Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjon for å nå Regjeringens målsetninger for økologisk matproduksjon og matforbruk

Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjon for å nå Regjeringens målsetninger for økologisk matproduksjon og matforbruk Rapport fra partsammensatt arbeidsgruppe Jordbruksgruppen Andre utgave, februar 2007 (Utgaven av desember 2006 er revidert som følge av feil i beregning av antatt behov for omleggingstilskudd)

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...4 1 Bakgrunn...6 2 Jordbruksgruppens mandat...7 3 Sammendrag...8 3.1 Status og utfordringer...8 3.2 Strategier...9 3.3 Tiltak...10 3.4 Kostnadsoverslag...12 4 Status...14 4.1 Arealer og husdyrproduksjoner...14 4.1.1 Arealer...14 4.1.2 Utviklingen innen økologiske husdyrproduksjoner...16 4.1.3 Utvikling innen de ulike produktsektorer...17 4.1.4 Omsetning av økologiske varer...18 4.2 Satsing og føringer for utvikling av økologisk landbruk...20 4.2.1 Jordbruksforhandlingene...20 4.2.2 Arbeidsgrupper opprettet av Landbruks- og matdepartementet...23 4.2.3 Handlingsplaner for økologisk produksjon og omsetning...24 4.3 Utvikling av økologisk primærproduksjon i forhold til utvikling av marked...25 4.4 Økologisk landbruk i sammenheng med miljøprogrammer og næringsutvikling...25 4.5 Utdanning og rekruttering...26 4.6 Forskning...26 4.7 Kontrollordningen for økologisk produksjon og omsetning...27 5 Flaskehalser og utfordringer...29 5.1 Utfordringer innen primærproduksjon...29 5.2 Markedsutfordringer...30 5.3 Utdanning og rekruttering...31 5.4 Forskning...31 5.5 Regelverket for økologisk produksjon...32 5.6 Produktspesifikke utfordringer...33 5.6.1 Kjøttproduksjon...33 5.6.2 Melkeproduksjon...35 5.6.3 Korn og kraftfôr...36 4 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

5.6.4 Frukt og grønt...37 5.7 Regionale utfordringer...38 5.8 Omleggingspotensial...39 6 Vurdering av om omleggingstilskudd og arealtilskudd bør slås sammen...40 7 Bakgrunn for forslag om nye tiltaksområder...45 7.1 Stimulere til økt melkeproduksjon...45 7.2 Stimulere til økt kjøttproduksjon...46 7.3 Formidlingstjeneste for økologiske livdyr...47 7.4 Premieringsordning for økologisk kjøtt som egen ordning utover posten Utviklingstiltak innen økologisk landbruk...47 7.5 Økologisk landbruk i sammenheng med næringsutvikling og miljøprogrammer...48 7.6 Utvalg for regelarbeid...49 8 Vurdering av fremdrift mot 15 %-målet...50 9 Forslag til strategier...51 10 Forslag til tiltak og kostnadsoverslag...52 10.1 Tiltaksområder knyttet til strategi 1 og gårdbrukerens driftsmessige situasjon...52 10.1.1 Omleggings-, areal- og husdyrtilskudd...52 10.1.2 Stimulere til økt melkeproduksjon...53 10.1.3 Stimulere til økt kjøttproduksjon...53 10.1.4 Videreføre satsingsprogram på økologisk sau og lam...53 10.1.5 Videreføre ordning med prisnedskriving for økologisk korn...53 10.1.6 Økologisk landbruk i sammenheng med næringsutvikling...54 10.2 Tiltaksområder knyttet til strategi 2 vedrørende faktorer utenom gårdsdriften som påvirker driftsforutsetningene, herunder marked, regelverk, forskning, etc...54 10.2.1 Utviklingstiltak...54 10.2.2 Premieringsordning for kjøtt...54 10.2.3 Forskning...54 10.2.4 Utdanning...55 10.2.5 Formidlingstjeneste for økologiske livdyr...55 10.2.6 Utvalg for regelarbeid...55 10.3 Samlet innsats knyttet til jordbruksavtalen...56 Vedlegg til rapport fra Jordbruksgruppen...58 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 5

1 Bakgrunn En interdepartemental arbeidsgruppe om utvikling av økologisk matproduksjon og matforbruk ble etablert etter vedtak i Regjeringen av 6. mars 2006. Gruppen skal utarbeide en strategi for å nå Regjeringens mål for området økologisk matproduksjon og matforbruk. I henhold til St.prp. nr 68 (2005-2006) ønsker arbeidsgruppen å involvere jordbruksavtalepartene i arbeidet. På denne bakgrunn er det oppnevnt et eget utvalg Jordbruksgruppen for å gi innspill og råd vedrørende spørsmål knyttet til primærproduksjon. Herværende rapport er Jordbruksgruppens innspill og råd til den interdepartementale arbeidsgruppen. Rapporten vil også oversendes avtalepartene som grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingene 2007. Jordbruksgruppen har bestått av følgende: - Sigurd Sandaaker, leder, Landbruks- og matdepartementet - Anders Huus, Norges Bondelag - Heidi Jønholt, Norsk Bonde- og Småbrukarlag - Per Christian Rålm, Oikos - økologisk landslag - Emil Mohr, Statens landbruksforvaltning, har hatt sekretariatsansvar. Jordbruksgruppen har hatt seks møter og utarbeidet rapporten i perioden august-november 2006. Gruppen har innhentet ekstern fagkompetanse bl.a. i form av workshops med produsent- og omsetningsrepresentanter fra frukt/grønt- og kjøttsektoren. TINE BA og Debio har bistått med viktig grunnlagsmateriale, og Bioforsk Økologisk har bistått med beskrivelser av utfordringer og økonomiske bergninger for de ulike produksjoner. 6 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

2 Jordbruksgruppens mandat Jordbruksgruppens mandat er som følger: Regjeringen har som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015, jf Soria Moria-erklæringen. Den interdepartementale arbeidsgruppen definerer i denne sammenheng at det i 2015 skal drives økologisk produksjon på 15 % av det samlede norske jordbruksarealet. Jordbruksgruppen skal først og fremst komme med forslag til aktuelle strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen, for å nå Regjeringens mål på området. Gruppen kan foreslå strategier/tiltak lengre ut i verdikjeden dersom dette anses som vesentlig for å øke primærproduksjonen. Det forutsettes at jordbruksgruppen på en hensiktsmessig måte trekker inn kompetanse fra forbrukersiden ved utarbeidelse av forslag. Jordbruksgruppens skal gi sine innspill til den interdepartementale arbeidsgruppen, som vil ta innspillene med i sin helhetsvurdering. Utgangspunktet for arbeidet bør være eksisterende tiltak og ordninger rettet mot økologisk landbruk i jordbruksavtalen. I denne sammenhengen vises det også til St.prp. nr 68 (2005-2006) angående hensiktsmessigheten av å slå sammen omleggingstilskuddet og arealtilskuddet til ett tilskudd. Gruppen skal vurdere effekten av de enkelte tiltak som anbefales. Videre skal gruppen, med utgangspunkt i rammene i jordbruksavtalen, foreslå en prioritering av de anbefalte tiltakene. Gruppen kan ved behov hente bistand fra eksterne fagmiljøer. Arbeidet skal være ferdigstilt innen 13. oktober 2006. Jordbruksgruppen skal presentere sine forslag på den interdepartementale arbeidsgruppens møte 2. november 2006. 1) 1 Frist for ferdigstilling er senere blitt endret. Jordbruksgruppen skal presentere sine forslag for den interdepartementale arbeidsgruppen i møte 12. desember 2006. Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 7

