Litt om ombudsordningen Om arbeidet NOU 2015:11 «Med åpne kort»
Psbrl. kapittel 8 Administrert under Hdir. Selvstendig og uavhengig Ingen vedtakskompetanse 4,5 årsverk Juridisk og helsefaglig kompetanse Lavterskeltilbud, gratis Hvem, hva og hvor? Bilde lånt fra jogra.no www.pasientogbrukerombudet.no
Statlige spesialisthelsetjenesten (lov om spesialisthelsetjenesten) Kommunale helse- og omsorgstjenester (2009) (lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) «Sørge foransvaret» Ombudets mandat todelt, jf. psbrl. kap. 8: 1. ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet 2. arbeide for å bedre kvaliteten i tjenestene Individnivå Systemnivå
Lavterskeltilbud gratis lokal kunnskap uavhengig Lytte, sortere, informere om rettigheter Bistå med å formulere og videreformidle spørsmål og klager til tjenestestedet / fylkesmann Konfliktløsing og bistå i dialog med tjenestestedene Gi råd /veiledning om erstatningsordninger (Norsk pasientskadeerstatning), samt bistå i slike saker Skape tillit / gjenopprette tillit Bidra til økt kvalitet
1-1 Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
Dialogsporet (tjenestested, evt. via Pasient- og brukerombudet) Tilsynssporet (FM SH) Kompensasjonssporet (NPE) Mediesporet Straffesporet (politianmeldelse) Læringssporet hva bidrar til læring, for å unngå at uheldige hendelser skjer igjen?
Pådriverrollen Komme med innspill til tjenestestedene Årsmelding, felles og lokal Bruk av media Bidrag til den årlige Stortingsmeldingen om kvalitet i helse og omsorgstjenesten Deltakelse i ulike fora Lokale brukerutvalg, (hoved-)kvalitetsutvalg, info for nyansatte/turnusleger, Kontakt med politikere, stortingsbenken, ministeren
Vi er avhengig av at vi blir kontaktet vedrørende erfaringer, klager, tilbakemeldinger Kontaktinformasjon: www.pasientogbrukerombudet.no vestfold@pobo.no Tlf: 33 34 77 90 Facebook: Pasient- og brukerombudet i Vestfold
Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten eller brukeren informeres om dette. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning, til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven 1 7-4. Dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal pasienten eller brukeren også informeres om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke skal skje igjen. se veileder Helsedirektoratet IS-2213 (2015) «Pasienters, brukeres og nærmeste pårørendes rett til informasjon»
Spestj. 3-3 meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester, nå er denne meldeordningen lagt til Helsedirektoratet. Spestj. 3-3a Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige tjenester Kommunens plikt, jf. helse- og omsorgstjenesteloven, Internkontrollforskriften 4 e) «gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten» Hpl. 17: «Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet»
«Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger.»
«For å sikre tilsynsmessig oppfølging skal helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlige hendelser menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko»
1980-1990: kvalitetsutvikling, kvalitetssikring 1984: lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 1992: spes.htj. Lovfestet plikt til å rapportere til tilsynsmyndighet om hendelser som har eller kunne ført til betydelig personskade 1993: fra egenkontroll til internkontroll 2000: «To error is human» fremvekst pasientsikkerhet 2004: FN`s WHO: Intern. pasientsikkerhetsprogram
2005: Luxembourg erklæringen: Uttrykte at om lag halvparten av uønskede hendelser kan forebygges - større bruk av brukermedvirkning - innføre sanksjonsfrie meldeordninger - utvikle en læringskultur, lære av uønskede hendelser 2012: Forvaltningen av meldeordningen lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Og 3-3 a varsler til Statens helsetilsyn, Undersøkelsesenheten
Befolkningens forventninger til helsetjenesten Befolkningen i Norge har god helsetilstand 9,2 % av BNP på helseutgifter (2014) Styrking av pasienters og brukeres rettigheter Fremveksten av pasientsikkerhetsarbeid Etter hvert:
Des 2012: Meld St 10 (2012-2013) «God kvalitet trygge tjenester» (her signalisert at regjerningen ville sørge for at det ble foretatt en brev utredning av hvordan samfunnet følger opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten) Pårørendes engasjement for større åpenhet og bedre oppfølging etter alvorlige hendelser Viktige drivere: «Pårørendegruppen unaturlige dødsfall på sykehus» og pasient- og brukerombudene m.fl.
