Politisk program Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell.
Introduksjon Hyperion jobber aktivt for et samfunn hvor fantasi, kreativitet og spill er en sentral del av samfunnet. De fantastiske fritidsinteresser trenger visse rammebetingelser for at kulturen kan bestå. Dette dokumentet er Hyperions politiske program. Det inneholder konkrete tiltak for vekst for det fantastiske kulturmiljøet, ikke bare tiltak for selve interessene, men også tiltak for å gjøre det lettere å engasjere seg. Det er delt opp i 2 deler med hver sin introduksjon og deretter i egne underkapitler. Innholdet er ikke rangert, men nummerert for enklere referering og navigering.
Innholdsfortegnelse 1.0 Kultur- og frivillighetspolitikk... 4 1.1 Frivillighet... 4 1.2 Norsk Kulturråd... 4 1.3 Ikke-geografisk kultur... 5 1.4 Statlig tilskudd til kultur... 5 2.0 Interessepolitikk... 6 2.1 Bibliotek... 6 2.2 Digital kultur... 6 2.3 Kulturproduksjon... 7 2.4 Spill i pedagogikken... 7
1.0 Kultur- og frivillighetspolitikk Frivillig arbeid og kulturell virksomhet skaper identitet, aktivitet og fellesskap mellom mennesker. Staten må legge til rette for et mangfold av kulturuttrykk og skape grobunn for mer frivillig engasjement, særlig for barn og unge. Dette må gjøres gjennom aktivt å støtte opp med gode rammebetingelser, samtidig som frivilligheten ikke må brukes som verktøy for å oppnå politiske målsetninger. Frivilligheten vokser best når den er fri. 1.1 Frivillighet Frivilligheten trenger et objektivt, rettferdig og sektorovergripende system for økonomisk driftstilskudd som ivaretar organisasjonens egenart, samtidig som det ikke gir særfordeler til organisasjoner som oppleves som «nyttige» eller passer en bestemt ideologisk tankegang. Statens behov for instrumentell kontroll over frivilligheten må begrenses. Barne- og ungdomsorganisasjoner trenger forutsigbare rammebetingelser, og det er svært uheldig at regelverk, kontrollrutiner og støttebeløp endres til stadighet. Grasrotandelen fungerer i dag mot sin hensikt, og det er de ressurssterke, synlige organisasjonene som mottar støtten fra ordningen. Dette bidrar til en ytterligere skjevfordeling av offentlige midler. Den fører også til en kamp mellom ulike frivillige grupper lokalt, som trekker ressurser og oppmerksomhet vekk fra formålene og setter frivillige organisasjoner mot hverandre. Ordningen bør snarest fjernes eller omstruktureres. Organisasjonenes frie driftsmidler må økes. Grasrotandelen må avvikles. 1.2 Norsk Kulturråd Norsk Kulturråd forvalter i dag store deler av den offentlige støtten til kulturlivet, og skal opptre som en rådgiver for det offentlige i kulturspørsmål. En slik institusjon kan ikke opptre reaksjonært og konservativt i møte med nye, fantastiske kulturuttrykk, og trenger en reform. Støtteordningene må omgjøres for å representere hele kulturfeltet, og rådet må settes sammen av en bredere del av kulturlivet. Kulturrådet må ha støtteordninger som representerer hele kulturfeltet.
1.3 Ikke-geografisk kultur Ungdomskulturen i Norge er ikke lenger bundet til tradisjonelle begrensninger som geografiske skillelinjer mellom aktivitetsgrupper og medlemsforeninger/lokallag. Et lag som arbeider på det lokale planet kan gjerne bre seg over flere kommuner, eller til og med fylker og landsdeler. Ungdom reiser mer enn tidligere for å delta på kulturaktiviteter, og stadig mer kulturtilbud tilgjengeliggjøres via internett. Regelverk for støtteordninger i Norge bør reflektere dagens struktur for ungdomskultur, som beveger seg stadig mer mot ikke-geografisk bunden drift. 1.4 Statlig tilskudd til kultur Staten bør opprettholde minst 1% av statsbudsjettet til kultur.
