Arbeidskrav 2- Atle Remi Olsen Analyse av Web- medier, Lenker. Kapittel 1- Innledning. Oppgaven jeg her skal presentere har tatt utgangspunkter et gruppearbeid vi fikk utlevert. Dette lyder som følgende : Gruppearbeid WEB - Velg en nettside som er åpen for alle. - Analyser denne med utgangspunkt i ENTEN multimedia ELLER lenker. - Forbered en 5 minutts muntlig presentasjon. - Skriv oppgavesvaret som et innlegg på studiebloggen. Denne oppgaven skal vi da omarbeide til en akademisk oppgave/fagblogginnlegg ut ifra retningslinjer presentert under. - Akademisk oppsett med preferanser. - Bruk av pensum fra teoridelen av emnet. - Introduksjon, teori, drøftingsdel, konklusjon. - Omfang 2000-2500 ord Jeg har da valgt da å skrive om lenker. I denne oppgaven har jeg da valgt å belyse temaer som : - Hva er en lenke? - Hva bruker vi lenker til? Jeg skal også skrive om forskjellige typer lenker som : Presentasjonslenker, navigasjonslenker og relasjonslenker og hvilken funksjoner disse har på en nettside. Videre skal jeg belyse lenkenes betydning i forhold til strukturen og oppbygging av et nettsted. Deretter skal jeg foreta en analyse av en Norsk nettside tacky.no, som er en samleside for skateboard,snowboard og surfemiljøet i Norge. Her skal jeg ta for meg spørsmålene og utrykkene nevnt ovenfor og hvilken rolle disse spiller på nettsiden. Fungerer tacky.no som en god informasjons/underholdningsside innenfor surf/skate og snowboardmiljøet i Norge? Er dette en god og oversiktlig bruk av lenker?
Kapittel 2 Teori og metode. I dette kapittelet skal jeg forklare hva en lenke er og hva vi bruker disse til på et nettsted. Jeg skal også beskrive de tre vanligste typer lenker som blir brukt i dag og forskjellen på disse. Jeg skal også kort skrive litt om lenkenes betydning av strukturen på et nettsted. De tre lenketypene er da altså: 1. Navigasjonslenker. 2.Presentasjonslenker 3. Relasjonslenker. Hva er en lenke? En av de mest opplagte forskjellene mellom å lese en web- side og en bok er lenkene. Deler av teksten eller bildene er markert som lenker, og hvis leseren klikker på en av disse lenkene, vil nettleseren hente en ny side. (Fagerjord, 2008, s.72) Som en følge av dette vil leseren ofte ha to tanker i hodet samtidig skriver Fagerjord videre. En tanke om hva som blir lest mens man samtidig vurderer om dette er riktig side å lese på, eller om man da heller skal klikke på en lenke som fører leseren til en annen side. Hva bruker vi lenker til? Hovedfordelen med å ha lenker på et nettsted kontra lese en bok/artikkel er at i stedet for å måtte bla frem å tilbake eller følge krysshenvisninger til andre bøker/artikler, så bringer en lenke deg direkte til den siden/artikkelen du klikker på. Lenker kan være lettfattelige hjelpemidler eller skjulte overraskelser.(fagerjord, 2008. S.72). En lenke kan også bringe deg til et video eller lydklipp som er aktuell i forhold til artikkelen du leser. Lenker er også et viktig hjelpemiddel for å navigere rundt på en nettside. For og skille mellom de forskjellige lenkene og hvor de fører oss har Fagerjord delt lenkene opp i tre hovedgrupper. 1.Navigasjonslenker. Navigasjonslenker er lenker som går igjen fra side til side for å hjelpe leseren å finne frem. (Fagerjord. 2008. S.79) Navigasjonslenker hjelper deg som leser og forstå hvor siden du er på er plassert i forhold til andre sider. Disse er gjerne like på alle sider innenfor samme nettsted og er ofte plassert i margen til venstre eller øverst på siden. Ofte er den viktigste
