Høringsuttalelse fra Bergen kommune Vegdirektoratets høring av Veileder for graving i kommunale veger med hjemmel i FOR

Byrådssak 1275/16 Høringsuttalelse fra Bergen kommune Vegdirektoratets høring av Veileder for graving i kommunale veger med hjemmel i FOR-2013-10-08-1212 UHSA ESARK-03-201600221-238 Hva saken gjelder: På vegne av Samferdselsdepartementet har Vegdirektoratet sendt på høring forslag til veileder for graving i kommunale veger, med hjemmel i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR-2013-10-08-1212), jf. vedlagte høringsbrev av 26. mai 2016. Høringsfrist er 31. august 2016. Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe under ledelse av Vegforum for byer og tettsteder (VBT) 1. Arbeidsgruppen har for øvrig bestått av representanter fra Telenor Norge AS, Norsk vann, Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Ålesund kommune, KS Bedrift, Bærum kommune, Drammen kommune, IKT Norge, Trondheim kommune, Lyse Elnett, Tønsberg kommune og Vegdirektoratet. Utkast til veileder har tidligere vært på høring - blant annet til enkelte departement, alle landets kommuner og fylkeskommuner. Byrådet behandlet høringsforslag i byrådssak 1316-15, og Bergen kommunes høringssvar framgår av brev 1. oktober 2015. Etter at høringen var avsluttet oversendte VBT et noe bearbeidet forslag til veileder til Samferdselsdepartementet og kommenterte i den forbindelse noen uløste problemstillinger. Forslag til veileder er nå sendt på ny høring, slik den ble mottatt av Samferdselsdepartementet den 16. november 2015. Veilederen vil gjelde kommunale veger, på linje med den veilederen man allerede har for riksveger. Det presiseres i høringsbrevet at det øvrige regelverket rundt vegloven 32, herunder ledningsforskriften (FOR-2013-10-08-1212), ikke er tema for høringen. Vegdirektoratet viser imidlertid til at det i forbindelse med VBT sitt arbeid med veilederen har vært et tema om det er behov for å forskriftsfeste i ledningsforskriften (FOR-2013-10-08-1212) en hjemmel for å kreve dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen. Ledningsforskriften har ikke i dag en slik hjemmel. Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet er imidlertid kjent med at flere vegeiere praktiserer ulike regimer med kostnadsdekning med hjemmel i annet regelverk. Vegdirektoratet ber om høringsinstansenes synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en slik hjemmel i ledningsforskriften, herunder et forslag til hvordan dette eventuelt skal reguleres. Den nærmere ordlydsendring i ledningsforskriften på dette punktet, vil måtte bli gjenstand for en egen høring på et senere tidspunkt. 1 VBT er et fagnettverk for større bykommuner i Norge. Fagområdene er forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale gater og plasser. VBT er en arena for erfaringsutveksling, felles fagutvikling og kompetanseoppbygging. VBT opptrer som talerør for medlemskommunene overfor myndigheter, fagmiljøer og andre samarbeidspartnere i saker der dette er hensiktsmessig. 1

Høringsforslaget er forelagt Trafikketaten for vurdering. Trafikketaten har i fagnotat gitt sin vurdering av forslaget. Nærmere om forslaget Veilederen skal hjemles i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR-2013-10-08-1212) 22, på linje med den veilederen som allerede finnes for riksveger. Formålet med veilederen opplyses å være å: Sikre at trafikantene ikke påføres unødig ulempe i form av redusert trafikksikkerhet og fremkommelighet, både i graveperioden og etter fullført arbeid. Sikre at veg og gategrunn ikke forringes unødvendig. Sikre at ledningseier kan gjennomføre prosessen så raskt og kostnadseffektivt som mulig. Sikre hensynet til allerede nedlagte ledninger. Unngå unødig ulempe for naboer og næringsdrivende. Forslaget deles inn i følgende hovedtema: formål og definisjoner (kapittel 1 og 2), veiledning om søknadsbehandling (kapittel 3-5), administrative vilkår (kapittel 6) og tekniske krav (kapittel 7). Trafikketaten viser til at det per i dag ikke eksisterer en felles, landsdekkende veileder