2.0 Interessepolitikk De fantastiske fritidsinteressene representerer unike kulturuttrykk, og trenger også rammebetingelser for å vokse. På tross av diversiteten i det fantastiske felleskap, er det en viktig felles sak å skape aksept for uttrykkene, og at interessene likestilles med de mer tradisjonelle kulturformene idrett, musikk og lignende, som i dag får særbehandling. 2.1 Bibliotek Bibliotekenes innkjøpsordning for dataspill er et positivt tiltak for at alle skal kunne ha glede av fantastiske fritidsinteresser. Midlene som er satt av til ordningen er imidlertid ikke tilstrekkelige for at bibliotekene skal kunne skilte med et ordentlig tilbud, og må økes betraktelig. Bibliotekenes innkjøpsordning for skjønnlitteratur gir i dag mange mennesker tilgang på fantastisk litteratur og fabelprosa gratis. Innkjøpsordningen er imidlertid for snever, og det må være plass til at også norske og nordiske rollespill i porteføljen. Bibliotekenes innkjøpsordning bør også styrkes ved å inkludere brettspill. Bibliotekenes innkjøpsordning for dataspill må styrkes. Det i større grad må åpnes for rollespill i bibliotekenes innkjøpsordning. Bibliotekenes innkjøpsordning bør inkludere brettspill. 2.2 Digital kultur Innføringen av momsplikt ved kjøp av elektronisk kultur i utlandet svekker kulturtilbudet i Norge, og er et steg i feil retning. Det er på høy tid å anerkjenne at kultur også kan være elektronisk, og fjerne momsplikten på norske kulturtjenester, samt reversere innføringen av moms på elektronisk kultur fra utlandet. Kommunene må ta inn over seg at datakultur er en av de mest populære fritidsinteressene for barn og unge i dagens samfunn, og må bygge anlegg som gir rom til utfoldelse også for denne gruppen. Flerbrukshaller må kunne brukes til datatreff på lik linje med for eksempel idrettsarrangementer. I kommuner der idretten har monopol på bruk og utleie av kommunens haller og tilsvarende anlegg, må de pålegges å åpne disse for datatreff og annen ungdomsaktivitet til rimelige vilkår tilsvarende dem de selv får fra kommunen. Innføringen av momsplikt ved kjøp av elektronisk kultur i utlandet svekker kulturtilbudet i Norge Flerbrukshaller må åpnes for datatreff på lik linje som idretten.
2.3 Kulturproduksjon Fordelingen av støtte til kulturproduksjon som for eksempel dataspill, musikk, film og bøker må være rettferdig og objektiv. I dag blir dataspill systematisk nedvurdert som kategori selv om markedet overgår musikkmarkedet og stadig vokser. De få midlene som gis dataspillproduksjon fordeles veldig skeivt til produksjon av barnevennlige spill. Her ønsker vi en mer lik fordeling, slik at produsenter kan satse på andre spill enn barnespill/utviklingsspill og fortsatt får sjans til å få støtte. Brettspill og kortspill må anerkjennes som et kulturuttrykk, og det bør etableres støtteordninger for produksjon av disse i Norge. Støtten bør omfordeles så dataspillproduksjon mottar proporsjonalt tilsvarende støtte som andre kulturuttrykk. Det bør etableres egne støtteordninger for brett- og kortspillproduksjon. 2.4 Spill i pedagogikken Spill vil være et av de viktigste pedagogiske verktøyene vi har i fremtidens skole. Norske skoler bør derfor jobbe aktivt med å integrere bruk av spill i undervisningen. Spill kan i utgangspunktet integreres i alle fag i alle skoleslag. Det er derfor viktig med økt kunnskap om hvordan spill kan brukes med maksimalt pedagogisk utbytte. Lærere som på eget initiativ eksperimenter med bruk av spill i skolen burde støttes i dette arbeidet. Spill er et godt pedagogisk verktøy som kan integreres i alle fag. Spill er et viktig kulturuttrykk som kan tolkes og analyseres på samme måte som film, litteratur og poesi i fag som norsk og engelsk. Prosjekter om dataspillutvikling kan være en god måte for elever å lære programmering, informatikk og realfag.