Vagleleiren som senter for samfunnssikkerhet



Like dokumenter
SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND

Skandinavisk akuttmedisin 2012

SASIRO Samfunnssikkerhetssenteret. i Rogaland

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Kompetanseplan

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag

Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS

St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF Lillehammer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

Vedlegg til Brannordning for FBRT

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Styret Salten Brann IKS

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Brannvesenet under lupen

Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Kurskatalog 2011

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

MØTEPROTOKOLL. Styret for RBR IKS

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

En brann- og redningstjeneste for vår tid

If Sikkerhetssenter. telefon et skadeforebyggende kurs og kompetansesenter

Industrivern effektiv egenberedskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap

Redningskonferansen 29. september 2014

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

Saksbehandler: Vigdis Torjussen Arkivsaksnr.:15/3064-3Arkiv: X20 &13 HØRING - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Industrivern effektiv egenberedskap

Kan brann- og redningsvesenet utføre andre kommunale oppgaver?

Helhetlig ROS og areal-ros

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN OG REDNINGVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK

Industrivern effektiv egenberedskap

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Mai Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

HVORDAN KAN BRANNVESENET HÅNDTERE VARSLINGSSAKER? Branninspektør og Ergoterapeut Roger Knudsen Øvre Romerike brann og redning IKS

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring Forkurs Ledelse trinn D. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring for innsatspersonell

Skogbrannene i Telemark. hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

ÅRSBERETNING FOR 2011

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

KS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018

Øksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper

Tunnelsikkerhet Bane NOR

Brann- og redningsvesenet

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Stortingsmelding g nr Brannsikkerhet

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

NABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Ørland kommune Arkiv: M /3642

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Velkommen til brannvernopplæring

Norges brannskole. Utfordringer med interkommunale deltidsbrannkorps. Nasjonal regionrådskonferanse 2010

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co.

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

ÅRSBERETNING 2012 BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS

Trøndelag brann og redningstjeneste

Midtre Namdal Region

Samarbeid eller ikke har det noen betydning for tilsynet? Ass. fylkesmann Bård M. Pedersen

Brannforebyggende Forum 2008

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring

Beredskapsdagen Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Transkript:

Vagleleiren som senter for samfunnssikkerhet 1. Utgangspunkt Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (BVSR) har myndighetsansvaret for brannsikkerheten i ni kommuner med over 277.000 innbyggere. De ni kommunene representerer landets raskest voksende region; de siste fem årene har folketallet vokst med 28.000, eller 11,3 prosent. Utover behovet for å levere tjenester i et omfang som holder tritt med befolkningsveksten, består de brannfaglige utfordringene bl.a. i at Stavanger er Nord-Europas største trehusby, samt at deler av befolkningen bor på ikke landfaste øyer. I tillegg har regionen landets mest dynamiske næringsliv utenfor det sentrale Oslo. I motsetning til Oslo har næringslivet i vår region betydelige innslag av industriell virksomhet, herunder verftsindustri. Regionen har også store og aktive landbruksmiljø. Utover dette kommer havner, forsyningsbaser til Nordsjøen, lange undersjøiske tuneller, gassanlegg mv. Den omfattende og komplekse regionen medfører at Brannvesenet Sør-Rogaland er landets nest største brannvesen med sine ca 380 stillinger fordelt på 13 brannstasjoner. Til sammenlikning har Oslo Brann- og Redningsetat 430 stillinger, og Bergen brannvesen 274 stillinger. Brannvesenet Sør-Rogaland har totalansvar for brann- og redningsberedskap i de ni eierkommunene samt for brannforebyggende og kontrollerende oppgaver. Forrige år foretok etaten 4.346 utrykninger, gjennomførte 1.269 tilsyn i særskilte brannobjekter feide 15.291 piper og hadde tilsyn med 14248 ildsteder i bolig. I tillegg kommer drift av 110-sentralen og ansvar for miljørettet helsevern og skjenkekontroll. 2. Behov for trening og opplæring Internt Med en så omfattende virksomhet er det et stort behov for løpende trening og opplæring av eget personell. En virksomhet av dette omfanget har en betydelig turnover, etaten må kontinuerlig oppfylle nye krav til kvalifikasjoner og kompetanse og det er krav om rutinemessig fornying av personellets sertifiseringer. Brannvesenet disponerer en styrke på 150 deltidsansatte brannmenn som er av stor betydning ved storbranner, brann i distriktene mv. Denne delen av brannstyrken, som normalt ikke arbeider med brannberedskap i det daglige, har et særlig behov for rutinemessig og tilrettelagt trening. Siden deltidsmannskap har annet, ordinært arbeid å skjøtte, har denne gruppen ofte vanskelig for å reise vekk i forbindelse med nødvendige kurs (grunnkurs, lederkurs). I tillegg har vi ambisjoner om å ha ikke bare ett av de største, men også ett av de aller beste brannvesenene i landet. Dette krever et løpende arbeid med faglig oppdatering gjennom trening og opplæring. Med utgangspunkt i dagens og framtidens situasjon er det behov for interne opplærings- og øvelsesaktiviteter som vist i vedlegg 1. 1