3 Sammendrag 3.1 Status og utfordringer Jordbruksgruppens rapport inneholder forslag til aktuelle strategier og tiltak rettet mot primærproduksjon for å nå Regjeringens målsetting om 15 % økologisk matproduksjon og matforbruk i 2015. For produksjonsmålet er det lagt til grunn at 15 % av det totale jordbruksareal skal drives økologisk i 2015. Rapporten er utformet slik at den også kan brukes som grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingene 2007. Rapporten tar utgangspunkt i statusbeskrivelse for arealer og husdyrproduksjoner. Ved utgangen av 2005 drives 4,2 % av det totale jordbruksareal i Norge økologisk. Andelen med økologiske husdyr er på 0,1-4,8 %, med lavest prosentandel for gris og høyest for ammekyr. I 2005 ble det produsert 25,6 millioner liter kumelk, som er en økning på 72 % over fem år. I samme år ble det produsert 913 tonn økologisk storfeslakt og 360 tonn sau/lammeslakt, og det økologiske kjøttet utgjorde samlet kun 0,4 % av totalt innveid kjøtt til slakting i 1. halvår 2006. Økologiske egg utgjorde 1,3 % av totalt innveide egg. For korn har det vært store årsvariasjoner, og andel økologisk korn i 2005-2006 var 0,7 % av totalproduksjonen. For frukt, grønt og poteter er det gjort lite mengderegistreringer, mens arealandelene til økologisk frukt og grønt i 2005 utgjorde 2,5 % av totalarealene, og arealandelen til poteter 1,3 %. I tillegg til status for produksjonsutvikling, beskrives i rapporten satsinger og føringer for utvikling av økologisk landbruk gjennom virkemiddelbruk fra jordbruksavtalen. Situasjonen innen utdanning, rekruttering og forskning beskrives, samt hvordan kontrollordningen med tilhørende merkebruk er organisert i Norge. Ut fra dette ståsted analyserer Jordbruksgruppen utfordringer innen primærproduksjon og marked. Innen primærproduksjon pekes det bl.a. på at det for visse produktgrupper kan være usikkert å få leveringsavtale, at det kan være vanskelig å oppnå tilstrekkelig merpris i markedet, at det er usikkerhet omkring fremtidig regelverk og rammebetingelser, samt at det er flere agronomiske utfordringer og risiko for forholdsvis store avlingssvingninger fra år til år. Av markedsutfordringer pekes det bl.a. på begrenset produktspekter og høyere prisnivå på flere av produktene, utfordringer knyttet til logistikk og hvordan varene frembys i butikk, utfordringer til hvordan satsingen på økologiske varer er forankret i butikk- og/eller grossistvirksomheten, samt mangel på forbrukerrettet informasjon. I tillegg til nevnte utfordringer innen primærproduksjon og marked, ser Jordbruksgruppen på spesielle produktspesifikke utfordringer og økonomi innen kjøttproduksjon, melkeproduksjon, korn, samt for frukt og grønt, jf. kapittel 5.6. Gjennomgangen av disse produksjonene er forholdsvis detaljerte med beskrivelser og dekningsbidragskalkyler, og denne gjennomgangen danner grunnlag for forslag til tiltak som Jordbruksgruppen fremlegger. Dekningsbidragskalkylene, samt en gjennomgang av problemstillinger innen produksjon og distribusjon av økologisk melk, er samlet i vedlegg til rapporten. Regelverket for økologisk landbruksproduksjon og merking av økologiske landbruksprodukter er hjemlet i EU-bestemmelser som er implementert i Norge gjennom EØS-avtalen. I rapporten beskrives enkelte regelområder som kan være vanskelig å gjennomføre, bl.a. knyttet til at regelendringer ofte har kort tidshorisont, og at nåværende utviklingsgrad av økologisk landbruk i Norge gjør at visse krav er vanskelig å gjennomføre. 8 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

F.eks. vil kravet om at kalver skal være økologiske når de kjøpes inn for økologisk kjøttproduksjon, være vanskelig så lenge livdyrmarkedet for økologiske dyr ikke er bedre utviklet. Et annet regelkrav som omtales spesielt, både i forhold til fremtidig rekruttering og i sammenheng med investeringsbehov, er kravet om at det fra 2011 ikke lenger er tillatt med oppbinding av storfe. For konvensjonelt storfehold vil krav om løsdriftsfjøs først bli innført fra 2024. Det er store regionale forskjeller nå det gjelder hvor store andeler av jordbruksarealet som er omlagt til økologisk drift. I Telemark, Buskerud og Sør-Trøndelag drives mer enn 7 % av totalarealet økologisk, mens Rogaland er eneste fylke med mindre enn 2 % (0,7 %). I 50 kommuner drives mer enn 10 % av arealet økologisk, hvorav 13 kommuner har mer enn 15 % omlagt areal. Jordbruksgruppen mener at alle fylkene må i utgangspunktet strekke seg etter 15 %-målsettingen, men at de fylker som har de beste forutsetninger må være foregangsfylker slik at målsettingen kan nås samlet på landsbasis. I rapporten er det gjort beregninger over hva som må til av årlig omlegging for å nå 15 %- målet. I kalkylene for omleggings-, areal- og husdyrtilskudd, jf. vedlegg 3, er beregningene gjort ut fra en modell hvor andelen økologisk areal i 2015 for de enkelte plantekulturer er beregnet til 18 % av totalarealet for eng, 20 % for beite, 7,5 % for korn, 15 % for grønnsaker, frukt og bær, og 10 % for poteter. For husdyr er det tatt utgangspunkt i at andelene i 2015 for melkekyr er 11,5 %, for ammekyr og annet storfehold 7,4 %, for sau 61 %, og for slaktesvin 1 %. 3.2 Strategier Jordbruksgruppen foreslår på bakgrunn av ovennevnte situasjonsanalyse to strategier for videreutvikling av økologisk primærproduksjon. Den første strategien tar utgangspunkt i gårdbrukerens driftsmessige situasjon, mens den andre strategien tar utgangspunkt i faktorer utenom gårdsdriften som påvirker forutsetningene for å drive økologisk landbruk, herunder marked, regelverk, forskning, etc. Strategi 1 Som grunnlag for økt økologisk produksjon må gårdbrukerne oppleve at økologisk drift innebærer stor grad av trygghet og forutsigbarhet når det gjelder agronomisk gjennomføring, tilbud om veiledning, god markedsadgang, og at driften kan gi et økonomisk utkomme som er minst på linje med øvrig landbruksdrift. Gårdbrukerne må oppleve at de ved økologisk drift imøtekommer forbrukerønsker, og at de er viktige og ønskede bidragsytere i bestrebelsen på å gjøre norsk landbruk mest mulig helse- og miljøforsvarlig. Strategi 2 Det er en samfunnsoppgave å legge forholdene til rette for at økologisk landbruk kan ha sin plass innen øvrig norsk landbruk på et allmenngyldig grunnlag, uten at økologisk drift skal medføre trangere vilkår for utøverne. Stabile rammevilkår, målrettet forskning og utvikling, samt et stimulerende utdanningstilbud, er viktige elementer for å tilrettelegge for opprettholdelse av og nyrekruttering til økologisk drift. Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 9

