. Brustad, Hamar leder av brukerutvalget UNN Cathrin Carlyle, Tromsø tidl. regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, Oslo lege Hege Gjessing, Oslo lege Christian Grimsgaard, Oslo spesialrådgiver Jon J. Gåsvatn, Sarpsborg prosjektdirektør Lars Haukaas, Oslo seniorforsker Jorid Kalseth, Trondheim departementsråd Per V. Okkels, København daglig leder Brit K.S. Rugland, Stavanger konsulent/partner Bente G. H. Slaatten, Nesbru lege Hanne Thürmer, Notodden professor Karina Aase, Stavanger
Prosessen Opprettet 2. oktober 2015. Bakgrunnsdokumenter, gjennomgang mediesaker En rekke innledere invitert til utvalgsmøtene Eksterne innspill i heldagsmøte Egen nettside og invitasjon til å gi skriftlig innspill
RHF- oppgavene Sørge-for-ansvaret: Planlegging av tilbudet på kort og lang sikt Funksjons- og oppgavefordeling Prioritering av investeringer Kjøp av helsetjenester fra private leverandører Forvalte eierskap til helseforetakene: Sette mål og fordele budsjett Oppfølging og kontroll Koordinering av forskning og undervisning
Modell 1 til 4 1) 2) 3) 4)
Alt: Ingen endring av styringsmodell: Endringer av følgende: 1) Felleseide selskap oppfølging 2) IKT nasjonal samordning 3) Bruk av private aktører 4) Styresammensetting 5) Formalisering av samhandling 6) Ledelse og intern organisering 7) Gjennomgang av inntektsmodellen
Diskusjon modellvalg: 1) Hvilken av de 3 nasjonale modellene er den beste? 2) Bør et regionalt beslutningsnivå videreføres? 3) Bør helseforetakene videreføres som selvstendige rettssubjekter? (Modell 4)
1) Nasjonal modell Ett nasjonalt helseforetak best De to andre: - HOD får stort kontrollspenn og for omfattende oppgaver - Spesialisthelsetjenesten for stor plass i HOD Beslutningsprosessene enklest i modell 3. Minst implementeringsrisiko i modell 3.
2) Regionalt nivå? JA (13 av 16) - Unngå maktsentralisering og svekket legitimitet lokalt - Én nasjonal leder og ett styre kan utfordre rollefordelingen systemet bygger på. - Beslutninger på RHF-nivå beste grunnlag for regional planlegging.u
Uenig: 3 medlemmer Nasjonale modeller for dårlig utredet Mener at o Nasjonalt nivå best ivaretar overordnede strategiske oppgaver og eierskap o Helseforetakene må få utvidede fullmakter og sykehusene bør organiseres som selvstendige enheter under disse o helseforetakenes autonomi, myndighet og handlingsrom kan styrkes
3) Modell 4 -fjerne HF-styrene 50 % JA Klarere ansvar, mer effektive styrings- og beslutningslinjer Lederne for sykehusgruppene inn i RHF-ledergruppen Lederne for sykehusgruppene får økt påvirkningskraft, RHF-nivå Bedre samarbeid mellom sykehusene
3) Modell 4 -fjerne HF-styrene 50 % NEI - Sentralisering av makt og beslutninger. Svekket lokal ledelse Vedtak ikke tilstrekkelig opplyst og forankret Svekket medbestemmelse. Særlig bekymret for Helse Sør-Øst: 56% av befolkningen
Hva tenker dere om følgende 1) Sitat NOU side 219: «Det regionale nivået vil i denne modellen ta et noe større ansvar for funksjons- og oppgavefordelingen mellom enkeltsykehus. En forutsetning for denne styringsmodellen er å gi mer autonomi for det enkelte sykehus. Lederne for sykehusgruppene bør ha stor frihet til å velge hvordan oppgavene skal løses, og dette må formaliseres i styringsdialogen» 2) Vil lokal sykehusledelse svekkes eller styrkes? 3) Innebærer endringen en justering eller en vesentlig endring? 4) Gir endringen større klarhet i hvor og hvordan beslutninger blir tatt?
Regioninndeling Helseregionene Nord, Midt-Norge og Vest har vært uendret siden 1975 Utvalget har begrenset vurderingene til Helseregion Sør-Øst Er HSØ uhensiktsmessig stor? Stort kontrollspenn Lange styringslinjer
11 av 16: Videreføre som i dag HSØ's størrelse er en utfordring, men: En eller flere regioner uten regionsykehus: omfattende styringsmekanismer og avtaler ml regionene Investeringer kan bli utsatt, finansieringsgrunnlaget blir usikkert/endres Store omstillingskostnader: styringskraft og gjennomføringsevne svekkes i perioden
UENIG: 4 medlemmer DELE HSØ I TRE, Oslo egen helseregion. HSØ mye større enn de andre, og for dominerende Beste løsning for regionen mtp fremtidig befolkningsvekst, koordinering, informasjonsflyt, utnyttelse av medisinsk teknisk utstyr og samhandling. Ett medlem mener det bør vurderes å dele Helseregion Sør-Øst i to regioner
Spørsmål som må vurderes - Behov for utredninger med tanke på konsekvenser? Økonomiske konsekvenser, omfordelingsnøkler, økonimiske avhengigheter Samarbeidet med OUS: hvordan gjøre det i praksis ved oppdeling? Investeringsplanene som foreligger: hvordan kan/vil de endres? (tidsperspektiver) Positive effekter mot omstillingskostnader
Eiendomsforvaltningen- hvem skal eie byggene? Flertallet: Egne eiendomsforvaltningsenheter på RHF-nivå Kostnadsdekkende husleie MÅL: - sikre vedlikehold og profesjonell forvaltning av bygg - behov for et betydelig utredningsarbeid- blir ikke prioritert høyt nok nå 2 medlemmer vil videreføre dagens system.
Noen uenige: Medlemmene som mener en nasjonal modell bør vurderes anbefaler at det i en slik modell etableres: Eiendomsforvaltningsenhet på nasjonalt nivå Kostnadsdekkende husleie Ett medlem: nasjonalt byggselskap ved en eventuell videreføring av en modell med regionalt beslutningsnivå.
Andre forslag (IV) - utviklingsarbeid Bedre nasjonal samordning av det strategiske IKT-arbeidet, og foretas en samlet gjennomgang av roller og oppgaver for alle aktørene på IKT-området Evalueringsarbeid angående erfaringer med ulike organisasjons- og ledelsesmodeller Inntektssystemet bør oppdateres