Eksternt Brannvesenet har oppgaver knyttet til opplæring og trening av personell ved bedrifter og offentlige institusjoner som har krav om sikkerhetsopplæring av sine ansatte. I dag har denne opplæringen et omfang på om lag 5000 personer årlig, men potensialet vurderes som vesentlig større. Dette vil i hovedsak rette seg mot forebygging og beredskap, men også slokking. Når både Sivilforsvaret ved Vagleleiren og Norsk Luftambulanse har lagt ned sine kommersielle kursaktiviteter på dette feltet, har etterspørselen etter brannvesenets kurstilbud knyttet til industribrannvern mv. økt langt mer enn etaten er rustet til å møte. Dette forsterkes av at det ikke lenger lar seg gjøre å trene praktisk slokking ved stasjonen i Stavanger pga. lite hensiktsmessige arealer, naboforhold mv. Brannvesen Sør-Rogaland har i dag derfor ikke tilstrekkelig kapasitet for å gjennomføre slik ekstern kursing i det ønskelige omfang. Samtidig viser statistikkene at regionen har lave tall for dødsbranner og forsikringsutbetalinger, noe som delvis bør kunne tilskrives BVSR sine kurs- og forebyggende aktiviteter. Dagens treningsforhold BVSR har 270 ansatte som skal øve jevnlig med røyk- og kjemikaliedykking samt andre øvelser. Røykdykkerne skal ha minst fire, og kjemikaliedykkerne minst tre årlige øvelser. De senere årene har størstedelen av den praktiske treningen foregått ved sivilforsvarets kompetansesenter ved Vagleleiren. Deler av den teoretiske opplæringen har funnet sted ved brannstasjonene i Sandnes og Stavanger. Den geografiske spredningen av opplæringen har vært utfordrende og lite rasjonell. 3. Vagleleirens egnethet for BVSR Vagleleiren har vært svært hensiktsmessig for opplæringsaktiviteten gjennom sentral beliggenhet i regionen, nærhet til Sandnes brannstasjon, gode innkvarteringsmuligheter, skjermete naboforhold med mer. I Vagleleiren er det allerede utslippstillatelse for de røykutslippene brannvesenets øvingsaktiviteter medfører, enten det er røyk fra brannslukking eller propanbranner. Det vil ikke være lett å få tillatelse til slike utslipp andre steder. Videre har leiren en opplæringsplattform med røykdykkerhus og oljeutskiller, noe som er av særlig verdi ved trening relatert til offshoreaktiviteter. Brannvesenet vil derfor stå overfor betydelige utfordringer dersom mulighetene for å benytte Vagleleiren bortfaller. Det er ingen tilsvarende fasiliteter tilgjengelige i regionen som kan erstatte Vagleleiren; alternativet vil være å bygge opp et liknende anlegg fra bunnen. Dette vil bli vesentlig mer kostnadskrevende, i tillegg til at det vil ta tid å få et fullverdig alternativ operativt. Det vil være en kostbar, komplisert og tidkrevende oppgave å finne tilsvarende egnete områder som kan tilrettelegges for denne typen aktiviteter, gitt arealsituasjonen i regionen. Det er Brannforebyggende avdeling og Beredskapsavdelingen som har behov for et eget øvingsområde. Dette gjelder utdanning og trening både for den faste arbeidsstokken og for deltidsmannskap. Treningsbehovet knytter seg i første rekke til brann- og redningsfaglige aktiviteter som grunnopplæring og videregående opplæring av brannmenn, røykdykking og kjemikaliedykking, frigjøring ved trafikkulykker, opptreden på skadested, herunder skadestedsledelse, førstehjelp, rømming og evakuering. Videre blir det nå behov for gode treningsforhold for nye aktiviteter som forventes å bli en del av brannvesenets framtidige oppgaver som urban redning og tauredning. 2

