Langtidsplan Norheim barnehage

Like dokumenter
Langtidsplan Aurdalslia barnehage

Alna Åpen barnehage - Tveita

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Ellingsrud private barnehage Årsplan

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Furumohaugen Familie Barnehage.

Barnehagen mål og satsingsområder.

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan Gimsøy barnehage

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Langtidsplan Sletten den glade barnehage. Planen ble fastsatt i SAU 26.september 2011

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Blåbærskogen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Kropp, bevegelse og helse

Fladbyseter barnehage 2015

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Progresjonsplan 2016/17

Knøttene familiebarnehage

Vetlandsveien barnehage

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Årsplan Ballestad barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan Lundedalen barnehage

Barnehagens progresjonsplan

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Furuhuset Smart barnehage

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Langtidsplan Flaktveit barnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Årsplan. Værøy kommunale barnehage 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA

Kvalitet i barnehagen

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

-den beste starten i livet-

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Etterstadsletta barnehage

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Borgejordet barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

Virksomhetsplan

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Langtidsplan Liakroken barnehage

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Årsplan Solvang barnehage, Namsos kommune Side 1 av 13

Årsplan for 2013/2014

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

Årsplan Tufte barnehage

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Veileder til årsplanmalen

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Årshjul Breivika studentbarnehage :

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

NARDO BARNEHAGER ÅRSPLAN 2015/2016 JOTUNHEIMEN, NORDSLETTVEIEN OG ØVRE STUBBAN

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

ÅRSPLAN. Et godt sted å være - et godt sted å lære

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Årsplan 2016 august - desember

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: Webside på kommunens portal:

Halvårsplan for Vår 2017

Tøyengata barnehage ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. progresjonsplan og kalender

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Munkerudtoppen. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Transkript:

Langtidsplan 2012-2015 Norheim barnehage

INNHOLD Side Forord 3 Barnehagens samfunnsmandat 4 Felles retning for kommunale barnehager 4 Visjon og mål Vårt kommunikasjonsløfte 4 Våre verdier 5 Vår kompetanseforståelse 5 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder 6 Kap 2 Omsorg og danning Kap 3 Lek Kap 4 Læring Kap 5 Sosial kompetanse Kap 6 Språklig kompetanse Kap 7 Barnehagen som kulturarena Kap 8 Inkludering og likeverd Kap 9 Likestilling Kap 10 Barns rett til medvirkning Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Kap 12 Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kap 13 Overgang barnehage - skole Kap 14 Samarbeid med andre Kap 15 Dokumentasjon og vurdering 2

Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i langtidsplan i kommunale barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar 2012. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Langtidsplanen skal sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Den skal også redegjøre for barnehagens forståelse av samfunnsmandatet og den danner bakgrunn for barnehagens årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Denne planen danner grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Innledende tekst under kapitlene er hentet fra gjeldende barnehagelov og høringsutkast til ny rammeplan i forbindelse med vedtatt ny formålsparagraf. Formålsparagrafen trådde i kraft fra august 2010. Teksten før 1.kap er felles for alle kommunale barnehager. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar 2011 3

Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for alle verdiene i formålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) Felles retning for kommunale barnehager Visjon og mål Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn. De kommunale barnehagene skal være synlige, tydelige og viktige. Vårt kommunikasjonsløfte Vi skal føre en varm og personlig kommunikasjon utad som styrker brukernes relasjon til de kommunale barnehagene. Barn er ulike. Bergen kommunes barnehager "ser barnet" og gir det enkelte barn best mulige oppvekstvilkår i samhandling med foreldre. 4

Våre verdier Bergen kommune har i sin profilering av kommunale barnehager valgt tre verdier som skal være retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget skal prege vår daglige atferd og kommunikasjon, uansett hvilken enhet vi tilhører. Disse verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. Varme - Vi gir omsorg og trygghet. I møtet med det enkelte barn skal vår hjertevarme skape næring og vekstmulighet. Relasjonene våre skal være varme. Se barnet - Vi ser det enkelte barns egenverdi. Vår anerkjennende væremåte gir barnet gode betingelser for læring og utvikling. Inkluderende - Vi skaper gode fellesskap, der barna blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden ved å tilhøre små og store fellesskap. Vår kompetanseforståelse Kompetanse er å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. 5

Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder Norheim barnehages profil Et godt sted å være et godt sted å lære. - Lekne, kreative barn med god selvfølelse Norheim barnehage skal være en barnehage der - Hvert barn blir møtt med varme - En ser hvert barns egenverdi - Barnet blir inkludert i et godt fellesskap - Glede og humor preger miljøet Norheim barnehages satsingsområder Lek Norheim barnehage skal være en barnehage der vi tar lek på alvor. Lek er glede, begeistring og fantasi. Den gir trygghet til å gå inn i andre roller og å oppdage verden på en nye måter. Lek er en viktig arena for samspill, mestring og læring. Et aktivt uteliv gjennom alle årstider. I naturen har den frie leken gode vekstvilkår og gir stor plass for lek, læring, rekreasjon, kreativitet, gode relasjoner og evne til samarbeid. Barn som blir trygge og glade i naturen vil forstå viktigheten av å ta vare på den. Samspillsmetoden Dialog Den gode barnehage formes gjennom et personale - med høy faglig kompetanse - som møter foreldre og barn med forståelse og respekt - som gir barn mulighet for å lære på en lekende måte Gjennom samspillsmetoden Dialogs 7 prinsipper arbeider Norheim barnehage mot barns aktive medvirkning, et trygt og tilpasset læringsmiljø som inviterer til lek og utfoldelse og et engasjert og dyktig personale. 1. Vis at du bryr deg og barnet 2. Juster deg til barnet 3. Snakk (hyggelig) om det barnet gjør og er opptatt av 4. Gi ros/anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi menig til barnet sine opplevelser 7. Sett grenser på en positiv måte 6

Kap 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Rammeplan kap. 2.1) Trygghet og omsorg er av den aller største betydning de første leveårene. Omsorg i barnehagen handler både om relasjoner mellom voksne og barn, og om barns omsorg for hverandre. Relasjonene i Norheim barnehage skal være preget av nærhet, varme og inkludering i et trygt og anerkjennende miljø. Små barn utvikler seg best under små og oversiktlige forhold der de voksne er stabilt tilgjengelige innenfor barnets blikkradius. Barn som får lov til å være avhengige av voksne når de er små, vil lettere kunne bli uavhengige når de er store. I Norheim barnehage skal barn få mulighet til og utforske og gjøre sine egne erfaringer. I et trygt miljø der de blir veiledet ut i fra samfunnets normer og verdier, utvikler barn kunnskap om seg selv i forhold til andre og blir bevisst sin egen personlighet. Læring om seg selv, om andre mennesker og om verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barnets liv. Kap 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) Gjennom leken vil gode relasjoner og vennskap dannes, og barn vil oppleve mestring, samspill, glede, humor og alvor. Leken er et viktig redskap for barn til å mestre ulike utfordringer og opplevelser i livet. 7

I Norheim barnehage skal leken ha en sentral plass i hverdagen da den fremmer barns utvikling på alle områder - intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Voksne som tilrettelegger, inspirerer, er anerkjennende og støttende gir barn rike erfaringer i leken. Barn leker i alle situasjoner. Det mest kjennetegnene med leken er at den er frivillig, lystbetont og en spontan aktivitet. Leken er barnas viktigste arena for læring. Det derfor viktig at der settes av både tid og rom for lek. Barna lærer av hverandre i leken. Et aktivt uteliv gjennom alle årstider er en viktig arena får utvikling av leken. Naturen stimulerer til kreativitet, nysgjerrighet, fantasi, og utfordrer barn på alle områder. Kap 4 Læring (læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3) Læring skjer gjennom barns egne erfaringer og i samhandling med andre. Gjennom å inspirere barn til lek og aktivitet, bidrar Norheim barnehage til å styrke barns sosiale ferdigheter og evne til å kommunisere med andre. Ved å gi barna gode opplevelser, erfaringer og tid til bearbeiding gir vi grobunn for læring. Dette krever at vi er aktive og deltakende voksne, som tar barnas vitebegjær på alvor, og støtter barn ut fra deres forutsetninger og ønsker. Dagene i barnehagen består av formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi tilrettelegger for formelle læringssituasjoner som samlingsstund, prosjekter og lignende. Uformelle situasjoner bærer preg av barns lek og andre situasjoner der barn er i samhandling med andre. Norheim barnehage skal hjelpe barna til å oppleve mestring, da det er avgjørende for barns videre motovasjon til å utforske og tilegne seg kunnskap. 8