3.3 Tiltak Med utgangspunkt i de to nevnte strategiene foreslår Jordbruksgruppen ulike tiltaksområder. Tiltaksområder knyttet til strategi 1 og gårdbrukerens driftsmessige situasjon: Omleggings-, areal- og husdyrtilskudd Gjeldende ordning med omleggingstilskudd opprettholdes for å stimulere til omlegging, men satsene reduseres til fordel før økte tilskudd til ferdig omlagt areal og til husdyrhold. Hensikten med denne innretning er å understøtte bedre at allerede omlagt drift opprettholdes som økologisk. Tilskuddsnivåer foreslås hevet spesielt for grønnsaker, frukt og bær, og for økologisk storfekjøttproduksjon, for å understøtte ønsket produksjonsutvikling. For produksjoner som fikk vesentlige høyere tilskudd fra 2006/2007 sau og melkeku -, foreslås det ingen endringer i tilskuddsnivåer. Stimulere til økt melkeproduksjon Utover de nye satsene for økologisk melkeku som gjelder fra 2007, foreslås det å videreføre at statlige andeler av solgte kvoter prioriteres for salg til økologiske bruk. Andelsstørrelsene må årlig tilpasses i forhold til produsentenes interesse og markedsaktørenes etterspørsel etter økologisk melk. Videre foreslås det en styrket veiledningstjeneste som er spesielt innrettet på økologisk melkeproduksjon. Stimulere til økt kjøttproduksjon Det foreslås å øke husdyrtilskuddene til ammeku og andre storfe vesentlig for bedre å kunne integrere storfehold i økologiske driftsopplegg, og for å få opp omsetningsvolumene. Det foreslås også en vesentlig økning av husdyrtilskuddet for gris for å muliggjøre produksjon i et større omfang. Videreføre satsingsprogram på økologisk sau og lam Satsingsprogrammet som ble igangsatt i 2006 i regi av Landbrukets forsøksringer, videreføres med samme innretning som planlagt. Hensikten med satsingsprogrammet er at en vesentlig andel av norsk sauehold skal være økologisk i 2015, og på den måte bidra til at den samlede norske økologiske kjøttproduksjon kan bli 15 % i 2015. Videreføre ordning med prisnedskriving for økologisk korn Ekstra prisnedskriving for økologisk korn videreføres. Hensikten er stabilitet og forutsigbarhet, både for økologiske kornprodusenter og kornmottak. Økologisk landbruk i sammenheng med næringsutvikling Den totale ramme for fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midler) bør økes for å kunne følge opp overfor det økte investeringsbehovet innen økologisk landbruk. Hensikten er lettere å kunne imøtekomme nye krav til ombygging av fjøs, m.m. 10 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

Tiltaksområder knyttet til strategi 2 vedrørende faktorer utenom gårdsdriften som påvirker driftsforutsetningene, herunder marked, regelverk, forskning, etc.: Utviklingstiltak Over jordbruksavtalen i posten Utviklingstiltak til økologisk landbruk, er det i de senere år avsatt midler til å understøtte produksjons- og markedsutvikling. Dette skjer bl.a. gjennom tilskudd til helkjedeavtaler, dvs. forpliktende avtaler om produksjon og omsetning mellom leddene i verdikjeden, og gjennom støtte til ulike initiativer/prosjekter (veiledningsprosjekter som Gratis Førsteråd o.l., og til prosjekter som tilrettelegger for direkteomsetning, abonnementsalg, produktutvikling, informasjonsformidling, markedsføringstiltak, m.m.). Det foreslås videreføring og styrking av ordningen. Premieringsordning for kjøtt I takt med forventet økt produksjon og omsetning av økologisk kjøtt, bør den etablerte ordningen med tilskudd til foredlingsvirksomheter som sørger for at økologiske produkter når ut i markedet som økologiske, videreføres. Forskning Med de mange utfordringer innen jordkultur, planteproduksjon, husdyrhold, foredling, o.l., forutsettes det økt kunnskap for å gjøre den økologiske driftsmetode mer sikker og forutsigbar. Økologisk landbruk er ikke en statisk metode, og det må skje en tidsaktuell videreutvikling av metoden dersom den skal være interessant også i fremtiden. Utdanning Jordbruksgruppen støtter Utdanningsdirektoratets forslag om å innarbeide kompetansemål for økologisk drift innen læreplanene for agronomi og gartneri, men etterlyser bedre planverktøy som sikrer nødvendig spesialkompetanse innen økologisk drift. Det er gruppens oppfatning at egne læreplaner innen økologiske driftsmetoder i tillegg til kompetansemål for økologisk drift innen ordinære læreplaner, er nødvendig for å sikre nødvendig kompetanse og rekruttering. Formidlingstjeneste for økologiske livdyr Med krav til økologisk opprinnelse når det gjelder livdyr, er det behov for en effektiv formidlingstjeneste. Utvalg for regelarbeid Det bør øremerkes midler til norsk arbeidsgruppe som kan styrke det forberedende arbeid med innspill til internasjonale fora for regelutvikling. Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 11

3.4 Kostnadsoverslag I rapporten er det gjort kostnadsoverslag som grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene 2007, dvs. med virkning fra 2008. Jordbruksgruppen foreslår at det samlet avsettes følgende til de ulike tiltaksområder: Tabell 1: Samlet innsats knyttet til jordbruksavtalen Samlet ekstrainnsats for å stimulere til økt primærproduksjon, knyttet til jordbruksavtalen, kapittel 1150 Tiltak, strategi 1: 2007 Mill. kr. 2008 Mill. kr. Omleggingstilskudd, arealtilskudd, husdyrtilskudd 94,7 113,6 Stimulere til økt melkeproduksjon 1,0 Satsningsprogram for økologisk sau og lam 3,5 Tilskudd til økologisk lammeslakt (fra 2008 inkl. 1,2 husdyrtilskudd) Prisnedskriving for økologisk korn 2,8 6,6 Tiltak, strategi 2 Utviklingstiltak til økologisk landbruk (fra 2008 inkludert 40,0 48,0 satsningsprogram for økologisk sau og lam) Premieringsordning for kjøtt 0,8 Forskning økologisk landbruk 8,0 11,0 Formidlingstjeneste for økologiske livdyr 0,6 Utvalg for regelarbeid 0,2 Samlet 150,2 181,8 I tillegg kommer økt ramme for fylkesvise bygdeutviklingsmidler for å kunne følge opp det økte investeringsbehovet innen økologisk landbruk. Forslagene for 2008 innebærer en økning på 31,6 millioner kroner i forhold til 2007. Økningen må dekkes inn ved en utvidelse av totalrammen for jordbruksavtalen og/eller ved en omprioritering innenfor eksisterende ramme. De langsiktige kostnader til direktetilskuddene er det gjort beregninger for i vedlegget. Med utgangspunkt i foreslåtte satser for omleggings-, areal- og husdyrtilskudd til økologisk drift, 12 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