Dersom Brannvesenet Sør-Rogaland får driftsansvar for Vagleleiren, vil det gi muligheter til å bygge opp et fullverdig utdannings- og treningssenter dimensjonert til brannvesenets størrelse og ansvarsomfang. Da kan en etablere faste anlegg for trening av betydelig høyere kvalitet enn i dag og samtidig sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av utslipp og lignende. 4. Vagleleiren som Samfunnssikkerhetssenter Brannvesenet Sør-Rogalands eget behov for et anlegg for trening og opplæring er i seg selv stort nok for å begrunne overtakelse av Vagleleiren. Samtidig vil anlegget, dersom driften kan overtas av brannvesenet, ha ledig kapasitet som kan nyttes også av eksterne virksomheter. Dette er svært ønskelig, da senteret på denne måten kan tilby tjenester til aktører i regionen som har selvstendige krav om å ivareta brannrelatert sikkerhetsarbeid. Vagleleiren har på den måten et godt potensial til å bli et regionalt samfunnssikkerhetssenter i vid forstand, der kjernevirksomheten er knyttet til Brannvesenet Sør-Rogaland. Fra BVSR sin side ser en for seg en fleksibel driftsmodell, der enkelte aktører kun leier anlegget, mens andre aktører vil ha behov også for faglig bistand i form av instruktører mv. Et samfunnssikkerhetssenter vil ha en opplagt funksjon som treningssted for fellesøvelser mellom de ulike nødetatene. Sommerens hendelser har tydelig påvist behovet for enda bedre samordning ved katastrofesituasjoner. Samtidig må det understrekes at et samfunnssikkerhetssenter vil ha viktige funksjoner for trening og opplæring langt utover nødetatenes behov. Noen utvalgte eksempler: Boreal Transport (tidl. Veolia) har behov for å kurse sine sjåfører i praktisk/teoretisk med realistiske ulykkesscenarier som inkluderer demonstrasjoner, førstehjelp og brannslukning, samt trening på ran- og overfallssituasjoner. Universitetet i Stavanger var først i landet med studietilbud på masternivå i risikostyring og samfunnssikkerhet, der bl.a. krisehåndtering, sikkerhetsledelse, planlegging og tilsyn mv. inngår. Et sikkerhetssenter slik beskrevet her vil kunne tilby en arena for praktiske feltøvelser. Sør-Rogaland representerer et av landets viktigste landbruksområder. Branner i driftsbygninger har vist en bekymringsfull økning på landsbasis, også i Rogaland 1. Landbrukets brannvernkomité er derfor etablert som et samarbeid mellom sentrale aktører innenfor landbruksnæringen, brann- og bygningsmyndighetene og forsikringsnæringen. Her er det et åpenbart behov for å øke opplæringstilbudet når det gjelder forebygging og beredskap. Regionen har en lang rekke andre offentlige og private aktører som vil kunne nyttiggjøre seg et regionalt sikkerhetssenter. Eksempler på aktuelle eksterne virksomheter og tjenesteleveranser er vist i vedlegg 2. Det understrekes at Sivilforsvarets fortsatte tilstedeværelse på området vil være sterkt ønskelig, i kraft av den viktige rollen denne virksomheten har for å ivareta samfunnssikkerheten. 5. Mulige organisasjonsmodeller Dersom Vagleleiren, i tilfelle overtakelse, utelukkende skal tjene som et opplærings- og øvelsesanlegg for Brannvesen Sør-Rogaland, er det ikke behov for å etablere anlegget som en selvstendig organisasjon. Da kan Sandnes kommune og/eller Rogaland fylkeskommune stå som anleggseier, og det kan opprettes en drifts- og leieavtale mellom eieren og BVSR. Behovet for å opprette en egen organisasjon oppstår dersom det er grunnlag for å gå videre med tilbud til eksterne aktører. 1 Antall branner 2005: Norge 156, Rogaland 15 Antall branner 2009: Norge 223, Rogaland 24 3