Kap 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) I Norheim barnehage legger vi til rette for at barn skal utvikle god sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å ha gode relasjoner til andre og kunne samarbeide. Det er i samspillet med andre, i lek og aktiviteter at barn utvikler denne kompetanse. Kvaliteten på samspillet er avgjørende for hva og hvordan barn lærer. I samspill trenger barn voksne som møter dem med anerkjennelse, tar dem på alvor og møter dem med respekt. I samspillet legger vi grunnlaget for utvikling av holdninger og verdier. Er barnet trygt klarer det å utfolde seg i lekens verden, og i samspill med andre. De voksne skal være aktive, engasjerte og tilstede som gode rollemodeller i samspillet med barn i Norheim barnehage. Kap 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) I barns utvikling av språk, er det viktig at barna opplever kvalitet i det daglige samspillet mellom barn og voksne. I Norheim barnehage skal barna bli lyttet til når de har noe å si, og ikke minst bli forstått. Gjennom lek, samvær og gode samtaler ønsker vi å bidra til og å stimulere til et godt språkmiljø. Vi er bevisste vår egen rolle som språklige rollemodeller, både verbalt og nonverbalt, og har et miljø som er preget av humor og latter. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser som gir grobunn for språkutviklingen, og oppmuntrer barna til selv å være formidlere. 9

Kap 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om og levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. (Rammeplan kap. 2.6) Norheim barnehage skal være en arena der barn får stimulert utviklingen av sin kulturelle identitet. Dette skjer gjennom formidling av det kulturelle mangfold og tid og rom for bearbeidelse. Gjennom kulturopplevelser stimulerer vi barns lek og kreative uttrykk gjennom dans, drama, musikk og forming. Kultursatsing gir barna økt mulighet til livsutfoldelse og styrker dem som skapende og lekende mennesker. Norheim barnehage vil arbeide for å ivareta barnekulturen, dvs. kultur av, med og for barn. Barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barns nysgjerrighet og forskertrang så rikt og allsidig som mulig. Kap 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) Inkludering er selve fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Norheim barnehage skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur, språk og familiebakgrunn. Barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn og deres familie. Vi jobber for at alle barn får oppleve seg selv og alle i gruppen som betydningsfulle. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning og mobbing. Barnehagen er en viktig arena for formidling av grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Den skal representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Det enkelte barn og deres foreldre skal møtes med åpenhet og respekt. 10

Kap 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.1) I Norheim barnehage legger vi til rette for at barna skal få opparbeide mot og selvtillitt til å være seg selv. De skal få velge fritt utfra hvem de er, mer enn de forventningene som ligger i kjønnsrollene. Kap 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) I Norheim barnehage handler medvirkning om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Medvirkning betyr at vi tar hensyn til deres ønsker og behov. Vi skal møte barna som likeverdige parter og anerkjenne deres ytringer. Grunnlaget for barns medvirkning ligger i samspillet mellom barn og voksen. Vi må være lydhøre for barnas språklige uttrykk og tolke kroppslige ytringer. Samtidig som vi gir de retten til å medvirke, er det også viktig at vi veileder dem i forhold til de valg de tar. Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og 11

invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. (Rammeplan kap. 1.6) Et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldre er en forutsetning for at barn skal få best mulig utbytte av barnehagetiden. I Norheim barnehage foregår foreldresamarbeidet på flere arena. Den daglige kontakten med foreldre i hente og bringe situasjoner er den samarbeidsformen som er mest fremtredene og kanskje den viktigste. Her veksles informasjon som er viktig for barnehagens hverdag, og som er viktig for foreldrene og personalet. I Norheim barnehage er foreldre velkommen til å delta i barnehagens hverdag. Dette være seg å delta på turer, arrangementer eller på aktiviteter i barnehagen. Foreldre som deltar i barnehagehverdagen må skrive under på taushetsplikt. Vi vet at mange foreldre ønsker å filme og ta bilder i barnehagen. Da noen foreldre har reservert seg for at barna blir tatt film/bilder av er det bare anledning til å ta bilder/film av egne barn. Foreldresamtaler inviterer vi til en gang i året. Det er mulig å be om en samtale dersom man ønsker det. Dette gjelder både foreldre og barnehage. I Norheim vil vi også tilby veiledning til foreldre. Verktøyet vi bruker er Samspillsmetoden Dialog. Vi arrangerer ett foreldremøte. Dette møtet har vi på høsten og innholdet på dette møtet tar opp tema og emner som er i tråd med barnehagens satsingsområder og mål. Foreldre i Norheim barnehage vil bli invitert til å medvirke i forhold til innhold i årsplan. Foreldrene vil bli etterspurt om hva og hvordan de ønsker å medvirke. Den formelle medvirkningen skjer gjennom foreldrerådsutvalg og samarbeidsutvalg som er barnehagens offisielle samarbeidsorganer. 12