Juni 2013 Jonas Gahr Støre «Syse-utvalget» «Utrede hvordan samfunnet bør følge opp og håndtere alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten, og som kan få konsekvenser for pasient- og brukersikkerheteh i helseog omsorgstjenesten» - bred gjennomgang (NOU s 14 flg) Okt 2013 Bent Høie utvidet mandatet, skifte utvalgsmedlemmer. senere «Arianson-utvalget» Bør melde- og varslingsplikten også omfatte den kommunale helse- og omsorgstjeneste? Undersøkelseskommisjon? Om politiet bør ha egen eller uavhengig helsefaglig kompetanse?
Helga Arianson, (leder) fylkeslege FM i Hordaland Solveig Eek Bistrup, Pårørendegruppen unaturlige dødsfall i norske sykehus Geir Sverre Braut, ass dir Statens helsetilsyn Øystein Flesland, Nasjonalt kunnskapssenter / overlege Vestre Viken Torunn Grinvoll, pasient- og brukerombud i Vestfold Solfrid Vaage Haukaas, advokat KS advokatene Bjørn Hofmann, prof dr phil Høyskolen i Gjøvik og OUS Siri Kristiansen, advokat, Regjeringsadvokaten Grethe Myhre, tidl direktør Statens havarikommisjon for transport, psyk dr phil Terje Nybøe, førstestatsadvokat Riksadvokatembetet Jan-Roger Olsen, adm dir Sykehuset Sørlandet HF Kirsten Toft, kommuneoverlege Alstadhaug kommune Siri Wiig, postdoktor, Univ i Stavanger, sjefsingeniør Petroleumstilsynet Wasim Zahid, LIS lege OUS
Aslak Syse, professor dr juris (og lege) Guro Birkeland, generalsekretær Norsk pasientforening Kjellfrid Torsteinsen Blakstad, Fagforbundet Mette E. Eriksen, pasient- og brukerombud Finnmark Ruth Fosseide Flenning, LIS OUS Ottar Grimstad, kommuneoverlege Hareid kommune Gudrun H Grindaker, rådmann Halden kommune Ragnhild Brå Vardehaug, rådgiver St Olavs hospital
Ansvarlighet Åpenhet Tillit Medvirkning Rettssikkerhet
Helse- og omsorgstjenestene «sørge for» - ansvar Helsepersonell (Statens helsepersonellnemnd)og autorisasjonsordningen (SAK) Pasient- og brukerrettigheter Pasient- og brukerombudene Helsedirektoratet (fagdirektorat, myndighetsorgan) Meldeordninger
Tilsyn - Statens helsetilsyn og fylkesmennene - Planlagt tilsyn - hendelsesbasert tilsyn - oppfølging av pliktbrudd/oversendelse av saker til Htils - Undersøkelsesenheten Legemiddelfeltet Folkehelseinstituttet Pasientskadeerstatning (NPE og PSN) Politi og påtalemyndighet - straffeforfølgning
VERDIER: Ansvarlighet Åpenhet Tillit Medvirkning Rettsikkerhet Utvalget understreket virksomhetens eget ansvar Forhindre at nye liknende hendelser skjer igjen Hvordan oppfølgingen skal være når uønskede alvorlige hendelser har skjedd
At tjenestene og virksomhetene forstår at åpenhet og medvirkning er grunnleggende viktig for å opprettholde den nødvendige tillit, men også for å skape gode behandlingsresultater Forventer at pasienter og pårørende blir møtt på en måte som viser at disse verdiene står sentralt i tjenesten
Lovfeste at virksomheten skal tilby pas/brukere/pårørende møter etter alvorlige hendelser bør i løpet av et døgn etter hendelsen (se lovforslagets tekst: «så snart som mulig ) for at pasienter og pårørende bør involveres i gjennomgangen av hendelsen
Pasienter, brukere og pårørende bør gis en rett til å melde om uønskede hendelser til Meldeordningen, for å bidra inn i pasientsikkerhetsarbeidet
