Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Molde Lundavang
Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 2. METODE OG FREMGANGSMÅTE... 3 3. OVERORDNEDE FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN... 4 4. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV 0-ALTERNATIVET... 4 4.1. Dagens somatiske sykehus... 4 4.2. Funksjonell løsning og utbyggingsmuligheter... 6 4.3. Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging... 13 4.4. Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden... 14 5. 0-ALTERNATIVETS KONSEKVENSER... 15 6. KONSEKVENSER AV EVENTUELL SAMLING AKUTT/FØDE... 19 7. VEDLEGG... 19
1. BAKGRUNN OG FORMÅL I forbindelse med behandlingen av skisseprosjekt for Nye Molde Sjukehus har Helsedepartementet bedt om utredning av et 0-alternativ for Helse Nord Møre og Romsdal, hvor eksisterende bygninger i Molde, Kristiansund og på Hjelset utnyttes for å dekke befolkningens fremtidige behov for spesialisthelsetjenester. 0-alternativet tar utgangspunkt i fortsatt drift i de eksisterende sykehusbygningene i Molde, Kristiansund og Hjelset, og beregner investeringer og driftskostnader som er nødvendige for å dekke den fremtidige aktiviteten. Utredningen av 0-alternativet har vært ledet av en prosjektgruppe underlagt ledelsen i Helse Midt-Norge. Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS, Multiconsult og Hospitalitet har bistått prosjektgruppen. Det er lagt til grunn at beskrivelsen av 0-alternativet skal: Beskrive dagens bygningsarealer, kommunikasjonslinjer, fysiske og tekniske forutsetninger Beskrive nødvendige oppgraderinger av tekniske anlegg og planløsninger som følge av myndighetskrav Beskrive eventuelle mulige kapasitetsøkninger innenfor eksisterende bygningsmasse Beregne omfanget og arten av nødvendige ombygninger og evt. mindre tilpasninger med nybygg Antyde hvilke funksjoner som må/kan flyttes ut for å gi vekst til andre funksjoner Oppsummere driftsøkonomiske konsekvenser av manglende utbygging Kommentere kvalitative effekter av fortsatt drift i dagens bygningsmasse som ikke nødvendigvis gir driftsøkonomiske konsekvenser Kommentere evt. kvalitative og kvantitative effekter under byggeperioden der dette er mulig Prosjektgruppen for utredningen av bygningsmessige løsninger for 0-alternativet har bestått av følgende personer: Gudmund Moen Torleif Hjellset Dagfinn Grønvik Anita Marie Høgstøyl Nils Arne Bjordal Randi Myhre HMN/HB, Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nordmøre og Romsdal Helse Midt-Norge Helse Nordmøre og Romsdal 2. METODE OG FREMGANGSMÅTE Utredningen av 0-alternativet har tatt utgangspunkt i det fremtidige aktivitetsbehov som er beskrevet i dokumenter utarbeidet av dimensjoneringsgruppen basert på HFP for Nye Molde Sjukehus. På grunnlag av dette behovet er en analyse med følgende trinn gjennomført: 3
Overordnet gjennomgang av dagens bygningsmasse Vurdering av nødvendige tilpasninger i eksisterende bygg for å sikre drift i henhold til fremtidig behov Vurdering av absolutt nødvendige investeringer for å gjennomføre tilpasninger Vurdering av kvalitative konsekvenser i bygningsperioden ved opprettholdelse av drift i eksisterende bygningsmasse 3. OVERORDNEDE FORUTSETNINGER FOR ANALYSEN Forutsetningen for analysen er at 0-Alternativer skal vise en nøktern tilnærming til hvordan eksisterende bygningsmasse kan tilpasses HFP. Arealstandarder for sengerom, antall ensengsrom og generelle støtterom i HFP er ikke lagt til grunn for 0-alternativet, da en slik tilnærming ikke vil være mulig å gjennomføre i eksiterende bygningsmasse dersom ikke sengepostene reduseres til et svært lavt sengetall. 4. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV 0-ALTERNATIVET I dette kapittel redegjøres det for nødvendige tiltak i tilknytning til eksisterende bygningsmasse for å ivareta fremtidig aktivitet innenfor mandatets rammer. Tiltakene er beskrevet og illustrert med nødvendige tilbygg, nybygg og ombygginger. 