Kap 12 Fagområdene Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, men vil ofte være representert i et temaopplegg, i hverdagsaktiviteter og i uteaktiviteter. I sosialt samspill, i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskap på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill. Utfordringene barna møter innenfor de ulike fagområdene vil følge barnets alder og utvikling innenfor alle fagområdene. Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) For å nå rammeplanens mål om Kommunikasjon, språk og tekst, vil vi legge vekt på å: bruke språket aktivt i samhandling med barna, og sette ord på barnas non-verbale kommunikasjon og henvendelser. bruke bøker høytlesning eventyr som kilde til samtale og inspirasjon til lek. bruke sanger, sangleker og rytmeleker. Avdelingene har bøker med sanger, rim og regler og sangkort tilgjengelig for barna. la barna bli kjent med bokstavene. I første omgang sin egen og de andre barna sine bokstaver. leke med ordene, tøyseord og vitse, og la barna tegne og rable, som en forberedelse til skriftspråket. Ha aktiviteter som stimulerer munnmotorikken. Språkgrupper Språkposer med begrepstrening og utvikling av språkforståelse Tekstskaping 13

Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennomkroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) For å nå rammeplanens mål om Kropp, bevegelse og helse, vil vi legge vekt på å: ha gode matvaner, et sunt kosthold og god hygiene. ha fysiske aktiviteter inne og ute. aktiv bruk av naturen, hinderløyper, natursti og terrengleker. Turer som er tilrettelagt slik at hvert enkelt barn føler mestring og samtidig utfordringer. sette navn på kroppsdelene, for å gi barna kroppsbevissthet. la barna pusle, perle, modellere og tegne for å utvikle finmotorikken. la barna drive med vann lek. Regelleker som gir motoriske utfordringer Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan kap. 3.3) For å nå rammeplanens mål om Kunst, kultur og kreativitet, vil vi legge vekt på å : bruke dans og bevegelsesleker lytte til ulike typer musikk bruke instrumenter og sang, og la barna oppleve ulike rytmer. bruke utkledningstøy for å inspirere til rollelek dramatisere bøker og eventyr, og inspirere til barnas egen deltakelse gjøre ulike formingsaktiviteter Skape rom for barns egen kultur Bibliotekbesøk Kulturelle opplevelser i nærområdet 14

Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan kap. 3.4) For å nå rammeplanens mål om Natur, miljø og teknikk, vil vi legge vekt på å : la barna få erfare, og stimulere nysgjerrigheten i naturen, til planter, dyr værfenomener osv. følge naturen gjennom årstidene finne vår plass i skogen som vi følger gjennom året. brenne bål og matlaging ute i naturen gjøre barna oppmerksom på vær og temperatur. eksperimentere med sand, vann og is. lære barna grunnleggende naturvett og miljøvern. Teknikk, konstruksjonslek og bruk av digitale verktøy som fotoapparat, data og lignende. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. (Rammeplan kap. 3.5) For å nå rammeplanens mål om Etikk, religion og filosofi, vil vi legge vekt på å: gi barna mulighet til å undre seg i gruppen eller sammen med de voksne lære barna å ta hensyn til hele barnegruppen og ta vare på hverandre. ta vare på de kristne tradisjonene markere jule- og påsketradisjoner. tilrettelegge for å utvikle det enkelte barns sosiale ferdigheter, samspill mellom barna og hjelpe barna til å knytte gode vennskap. utvikle barns toleranse, interesse og respekt for hverandre. være seg bevisst den betydning vi voksne har som forbilde. 15

Gi barna innblikk i religioner og tradisjoner - ut fra de religioner og livssyn som er representert i barnehagen til enhver tid. ha null-toleranse for mobbing. Alle er like mye verd uansett bakgrunn. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i og utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplan kap. 3.6) For å nå rammeplanens mål om Nærmiljø og samfunn, vil vi legge vekt på å : gjøre barna kjent i nærmiljøet, og de aktiviteter som forgår der. Dette for å gi dem trygghet og tilhørighet til eget nærmiljø som skolen, idrettsbaner, butikken, kirken, skog, mark og fjell. Vise interesse for barnas nærområde. Sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger påvirker situasjoner for dem og for andre. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan kap. 3.7) For å nå rammeplanens mål om Antall, rom og form, vil vi legge vekt på å : Bruke ulike aktiviteter som gir barna erfaring med klassifisering, ordning, sortering, telling og sammenligning. Gjennom aktiviteter og lek la barna få erfaring med posisjon og plassering, som under/ over, bak/foran osv. La barna bli kjent med tall, mengde og form. Introdusere tallrekken 0-9 16

