God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Like dokumenter
Screening, rett for noen hvem har rett?

Biologi virus, bakterier og sånn

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Årsaker til pustebesvær

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

ILA-påvisninger i Norge

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Forebygging av sykdommer

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Nord Norsk Fiskehelsesamling

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Vintersår hos Atlantisk laks

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Helse- velferdsplan Dato

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

HØRING FORSLAG TIL ENDRING I KRAV TIL TRANSPORT AV FISK KNYTTET TIL PD

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

Marine Harvest, Storstrompan

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Hvordan kan kartleggingen av laksens genom bidra til å løse utfordringene i norsk havbruksnæring

Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin

Rådgivende Biologer AS

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Beste praksis, hva er det?

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Smoltkonferansen 2013

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Tiltak i overvåkingssonen: - Transportører og andre virksomheter kan bli pålagt tiltak for å hindre spredning av smitte.

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Mulighet til å forske bort lusa?

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV PD-FORSKRIFTEN

Havbruksforskning

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Patogener hos ville laksefisker

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Lakselus!! Hvordan håndterer vi problemet? Ålesund

FISKEHELSE MILJØ TEKNISKE. Tromsø Svolvær Sortland Frøya Molde Kristiansund Ålesund Volda. Åkerblå. FoMas AS 37 % VFH AS 100 % Fiske-Liv AS 100 %

Transkript:

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse

Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid

Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid

Settefisk Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid

PatoGen PatoSafe - Settefisk Smitteovervåkning for tidlig påvisning av smitte Molekylær smittesporing for å kartlegge smitteveier og smittekilder PatoGen overvåker mange settefiskanlegg - Mest aktuelle agens er IPNV, PRV, Yersinia ruckeri, Pox-virus og Branchiomonas Tiltak for å redusere/fjerne smitte

Sykdomsutfordringer - hvor skal de bekjempes? Agens Ferskvann Sjø IPN Yersinia ruckeri HSMB Branchiomonas PD AGD

IPNV - Smitteveier og varianter Detection, characterization and differentiation of infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) strains in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) (2007 2010) Fastslå betydningen av ulike varianter av IPN-viruset Etablere verktøy for genetisk smittesporing Kartlegge smitteveier for viruset gjennom produksjonssyklusen Implementere og validere tiltak PatoGen Analyse AS Høgskolen i Ålesund Norges Veterinærhøgskole Marine Harvest Norway AS Aqua Gen AS Sisomar AS Flatanger Settefisk AS

PatoGen Modell for smittebekjempelse Smittefritt opphav Startforing Påvekst Optimalt utsett Husstammer Egg Startforing Påvekst Sjø Andre faktorer dyr etc. Vannkilde, saltvannsinntak, villfisk etc.

Ved å fjerne «husstammer», ta kontroll på biologisk materiale og spore smittekilder har Marine Harvest lykkes i å bekjempe IPN. - IPNV-testing av alle stamfiskindivid har ført til at vi ikke får tilføring av nye IPN-virus i anleggene. LISBETH LØVMO MARTINSEN. FISKEHELSEBIOLOG AVD. FERSKVANN, REGION MIDT, MARINE HARVEST NORWAY AS - Siden oppstart av prosjektet viser resultatene så langt en klar nedgang i antall utbrudd og tap grunnet IPN. FRODE VIK-MO. FISKEHELSELEDER, REGION NORD, MARINE HARVEST NORWAY AS

HSMB et omfattende problem 1 av 4 offentlige diagnoser i 2015 var HSMB Flere HSMB-utbrudd i ferskvann Kan kamufleres av HSS Ser ut til å ha lignende smitteveier som IPNV Usikkerhet omkring betydning av smittespredning i sjø

PRV PROTect & HSMI-more Målrettede tiltak mot PRV i norsk akvakulturnæring Prosjektpartnere: Veterinærinstituttet Kartlegge smittekilder og smitteveier for PRV Nofima Klargjøre betydning av PRV-smitte for prestasjon, smoltifisering, mottakelighet for andre sykdommer osv. Norges miljø- og Dokumentere og iverksette forebyggende tiltak mot smittespredning og tap Marine Harvest Norway biovitenskapelige universitet PatoGen Analyse AS

PRV gjør fisken mer følsom for lave oksygennivå i forsøk Røde blodceller målceller for PRV Inntil 50 % av blodcellene i infisert fisk har trolig betydelig nedsatt funksjon Dokumentert i lab forsøk hos Veso Vikan våren 2016 Påvirker trolig fisken under håndteringer som sortering, vaksinering og avlusing

Vil fjerne PRV Bessaker fjernet IPN smitten i anlegget med screening, vask og desinfeksjon. Nå brukes samme strategi mot PRV. SCREENING MED EFFEKT MOT IPNV OG PRV - Bessaker har hatt store utfordringer med HSMB. I 2015 ble det lagt inn PRV-fri rogn, og disse fiskegruppene er de første fiskegruppene som sjøsettes som PRV-smittefrie. Anlegget fikk i 2015 betydelig bedre vekst og lavere utgang enn tidligere. Lisbeth Løvmo Martinsen Helseansvarlig FV Region Midt, Marine Harvest Norway AS

Hvordan håndtere PRV i ferskvann Smittefritt opphav Startforing Påvekst Optimalisert utsett Husstammer Egg Startforing Påvekst Sjø Hygienetiltak Fjerne husstammer Smittefri rogn (testing av Stamfisk) Overvåkning og smittesporing Evaluering av effekt av tiltak

Yersinia ruckeri Bakterien rammer laksefisk, men har vært påvist i 20 ville arter av fisk i ferskvann og sjøvann Økende antall tilfeller de siste årene Kilde: Fiskehelserapporten 2015, Veterinærinstituttet

Yersinia ruckeri Biofilmdannende Bakterien overlever inntil 4 mnd i ferskvannsmiljø utenfor vert - kortere i saltvann Primært et problem ved høyere temperaturer - optimal vekst ved 28 grader og optimalt for smitte 18 grader Bakterien er funnet i rognvæske og melke vertikal overføring kan ikke utelukkes

Oppstart av testopplegg 2011 avslørte husstammer i resirkuleringsavdelingen Storstilt vask og desinfeksjon i mai 2012 Testing av neste generasjon ble utført jevnlig frem mot sjøsetting 2013 Det er ikke funnet hverken IPN eller Yersinia i 2012-innlegget for Aakvik Settefisk AS

Ca. Branchiomonas cysticola - utbredelse Vidt utbredt i Norge og Irland i sjø PatoGen påviser Ca. branchiomonas cysticola i 30% av settefiskanleggene vi har testet Påvist i villfisk i ferskvann (vannkilde) Røye, brunørret og sjøørret

PatoGen har vist at Branchiomonas finnes i ferskvann. Bakterien har tidligere blitt betegnet utelukkende som en sjøvannsbakterie. BRANCHIOMONAS PÅVIST I FERSKVANN - Vi har hatt en stor utfordring med Branchiomonas, og jeg er sikker på at det har vært hovedårsaken til fiskehelse- og smoltifiseringsproblemene vi har sett. Amund Litlabø Biologisk Sjef, Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS

Mulige kilder til Branchiomonas i settefiskanlegg: Smittefritt opphav Startforing Påvekst Optimalisert utsett Husstammer Egg Startforing Påvekst Sjø Vannkilde/Villfisk Tiltak: 1. Systematisk overvåkning identifisere smittekilder 2. Hygienetiltak vask, desinfeksjon og vannrensetiltak 3. Evaluering og optimalisering av tiltak