Søknadsskjema for søknad om tildeling av «Frie

Like dokumenter
MØTEINNKALLING Levekårsutvalget

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV INTERNE UTVIKLINGSMIDLER FRA UNDERVISNINGSHJEMMETJENESTEN I HAMAR KOMMUNE

God og næringstett lunsj i sykehjem

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

Sektorplan for kosthold og ernæring

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Senere middagstidspunkt Hvordan påvirker dette beboere og ansatte? Sto opp for å lete etter mat. Oppslag på tv2.no 26.

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 17/

Slåtthaug sykehjem. Pilotprosjekt ernæring

Hva skjer på ernæringsfronten i Bergen kommune? Eksempler fra institusjonstjenestene

Matomsorg på sykehjemmene i Skedsmo kommune

Rapport publisert august FlexiDøgn. - ny døgnrytme til beste for alle. utviklingssenterlogo her

GYLNE MÅLTIDSØYEBLIKK. Engerdal kommune. Pleie og omsorg

Notat. Til : Jørund Rytman - Frp Fra : Rådmannen ERNÆRING I ELDREOMSORGEN, DRAMMEN KOMMUNE SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA JØRUND RYTMAN - FRP SPØRSMÅL :

Ernæringspraksis i fokus

BEDRE MATOMSORG VED ØRNES SYKEHJEM

Prosjekt bedre matomsorg

Underernæring hos eldre personer

Mat som medisin. Fagdag Vidar Roseth, virksomhetsleder Thor-Arne Nilsen, kjøkkensjef. Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Læringsnettverk ernæring Lørenskog kommune

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Veilederen er utarbeidet av:

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil (husk underskrift på meldingen) Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale

Små grep bedrer eldreomsorgen. Resultater fra nesten tre år med «Appetitt på livet» Fagdirektør Anne Kristin Vie

MØTEINNKALLING. Eldrerådet

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv

Møteprotokoll. Utvalg for helse- og omsorg

Plan. Kommunikasjonsplan. Området kosthold, ernæring og helse for involverte departementer og underliggende etater

Hva er en tiltakspakke?

Status mat og måltider i

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 614 &65 Arkivsaksnr.: 17/650 Sign: Dato:

MATGLEDE PÅ SYKEHJEM HVA PÅVIRKER DEN?

Hægebostad kommune Ernæringsomsorg

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Kartlegging av måltiders fordeling i. døgnet Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg. Merete Simensen. Drammen kommune FoU- enheten

NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER

ERFARINGER FRA MÅLRETTET ARBEID MED ERNÆRING. Geriatrisk sykepleier Katrine Linnom Pedersen.

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

EN DAG PÅ KORTTIDSOPPHOLD

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Byrådssak /11. Dato: 23.mai Byrådet. Orientering om kvalitetssikring av ernæring og mat i kommunens aldersinstitusjoner SARK

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

INFORMASJON OM TILSKUDD TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM PRAKSISSTEDER VED KOMMUNEN OG HØGSKOLEN I ØSTFOLD

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap

SAKSPROTOKOLL - RUTINER FOR MÅLTIDER I INSTITUSJONER I KARMØY

Metodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg

Maten er ikke gitt før den er spist

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

Ernæringsprosjektet. Hjemmetjenesten Eidsberg kommune

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Velkommen til læringsnettverk samling mars 2019

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Ernæringsscreening NRS-2002

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Helsedirektoratet. Aldring og helse Nasjonalt kompetansesenter

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæring til den palliative pasienten

Rådmannen. Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter

Helhetlig matopplevelse

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Møteinnkalling. Utvalg: Komite for helse og velferd Møtested: Borgklinten, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 09:00

Time kommune Korttids og langtidsavdeling

Om mat, måltider og ernæring. Presentasjon for komite helse og sosial okt seksjonssjef Kjell Andreas Wolff

Innkalling for Eldrerådet. Saksliste

Sentralkjøkken fra 2005

NYHETSBREV FOR ANSATTE Fredag 11. januar 2019

Rapport publisert september Statusrapport. Ernæring 2013 Ålesund kommune

Fag- o g i n s p i r a s j o n s d a g f o r l e d e r e L i l l e h a m m e r

Sjømannshjemmets Sykehjemsavdeling

SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/4597. Utvalg: EVENTUELT KOMMUNESTYRET