Pasienter, brukere og pårørende gis rett til å varsle tilsynsmyndighetene om alvorlige hendelser - og det må da gis en rask vurdering om behov for stedlig undersøkelse eller opprettelse av tilsynssak - tilsynsmyndigheten må benytte et språk i sine dok`er som er enkelt og forståelig
Flertallet anbefaler meldeplikt for alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten (også utenfor helseinstitusjon) og at utvidelsen følges opp med følgeforskning Foreslår at Meldeordningen innrettes slik at det ikke gis tilbakemelding på enkeltmeldinger (som i dag), men at de benyttes som grunnlag for oppsummeringer, læringsnotater, og økt innsikt i risikoområder, skadetyper og skadeårsaker Foreslår opprettelse av felles meldeportal for uønskede hendelser
Tilrår at pasient- og brukerombudene gjøres bedre kjent. Ombudet har en viktig funksjon både generelt og spesielt når det har skjedd uønskede hendelser. tilrår at myndighetene klargjør ombudenes arbeidsområde og vurderer utvidelse til å gjelde alle helse- og omsorgstjenester
Når politiet mottar melding om «unaturlig dødsfall» bør politiet rutinemessig underrette de pårørende om at saken forelegges tilsynsmyndigheten, og at pårørende kan ta kontakt dersom de ønsker å bidra med opplysninger
Viktig at revideringen med internkontrollforskriften for helse- og omsorgstjenesten sluttføres, og at en gjennomgang av alvorlige hendelser inngår som et uttrykkelig krav i internkontrollforskriften Utvalget ser positivt på at man i en annen sammenheng vurderer om bruk av akkreditering og sertifisering bør innføres i sykehus
Helsedirektoratets publikasjon: «God håndtering av alvorlige, uønskede hendelser i helsetjenesten» bør omarbeides til en veileder for tjenestene Utdanningsmyndighetene må stille krav til kunnskap om pasientsikkerhet, kvalitetsforbedringsarbeid og risikoforståelse i rammeplanene for helsepersonellutdanningene
Tilsynsmyndighetenes oppgaver bør ikke svekkes Bør gjennomføres flere stedlige undersøkelser og uttalelser som f.eks. s. 233: «utvalget kan ikke se at prinsippet om at tilsyn som lovlighetskontroll og de øvrige rammene for tilsyn med helse- og omsorgstjenestene er til hinder for å undersøke de alvorlige hendelsene mer inngående enn det som vanligvis gjøres.»
Foreslår endringer i organiseringen av tilsynsmyndigheten - regionalisering Foreslår to mulige modeller, felles for begge 4-5 regionale tilsynsenheter (ny helsetilsynslov) Myndighet flyttes fra Helsetilsynet til 4-5 regioner, og Helsetilsynet blir klageinstans Helsetilsynet bør få et koordineringsansvar, samordningsansvar
Om bruken av administrative reaksjoner: Foreslår en endring i helsepersonelloven for å markere at terskelen for å benytte enkelte av de administrative reaksjonene mot helsepersonell ved faglig uforsvarlig yrkesutøvelse, bør justeres ned noe.
Varslingsplikt Virksomheter som ikke varsler alvorlige hendelser kan bli ilagt et lovbruddsgebyr - kun på virksomhetens hånd, ikke på det enkelte helsepersonell
10 av 14 av utvalgets medlemmer anbefaler at det ikke opprettes en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten «Mindretallet mener at en sanksjonsfri undersøkelseskommisjon bedre kan få frem fakta, benytte andre analyseredskap, bidra mer for læring etc. Flertallet henviser til hensiktsmessig ressursbruk, allerede mange aktører inne, tilsynsmyndighetene har gode forutsetninger for å undersøke slike hendelser, men erkjenner at undersøkelseskommisjon kan komme til andre tilrådinger