4.1. Dagens somatiske sykehus Kort om bygningsmassen Molde sykehus, Lundavang (ekskl. boliger) består av i alt 24 bygninger, på til sammen ca 32 000 m2 BTA. Av dette utgjør 10 bygninger i praksis ulike byggetrinn fra 1960 til 2002 i hovedbølet (dvs. fremstår som et samlet kompleks). Hovedbølet utgjør til sammen ca 24 000 m2 BTA, hvorav opprinnelig sykehus fra 1960 utgjør majoriteten med ca 19 000 m2 BTA. Gjennomsnittlig alder på bygningsmassen er ca 40 år (arealvektet). Hovedinngang Lundavang
4.1.1. Teknisk tilstand Den tekniske tilstanden ved Molde er generelt dårlig med store behov store behov for oppgraderinger. Bygning 1301 og tilbyggene 1301A-C, som utgjør hoveddelen på til sammen ca 21 000 m2, fremstår gjennomgående med utilfredsstillende tilstand og store behov for vedlikehold og oppgradering. Dette gjelder både det bygningsmessige og de tekniske installasjonene. Utvendig er det behov for tiltak både til utbedring av drenering/fuktsikring, utskiftning av vinduer, vedlikehold/utbedring av fasaden og utskifting av taktekking. Innvendig bærer bygningsmassen generelt preg av mangelfullt vedlikehold. Det er også registrert mangelfull brannsikring, samt svakheter ved tilgjengelighet og universell utforming. De sentrale tekniske installasjonene er i stor grad fra oppføringstidspunkt på 1960-tallet og har følgelig nådd sin normale tekniske levetid. Det er gjort noen mindre utskiftinger knyttet til lokale installasjoner; men dette endrer i liten grad behovet for omfattende tiltak. Spesielt nevnes mangelfull ventilasjon som ikke er tilfredsstillende og som medfører et meget dårlig inneklima i kombinasjon med mangelfull solavskjerming og termisk kontroll. Inneklimaet vurderes som så svakt at et det kan bryte med arbeidsmiljøloven. Videre er all vann- og varmeforsyning (rør for varme og kaldt- og varmtvann, spillvannsledninger etc) så gamle at det er fare for lekkasjer og brudd i forsyningen. Generelt har de tekniske anleggene for vvs, elektro og tele/data behov for omfattende tiltak for at en tilfredsstillende tilstand skal oppnås. Bygningene oppført etter 1990, dvs, bygning 1301D-I, utgjør ca 3 000 m2 BTA og har en betydelig bedre teknisk tilstand. Bygningsmessig er disse i all hovedsak tilfredsstillende og det er kun knyttet noen behov for utbedring på sikt av ventilasjon, varme- og kjøleanleggene. 4.1.2. Bygningenes funksjonalitet Sykehusbygget på Lundavang bærer preg av lite grunnleggende vedlikehold over tid. På grunn av planer om nytt sykehus har man i stor grad nedprioritert vanlig vedlikehold av bygningskropp og tekniske anlegg. Man har imidlertid sørget for overflatevedlikehold, særlig i offentlige soner, slik at sykehuset fremstår som relativt lyst og trivelig. Sykehuset har en logisk oppbygging, med en sentral kommunikasjonskjerne og fløyer som samler seg omkring denne. Beliggenheten er attraktiv, på sentral og trivelig tomt med utsikt over byen. Smale bygningskropper gid gode dagslysforhold inne, men er uhensiktsmessig ifht. en del funksjoner. Generelt er dagens Molde sykehus preget av trangboddhet og mangel på støtterom som samtalerom, pc-arbeidsplasser/kontor, møterom, undervisningsrom, lager og oppholdssoner for pasienter og pårørende. Våtromsdekningen er svært lav og tilrettelegging for UU mangelfull. Akuttmottaket har trange forhold og begrensede utvidelsesmuligheter. Dagens operasjonsavdeling fungerer tilfredsstillende, til tross for at operasjonsrommene er små og det tekniske anlegget foreldet. Bildediagnostikkavdelingen er utvidet og påkostet i senere tid, og også i tilfredsstillende stand. 5