og nødvendig produksjonsøkning for å nå målsettingene, blir rammen for direktetilskuddene 113,6 millioner kroner i 2008. Dersom de foreslåtte tilskuddssatser opprettholdes i hele perioden frem til 2015, blir rammen for direktetilskuddene i 2010 232 millioner kroner, i 2011 276 millioner kroner, og i 2015 412 millioner kroner. Det må imidlertid forventes endringer i tilskuddene i løpet av perioden, f.eks. som følge av behov for å stimulere til økt produksjon av visse kulturer/husdyrslag, at det i markedet kan tas ut merpriser som i større grad dekker opp for tilskuddsbehov, etc. Med disse forbehold mener Jordbruksgruppen at en oversikt basert på foreslåtte satser for 2008 kan illustrere et kommende satsingsbehov. I forslaget utgjør direktetilskuddene (omleggings-, areal- og husdyrtilskudd) 62,5 % (113,6 millioner kroner) av totalkostnadene over jordbruksavtalen for 2008, og utviklingstiltak, forskning,.m.m 37,5 % (68,2 millioner kroner). Hvor stor andel utviklingstiltakene, forskning, etc. skal utgjøre i forhold til total virkemiddelbruk over jordbruksavtalen, vil avhenge av markedsutvikling, omleggingstakt og andre forhold, jf. beskrivelsen i kapittel 8. Jordbruksgruppen har derfor valgt å beregne totalkostnader for 2008, samt å anslå behov for direktetilskudd frem til 2015 på grunnlag av de foreslåtte satsene for 2008, men har på grunn av usikkerhetsmomenter ikke utarbeidet beregninger for utviklingstiltak, forskning, etc. for perioden 2009-2015. En mulig og ønsket - utvikling kan være at markedet blir så velutviklet at behov for direktetilskudd og utviklingstiltak avtar mot slutten av perioden frem mot 2015. Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 13

4 Status 4.1 Arealer og husdyrproduksjoner 4.1.1 Arealer Ved utgangen av 2005 var 4,2 prosent av det totale jordbruksarealet i Norge i økologisk drift, hvorav 3,5 var ferdig omlagt økologisk og 0,7 prosent under omlegging (karens). Tabell 1 viser den prosentvise andelen økologisk jordbruksareal av totale jordbruksarealer (basert på søknader om produksjonstilskudd i jordbruket, SLF), og figur 1 viser at de økologiske arealene har økt relativt jevnt i hele perioden 1999-2005. Sett under ett økte de økologiske arealene med 146 prosent fra 1999-2005. Veksten har avtatt noe fra 2000 til 2001, og viser en stagnasjon i 2004 og særlig i 2005. Karensarealene har ligget relativt stabilt på samme nivå de siste årene, med noen små svingninger fra år til år. Den kraftige nedgangen i 2000 skyldtes endringer i karens/tilskuddsbetingelser. Ved utgangen av 2005 var 2 496 driftsenheter tilknyttet kontrollordningen. Eng-, beite- og fôrplanter utgjør hoveddelen av de økologiske arealene (drøye 80 prosent). Den sterkeste prosentvise økningen i økologiske arealer fra 1999-2005 har vært innenfor korn og oljevekster, der arealene nesten er seksdoblet. 400000 350000 300000 250000 Dekar 200000 150000 100000 50000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Totalareal økologisk Karensareal Figur 1 Utvikling i økologiske arealer og karensarealer i perioden 1999-2005 Kilde: Debio 14 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

Tabell 2 Økologisk areal i dekarfordelt på enkeltkulturer og prosent av totalarealer 2005 Kultur Totalt 2005 Økologisk 2005 Andel økologisk av totalt areal, % Eng, fulldyrket 4 826 681 208 785 4,3 Eng, overflatedyrket 255 462 11 331 4,4 Gjødslet beite 1 414 599 54 071 3,8 Grønngjødsling 7 869 6 492 82,5 Øvrig grønnfôr, silovekster 144 805 13 589 9,4 Hvete 802 787 7 655 1,0 Rug 69 346 2 251 3,2 Bygg 1 608 471 26 205 1,6 Havre 732 278 18 470 2,5 Korn til krossing 10 079 2 649 26,3 Spelt 2 519 Oljevekster 66 884 112 0,2 Engfrø og annet frø 43 883 3 569 8,1 Poteter 136 711 1 745 1,3 Grønnsaker, samlet 54 799 1 346 2,5 Frukt og bær, samlet 48 664 1 223 2,6 Andre planter og areal 93 314 3 090 3,3 Totalarealer 10 316 632 365 101 3,54 I Sør-Trøndelag, Telemark og Buskerud er mer enn 7 prosent av fylkets totale jordbruksareal omlagt eller under omlegging til økologisk drift ved utgangen av 2005. Fra 2004 til 2005 var det Møre og Romsdal og Oslo og Akershus som hadde størst vekst i omlagt areal (hhv 13 og 10 prosent), mens Finmark, Sogn og Fjordane og Hordaland og Rogaland hadde tilbakegang. I henhold til oversikter fra Oikos per oktober 2006, er det 50 kommuner som har mer enn 10 prosent økologisk jordbruksareal, herav 13 kommuner som har mer enn 15 prosent. Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 15

4.1.2 Utviklingen innen økologiske husdyrproduksjoner For perioden 2000-2005 viser utviklingen for antall økologiske husdyr en jevn vekst for noen husdyrslag, mens andre har gått tilbake det siste året. Samlegruppen økologisk storfe viste sterk vekst i denne perioden, men svak nedgang siste året. Det har vært en positiv utvikling i antallet økologiske gris, men denne kategorien er fortsatt svært liten. Antallet økologiske sau har økt i perioden 2000-2005 sett under ett. Det har vært en sterk vekst i antallet økologiske høns fram til 2004, for deretter å synke kraftig i 2005. Denne tilbakegangen har sammenheng med markedsmessige forhold. Det er også en viss tendens til tilbakegang for økologiske geiter, gris, kalkuner og hester, med vekst fra 2000-2004, for deretter tilbakegang i 2005. De økologiske husdyrene utgjør ved utgangen av 2005 små mengder av totalt antall husdyr. Det lave antall dyr i karens indikerer at økningen innen husdyrproduksjoner er liten. Tabell 3 nedenfor viser at andelen økologisk varierer mellom ca. 0,1-4,6 prosent innen husdyrslagene. Tabell 3 Økologiske dyr i prosent av totalt antall husdyr i 2005 Husdyrslag Antall økologiske dyr 1 Antall dyr i karens Totalt økologisk og karens Antall dyr totalt 2 Andel økologisk av totalt dyr Andel økologisk og karens av totalt dyr Melkekyr 5 461 151 5 612 265 124 2,06 2,12 Ammekyr 2 538 141 2 679 55 342 4,59 4,84 Øvrig storfe 10 534 614 11 148 611 683 1,72 1,82 Sauer og lam 31 838 793 32 631 2 398 364 1,33 1,36 Avlspurker 66 0 66 60 077 0,11 0,11 Slaktegris 272 2 274 433 455 0,06 0,06 Verpehøns over 20 uker 32 680 0 32 680 3 354 102 0,97 0,97 1 Kilde: Debio per 31.12.05, hentet ut av databasen 28.8.06 2 Kilde: SLF, PT-900 Produksjonstilskudd i jordbruket. Liste over produksjoner per 31.7.05, oppdatert 26.4.06 Tabellen viser ikke helt sammenlignbare forhold mellom totalt antall dyr og økologiske, fordi utdrag her hentet ved to forskjellige tidspunkter fra henholdsvis Debio og SLF. Oversikten viser ikke akkumulerte antall. F.eks. er antall gris solgt og slaktet 1 430 954 gjennom hele 2005. Tabell 2 og 3 viser at litt over 4 % av engarealet er lagt om, mens det bare er ca. 2 % av de grovfôrbaserte husdyrene som er økologiske. Selv om avlingsnivået er lavere for økologisk grovfôrproduksjon, og selv om en del økologisk grovfôr brukes til husdyr under omlegging, kan det tyde på at det er en god del grovfôrareal som er omlagt uten det gir seg direkte utslag i økt produksjon av økologisk kjøtt og melk. 16 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