navigasjonslenken på et nettsted den lenken som fører deg tilbake til førstesiden.(fagerjord. 2008. s.80,81) Nettsteder hvor lesere kan tenkes å lete etter spesifikk informasjon, har et større behov for navigasjonslenker (Fagerjord. 2008. s. 83.) 2. Presentasjonslenker. Presentasjonslenker viser ganske enkelt at teksten fortsetter på en annen side (Fagerjord.2008. s79) Presentasjonslenker er de vanligste og enkleste lenkene du finner på nett hevder Fagerjord. De aller fleste nettaviser har presentasjonslenker på de fleste artiklene sine, ofte i form av Les mer under en overskrift eller en ingress. Også en lenke fra forsiden til en video kalles en presentasjons lenke. Han skriver videre at det er så uendelig mange måter å lenke ting sammen at denne tredelingen av de forskjellige lenkene (navigasjonslenker, presentasjonslenker og relasjonslenker) ofte kan bli grov og upresis men at det er et godt verktøy til analyse av nettsider som vi skal ta for oss i kapittel 3. 3. Relasjonslenker. Relasjonslenker er lenker mellom sider som handler om det samme (Fagerjord.2008.s79) Relasjonslenker er da lenker til annen side med relevant informasjon eller et beslektet emne ofte utenfor nettstedet. Du må da som leser hele tiden vurdere om du vil fortsette å lese eller hoppe til en annen side. Fagerjord skriver at det er uendelig mange relasjoner mellom sider som er lenket sammen. Men han lister opp noen av de vanligste måtene sider er lenket sammen på. - Omtale av en annen side (en anbefaling eller en kommentar) - Reaksjon: fra en side til et tilsvar eller omvendt. - Sammendrag: til en side med en kortere versjon eller omvendt. - Annotasjon: Fra en side til en ordforklaring. - Referanse: Til siden evt. Artikkelen det er referert til. - Kontrast: Til en side med et annet syn på saken. (Fagerjord. 2008. s.85) Lenker og deres betydning for strukturen på et nettsted.
Nettsteder som har et mangfold av materiale må sortere og dele opp siden i kategorier for at vi som brukere skal klare og navigere oss frem til akkurat det vi vil lese eller se. For å gjøre dette er det viktig å ha en god struktur med god bruk av lenker på siden. Fagerjord nevner flere forskjellige struktur modeller som er vanlige på nettsteder. De mest vanlige er linjestruktur, stjerne, nav hierarki og nettverk. Men at også mer diffuse mønstre kan fungere, slik som heterarki og popularitetsdrevne mønstre. Men dette er idealtyper som sjeldent brukes alene, ofte er et nettsted en blanding av flere av disse typene.(fagerjord. 2008. s.93) Linjestruktur- Er den enkleste formen for struktur. Her får vi flere sider i en rekkefølge hvor hver side lenkes til neste side. Stjerne- En stjernestruktur betyr at en side lenker til mange forskjellige sider som hører sammen. Sjeldent brukt på nye nettsteder i dag. Navstruktur- Som nevnt ovenfor er en navstruktur bygget opp slik at førstesiden lenkes til flere forskjellige sider som hører sammen på et nettsted. I tillegg er da altså lenker mellom alle undersidene ved bruk av navigasjonslenker. Hierarki- Ligner på en navstruktur, bare at her er også undersidene delt opp i under undersider. Det vil si at man deler de forskjellige emnene inn i klasser med underklasser. Nettverk- Når et nettsted ikke har noen klar struktur men en samling av mange sider med lenker på kryss og tvers kalles det en nettverksstruktur. Er sjeldent brukt i dag men kan fungere på enkelte sider. Wiki nettstedene er et eksempel på dette. Heterarki- Er et type nettverk, men med enkelte oversiktssider. Det som karakteriserer et heterarki er at det er et ordnet system der alle sider er like viktige. Det kan være vanskelig og danne seg overblikk men man får samtidig ikke følelsen av å gå seg vill. Automatisk struktur- Er en automatisk generert lenkestruktur. Dette er har en tilsynelatende hierarkisk struktur. Men undersidene er bygget opp med et automatisk system som legger aktuelle lenker inn i riktig underside ved hjelp av en teknikk som kalles emnekart. (Fagerjord. 2008. s.94 - s.100)