Laboratorieområdene i sykehuset ligger spredt, og i til dels svært lite hensiktsmessige lokaler. Dette hindrer effektiv og økonomisk drift. Sengeposter og poliklinikkarealer er preget av mangel på støtterom. Poliklinikkene ligger til dels spredt i sykehuset.utstyr står til enhver tid lagret i korridorer, og utgjør en sikkerhetsrisiko. Flere kontorplasser mangler dagslys, og innendørs luftkvalitet er ikke tilfredsstillende. Sengerom er små og uhensiktsmessig proporsjonert, og mangler i all hovedsak tilstøtende bad/wc. Det er få rullestoltilgjengelige toaletter på sykehuset. Sykehuset har ingen godkjente luftsmitteisolater. Områder for dagbehandling (kreftbehandling og dialyse) i sokkeletasjen er nylig oppusset og har velfungerende lokaler med god standard. Sengesentral har lite hensiktsmessige lokaler. Sterilsentral er underdimensjonert. Akuttområdet ligger lite hensiktsmessig plassert i forhold til operasjonsavdelingen, på forskjellige etasjer og uten dedikert heis. Hovedkommunikasjon Sykehusets hovedinngang ligger på 1 etasjeplan og leder direkte inn til hovedvestibylen. Sykehusets vertikale hovedkommunikasjonsåre består av en sentralt plassert hovedtrapp og 2 heiser i tilknytning til denne. Heiskapasiteten ved sykehuset er relativt lav, og ingen av heisene tilfredsstiller dagens krav til akuttheiser. Bygningsstruktur/ tilpasningsdyktighet Den bygningsmessige tilpasningsdyktigheten ved hovedkomplekset på Lundavang er totalt sett å vurdere som svært begrenset. Bygningsmassen (bygning 1301 og 1301A-I) har gjennomgående relativt lave etasjehøyder (knappe 3 meter fra overkant dekke til underkant dekke i mange av etasjene) som kan være begrensende for fremføring av spredenett (tekniske installasjoner) i himling, mulighet for takhengt utstyr etc. Videre har bygningene stort sett smal bygningskropp, korte spenn i bæresystemet og et omfang av bærende/tunge innervegger som vanskeliggjør etablering av store frie flater (rom uten hindringer). Korridorveggene i Molde er utført i bærende plasstøpt betong, noe som begrenser fleksibiliteten ytterligere. Mulighetene for å endre planløsning og utforming av rom er derfor begrenset. I tillegg vil lastkapasiteten på dekkene være begrensende for plassering av tungt utstyr. På den positive siden gir plasstøpt betong mulighet for hulltakinger. Etasjearealene er store, men fritt sammenhengende areal begrenses allikevel av fløyinndelingen, enkeltkorridorsystem og vertikale kommunikasjonsveier. Det er tilfredsstillende bredde i korridorer. 4.2. Funksjonell løsning og utbyggingsmuligheter 4.2.1. Modell for arealdisponering i det eksisterende sykehuset I arbeidet med arealdisponering i det eksisterende sykehuset har vi etter gjennomgang av bygningsmassen og vurdering av tidligere utredninger for utvidelser og ombygginger tatt utgangspunkt i følgende: Somatiske senger samles i øst- og sørfløy. Poliklinikkene legges med hovedtyngden av arealet samlet i 1. og 2. etasje 6
Operasjonsavdelingen og billeddiagnostikkavdelingen beholdes uendret. Akuttmottaket og laboratoriene flyttes ut av bygget til nybygg for å gi plass til nødvendige arealutvidelser for behandlingsavdelingene Føde/barsel flyttes til vestfløy for bedre nærhet og dedikert heisforbindelse til operasjonsområder, med mulighet for utvidet fødeavdeling eller samordning av føde / gynekologisk poliklinikk. Det bygges et eget bygg for pasienthotell Økt kontorbehov løses delvis i nybygg og ved ombygginger i eksisterende bygg. Nye tekniske anlegg legges i underetasjene og i nybygg på taket over fløyene. Eksisterende planløsning sengepost østfløy For å fastsette nødvendige minimumsarealer for sengeområdene, har vi studert eksisterende bygg og utarbeidet planløsninger som ivaretar behovet for nye våtrom, sjakter for etablering av ventilasjonsanlegg og støttearealer. Løsningen som er lagt til grunn for 0-alternativet inneholder 19 senger pr etasje i østfløyen og 20 senger pr etasje i sørfløyen. Den viste løsningen innebærer et netto funksjonsareal areal på 19 m2 pr seng. Programmert nettoareal pr seng er 27,1 m2.
