Hjerte og smerte ikke alltid menn

Like dokumenter
Kvinner og hjertesykdom

Diabetes og seinkomplikasjonar

Del Hjertesykdommer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Mann 50 år ringer legekontoret

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Om statistikken Rapport oppdatert:

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

Om statistikken Rapport oppdatert:

Basiskurs i hjerterehabilitering Assistentlege Ellen H. Julsrud

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Forebygging av hjerteog karsykdom

Hjertet Sirkulasjonssystemet. Del Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Om statistikken Rapport oppdatert:

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Hva bør pasienten teste selv?

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

HORDALANDD. Utarbeidd av

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

God barndom = god helse i vaksen alder?

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hjertekarregisteret videre planer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Korleis forklare helse og sjukdom i samfunnet

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

LIVSSTILSJUKDOMMAR OVERVEKT

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Del Hjerneslag

Nervesystemet og hjernen

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Koronarsykdommens epidemiologi

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Koronarsykdommens epidemiologi

NOEN FAKTA OM RØYKING

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

Har du hjerteflimmer?

Reflekterande team. Oktoberseminaret Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Legeerklæring for adoptivsøker

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Transkript:

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med.

Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og karsjukdom Meir kvinnespesifikt fokus på kardiovaskulær helse Risikoen for kvinner er vorte underestimert pga ei mistyding om at kvinner er verna mot hjertesjukdom Hjerte- og karsjukdom manifesterer seg 10 år seinare hos kvinner enn hos menn Hjerte- og karsjukdom er den hyppigaste dødsårsaken for kvinner Modifisert etter Eur Heart J 2011;32:1362-8

Varsellys for kvinnehjerter. Nødvendig med mer forsking og kunnskap om hjerte- og karsykdom Det er mindre forsking på kvinner Retningslinjer er basert på forsking gjort i hovedsak blant menn Mindre forskingsbasert kunnskap om forebygging, diagnostikk og behandling kan resultere i underbehandling og/eller dårligare kvalitet av behandling for kvinner Kjønnspesifikke aspekt må vurderes, som til dømes hormonelle forandringar ved menopause og ved svangerskap Modifisert etter Eur Heart J 2011;32:1362-8

Levealderutvikling I Norge Levealder hos kvinner og menn frå 1946 til 2012 90 85 80 75 70 65 60 55 50 Kvinner Menn www.ssb.no

Død pga hjerte- og karsjukdom i England i forskjellige aldergrupper. Kvinneandelen aukar eber 65- årsalder Alder (år) Data frå 2007. GWL Lloyd 2009; 63: 28-33

Årsak 'l dødsfall hos kvinner under 75 år i Europa Kransarteriesykdom. Hjerneslag. Annen.hjerte5.og.karsykdom. Brystkre7. Mage.5.og.tarmkre7. Lungekre7. Annen.kre7. Lungesykdom. Skade/forgi7ning. Annet. Eur Heart J 2011; 32:1362-8

Dødsfall pga hjerte- og karsjukdom blant menn og kvinner under 75 år i Europa Hjerneslag 9% 14% Annen hjerte- og karsykdom 9% 10% MENN www.enheart.org/cvd-statistics.html Modifisert Eur Heart Journal 2011;32:1362

Hypertensjon Blodtrykket er lågare hos kvinner enn menn fram til menopause, deretter stig blodtrykket raskare og mange får for høgt blodtrykk Hypertensjon er blodtrykk over 140/90 mmhg Hypertensjon er den desidert viktigaste årsak til hjerteinfarkt, hjertesvikt, utposing av blodårer og hjerneslag både hos kvinner og menn derfor viktig å få godt regulert

Risikofaktorar for hjerte- og karsjukdom som ikkje kan endrast Alder Kjønn Arv som kan endrast Høgt blodtrykk Diabetes/metabolsk syndrom Røyking Overvekt Lite fysisk aktivitet Feittstoff Stress

Klassiske risikofaktorer Røyking Særleg skadeleg for kvinner Hypertensjon Raskere stigning hos kvinner etter menopause Diabetes type II Sterkare knytt til hjerte- og karsykdom hos kvinner Feittstoff Særleg høg LDLkolesterol etter 65 år Manglande fysisk aktivitet

Kvinnespesifikke risikofaktorer med tanke på framtidig hjerte- og karsjukdom Østrogenmangel Kvinner som har fjerna ovarier pga sykdom eller annet Kvinner med tidleg menopause, før 40 år Kvinner etter menopause Graviditet Svangerskapsforgiftning Nedsatt glukosetoleranse (svangerskapsdiabetes) Psykososiale faktorer Sterkere påvirkning på risiko Stressfaktorer Depresjon Mindre sosial støtte?

Kvinner med brystsmerter opplever ofte større symptombyrde større funksjonsreduksjon men har oftare mindre obstruktiv kransåre-sykdom Meir enn 50% innsnevring i ei eller fleire store kransårer Det er langt hyppigare med normal kransårer i høve til det ein finn hos menn Det kan feiltolkes som at dei ikkje har hjertesjukdom

Dersom kvinner har: Brystsmerter Postivt (slår ut med forandringer) arbeidsbelastnings-ekg Negativ (normal) kransårerøntgen 50% Mikrovaskulær angina (funksjonsforstyrrelse i de små kar) Kothawande & Merz Curr Probl Cardiol 2011; 36: 291

Korleis artar symptom seg ved hjertesjukdom seg hos kvinner? Ikkje alltid dei typiske klemmande brystsmerter med utstråling til kjeve eller arm f.eks Trangt i brystet Magesmerter Smerter mellom skulderblad Uvel Tungpust Svimmel Ofte diffuse plager som er vanskeleg å tolke

Så. Kvinner er altså ikkje verna mot hjerte- og karsjukdom Det ser ut til at nedgangen i død av hjerteinfarkt og tilfelle av nye hjerteinfarkt er mindre for kvinner enn menn (hypertensjon?, røyking?) Forebygging er viktig og på rett måte for kvinner Det er viktig å auke kunnskapen og forståinga om hjerte- og karsjukdom hos kvinner - ikkje berre blant kvinner, men og blant helsepersonell