Kap 13 Overgang barnehage - skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) I Norheim barnehage har vi førskolegruppe for de eldste barna. I førskolegruppen blir barna presentert for skolerettete aktiviteter, som har som mål å forberede barna både fysisk og mentalt på skole. Det hele avsluttes med overnattingstur. Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Dersom det skal informeres om enkelt barn må barnehagen innhente samtykke fra foreldrene. Alle førskolebarn vil få tilbud om førskoledager ved den skole de skal begynne på. Dette er vanligvis i løpet av mai/juni. Kap 14 Samarbeid med andre Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet, pp-tjenesten, helsestasjon og utdanningsinstitusjoner. (Rammeplan kap. 5) Norheim barnehage har samarbeid med pp-tjenesten, barnevern, helsestasjon og ergo/fysioterapi avdelingen i Laksevåg. Norheim barnehage er øvingsbarnehage for Høgskole i Bergen. Vi tar imot studenter fra førskolelærerutdanningen 2 ganger i året. Studentene vil være i barnehagen fra 5 til 7 uker pr. gang. Barnehagen tar også imot lærlinger i barne og ungdomsarbeider faget. Lærlingene er i barnehagen ett år. Kap 15 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. 17

Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.2) Å kunne dokumentere arbeidet i barnehagen handler om å fange virkeligheten og å sette ord på den. Vi vil gjennom hverdagsfortellinger, utstillinger, bilder og barnet sin mappe dokumentere at vi arbeider i tråd med rammeplanens mål og intensjoner. Vi dokumenterer at barn utvikler sider ved sin sosiale kompetanse, språk og kommunikasjonsferdigheter, og at de får erfaringer med de 7 fagområdene. Hverdagsfortellinger: For å dokumentere at vi arbeider i tråd med barnehagens mål og visjon - bruker vi hverdagsfortellinger. Hverdagsfortellinger er i praksis fortellinger fra hverdagen i barnehagen. Opplevelser og erfaringer vi har med hverandre og barna blir formidlet gjennom det vi forteller til hverandre. Det handler om avgrensede situasjoner, der samspillet mellom deltakerne er framstilt detaljert og personlig, slik det arter seg for fortelleren. Hverdagsfortellingene gir et blikk inn i barnas verden der vennskap knyttes, gode venner hjelper og støtter hverandre og leken blomstrer på barnas egne premisser. Bilder: Utstillinger. Barnet sin mappe: Gjennom bilder vil barnehagen gi et innblikk i barns lek og aktivitet i hverdagen. Det kan være gyllne øyeblikk mellom venner, tur i skog og mark eller dyp konsentrasjon rundt spennende tema. Tema som barna arbeider med i løpet av året vil bli presentert på avdelingenes utstillinger. Tegninger, malerier, skatter fra skog og mark og mye annet spennende vil bli å finne her. I løpet av barnet sin barnehagetid samler vi hverdagsfortellinger, kunstverk, oppgaver, bilder av det barnet har opplevd og gjort i barnehagen. Hvert barn får sin mappe. Dette blir barnet sin historie fra barnehagen som de kan ta med seg videre. I tillegg blir mappene brukt for å gi foreldre innblikk i barnet sin hverdag. Før foreldresamtalene om våren får foreldre mappen med hjem til gjennomsyn. 18

VURDERING I Norheim barnehagen observerer og vurderer vi kontinuerlig vårt arbeid. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Dette krever at den voksne har evne til å kunne ta barnas perspektiv, se begivenheter i barns verden gjennom barns øyne for å fange opp barnas opplevelser og forståelse av det som skjer. Hverdagsfortellinger og Samspillsmetoden Dialog er ett redskap til å kunne vurdere å reflektere over ulike samspillssituasjoner. Vurdering innebærer selvrefleksjon og den foregår i et Dialog perspektiv. Vurdering er en forutsetning for endring og utvikling av barnehagens innhold og praksis. Foreldrene er viktige samarbeidspartnere for personalet i barnehagen. Foreldre har en særlig forutsetning for å kunne vurdere om tilbudet i barnehagen svarer til de forventningene de og barna deres har. I Norheim barnehage vil vi aktivt bruke foreldrene som samarbeidspartnere i vårt vurderingsarbeid. Gjennom foreldremøter og foreldresamtaler vil vi gi foreldrene mulighet til å vurdere å påvirke barnehagens mål, satsingsområde og innhold. 19

Norheim barnehage Olsvikåsen 33 a 5183 Olsvik tlf: 55513210 www: e-post: norheim.barnehage@bergen.kommune.no 20