Foreslått ny planløsning sengepost østfløy 4.2.2. Plassering av nybygg Som redegjort for ovenfor flyttes akuttmottak og laboratorier ut av eksisterende bygningsmasse og inn i nybygg. Nybygget plasseres nord for eksisterende sykehus, med akuttmottaket på samme nivå som operasjons- og intensivavdelingen i eksiterende bygg. Nybygget knyttes inn mot eksisterende bygg i 3. og 4. etasje, med forbindelse i 3. etasje. Situasjonsplan Snitt tilbygg Lundavang
4.2.3. Etasjevis arealdisponering I 0-Alternativet vil funksjonsarealene få følgende etasjevise fordeling i eksisterende bygg og nybygg nord for eksisterende bygningsmasse. Mindre utvidelser av sengeområder og tekniske rom i eksiterende bygg er i tabellen innregnet som eksisterende. ETASJE EKSISTERENDE BYGG NYBYGG U2 Drift/ teknikk U1 Drift/teknikk, garderober, patologi Sokkel Poliklinikker, patologi, kjøkken, kantine, garderober, drift/ teknikk E1 Vestibyle/ pasientservice, kontor, Kontor, teknikk poliklinikk, bildebehandling. E2 Poliklinikk, medisinsk Kontor, teknikk overvåkning, sengepost, psykiatri. E3 Operasjon, intensiv, postoperativ, sengeposter, psykiatri, Akuttmottak, legevakt, observasjonspost, AMK sterilsentral, teknikk. E4 Føde/barsel, dagavdeling, Laboratorier, kontor sengeposter, kontor, teknikk E5 Sengeposter, teknikk, poliklinikk Laboratorier E6 Teknikk Kontor E7 Teknikk 9
Sammenstilling av netto avdelingsarealer i revidert Hovedfunksjonsprogram og 0-alternativet I etterfølgende tabell er det satt opp en oversikt over forholdet mellom programmert areal og uttegnet areal i 0-Alternativet. Psykiatri beholder arealene de i dag disponerer. 4.2.4. Provisorier For at de relativt omfattende ombyggingsarbeidene med etablering av ny teknisk infrastruktur skal kunne gjennomføres, må avdelinger flyttes ut i provisoriebygg. Provisoriebygget plasseres i tilknytning til nybygd akuttmottak og laboratorier. Etter ferdigstilling av ombyggingen vil det være mulig å omdisponere provisoriene til manglende kontorer og undervisningsrom.
Konsekvenser av utbyggingsløsningen Adkomst / Parkering Den viste ombyggings- og utbyggingsløsningen gir en klarere separering av adkomst for ambulanser og besøkende. Adkomst og parkeringssituasjonen ved sykehuset endres ikke ved gjennomføringen av 0- alternativet, med unntak av ambulanseadkomsten som adskilles fra hovedinngangen. Hovedkommunikasjon Eksisterende hovedkommunikasjon beholdes med ett sentralt heisbatteri og hovedtrapp. I tillegg etableres en internheis i forbindelse med tilbygget. Sengeområder Sengepostene får en vesentlig bedre våtromsdekning sammenlignet med dagens situasjon. Sengepostene får imidlertid en svært lav arealstandard og hovedtyngden av sengene vil være i 3-sengsrom. Programmerte støttearealer lar seg ikke innpasse i planene. Antall senger pr sengepost reduseres fra 24 til 19 i østfløy og 20 i sørfløy, noe som resulterer i flere driftsenheter. Akuttmottak Akuttmottaket plasseres i nybygg med ambulansemottaket adskilt fra annen trafikk.. Akuttmottaket vil ikke bli plassert i tilknytning til billeddiagnostikkavdelingen, noe som reduserer muligheten til sambruk av personell og utstyr. Bildediagnostikk Bildediagnostikkavdelingen har blitt bygningsmessig oppgradert og utvidet i de senere år. Avdelingen fungerer tilfredsstillende og vil bli beholdt relativt uendret i 0-Alternativet. Avstanden til akuttmottaket vil kunne medføre økt bemanning for å betjene CT og Røntgenlab i mottaket. Laboratorier Laboratoriene vil bli samlet i nybygg med nærhet til akuttmottaket og få en god funksjonalitet. Poliklinikker Sykehusets poliklinikker vil bli relativt godt samlet og fordelt på 1. og 2. etasje med unntak av kreftpoliklinikken som beholdes i underetasjen ved dagbehandlingen. Eksisterende bygningsstruktur gir begrensninger i muligheten til å oppnå et godt hovedkommunikasjonssystem i poliklinikkene. Fordelingen over 2 etasjer vil medføre behov for dublering av en del støttefunksjoner og publikumsarealer. Operasjon Operasjonsavdelingen beholdes i 0-alternativet relativt uendret. Avdelingen har det nødvendige antall operasjonsstuer, men lokalene er i mindre grad tilpasset krav til nye operasjonsavdelinger. Sterilsentralen som ligger inne i operasjonsavdelingen har trange og relativt uhensiktsmessige lokaler. Dette forhold endres ikke i 0-alternativet. 11