Kapittel 3- Analyse av nettstedet tacky.no. Jeg skal nå foreta en analyse av nettstedet tacky.no. I analysen har jeg lagt vekt på bruk av lenker på nettstedet samt litt om struktur. Jeg skal med dette belyse spørsmålene jeg stilte innledningsvis : Fungerer tacky.no som en god informasjons/underholdningsside innenfor surf/skate og snowboardmiljøet i Norge? Er dette en god og oversiktlig bruk av lenker? Når jeg åpner nettstedet tacky.no ser jeg først i venstre hjørnet en logo med teksten TACKY under. På høyresiden er det en hvit boks med en sort knapp det står søk på ved siden av. Mellom disse har vi tre bokser med tekstene VIDEO, BILDER og FORUM. Ser jeg nedover på siden ser vi noe reklameannonser samt en type meny i venstre marg. De tre øverste kolonnen i menyen er røde med tekstene STARTSIDE, COMMUNITY og SNOWBOARD. Videre nedover meny kolonnen er det seks nye kolonner som har en lys grå farge med tekst som SNOW HOME, ARTIKLER, BILLEDSERIER m.m. Etterfulgt av nok en rød boks med teksten SKATEBOARD. Denne har også en rekke grå underkolonner til vi kommer til nok en rød kolonneboks med teksten SURF og fem grå kolonner under. Nederst har vi nok en rød boks med teksten BUTIKKER. Når jeg lar blikket gå mot sentrum av siden ser jeg en rekke forskjellige bokser med teksten Artikkel og bilder med en overskrift pluss litt tekst under. Hver av disse avsluttes med teksten Les mer i rødt. Til høyre for denne er det nok en kolonne med overskriften NYHETER med rød bakrunn. Nedover her ser jeg da en rekke datoer med noe skrift både svart og blå. Litt ned på siden dukker det opp en ny boks med teksten TACKY MESSAGEBOARD, hvit skrift på rød bagkrunn. Siden fortsetter nedover med artikler helt til vi kommer til nederst på siden der vi finner org. nummer, adresse og telefon nummer. Her får vi også presentert daglig leder, redaktør, web ansvarlig, markedsansvarlig samt e- mail adressene deres markert med rød skrift. Bruk av navigasjonslenker- Tacky.no har en rekke navigasjonslenker. Logoen er en slik lenke der vi uansett hvor vi er på nettstedet klikke oss tilbake til hovedsiden. De tre boksene ved logoen er også typiske navigasjonslenker. Til venstre har vi et panel med forskjellige klasser og underklasser som også følger oss uansett hvor vi er på nettstedet. Alle disse er navigasjonslenkene og gjør det lett for meg som bruker å navigere meg rundt på siden til enhver tid. Modellen er veldig lik VG sin gamle nettavis der masse informasjon delt inn i flere under kategorier er lett tilgjengelig. Navigasjonslenkene er det som bygger strukturen på nettsiden. Jeg vil hevde at her har en typisk nav struktur der hovedsiden og undersidene er alle lenket sammen. Det er også en type heterarki der alle artiklene, videoene og billedseriene er like viktige. Jeg vil også påstå at vi kan ane en automatisk struktur her. Går vi inn på for eks. SURF HOME linken kommer det automatisk opp artikler kun om surfing som fortløpende legger seg kronologisk nedover siden. Samme med linkene SKATE HOME og SNOW HOME. Når jeg
er inne på struktur kan jeg nevne at tacky.no også bruker fargekoder på sidene sine. Startsiden har rødt design, Skateboard siden har orange mens snowboard delen bruker en blå fargekode. Jeg som bruker føler at med denne type struktur har jeg full oversikt og full handlingsfrihet der jeg navigerer meg rundt på siden. Det er også et felt oppe i venstre hjørnet der jeg kan søke på ord,navn etc. Tacky.no tar også i bruk presentasjonslenker i alle artiklene sine, både i form av bildene på artiklene og teksten Les mer, som de fleste av kjenner igjen fra nettaviser. Jeg som bruker føler at presentasjonslenkene er brukt på en riktig og fornuftig måte og jeg blir ført dit jeg forventer da jeg trykker på de forskjellige lenkene. Når det kommer til relasjonslenker finner vi også disse på tacky.no. Vi har en boks på siden med overskriften nyheter. I denne boksen ser vi en rekke datoer kronologisk nedover. Under hver dato er det en kort tekst der en eller flere av ordene er markert med blått. Trykker vi på en av disse for eksempel Norefjell Alpinsenter kommer vi rett inn på hjemmesiden deres åpnet i en ny fane. Disse