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: H01 &23 Arkivsaksnr.: 19/81

Undertittel. Fagdag ernæring Brit Steinnes Krøvel

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

En undersøkelse av norske sykehjem. TV 2 Nyhetene, 2013

Ernæringsstrategi

RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT PROSJEKT MED STØTTE FRA FRIE MIDLER UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER I TROMS

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Velkommen til Venneslaheimen

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG

Mat og rehabilitering

Glede Høyem/ nov 2017

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

GODT KOSTHOLD ER GOD OMSORG

Fagdag i kreftklinikken

Transkript:

Utviklingssenterfor sykehjem og hjemmetjenester Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddås. RUITIsd Cu-1- ru1 Søknadsskjema for søknad om tildeling av «Frie midler 2017» A : Ansvarlig(e) for prosjektet Navn: Kristina Schneider Adresse: Balsfjord bo og servicesenter Postnummer: 9050 Storsteinnes Telefon: 95105993 Telefaks: E-adresse: kristina.schneidergbalsfjord.kommune.no Avdeling/arbeidssted som prosjektet går ut fra: Navn: Balsfjord bo- og servicesenter, Boavdelingen Adresse: Postnummer: 9050 Storsteirmes Telefon: 77722260/61 Telefaks: E-adresse: kristina.schneidergbalsfjord.kommune.no Prosjektets tittel: «Riktig mat til riktig tid?» Beskriv prosjektets formål: (Vis til hvilket satsningsområde prosjektet faller inn under) Det jeg ønsker å oppnå med dette prosjektet er først og fremst økt fokus på ernæring ved å la de ansatte delta i et ernæringsprosjekt. Prosjektet er inspirert av tidligere prosjekter, da særlig prosjektet «FlexiDøgn» som ble gjennomført av USHT. Prosjektets formål er å se hvilke effekter det kan ha å flytte middagen og kveldsmaten til et senere tidspunkt, samt å innføre et fjerde hovedmåltid (lunsj). Bakgrunnen for dette er at måltidene på dagvakten er veldig tett, mens nattefasten er på over 15 timer på det meste pr i dag. Det serveres også mye tørrkaker som ikke inneholder særlig næring. Dette vil derfor også bli en del av prosjektet ved at en finner alternative løsninger til tørrkakene. 1

i P> Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester # Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddå D: Lag en prosjektskisse med vektlegging på gjennomføringen av prosjektet (Beskriv hvordan prosjektet er tenkt gjennomført. Skissen skal inneholde bakgrunn for prosjektet, mål og målgruppe og plan for gjennomføring med tiltak. Dersom prosj ektet har en særskilt prosjektskisse kan denne vedlegges.) PROSJEKTETS FORMÅL Prosjektet har som mål å gi beboerne en bedre ernæringsstatus ved at måltidene ikke er så tette, og at middagen (som er det mest næringsrike måltidet) settes til et tidspunkt hvor beboerne er mer sultne. Nattefasten er for lang og skal reduseres ved at kveldsmaten flyttes til et senere tidspunkt. Endring av måltidene har også som mål å kunne gi bedre individuell pleie da en kan bli mer fleksibel på når pasientene spiser (eksempelvis at de som ikke er sultne til frokost kl 09 kan få senere kveldsmat (evt senkvelds) og frokost. Enkelte pasienter er sultne på natten, og er da kanskje ikke sultne til den ordinære frokosten. De endelige tidspunktene for måltidene settes i planleggingsfasen når personell fra avdelingen og kjøkkenet har diskutert dette. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Flere sykehjem har endret tidspunktene for måltidene med gode resultater. Å servere middagen kl 12-13 begynner å bli utdatert. Når flere andre steder får gode resultater av en så liten endring, er det grunn for å forsøke å gjøre samme endringer på min avdeling. Vi har de samme utfordringer med tanke på forebygging av underernæring som de andre sykehjemmene hadde før endringen ble innført. At personalet får delta i et prosj ekt på avdelingen, og slik være et forbilde for de andre avdelingene på sykehjemmet, kan gi en faglig «boost» for de ansatte. MÅL / MÅLGRUPPE Prosjektet gjennomføres med tanke på at beboerne på sykehjemmet skal få en bedre ernæringsstatus og mer fleksibel dag med tanke på aktiviteter. Målet er at færre beboere skal regnes som underernærte, ut i fra MNA-score. Et annet mål er at det skal være mer rom for å gi en individuell pleie (se eksempler nevnt i prosjektets formål). GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Før prosjektet gjennomføres skal alle beboerne få en oppdatert ernæringsscreening som omhandler blant annet veiing, utregning av BMI, fylle ut MNA-skj ema og beregne behov for kalorier/protein/væske. Kostregistreringer utføres over minimum to dager for å angi daglig inntak før prosjektet starter. Samme screening utføres etter at prosjektet er fullført. Det er ønskelig å ha en noe økt bemanning i prosjektets gjennomføringsfase for å minske negativitet 2

Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester 41.' hovddidanguovddå Buhcciidruovttuidja ruoktobåtvalusaid fra de ansatte. Dette er også begrunnet i at andre prosjekter har nevnt en utfordring i at personalet er skeptiske til hvordan endringen påvirker deres arbeidshverdag. Prosjektet evalueres gjennom sammenligning av ernæringsscreeninger, erfaringer gjort blant personalet og tilbakemeldinger fra pasientene (kombinert kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode). E: Beskriv hvorfor prosjektet er viktig (Beskriv egne erfaringer, og eventuelt kjennskap til lignende prosjekt. Det er positivt med henvisning til litteratur/forskning på området). Som fagsykepleier har jeg det faglige ansvaret for alle de 23 pasientene som bor i avdelingen. Jeg ser at det er for tett mellom frokost, som serveres kl 09.00, og middagen, som serveres kl 13.00. Ofte starter middagsserveringen enda tidligere. Enkelte pasienter rekker ikke å bli sultne, slik at næringsinntaket ikke blir optimalt. Andre pasienter er ikke sultne kl 09.00, og spiser da lite til frokosten (eksempelvis spiser noen pasienter i løpet av natten, andre har aldri vært vant å spise kl 09, noen pasienter har nedsatt matlyst på morgenen o.1.). Om frokosten serveres senere, blir problemstillingen igjen at de ikke er sultne til middag. Dette hemmer også den individuelle pleien. Det er gjort flere prosjekter som er likt dette, og som har gode erfaringer, som blant annet: Prosjektet «Flexidøgn» (USHT ) flyttet middagen for å gi en bedre ernæringssituasjon, samt mer tid til aktiviteter på formiddagen. Erfaringene med dette prosjektet var at den nye døgnrytmen var positiv for beboerne. Prosjektet «Innføring av et 4.måltid i sykehjem» (USHT Hedmark og Stange kommune) flyttet også middagen og innførte lunsj midt på dagen. Dette prosjektet hadde også positive erfaringer. Bjørkelia bokollektiv flyttet også middagen til senere på dagen. Resultatet var bedre ernæringsresultater ved screening. Abildsbø sykehjem flyttet middagen til kl 16.30 med resultater som bedre søvn og mindre underernæring. De hadde også fokus på å legge litt ekstra til lunsjen, som for eksempel omelett og andre lette varmretter som kunne lages på postkjøkkenet. Bent Høie lanserte en «tiltakspakke» for en bedre eldreomsorg tidligere i år der et at punktene var å flytte middagen. Å flytte middagen er ingen ny tanke, det er vel utprøvd på mange sykehjem. De fleste plasser har opprettholdt endringen da det har gitt positive utslag for beboerne. Det er derfor mange gode tips å hente som kan lette planleggingen. Jeg ønsker å endre tidspunktene for måltidene gjennom et prosjekt for å øke fokuset på ernæringsarbeid og i samme prosess føre til en holdningsendring blant personalet. Om det gjøres som et prosjekt, som er godt planlagt og forankret i ledergruppen og personalet, er sjansen større for å lykkes. En del av prosjektene jeg har lest om, har nevnt utfordringer som blant annet endringsvegring i starten hos 3