Drift/ teknikk Driftsavdelingens lokaler og tekniske anlegg er plassert i underetasjene. Store deler av arealene har begrenset tilgang på dagslys, noe som vil gi begrensninger i forhold til optimal plassering. Kontorer Kontorene får ikke en optimal plassering med tanke på nærhet til de ulike funksjonsområdene, og det programmerte kontorbehovet kan ikke realiseres fullt ut i 0-alternativet. Hotell Nytt pasienthotell etableres på tomta. Det er foreslått plassert vest for eksisterende hovedbøl, i god nærhet til sykehuskomplekset. Hotellet rommer 1190 m² og 19 rom med støttefunksjoner, fordelt over fire etasjer. Fysisk miljø Det fysiske miljøet for inneliggende pasienter vil bli vesentlig dårligere i 0-Alternativet sammenlignet med nybyggalternativet. Den lave arealstandarden (m2/seng) vil gi en opplevelse av trange forhold og redusert privatliv for den enkelte pasient. Det fysiske miljøet for personalet vil ha tilsvarende redusert kvalitet sammenlignet med Nye Molde Sjukehus. Mangel på støttearealer, generelt lav arealstandard og trange sengerom antas å øke arbeidsbelastningen for personalet. Strukturell fleksibilitet Dagens sykehus har på grunn av lave etasjehøyder, smale bygningskropper og bærende korridorvegger med begrenset mulighet for hulltaking, en svært lav strukturell fleksibilitet. Dette endres ikke i 0-alternativet, med unntak av akuttmottaket og laboratoriene som plasseres i nybygg. Byggeteknisk standard Den byggetekniske standarden vil bli oppgradert som følge av nødvendige, omfattende ombygginger. Hovedkonstruksjoner og dekker vil imidlertid ha de begrensninger som finnes i eksiterende sykehusbygg, nytt akuttmottak og laboratorier vil få en høy byggeteknisk standard som tilsvarer nybygg. 12
4.3. Fremdriftsplan ved ombygging/ nybygging Fremdriftsplanen er basert på at ombyggingsarbeidene oppdeles fløy for fløy, med utflytting av de funksjoner som berøres til provisoriebygget. Størrelsen på hver ombyggingsfase er således dimensjonerende for provisoriebygget. Ombyggingsfaser Fase 1 er bygging av nytt akuttmottak, laboratorier, hotell og provisorier. Nybygget utgjør med provisoriene ca 10.500 m2. Antatt byggetid Fase 1 er 18 måneder. Fase 2 gjennomføres ved at sengeavdelinger beliggende i sørfløy flyttes over i provisorier og sørfløyen bygges om i alle etasjer. Nytt teknisk rom bygges på taket. Ombyggingen omfatter 6180 m2 tung ombygging, med etablering av nye sjakter for ventilasjon og bygging av bad i tilknytning til sengerommene. Videre omfatter fasen en forlengelse av sørfløyen med ny rømningstrapp og nødvendig støtteareal. Antatt byggetid fase 2 er 12 måneder. Fase 3 er den mest omfattende ombyggingsfasen og omfatter i alt 11.200 m2. Ombyggingen må gjennomføres i flere trinn, da provisoriekapasiteten ikke er stor nok til å romme alle avdelinger som blir berørt. Fasen inneholder oppgradering av operasjonsavdelingen, noe som vil medføre redusert operasjonsaktivitet i deler av fasen da det ikke er tatt høyde for provisoriske operasjonsstuer i provisoriebygget. Antatt byggetid Fase 3 er 30 måneder. Fase 4 omfatter ombygging av østfløyen og teknisk oppgradering av bildediagnostikkavdelingens arealer i fløyen. I tillegg etableres teknisk rom på tak.