4.1.3 Utvikling innen de ulike produktsektorer Korn I sesongen 2005-2006 ble det levert totalt 8 278 tonn økologisk korn, erter og oljefrø. Dette er et noe lavere kvantum (tilsvarer 23 prosent nedgang) enn rekordsesongen 2004-2005, da det ble levert 10 798 tonn. Av totalt innveid økologisk korn i 2005-2006 gikk om lag 82 prosent til dyrefôr. Økologisk korn og oljefrø utgjør fremdeles en meget liten andel av det totale kornet som produseres i Norge. Andelen økologisk var 0,7 prosent i 2005-2006, en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra sesongen før. Salget av økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller var på 1 638 tonn i 2005, og over halvparten av dette besto av siktet hvetemel. Det selges også en god del sammalt hvetemel. Det er for tiden økende import av mel, og det ble importert om lag 1 200 tonn økologisk mel. Norskprodusert økologisk brød er i dag i stor grad basert på importert mel eller mel produsert av importert økologisk korn. Årsaker til at norsk matmel ikke nyttes fullt ut er bl.a. at bakerne ikke har fått de sorter/kvaliteter som er ønsket, og at importert vare i perioder har vært billigere. Melk Produksjonen av økologisk kumelk var 25,6 millioner liter i 2005. I 1. halvår 2006 ble det levert 13,1 mill. liter økologisk kumelk til TINE. Dette er en liten økning i forhold til 1. halvår 2005. Andelen økologisk melk økte også litt fra 1,6 til 1,7 prosent. Totalt var det 273 godkjente økologiske produsenter som leverte til TINE 1. halvår 2006, hvorav 238 av produsentene ligger i klyngeområder for økologisk produksjon. Etter 1. halvår 2006 har TINE inngått nye kontrakter, og i november 2006 er det bare 12 produsenter med økologisk godkjent melkeproduksjon som ikke har kontrakt. TINE er eneste mottaker av økologisk melk for konsum. Noe økologisk melk foredles også regionalt utenom TINE, og f.eks. markedsfører Synnøve Finden økologisk ost fra en produsentsammenslutning. 7,1 mill. liter økologisk melk ble benyttet av TINE i produksjon av økologiske produkter i 1. halvår 2006, noe som er en økning på 1,4 mill. liter fra 1. halvår 2005. Anvendelsesgraden (andelen av den innveide økologiske melken som benyttes til økologisk merkede produkter) økte fra 45 prosent i 1. halvår 2005 til 54 prosent i 1. halvår 2006. Sammenhengen mellom anvendelsesgrad og TINEs ønske om økt produksjon av økologisk melk, er beskrevet i vedlegg 2. Kjøtt Det har vært en klar økning i produksjonen av økologisk storfeslakt helt frem til 2005, mens 1. halvår 2006 gikk dette tilbake da det totalt ble slaktet 360 tonn, som er nærmere nivået i 2004. Dette vil si en reduksjon på 16 prosent fra 1. halvår 2005. I hele 2005 ble det produsert 913 tonn økologisk storfeslakt. I denne perioden ble det slaktet økologisk sau/lam og gris i beskjedne mengder sett i forhold til storfe. I 2005 ble det totalt registrert 360 tonn sau/lammeslakt. Generelt er det små mengder økologisk slakt sett i forhold til det Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 17

konvensjonelle. Kun 0,38 prosent av totalt slakt (for alle dyreslag samlet) var økologisk per 1. halvår 2006. Av totalt slaktet økologisk kjøtt omsettes ca. 30 prosent som økologisk vare, hvilket tilsvarer rundt 100-120 tonn slakt for 1. halvår 2006. Den største delen av omsetningen av økologisk kjøtt 1. halvår 2006 var i form av stykket kjøtt som biffer og fileter, eller foredlet kjøtt som for eksempel karbonader. Kun 16 prosent av det som ble levert som økologisk vare, ble omsatt som hele og halve slakt. Egg Det ble innveid 317 011 kg økologiske egg 1. halvår 2006 samlet fra Prior og Norgården. Dette tilsvarer 1,3 prosent av totalt innveide egg. Mengden innveide økologiske egg ble doblet i perioden 2000-2004, gikk deretter betydelig tilbake i 2005, for så å øke igjen i 1. halvår 2006. Nedgangen i innveide økologiske egg i 2005 må i hovedsak tilskrives at Norgården mistet en viktig omsetningskanal for sine økologiske egg. Det er generelt en langt høyere andel av det som veies inn av økologiske egg som blir videresolgt som økologisk produkt enn det som er tilfelle for de øvrige landbruksvarene. Anvendelsesgraden av økologiske egg har vært svært høy de to siste halvårene, med henholdsvis 100 prosent og 96 prosent. Den høye anvendelsesgraden av egg i forhold til andre produkter skyldes bl.a. at det er forholdsvis få produsenter og at egg er et ferdigprodukt. Frukt, grønt og poteter I likhet med andre økologiske produkter, utgjør økologiske grønnsaker en liten andel av total grønnsaksproduksjon. Det finnes ingen fullstendig informasjon om produserte mengder økologiske poteter og grønnsaker, noe som bl.a. har sammenheng med at disse varene omsettes gjennom mange kanaler (dagligvarebutikker, helsekostbutikker, gårdssalg, abonnementsordninger, m.m.). Økologiske arealer til planteproduksjon gir en indikasjon på produksjonen av økologiske grøntvarer. Det har vært en nedgang i arealer til økologisk potetdyrking siden 2002 (1 969 daa i 2002 og 1 745 daa i 2005) og grønnsaker (1 476 daa i 2002 og 1 346 daa i 2005), mens det har vært en vekst i arealer til frukt og bærdyrking (899 daa i 2002 og 1 223 daa i 2005). 4.1.4 Omsetning av økologiske varer Omsetningen av de økologiske varene målt i kg/liter utgjorde 0,63 prosent av den totale omsetningen innen varekategoriene med økologiske varer 1. halvår 2006, mot 0,42 prosent 1. halvår 2005. Omsetningen målt i kroner viser helt samme tendens, med en økologisk andel på 0,64 prosent av total omsetning. 18 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