Som det er vist i dette notatet, er det et stort potensiale for salg av ledig kapasitet til andre aktører, både private og offentlige jf. vedlegg 2. Salget kan som nevnt bestå av kurs der personell fra brannvesenet bistår som instruktører, og av bruk av anlegget der leietakeren bruker eget personell. Flere organisasjonsmodeller kan være aktuelle. I regionen har man allerede gode erfaringer med organiseringen av det interkommunale Renovasjonen IKS, som eies av kommunene Stavanger og Sandnes. Problemstillingen er parallell, ved at renovasjonsselskapet både skal betjene eierne og selge tjenester på et marked. Renovasjonen IKS er organisert som et konsern, hvor morselskapet er organisert som interkommunalt selskap og datterselskapene som to aksjeselskap, henholdsvis Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS, der næringsdelen er rettet inn mot private markeder og drives på forretningsmessig basis. Utskillingen er et resultat av eierselskapets behov for å opptre tydelig i markedet gjennom å la et eget selskap utføre den delen av driften som foregår på bedriftsøkonomiske betingelser. Dermed etableres en klar grense mot egenregidriften, som ivaretas av et tilsvarende datterselskap. Dette skaper et ønsket forretnings- og regnskapsmessig skille mellom de to aktivitetene, og gjør det enklere å håndtere mva-problematikk og lignende. Utskillingen av Stavangerregionen Havnedrift AS fra Stavangerregionen Havn IKS er et annet, tilsvarende eksempel i regionen. Et samfunnssikkerhetssenter i Vagleleiren kan organiseres på tilsvarende måte med morselskapet som en paraplyorganisasjon over to heleide aksjeselskap som leverer tjenester henholdsvis til egenregi og til eksterne aktører. Brannvesenet vil også vurdere andre organisasjonsmodeller. 6. Konklusjoner og anbefalinger Brannvesenet Sør-Rogaland er et interkommunalt brannvesen for ni kommuner, organisert i tråd med overordnete signaler om etablering av større og mer slagkraftige brannvesen. I kraft av etatens omfang og regionens størrelse og kompleksitet, har BVSR et åpenbart og legitimt behov for et permanent trenings- og opplæringssenter. Vagleleiren har til nå delvis tjent formålet som brannvesenets treningssenter. Dersom nedleggelsen av Sivilforsvarets anlegg ved Vagleleiren innebærer at BVSR sine aktiviteter der må avvikles, står brannvesenet overfor et akutt problem, bl.a. må mannskap sendes til Oslo eller Bergen for pålagt og nødvendig trening i varmdykk. Hovedhensikten med å overta anlegget er derfor å sikre at Brannvesenet Sør-Rogaland vil være i stand til å tjene regionens befolkning og virksomheter på en forsvarlig måte. Dette bør etter vårt syn være et tilstrekkelig grunnlag for å overdra eiendommen til regionen. Dersom brannvesenet får driftsansvaret for anlegget, åpner dette imidlertid også for etablering av et samfunnssikkerhetssenter som tjener et videre formål enn brannvesenets lovpålagte oppgaver. Senteret vil primært ivareta brannvesenets egne behov, men vil også ha kapasitet til å tilby eksterne tjenester utover dette. Vi ser muligheter for store samfunnsmessige gevinster ved et felles, regionalt sikkerhetssenter. Samfunnet setter stadig større krav, både gjennom lovverk og gjennom alminnelige forventninger, til vår evne til å forebygge og håndtere kriser av ulik art. Det betyr i praksis at verken brannvesenet eller de øvrige nødetatene alene og isolert vil være i stand til å imøtekomme de stadig økende kravene skal det moderne samfunnet være i stand til å møte ulykkes- og trusselbildet kan dette skje på en vesentlig bedre måte gjennom koordinert opptreden. Derfor må de ulike nødetatene være trent i 4

tette samarbeid. Derfor må brannvesenet ut til bedriftene, sykehjemmene, skolene og barnehagene for å spre kunnskap og forståelse om beredskapsarbeid. Dette gjøres i stor utstrekning allerede. Det unike i denne sammenheng er at med det potensialet som ligger i Vagleleiren, har regionen en mulighet til å få i stand et felles senter driftet av BVSR, der institusjoner, organisasjoner og bedrifter kan komme og få praktisk trening i realistiske omgivelser. Samspillet mellom brannvesenet, andre nødetater, Sivilforsvaret og for eksempel Risavika Havn, eller Dale Asylmottak, eller personell ved Bryneheimen under regisserte ulykkesscenarier vil være den mest effektive måten å redusere risikoen for at kriser oppstår ved disse institusjonene, og for å begrense omfanget dersom ulykker likevel inntreffer. Et samfunnssikkerhetssenter som arbeider for en helhetlig beredskap slik skissert, vil derfor være et kraftfullt bidrag i utviklingen av et mer robust og forberedt samfunn. Et senter vil åpne muligheter vi i dag ikke har for å bygge kompetansemiljø på tvers av faggrenser, der samarbeidet på samme øvingsarena utløser vesentlig større muligheter for læring, erfaringsoverføring og kompetanseutvikling. Omfanget av det eksterne potensialet er eksemplifisert i vedlegg 2, men er ikke fullstendig kartlagt utover samtaler med enkelte sentrale institusjoner som SUS og politiet. De inntektene som kommer inn gjennom salg av ledig kapasitet, vil benyttes til en kontinuerlig oppgradering og forbedring av anlegget, og ikke til en kapitaloppbygging ved brannvesenet som driftsoperatør eller hos eieren (Sandnes/fylkeskommunen). Dersom departementet gir positive signaler om en regional overtakelse, vil brannvesenet gå videre med ytterligere kartlegging av aktuelle eksterne samarbeidspartnere, innhente viljeserklæringer og sette opp en forretningsplan. 5