Ombyggingen er til dels omfattende da det må etableres nye sjakter for ventilasjon og omfatter 4140 m2. Antatt byggetid fase 4 er 12 måneder. Fase 5 omfatter ombygginger og teknisk oppgradering av resterende arealer i sykehuset og gjennomføres som flere delprosjekter innefor fasen. Antatt byggetid Fase 5 er 12 måneder. Lundavang 0 alt. Faser Kontrahering prosjektering 4 Prosjektering inkl. myndighetsbehandling, kontrakhering av entreprenør 18 Fase 1: Bygging Nybygg 18 Idriftsettelse og Inn/utflytting: flytting av lab, legevakt og kontorer til nytt bygg + sengeposter i sørfløy 6 Fase 2: Tilbygg og på/ombygging sørfløy 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting: Omb. prov. bygg, flytting fra nordvestfløy, nordfløy, flytting vestfløy til prov. bygg 6 Fase 3: Ombygging av vest, nord og nordvestfløy 30 Idriftsettelse og Inn/utflytting: Omb. Prov. Bygg, flytting fra østføy til prov.bygg 6 Fase 4: Ombygging av østfløy, etablering av kontorer i prov. Bygg 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting 6 Fase 5: Sluttføring ombygging rest 12 Idriftsettelse og Inn/utflytting 6 Varighet mnd År 1 År 2 År 3 År 4 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 Totalt Fremdriftsplan 0-Alternativet 132 mnd, dvs 11 år I den totale fremdriftsplanen er det avsatt 6 mnd mellom hver fase for flytting av avdelinger og tilpasninger/ ombygginger i provisoriebygget. I tillegg kommer en idriftsettelsesfase på 6 mnd til slutt i prosessen. Det usikkerhet til fase 3, der man må påregne flere mellomfaser da arbeidene må gjennomføres etappevis for blant annet å opprettholde transport og kommunikasjonsveier i mellom bygg/fløyer/etasjer. Totalt utgjør byggetiden for nybygg og ombygginger 9 år og 2 måneder. I tillegg kommer programmering og prosjektering før byggestart, stipulert til 22 måneder. Til sammen utgjør dette 11 år. 4.4. Ulemper knyttet til ombyggings- og utbyggingsperioden Ombyggings og utbyggingsperioden er beregnet til 9 år og 2 måneder og vil i stor grad påvirke driften av sykehuset. Støy fra ombyggingsarealene vil forplante seg til avdelinger i drift, og det må påregnes driftsavbrudd på tekniske anlegg i forbindelse med omlegging/ nyetablering av teknisk infrastruktur. Videre vil midlertidig utflytting til provisorier og senere tilbakeflytting til ferdig ombygde arealer påvirke produksjonen i sykehuset. Kravet til pasientsikkerhet og brannsikkerhet vil gi relativt store utfordringer i gjennomføringen av byggearbeidene, særlig knyttet til tilgjengelighet til rømningsveier og kommunikasjon mellom ulike avdelinger. Ved en eventuell realisering av 0-Alternativet må det utarbeides detaljerte faseplaner som viser hvordan brann- og pasientsikkerheten ivaretas i de ulike fasene. Det vil i forbindelse med dette arbeidet kunne avdekkes forhold som krever ytterlige provisorier og/ eller dublering av funksjoner.