for lednings- /gravearbeider i eller ved kommunalt vegnett i Norge. Status er derfor at både retningslinjer og praksis varierer fra kommune til kommune. Trafikketaten er av den oppfatning at en kommunal landsdekkende veileder vil kunne bidra til større grad av forutberegnelighet og likebehandling for alle involverte parter, og er derfor positiv til at det fastsettes en veileder for kommunale veger. Det finnes allerede en veileder for ledninger i riksveger, godkjent av Samferdselsdepartementet den 8.10.2013. Trafikketatens oppfatning er at den kommunale veilederen av brukerhensyn både kunne og burde tilnærmet seg riksvegveilederen i større grad, og vært bygget opp med tilsvarende delkapitler A-C. I den grad man har funnet det hensiktsmessig å avvike fra riksvegveilederen burde vurderingene og begrunnelsene som ligger til grunn for dette vært synliggjort. Forslaget til veileder inneholder ikke bestemmelse om muligheter for dispensasjon, verken fra de administrative vilkårene eller de tekniske bestemmelsene. Dette bør inntas, for å klargjøre at unntak kan være aktuelt, selv om adgangen til å fravike veilederen ikke avhenger av en slik presisering ettersom veilederen ikke er juridisk bindende. Trafikketaten viser til at høringspartene er spesielt bedt om synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en hjemmel for dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen, herunder gi innspill til hvordan dette eventuelt skal reguleres. Trafikketaten viser i denne sammenheng til ulik praksis kommunene imellom og pågående uenighet om rettslig grunnlag for å kreve vegmyndighetens økte utgifter som følge av arbeid og graving kompensert. Etter Trafikketens oppfatning bør Bergen kommune i sitt innspill være tydelig på at hjemmelen bør forskriftsfestes. Byråden for byutvikling sin vurdering av forslaget Byråden er enig med Trafikketaten, og er svært positiv til at det utarbeides en felles veileder for det kommunale vegnettet, da en slik ikke eksisterer i dag og medfører unødvendige og uhensiktsmessige ulikheter kommuner imellom. Forslaget som er på høring har likevel et forbedringspotensial og bør bearbeides på flere punkter både med tanke på struktur og materielt innhold. Byråden vil, etter å ha gått igjennom høringsforslaget, kommet til at det vil være hensiktsmessig å avgi et høringssvar som i stor grad sammenfaller med de høringsmerknadene kommunen meldte inn i brev 1. oktober 2015. 2

Det vises for øvrig til at Vegdirektoratet i høringsbrevet har anmodet høringsinstansene om å komme med sitt syn på behovet for å forskriftsfeste vegeiers adgang til å kreve kompensasjon for økte kostnader som følge av inngrep som reduserer vegdekkets levetid. Byråden mener at det vil være en klar fordel om kommunenes adgang til å kreve kompensasjon for økte utgifter som følge av graving og legging av ledninger i kommunal veg, tas inn i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR- 2013-10-08-1212). Graving stykkevis og delt medfører redusert levetid på vegdekket, skader som ofte materialiserer seg etter at garantiperioden på 3 år er utløpt. Dette medfører økte vedlikeholdsutgifter for kommunen. Med hjemmel i vegloven 32 jf. 57 og den ulovfestede vilkårslæren i forvaltningsretten, stiller kommunen vilkår i gravetillatelser i form av krav om kompensasjon for økte utgifter. Det har oppstått uenighet med bransjen om kommunens adgang til å kreve kompensasjon. Byråden mener at hjemmelsgrunnlaget står seg, men ser samtidig at det er ressurskrevende å følge opp dette overfor bransjen - som naturlig nok ønsker å begrense sine utbyggingskostnader. En forskriftsfesting vil gi en uttrykkelig avklaring fra sentralt hold, og virke konfliktdempende. Det kan også være til hjelp for andre kommuner, som i noen tilfeller har gitt etter for bransjens advarsler om byggestans eller rettsprosesser. En standardisering av beregningsgrunnlag og satser for kompensasjon, kan i tillegg gi forutsigbarhet for bransjen og motvirke at ordningen får urimelige utslag. Byråden anbefaler at kommunen avgir høringssvar i samsvar med saksutredningen nedenfor. Vedtakskompetanse: Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune, jf. byrådets fullmakter 7 (bystyresak 294/13). Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Byråden for byutvikling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringssvar slik det fremkommer av saksutredningen. 2. Bergen kommune er av den oppfatning at hjemmelen for dekning av vegmyndighetens økte kostnader som følge av grave-/ledningsarbeider bør ytterligere klargjøres ved forskriftsfesting. En standardisering av beregningsgrunnlag og satser for kompensasjon, kan i tillegg gi forutsigbarhet for bransjen og motvirke at ordningen får urimelige utslag. 3. Melding om vedtak sendes bystyrets kontor. Dato: 23. august 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: 1. Fagnotat 26.7.2016 fra Trafikketaten 2. Høringsbrev 26.5.2016 fra Vegdirektoratet 3. Høringsforslag «Veileder: Ledninger i kommunale veger» av 13.11.2015 4. Bergen kommunes høringsuttalelse 1.10.2015 til forrige høring av forslag til veileder, med vedlegg 5. Veileder: Ledninger i riksveger 3

Saksutredning: Byrådens forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune: Det vises til Vegdirektoratets høringsbrev 26. mai 2016, vedrørende forslag til Veileder for graving i kommunale veger, med hjemmel i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR-2013-10-08-1212). Bergen kommune er positiv til at det utarbeides en felles veileder for graving i kommunal veg. En felles forståelse og praksis kommunene i mellom, gir potensiale for forenkling og effektivisering av gravearbeid for samfunnsviktig infrastruktur, der lokale forhold ikke tilsier særskilte tilpasninger. Samtidig vil veilederen kunne gjøre kommunenes arbeid for å ivareta hensynet til fremkommelighet og forsvarlig kvalitet på vegdekket, enklere. Bergen kommune mener også at det er positivt at Vegdirektoratet nå, i tillegg til selve høringen, ber om innspill knyttet til behovet for en tydeliggjøring av hjemmel for å kreve kompensasjon av vegeieres økte utgifter som følge av graving. Vi er av den oppfatning at det vil være positivt å forskriftsfeste dette, noe vi kommer tilbake til avslutningsvis nedenfor. Generelle merknader til høringsforslaget I høringsbrevet fra Vegdirektoratet (og i tidligere høringsbrev fra VBT) henvises det i overskriften til Veileder for graving i kommunal veg, mens forslaget har tittelen Veileder: Ledninger i kommunal veg. Bergen kommune mener at tittelen i høringsbrevet er mest dekkende, og at veilederen også bør ta utgangspunkt i søknadspliktige tiltak etter vegloven 57, samt de rene arbeidsvarslingstilfellene i vegtrafikkloven 7, jf. skiltforskriften 32 flg. Arbeidene er nært knyttet til hverandre, og bør naturlig inngå i samme veiledning, noe som gjenspeiles ved at forslaget berører de nevnte temaene. Slik veilederen fremstår per i dag vil det være et behov for at det utarbeides lokale og supplerende tillegg til veilederen. For at veilederen skal få samordnende effekt, er det viktig at detaljnivået i veilederen er tilstrekkelig - for å unngå unødvendige lokale tillegg - spesielt hva gjelder de tekniske bestemmelsene. I mandatet framgår det at «Veilederen skal bygges på samme måte som veilederen for riksveger, og det er ønskelig at teksten er sammenfallende på de områdene dette er mulig.». Høringsforslaget avviker likevel fra riksvegveilederens disposisjon. Dersom disposisjonen hadde vært mer sammenfallende, ville fellestrekk og ulikheter tre klarere frem. Det kunne vært en fordel for aktørene som skal forholde seg til ulike vegmyndigheter. Det er også flere ulikheter i beskrivelser av materielle krav mellom riksvegveilederen og veileder for kommunale veger uten at disse er nærmere begrunnet. Det er derfor vanskelig å sette seg inn i avveiningene bak disse valgene, som i flere tilfeller vil kunne få betydning for praksis knyttet til kvalitetskrav mv. Bergen kommune har kommentert dette nærmere i konkrete merknader til noen av kapitlene og underpunktene nedenfor. En veileder er i