Tabell 4 Økologisk omsetning for dagligvare og faghandel 1. halvår 2006 2, angitt i mengde Økologisk omsetning (kg/liter) Økologisk andel (%) Total omsetning Kategori (kg/liter) Meierivarer 247 857 721 5 381 859 2,17 % Egg 16 257 474 156 219 0,96 % Rent kjøtt 15 251 161 8 131 0,05 % Dypfryste og kjølte kjøttvarer 16 167 147 4 156 0,03 % Spekemat/spekepølse 1 233 106 1 464 0,12 % Mel 19 689 907 297 103 1,51 % Gryn 2 408 003 35 802 1,49 % Andre kornprodukter, cerealer og bakekomponenter 26 284 185 219 437 0,83 % Ris 5 480 464 25 897 0,47 % Ferskt brød 101 368 727 64 083 0,06 % Dypfryst, langtidsholdbart og tørt brød 15 196 360 200 437 1,32 % Pasta, fersk og tørket 5 944 532 25 416 0,43 % Dypfryste og hermetisk frukt og grønnsaker 28 109 274 18 705 0,07 % Erter og bønner, tørre 369 151 18 017 4,88 % Middag - mexican, saus, tilbehør, ferdigretter, vegetar 70 108 424 15 914 0,02 % Barnemat 2 498 162 185 641 7,43 % Desserter og desserttilbehør 4 222 438 10 674 0,25 % Drikker 379 841 511 141 259 0,04 % Krydder 16 073 563 12 382 0,08 % Kaffe 12 909 295 2 720 0,02 % Te 326 434 5 717 1,75 % Kjeks 5 705 437 6 107 0,11 % Snacks 13 641 260 1 791 0,01 % Tørket frukt 1 459 137 25 806 1,77 % Annen Snacks - Nøtter, sjokolade, sukkervarer, dipp 15 716 202 13 720 0,09 % Pålegg - smørepålegg, syltetøy og marmelade 15 061 700 10 931 0,07 % Matfett og oljer 22 860 329 18 102 0,08 % Annet/restpost 42 458 652 74 103 0,17 % TOTALT 1 104 499 757 6 981 595 0,63 % Kilde: ACNielsen m.fl. Tall frukt og grønt er ufullstendige på volum, og er derfor trukket ut. Totalt ble det importert ca 3 mill. tonn landbruksvarer til en verdi av 23,4 mrd. kroner i 2005, men hvor mye av den totale landbruksimporten som er av økologiske varer, gir offisiell statistikk liten informasjon om. Dette skyldes i hovedsak at innenfor det tollbaserte importvernet er rammevilkårene for konvensjonelle og økologiske varer de samme. I tolltariffen er det heller ikke gjort noe forsøk på å skille ut økologiske varer med egne varenummer. Uten å ha noen fullgod dokumentasjon fra offisiell statistikk, er det likevel Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 19

belegg for å hevde at importen av økologiske landbruksvarer er økende, jf. f.eks. den økte omsetningen av grøntvarer etter 2002 og liten utvikling i arealer til grønnsaker etter 2002. Antall bedrifter som foredler og/eller pakker, selger og importerer økologiske produkter viste en økning fra 326 til 331 fra 2004 til 2005 etter flere år med tilbakegang. Antall Debiomerkede produkter viste en økning fra 2 642 til 2 784, eller 5,4 %. Tall fra COOP Norge og NorgesGruppen viser en økning i omsetning av økologiske produkter i butikk fra 2004 til 2005 på 30-40 prosent. Melkeprodukter, kjøtt, frukt og grønt og barnemat er de kategoriene som øker mest i salg. I løpet av 2006 har veksten økt ytterligere, men endelige tall foreligger ikke enda. F.eks. meldte NorgesGruppen om en salgsvekst på nærmere 40 prosent etter to uker med butikkampanje i oktober 2006. I tillegg til de to nevnte kjeder, satser nå også ICA Norge og Rema 1000 på økologiske varer i større grad enn tidligere. Den samlede omsetning av økologiske varer i dagligvareforretninger og fra en større aktør i helsekostbransjen, utgjorde i underkant av 230 mill. kroner 1. halvår 2006. Dette gir et representativt, men noe underestimert bilde av den totale omsetningen av økologiske produkter i de store omsetningskanalene i Norge. Meierivarer er den klart største produktgruppen av økologiske varer målt i omsatte kroner, ca. 94 mill. kroner, fulgt av frukt og grønt (41 mill. kroner) og barnemat (13 mill. kroner). Mel, gryn og andre kornprodukter, cerealer og bakekomponenter sto for til sammen 20 mill. kroner. Fersk og dypfryst, langtidsholbart og tørt brød ble samlet omsatt for i overkant av 14 mill. kroner. Omsetningen av økologiske varer innen produktgruppene meierivarer, egg, kjøtt og brød både fersk og behandlet -, består av hovedsakelig eller kun av norskproduserte varer. Andre økologiske produktgrupper, for eksempel mel, gryn, pasta, erter og bønner, barnemat, div. drikker (juice, saft m.m.), krydder, kaffe, te, fersk frukt og grønt, og tørket frukt, inneholder hovedsakelig eller kun importerte varer. Storhusholdningssegmentet utgjør en stadig viktigere del av omsetningen av økologiske produkter. F.eks. ble om lag 9 prosent av de økologiske melkeproduktene omsatt gjennom storkjøkken i 2005. 4.2 Satsing og føringer for utvikling av økologisk landbruk 4.2.1 Jordbruksforhandlingene Flere av føringene fra jordbruksoppgjørene de senere år har fokusert på betydningen av å utvikle markedet som grunnlag for økt produksjon. Ordningen med tilskudd til helkjedeavtaler forpliktende avtaler mellom leddene i verdikjeden om produksjon og omsetning har vært spesielt fremhevet som et hensiktsmessig virkemiddel. Direktetilskuddene omleggingstilskudd, arealtilskudd og husdyrtilskudd har etter at omleggingstilskuddet ble innført fra 1990 gjennomgått flere endringer både når det gjelder betingelser og tilskuddstørrelse, men ordningen har de senere år vært relativ stabil. Spesielle tiltaksområder har fra år til år vært fremhevet i forhold til utviklingssituasjonen, f.eks. informasjonsformidling, ekstra innsats mot kjøttproduksjon, prisnedskriving av korn, etc. 20 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