5. 0-ALTERNATIVETS KONSEKVENSER 5.1.1. Ambisjonsnivå ved ombygging og utbygging av sykehuset Som grunnlag for beregning av investeringskostnader er det lagt til grunn at sykehuset opprustet til funksjonell og teknisk standard i henhold til gjeldende forskrifter. Da det vil være nødvendig med en omfattende oppgradering av tekniske anlegg, vil alle arealer av sykehuset berøres av arbeidene. Generelt er det lagt opp til et nøkternt nivå i forhold til materialbruk og standard. 5.1.2. Kalkulasjon av nødvendige investeringer Som det fremgår av nåsituasjonsbeskrivelsen er hovedkomplekset på Lundavang i en så svak teknisk forfatning at det er behov for utskifting av tekniske anlegg i tilnærmet hele hovedkomplekset, uavhengig av eventuelle ombyggingsbehov. Den funksjonelle egnetheten for dagens virksomheter er også vurdert dårlig i store deler av anlegget, noe som medfører omfattende oppgraderings- og ombyggingsbehov, og noen steder fører til relokalisering av funksjoner/enheter. Det samlede kapasitets- og arealbehovet for 2025 medfører også behov for arealutvidelser som gjøres gjennom å etablere et nybygg. Basert på skisserte løsningsforslag og arealoppsett er tiltakene i bygningsmassen kategorisert i følgende hovedgrupper: Lett ombygging Lett ombygging, men full oppgradering av tekniske anlegg Middels lett ombygging Tung ombygging Nybygg/tilbygg/påbygg I det følgende gis en definisjon av hva de ulike kategoriene omfatter: Lett ombygging overflatebehandling, mindre bygningsmessige arbeider ingen utskiftning av tekniske installasjoner, kun mindre komplettering Lett ombygging, men full oppgradering av tekniske anlegg Som lett ombygging, men med full utskifting av tekniske installasjoner Middels tung ombygging oppussing og ombygging til dagens standard, dvs ny Plan og bygningslov med tilhørende teknisk forskrift må legges til grunn overflatebehandling av gulv, vegger tak og nye himlinger, dører med mer mindre bygningsmessige inngrep som riving av vegger, utsparinger med mer nye tekniske installasjoner for vvs, elektro, tele/data og automatisering. oppgradering av yttertak og fasader mht. etterisolering, nye vinduer med mer Tung ombygging Som for middels tung ombygging, men større grad av bygningsmessige inngrep i bærende konstruksjoner, riving av vegger, hulltaking mm 15
For hver av kategoriene er det estimert en m 2 -kostnad, som vist i tabell 1. Kostnadsbærer Nybygg Lett ombygging Lett ombygging, Middels full teknisk ombygging oppgradering Tung ombygging kr/m2 BTA kr/m2 BTA kr/m2 BTA kr/m2 BTA kr/m2 BTA Felleskostnader 2000 500 2 150 2 400 2 650 1) Bygg innvendig 9 800 1 750 1 750 3 080 6 015 Bygg utvendig 4 000 370 370 2 370 2 370 VVS 5 000 1 563 6 250 6 250 6 250 2) El 2 500 781 3 125 3 125 3 125 2) tele og automatisering 2 700 844 3 375 3 375 3 375 2) Andre installasjoner 500 156 625 625 625 2) Huskostnad prisnivå juli 2009 26 500 5 964 17 645 21 225 24 410 Huskostnad juli 2010 indeksregulert 27 348 6 155 18 210 21 904 25 191 3) HUSKOSTNADER prisnivå juli 2010 avrundet 27 000 6 000 18 000 22 000 25 000 1) Inkl. provisorier og ulempekostnader bygg i drift 2) Påslag tekniske fag for riving eksist., bygningsmessige hjelpearbeider 3) Byggekostnadsindeks juli 2009 juli 2010: 1,032 Kostnadene har ikke tatt høyde for større omfang av eventuelle miljøfarlige stoffer Tabell 1 Kostnader pr kategori (kr/m 2 ) Prisnivå er juli 2010, prosjektkostnadene er inkl. mva og reserver. Det er knyttet stor usikkerhet til tallene og de må ses i lys av det grove nivået 0-alternativsanalysen ligger på. Kostnadskalkylene vil være gjenstand for usikkerhetsanalyse, noe som vil medføre at det kan være noe avvik mellom de kostnadstall som presenteres her og endelig forventningsverdi