Utviklingssenterfor sykehjem og hjemmetjenester Trorns Buhcciidruovttuidja ruoktobalvalusaid ovddidanguovdda \1suu7 personalet. Dette er også en aktuell problemstilling for denne avdelingen, som gjør det desto viktigere å ha planlagt prosjektet godt og gjort en del «research» på hvordan andre sykehjem har løst dette. Tidsplan for prosjektet (fra til): Planlegging (tidsperiode): Januar februar 2017 (eventuelt mars 2017). En arbeidsgruppe bestående av personale fra kjøkkenet og avdelingen har jevnlige møter for å diskutere de mest hensiktsmessige tidspunktene for måltidene. Den første ernæringsscreeningen utføres i løpet av de to siste ukene i februar. Gjennomføring (tidsperiode): Mars (eventuelt april) juni 2017. Siste ernæringsscreening utføres i løpet av de to siste ukene i juni. Avslutning (tidsperiode): utgangen av uke 25. Prosjektet evaluering skal være avsluttet senest innen Finansieringsplan Egne midler/egen innsats er vurdert til: kr 40.000 Søkes fra USHT: kr _50.000 Søkes dekket av andre: kr 0 Total kostnadsramme: kr 90.000 Planla te driftsut ifter: Utgifter: Sum Økt bemanning på kveld (5 timer 60.000 pr dag i tre mnd). Kjøkkenressurser? 20.000 Nytt utstyr til postkjøkken 10.000 (kasseroller, stekepanner o.1.) Sum totalt: 90.000 Hvordan skal prosjektet bli en del av enhetens daglige arbeid? Prosjektet blir utført på avdelingen, av personalet på avdelingen og vil slik bli en del av det daglige arbeidet. 4

Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Buhcciidruovttuidja ruoktohälvalusaid ovddidanguovddå Hvem har faglig veiledningsansvar på prosjektet (fagperson)? Navn: Kristina Schneider Yrkestittel: Fagsykepleier/Geriatrisk sykepleier Arbeidssted: Balsfjord bo- og servicesenter, Boavdelingen. Etiske vurderinger relatert til prosjektet: Det er ikke gjort noen etiske vurderinger relatert til prosjektet. Hvordan skal evaluering av prosjektet foregå? Fagsykepleier går gjennom ernæringsscreeninger som er gjort og ser på hvordan utfallet har endret seg. Fagsykepleier koordinerer med de andre ansatte om innhenting av pasientenes synspunkter på endringer. De ansatte gis rom å komme med sine innspill. Alt dette sammenfattes i en rapport/oppsummering av prosj ektet. Hvordan tenkes resultatene av prosjektet publisert/gjort kjent? Resultater kan gjøres kjent i lokalavisen og på kommunens hjemmeside slik at andre kan lese om våre erfaringer. Eventuelt fagtidskrifter? Resultatene gjøres kjent for alle ansatte på sykehjemmet. Uttalelse fra leder: De ansatte har på et tidligere gruppemøte luftet tanken på å ha et slikt prosj ekt i avdelingen. Det er et ønske fra kommuneadministrasjonen, samt ledelsen på sykehjemmet, å flytte tidspunktene for måltidene for å se om vi også her kan få positive erfaringer for både de ansatte og pasientene. Jeanette Karlsen Skogeng Beskriv tanker om videreforing av prosjektet? Det er ønskelig å gjøre permanente endringer på måltidstidspunktene. Prosjektet vil hjelpe oss å finne den mest ideelle hverdagen med tanke på måltider. Det er også ønskelig å innføre samme endringer på de resterende avdelingene. 5

Utviklingssenterfor sykehjemog hjemmetjenester Buhcciidruovttuidja ruoktobålvalusaid ovddidanguovddas Sted: Storsteinnes Dato: 15.11.16 Kristina Schneider Fagsykepleier Balsfjord bo- og servicesenter Jeanette Karlsen Skogeng Enhetsleder Balsfjord bo- og servicesenter signatur søker/søkere 6