Fra St.prp. nr 68 (2005-2006), Om jordbruksoppgjøret 2006: Utviklingen i markedet siste år, tyder på at vektleggingen av innsats rettet mot marked og et organisert samarbeid med aktørene i bransjen, nå gir resultater. Samtidig er det helt sentralt at det er tilstrekkelig norsk økologisk produksjon til å dekke den økende etterspørselen etter økologiske produkter. Dette understreker betydningen av en balansert innsats rettet mot alle ledd i verdikjeden fra primærproduksjon til butikk. Videre må en i en utviklingsfase akseptere at det i perioder kan oppstå overproduksjon. Avtalen innebærer at bevilgningene til økologisk jordbruk økes med 24,5 mill. kroner i forhold til 2006. Samlet avsetning over jordbruksavtalen til økologisk jordbruk, blir etter dette 150,2 mill. kroner. I tillegg vil 10 pst. av kvoter for melk som staten kjøper, prioriteres for salg til økologiske bruk. Tabell 5: Endring i bevilgninger til økologisk jordbruk. Mill. kroner Post Budsjett 2006 Endring 50.11 Utviklingstiltak 38,0 2,0 50.11 Veiledningstiltak økologisk sau og lam 1) 3,5 73.19 Ekstra prisnedskriving økologisk korn 1) 2,8 74.14 Tilskudd økologisk lammeslakt 1,2 74.20 Omleggings-, areal- og dyretilskudd 79,7 15,0 77.13 Forskning innen økologisk produksjon 8,0 0,0 Sum 125,7 24,5 1 Veiledningstiltakene og prisnedskrivingstilskuddet vil komme til utbetaling i 2006 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk Posten til utviklingstiltak økes med 2 mill. kroner for å gi rom for en videreført og forsterket satsing på markedsutviklingstiltak, herunder ordningen med helkjedeavtaler. Det legges til grunn at ordningen med helkjedeavtaler prioriteres. I tillegg kommer 3,5 mill. kroner som settes av for budsjettåret 2006, til veiledning i forbindelse med satsingsprogrammet for økologisk saueproduksjon (fra St.prp. nr. 68 (2005-2006), 7.4.4). Omleggingstilskudd, arealtilskudd og husdyrtilskudd For 2007 er det over jordbruksavtalen avsatt 42,5 mill. kroner til omleggingstilskudd og 52,2 mill. kroner til areal- og husdyrtilskudd, samlet kr 94,7 mill. kroner. Tilskuddet til omlegging til økologisk drift er relativt høyt, og er ment å stimulere både til økt omlegging og til å dekke ekstra investeringsbehov i omleggingsperioden. Fra avtalen fremgår det at jordbruksavtalepartene vil vurdere om det kan være hensiktsmessig å slå sammen omleggingstilskuddet og det økologiske arealtilskuddet til ett felles tilskudd som gis som et årlig tilskudd per dekar, jf. mandatet som er gitt Jordbruksgruppen (se kapittel 6). Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 21

Tilskudd til økologisk landbruk, satser 2007 Tabell 6: Tilskudd til økologisk landbruk, satser 2007 (satser for 2006 står i parentes der det er blitt endringer fra 2007) Vekst Dyreslag Omleggingstilskudd, Areal-, Tilskudd Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, kr per dyr per år kr per daa kr per daa AK-sone 1-4 AK-sone 5-7 750 250 Korn til modning, poteter, grønnsaker, frukt og bær Grønngjødsling 750 363 2 Innmarksbeite 3 0 55 Annet areal som blir dyrket økologisk 750 55 Melkeku (630) 1500 (880) 1752 Ammeku 630 880 Andre storfe 190 280 Sau over år per. januar (100) 200 (130) 260 Melkegeit, ammegeit 70 90 Avlsgris 250 250 Slaktegris 40 40 1) Tilskuddet gis fra og med første søknadsomgang etter at omlegging starter. 2) Arealtilskudd for inntil 50 prosent av areal til korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. I tillegg gis det kr 87 per dekar i kulturlandskapstilskudd til økologiske grønngjødslingsarealer, slik at samlet tilskudd til grønngjødslingsarealer fremdeles er kr 550 per dekar. 3) Arealet normeres med faktor 0,6. Forskning Det er behov for forskning på alle nivå i verdikjeden knyttet til økologisk produksjon. Det er et spesielt behov for forskning innenfor frukt- og grøntsektoren samt på sortsvalg innen økologisk produksjon. Videre er det behov for forskning for å dokumentere produksjonen av samfunnsgoder fra økologisk produksjon. Posten videreføres med 8 mill. kroner (fra St.prp. nr. 68 (2005-2006, 7.4.5). Annet I jordbruksavtalen er det ellers tiltak i forhold til et eget satsningsprogram for økologisk sau/lam, prioritering av kvoter for økologisk kumelkproduksjon, og tiltak i forhold til en mer stabil kornsituasjon. 22 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

Om satsningsprogrammet for sau/lam heter det: I ny forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, unntas gulv i hus til sau fra kravet om tett dekke. Dette medfører at det nå er produksjonsmessig grunnlag for en vesentlig satsing på økologisk saueproduksjon i Norge. Signaler fra sentrale markedsaktører tyder på at det også kan være markedsmessig grunnlag for en slik satsing. Med utgangspunkt i dette, etableres det et satsingsprogram for økologisk lam- og saueproduksjon, med sikte på at en vesentlig andel av saue- og lammekjøttproduksjonen i Norge etter hvert bør bli økologisk. Programmet omfatter en fordobling av husdyrtilskuddet til økologisk sau, et lammetilskudd på 9 kroner per lam, for å stimulere til kvalitetsproduksjon og etablering av et eget veiledningsopplegg for økologisk sauehold i regi av Landbrukets forsøksringer (LFR). For at en omlegging i større skala skal komme i gang allerede fra høsten 2006, er det avgjørende at LFRs veiledningsprogram kan være operativt fra ettersommeren/høsten 2006. Midler til veiledningsprogrammet, 3,5 mill. kroner, avsettes derfor for 2. halvår 2006 (Fra St.prp. nr. 68 2005-2006, 7.4.1) Om prioritering av kvoter heter det: Økologisk kumelkproduksjon har en nøkkelrolle i norsk økologisk landbruk både gjennom forbruk av økologisk fôrkorn og som produsent av gjødsel. Med bakgrunn i de nye målsettingene på området, samt markedssituasjonen for økologisk melk slik som beskrevet i kapittel 3, prioriteres derfor økologisk melkeproduksjon ved fordeling av kvoter, for å gi ytterligere insitamenter til omlegging til-og fortsatt drift av- økologiske melkebruk. Avtalen innebærer at 10 pst. av den statlige andelen av solgte kvoter i 2006 prioriteres for salg til økologiske bruk, med virkning for kvoteåret 2007. Det legges til grunn at kvotene selges til samme pris som ved øvrige kvotesalg fra staten. Kvotene kan tildeles melkebruk med avtale om levering til meieri som skal omsette kumelken som økologisk vare eller til bruk som driver egen økologisk kumelkforedling. Ved eventuelt fremtidig salg skal kvoten selges tilbake til staten. (Fra St.prp. nr. 68 (2005-2006), 7.4.1). Om prisnedskrivingstilskudd for korn heter det: Signalet fra avtalepartene om at produksjon av økologisk korn framover må styres av markedet gjennom kontraktsdyrking og riktig prissetting, er blitt fulgt opp av kornmottakene og merprisen er i betydelig grad redusert. Videre er det knyttet usikkerhet til utviklingen i den økologiske husdyrproduksjonen og følgelig til etterspørselen etter kraftfôr. Den ustabile markedssituasjonen har skapt uro blant både produsenter og kornkjøpere, og er trolig medvirkende til at en del produsenter har lagt tilbake til konvensjonell produksjon, og at færre har lagt om til økologisk produksjon. For å bidra til en større grad av stabilitet og forutsigbarhet, både for økologiske kornprodusenter og kornmottak, økes prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn til 60 øre per kg. Endringen gjennomføres med virkning fra 1. juli 2006. (Fra St.prp. nr. 68 (2005-2006), 7.4.2). 4.2.2 Arbeidsgrupper opprettet av Landbruks- og matdepartementet Landbruksdepartementet har gjennom senere år oppnevnt ulike grupper og utvalg for å bistå i arbeidet med utvikling av økologisk landbruk. Det første utvalget var Roaldsøy-utvalget som i 1989 utredet grunnlaget for satsing på økologisk landbruk, og som bl.a. førte til etablering av eget omleggingstilskudd. Siden har det vært ulike utvalg med ulike sammensetninger og funksjoner. I Rådgivende Utvalg (frem til 1999) og i Økologisk Markedsforum (frem til 2002) hadde Omsetningsrådet sekretariatet. Deretter hadde Statens landbruksforvaltning Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 23