Vedlegg 1 Eksisterende og framtidig behov for internopplæring og øvelsesaktiviteter Eksisterende behov: Røykdykkeropplæring Kalde og varme kjemikaliedykk Pumpekjøringskurs Norges Brannskoles regionale kurstilbud; grunnkurs hel- og deltid og befalskurs 1 ( Dette er kurs som blir tildelt av NBSK) Repetisjonskurs for røykdykkerledere Repetisjonskurs røykdykking for andre brannvesen Samvirkekurs for andre nødetater, herunder skadestedsledelse Overtenningscontainer Skjærslukker Frigjøringsøvelser ved trafikkulykker Praksisdel for industribrannvern Redningsinnsats til sjøs-opplæring (RITS) Tauredning Elveredning Førstehjelpskurs Farlig gods-opplæring og -øvelser Øvelser knyttet til jernbane, fly og helikopter Større øvelser for situasjoner med gass- og oljebrann IUA-øvelser (Interkommunalt utvalg for akutt forurensing) Tverrfaglig ledelsestrening Kurs i stressmestring og stresstesting Opplæring i terrorberedskap og håndtering av terrorsituasjoner Framtidige behov: Urban redning Fellesøvelser for nødetatene mht. nytt nødnett utover eksisterende behov Desentralisering av BVSRs virksomhet i forbindelse med ny stasjonsstruktur Kurs i kriseberedskap, beredskapsledelse og beredskapsplanlegging Kurs i diverse temaer som risiko- og sårbarhetsanalyse samt operativ psykologi Demonstrasjonsanlegg for vanntåkeanlegg 6

Vedlegg 2 Eksempler på aktuelle eksterne brukere av av Vagle Samfunnssikkerhetssenter Offentlige virksomheter: Politi: Samøvelser og opplæring innen skadestedsledelse samt operativ trening Helse Vest/SUS: Opplæring rettet mot ambulansetjenesten og sykehuspersonell Omsorgsboliger og sykehjem: Brannvern- og beredskapsopplæring Kommunal, fylkeskommunal og statlig administrasjon: Opplæring i beredskap og krisehåndtering Skoler og barnehager: Brannvern- og beredskapsopplæring Forsvaret: Brannvernopplæring for militært personell ved KNM Harald Hårfagre, Jåttå og Heimevernet UiS: Samarbeid om undervisningstilbud innen samfunnssikkerhet (kriseberedskap, beredskapsledelse og beredskapsplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyse) Private virksomheter: Petroleums- og leverandørindustrien: Brannvern- og beredskapsopplæring Offshore Northern Seas (ONS): Demonstrasjonssted for utstillere innen brann og sikkerhet i offshorenæringene NHO/HSH: Sikkerhetsopplæring av utelivsbransjen, opplæring om skjenkekontroll Transportnæringene Opplæring og øvelse for førere av tankbil, busser og drosjer samt for jernbanepersonell. Samarbeid med Borealskolen. Lyse og andre energiselskaper Samarbeid og opplæring innen el-sikkerhet og gass Havnene i regionen Havnesikkerhetsopplæring, særlig rettet mot cruiseskipsanløp Rederiforbundet Røyk- og kjemikaliedykking på skip 7

Verneombud og HMS-avdelinger Brannvern- og beredskapsopplæring Landbrukets organisasjoner, Landbrukets brannvernkomité Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Brannvern- og beredskapsopplæring for landbruket Oljevernøvelse og opplæring Falck Nutec Samarbeid om kurs for sertifisering av personell på skip og plattformer ResQ Stavanger Samarbeid om sikkerhetsopplæring etter OLFs retningslinjer og STCWs regelverk Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) Brannvern- og beredskapsopplæring for næringslivet 8