I det følgende knyttes noen kommentarer til kostnadsbærerne: Felleskostnader I felleskostnadene for ombyggingskategoriene er det tatt høyde for provisoriebehov og ulempekostnader ved å bygge i et bygg i drift. Dette gjenspeiles i høyere felleskostnader enn for nybygg. Bygningsmessige arbeider For nybygging og ombygging/rehabilitering i Molde og Kristiansund, legges kostnader for Nye Molde Sykehus på Eikrem, juni 2009 ssamt egne erfaringstall til grunn. Omfanget av innvendige bygningsmessige arbeider er vurdert ut i fra definisjonen av hver ombyggingskategori. For middels og tung ombygging legges kravene i ny teknisk forskrift, TEK 2010, til grunn, og det er derfor tatt høyde for bl.a. isolasjonskrav for yttertak og fasader. VVS, elektro og tele/automatisering For nybygging og ombygging/rehabilitering i Molde og Kristiansund, legges kostnader og ambisjonsnivå fra forprosjektet for Nye Molde Sykehus på Eikrem, juni 2009, til grunn. Tallene er justert iht. økning i byggekostnadsindeksen fra forprosjektet. I tillegg legges det til ca. 25 % av entreprisekostnaden (for alle tekniske fag) for å dekke: -riving av eksisterende tekniske anlegg -bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske fag I felleskostnadene for ombygging (unntatt for lett ombygging) er ytterligere 10% av entreprisekostnaden for tekniske fag lagt inn for å dekke: -tekniske provisorier i byggetid -vanskeligere rigg og drift enn ved nybygg De tekniske fagene er derfor estimert med lik kostnad for alle ombyggingskategorier (unntatt lett ombygging), og kostnaden er betydelig høyere enn ved nybygg pga. ovennevnte påslag. 17
Huskostnad Kategori tiltak Areal BTA kr/m2 kr Fase 1 Nybygg/provisoriebygg Nybygg/provisoriebygg 10435 27 000 282 000 000 Nybygg pasienthotell 1190 20 000 24 000 000 Utvidelse helikopterlandingsplass RS 1 200 000 Utomhus opparbeiding RS 4 000 000 Planlegging (12 mill i år1 og 47 mill i år 2) 34 000 000 Fradrag andel planleggingsbidrag 11 000 000 10435 334 200 000 Fase 2 På/ombygging sørfløy Tilbygg/påbygg 1200 27 000 32 000 000 Tung ombygging 6180 25 000 155 000 000 Fradrag andel planleggingsbidrag 7 000 000 7380 180 000 000 Fase 3 Ombygging av vest+nord+nordvestfløy Nybygg 330 27 000 9 000 000 Tung ombygging 5428 25 000 136 000 000 Middels ombygging 4001 22 000 88 000 000 Lett ombygging, full teknisk oppgradering 1760 18 000 32 000 000 Fradrag andel planleggingsbidrag 9 000 000 11519 255 000 000 Fase 4 Ombygging av østfløy, etablere kontorer i provisoriebygg Nybygg 280 27 000 8 000 000 Tung ombygging 2180 25 000 55 000 000 Middels ombygging 590 22 000 13 000 000 Lett ombygging, full teknisk oppgradering 1370 18 000 25 000 000 Fradrag andel planleggingsbidrag 3 000 000 4420 96 000 000 Fase 5 Sluttføring, restarealer Tung ombygging 1940 25 000 49 000 000 Middels ombygging 370 22 000 8 000 000 Lett ombygging, full teknisk oppgradering 1910 18 000 34 000 000 Utomhus opparbeiding 13340 1 000 13 000 000 Fradrag andel planleggingsbidrag 4 000 000 2310 101 000 000 Sum tung ombygging 15728 390 000 000 Sum middels ombygging 4961 110 000 000 Sum lett ombygging, full teknisk oppgraderi 5040 90 000 000 Sum nybygg 13435 350 000 000 Sum utomhus opparbeiding 20 000 000 SUM LUNDAVANG 39164 960 000 000 Investeringskostnad pr fase Lundavang
5.1.3. Ulempekostnader i byggeperioden Det må påregnes driftsulemper for sykehuset i byggeperioden. Disse vil kunne gi utslag i redusert produksjon og økt bemanningsbehov. 6. KONSEKVENSER AV EVENTUELL SAMLING AKUTT/FØDE Arealberegninger og kostnader i denne rapporten er basert på at funksjonsfordelingen mellom Molde og Kristiansund beholdes uendret. Dersom akutt og føde samles på ett sted vil dette få følgende konsekvenser: Akutt føde samlet i Molde Dersom akutt fødevirksomheten samles i Molde er det forutsatt at annen aktivitet overføres fra Molde til Kristiansund. Sengetallet og kapasiteten på operasjonsstuer vil dermed være uendret i Molde. Akutt/føde samlet i Kristiansund Dersom akutt fødevirksomheten samles i Kristiansund er det usikkert om aktivitet kan overføres fra Kristiansund til Molde. Dette medfører at sengetallet vil reduseres med inntil 20 senger, noe som gir en arealreduksjon på 1.000 m2 i Molde. 7. VEDLEGG 1. Situasjonsplan Lundavang 2. Plansett: Illustrasjon eksisterende og ny funksjonsplassering 3. Skjema: Fasedeling og grad av ombygging 4. Notat 01, Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, 0-alternativet - Investeringskostnader, FDV og fremdrift 19