sekretariatet for utvalgene Styringsgruppen for nasjonale pilotprosjekter (frem til 2004) og Rådet for økologisk landbruksproduksjon. Sistnevnte ble opprettet i juni 2004 og hadde funksjonstid frem til oktober 2006. En sannsynlig videreføring fra 2007 blir en egen møtearena for økologisk produksjon og forbruk, og hvor ansvarlig er Statens landbruksforvaltning. Rådet for økologisk landbruksproduksjon (RØ) var sammensatt med representanter fra Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon v/norgesgruppen, COOP Norge, Næringsmiddelbedriftenes landsforening v/tine, Kjøttindustriens fellesforening v/gilde Norge, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos - økologisk landslag, Debio, Mattilsynet, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling v/l.dir. i Østfold. Landbruks- og matdepartementet ledet gruppen og Statens landbruksforvaltning var sekretariat. Foruten å gi råd og innspill til Landbruks- og matdepartementet, ga også rådet innspill til avtalepartene. Landbruks- og matdepartementet har også oppnevnt andre utvalg, bl.a. i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplaner for økologisk landbruk og i forbindelse med forberedelser til møter i EU-kommisjonen som arbeider med forordninger om produksjon og merking av økologiske produkter. 4.2.3 Handlingsplaner for økologisk produksjon og omsetning Utover de mer generelle strategidokumenter som Landbruksdepartementet har utarbeidet, jf. rapporten fra Roaldsøy-utvalget i 1989, ble en egen handlingsplan med strategier og tiltak ferdigstilt i 1995 (Handlingsplan for videreutvikling av økologisk landbruk). Deretter fulgte Handlingsplan for økologisk landbruk (1998-1999) og Markedsstrategier for økologiske landbruksprodukter (1999). Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning kom i 2000 på bakgrunn av føringer og målsettinger som er beskrevet for økologisk landbruk og matproduksjon i Stortingsmelding nr. 19, 1999-2000, Om norsk landbruk og matproduksjon. I meldingen er det nedfelt en målsetting om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet i løpet av en tiårsperiode omlegges til økologisk areal, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet. Den første utgaven av handlingsplanen for 2000-2009 omhandlet mål og strategier for hele perioden, og i tillegg aktuelle tiltak for planperioden 2000-2003. Den andre utgaven av handlingsplanen bygger på de samme strategier, men med tiltak for planperioden 2003-2006. I 2005 påbegynte Rådet for økologisk landbruksproduksjon, jf. 4.2.2, et revideringsarbeid for en ny utgave av handlingsplanen med tiltak for siste planperiode 2006-2009, men dette arbeid ble innstilt da Regjeringen i oktober 2005 bekjentgjorde sine nye målsettinger om 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket som økologisk i 2015. Videreføring av strategiarbeidet er nå tillagt den interdepartementale arbeidsgruppen. Forskningsområdet har vært en del av ovennevnte handlingsplan, men i tillegg kom i 2004 rapport til Norges forskningsråd prioritering på forskning innen økologisk produksjon og omsetning. Sammen med Handlingsplan for økologisk produksjon og omsetning har denne rapporten vært viktige strategidokumenter i forbindelse med jordbruksforhandlingene, tildeling av forsknings- og prosjektmidler, m.m. Fra 2002 ble det krav om at alle fylker skal ha regionale handlingsplaner for økologisk produksjon og omsetning. I noen tilfeller har to og to fylker gått sammen om felles handlingsplan, mens de fleste i fylker i dag har egen handlingsplan. De regionale 24 Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen

handlingsplanene skal være forankret i de nasjonale strategier. Mange fylker har revidert eller er i prosess med revidering av handlingsplaner i sammenheng med de nye målsettinger for produksjon og forbruk. 4.3 Utvikling av økologisk primærproduksjon i forhold til utvikling av marked Markedssituasjonen i Norge for økologiske produkter må i dag karaktereisers som langt dårligere enn i de fleste Vesteuropeiske land, både når det gjelder tilgang og utvalg av produkter, samt at forbrukerinteressen også er lavere enn i mange av de land vi ellers ofte sammenligner oss med. I løpet av det siste 2-3 år har det imidlertid skjedd en merkbar og positiv endring når det gjelder kjedenes satsning på økologiske produkter med påfølgende økning i forbrukerinteresse. Opprinnelig var det bare Coop av de store kjedene som satset, men en stor endring i utvalg og markedsføring skjedde etter at også NorgesGruppen bestemte at økologiske varer skal inngå i deres satsning. Fra da av ble det en konkurransesituasjon som har ført til bredere anlagt markedsføring og betydelig bedre vareutvalg. NorgesGruppen startet for alvor sin satsning i 2003, og passerte COOP i 2005 når det gjelder omsetningsverdi. ICA Norge satser også i større grad enn tidligere, mens Rema 1000 foreløpig er i startgropen. Alle de fire store kjedene, sammen med Helios som har markedsført biologisk-dynamiske og økologiske matvarer i mer enn 30 år, samarbeidet høsten 2006 om en butikkampanje for økologiske produkter. Dette var et spleiselag med midler fra jordbruksavtalen og bidrag fra alle kjedene. Det er derfor mye som tyder på at markedet nå er i ferd med å løsne, selv om det fortsatt er lave prosentvise andeler av maten som omsettes som er økologisk. Når det gjelder arealutvikling er det imidlertid en viss stagnasjon, jf. 4.1.1. Det har vært sterkt fokus de senere år på markedsutvikling som grunnlag for økt produksjon. Dette gjenspeiles både gjennom handlingsplanen for økologisk produksjon og omsetning, og gjennom prioriteringer fra avtalepartene. Selv om de prosentvise andeler økologisk i dag er høyere for arealer enn for marked, synes det å være rekruttering på produksjonssiden som det fremover er knyttet mest utfordringer til. En forutsetning for videre satsning fra sentrale markedsaktører er økt produkttilgang. F.eks. definerer nå TINE at de har underdekning på økologisk melk i forhold til potensial når det gjelder nye produkter, skolemelk, melk i offentlige kantiner, m.m., jf. kapittel 5.6.2. Salgsøkningen på lettmelk var på 19,1 % siste året. Det er store utfordringer for norsk økologisk landbruk knyttet til å komme opp på et høyere produksjonsnivå slik at økt etterspørsel i størst mulig grad kan dekkes av norsk produksjon. Det er en tendens, f.eks. innen frukt og grønt, at norsk landbruk gir fra seg et marked til utenlandske produsenter. 4.4 Økologisk landbruk i sammenheng med miljøprogrammer og næringsutvikling Økt innsats både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå er nødvendig for å nå den nye politiske målsettingen for økologisk produksjon og forbruk. I denne sammenheng er det avgjørende at innsatsen på økologisk landbruk settes inn i et mest mulig helhetlig perspektiv i forhold til andre viktige landbrukspolitiske strategier og satsingsområder. Spesielt må det pekes på behovet for en best mulig samordning av strategiene for næringsutvikling, miljøsatsing og økologisk landbruk. Her er det stort potensial for synergieffekter, både ved å se økonomiske Jordbruksgruppen: Forslag til strategier og tiltak rettet mot primærproduksjonen 25