har nettstedet plassert for seg selv i en boks på høyre side, dette er nok for å holde på leserens oppmerksomhet. Tacky.no har også en kolonne litt ned til venstre på siden med lenker til andre Tacky nettsteder rundt i Europa. Dette er også relasjons lenker, selv om sidene er like i utforming så har hvert land sitt egen nettsted uavhengig av de andre. Kapittel 4 Oppsummering og konklusjon. Dette har jeg da funnet ut: En lenke kan altså være både et bilde eller et ord i en tekst eller satt i kolonne på en nettside. Klikker man på denne kommer man automatisk videre til en ny nettside eller en annen side innenfor samme nettsted. Vi bruker lenker til blant annet å navigere oss rundt på et nettsted. Ved bruk av lenker har brukeren en rekke valg som: Skal jeg fortsette å lese artikkelen eller skal jeg klikke meg videre til en annen side? Lenker er lett fattelige hjelpemidler som bringer deg videre fra nettside til nettside på et øyeblikk. Vi deler lenker opp i tre hovedgrupper: Navigasjonslenker- Lenker som hjelper deg å navigere frem og tilbake på et nettsted. Presentasjonslenker- Lenker som bringer deg videre i for eksempel en artikkel. Relasjonslenker- Lenker som bringer deg videre til sider utenfor nettstedet med relevant informasjon eller et beslektet emne. Denne inndelingen er kanskje grov og til tider upresis men det er et godt hjelpemiddel til for eksempel analyse av nettsteder.
Lenker og da spesielt navigasjonslenker er viktige i oppbyggingen av strukturen av en nettside. Riktig bruk av lenker gjør det lett for brukeren å hente frem ønsket informasjon eller lyd/billedklipp uten og følelsen av å gå seg vill. Nettsider med mye informasjon og et mangfold av temaer eller artikler er avhengig av en god struktur for å kunne fungere optimalt. Vi har flere former for strukturer og det er vanlig i dag å blande flere forskjellige strukturer for å oppnå en bedre brukervennlighet. Linjestruktur- Enkel struktur hvor sidene lenkes etter hverandre en etter en. Stjernestruktur- En hovedside som er lenket opp mot flere undersider. Navstruktur- Likt stjernestruktur men her er også undersidene lenket opp mot hverandre. Hierarki- Likt navstruktur men har undersider med under undersider. Heterarki- Har enkelte oversiktssider men er delt opp slik at alle sidene er like viktige. Automatisk struktur- Er en automatisk generert lenkestruktur. Undersidene oppdateres automatisk ved hjelp av en teknikk kalt emnekart. Tacky.no er et norsk nettmagasin der vi får informasjon og nyheter fra skate/surf og snowboard miljøet i Norge. Tacky.no er bygget opp som en nettavis med daglige løpende artikler. Nettstedet bruker en kombinasjon av en navstruktur, heterarki og automatisk struktur som gjør det lett og oversiktlig for leseren og finne den informasjon som er ønsket. Nettstedet er delt opp i tre hovedkategorier men man kan velge å blande alle disse i en hovedkategori hvis man ønsker det. Navigasjon lenkene og layout følger alle sidene slik at man enkelt kan komme seg tilbake til hovedsiden eller rundt på undersidene. De har løpende artikler på sidene med presentasjonslinker som bringer deg direkte artikkelens hoveddel. De har også plassert relasjonslenkene i en boks på siden for seg selv for å holde brukeren inne på nettstedet lengst mulig og dermed unngå forvirring. Etter å ha brukt tacky.no føler jeg at nettstedet er et meget godt nettmagasin som er enkelt å navigere seg på. At design og navigasjons linkene følger meg på rundt hele veien gir meg følelse av helhet og at jeg aldri forlater siden. Jeg kan enkelt finne frem til klipp, bilder eller artikler innenfor det feltet jeg ønsker og jeg har også muligheten til å søke på stikkord. Selv om modellen er en smule gammeldags er det en nettside som fungerer meget godt på en et så stort mangfold av artikler videoer etc.
Referanseliste - Fagerjord, Anders (2008) Web- medier Universitetsforlaget.