utgangspunktet ikke rettslig bindende. I høringsnotatet framgår det at veileder vil bli hjemlet i FOR-2013-10-08-1212 22 om utfyllende retningslinjer. Det framgår der at «Samferdselsdepartementet kan gi nærmere tekniske og administrative bestemmelser for utfylling og gjennomføring av disse forskrifter.». Det er viktig at dokumentets rettslige status avklares og kommuniseres tydelig. Forslaget til veileder inneholder ikke bestemmelse om muligheter for dispensasjon, verken fra de administrative vilkårene eller de tekniske bestemmelsene. Dette bør inntas, for å klargjøre at unntak kan være aktuelt, selv om adgangen til å fravike veilederen ikke avhenger av en slik presisering. Merknad til kapittel 1: INNLEDNING OG FORMÅL Bergen kommune anser det positivt at veilederens formål fremkommer i punkt 1. Etter Bergen kommunes oppfatning burde veilederens virkeområde det kommunale vegnettet også vært klart angitt innledningsvis. Når det gjelder krav til vilkårene, er kommunen positiv til at dette tas med innledningsvis i veilederen, men foreslår at veilederen suppleres/endres på dette punkt ved at det angis at vilkårene skal være «i samsvar med veglovens formål, ha saklig sammenheng med tiltaket og være forholdsmessige, jf. den ulovfestede vilkårslæren i forvaltningsretten». 4

Merknad til kapittel 2: DEFINISJONER Det er positivt at sentrale begreper defineres tidlig i veilederen. Det bør vurderes om veglovens definisjon av begrepet «vegmyndighet», også burde vært tatt inn i veilederen, fordi det går igjen flere steder i teksten. Det er viktig at veilederen har konsistent begrepsbruk. Begrepsbruken for kategorisering av de involverte aktører bør gjennomgås, og det bør vurderes om at alle begrepene som er benyttet på aktørene er definert i veilederen selv eller kildene det henvises til (herunder håndbok N100, vegloven eller forskrift om ledninger i offentlig veg). Merknad til kapittel 3: BESKRIVELSE AV SØKNADSPROSESSEN Søknadsprosedyren som beskrives er mer omstendelig enn den Bergen kommune har. Kommunen mener det er positivt at koordineringsplikten påpekes. Kommunen mener for øvrig at det bør åpnes for lokal tilpasning til hvordan akutte reparasjonsarbeider skal varsles. Merknad til kapittel 4: PLANLEGGING OG SØKNAD OM GRAVETRASE Det bør vurderes om kapittel 3 og 4 kan komprimeres og forenkles. Definisjonen av «ledningstrase» i kapittel 4 andre avsnitt avviker noe fra definisjonen i kapittel 2, og bør defineres likt begge steder. Merknad til kapittel 5: SØKNAD OM GRAVETILLATELSE Overskriften bør være «Søknad om grave- og arbeidstillatelse», både for å sikre samsvar med riksvegveilederen og betegnelsene brukt i kapittel 3. Punkt 5.1: Krav om søknad Ved spesifikasjon av krav til søknad og hvor dette gjør seg gjeldende foreslår kommunen at det alene henvises til vegloven 1, eller for øvrig at det gis en opplisting. Nåværende ordlyd med henvisning til veglovens 1 fremstår ikke fullgod ut fra denne bestemmelsens ordlyd. Det er for øvrig uklart hvordan søknadsplikten, som her fremgår for ledningsanlegg over veg, på bru og i tunnel og kulvert, forholder seg til kapittel 3 siste avsnitt, hvor det fremkommer at disse ledningsanleggene «håndteres gjennom egen avtale med vegmyndigheten». Punkt 5.2: Planer for gravearbeidet (arbeidsplan) På overskriftsnivå fremgår det at det skal foreligge planer for «gravearbeidet», mens det vises til planer for «ledningsarbeidet» i første avsnitt. I andre avsnitt gis det en opplisting over aktuelle planer som «kan» inngå. Ordlyden i tidligere høring på dette punkt «skal» er dermed endret. Selv om kommunen er enig i at mindre tiltak ikke nødvendigvis krever omfattende planer, må veilederen likevel ha formuleringer som viser at vegmyndigheten kan kreve nødvendige planer fremlagt, noe nåværende ordlyd ikke gjenspeiler i tilstrekkelig grad. Vi viser på dette punktet til formuleringene i riksvegveilederen punkt A 3.2 og 3.3. Punkt 5.4: Graveforbud i nye vegdekker Det må innarbeides at vegmyndigheten kan fastsette lengre graveforbud enn 3 år, som fastsatt i riksvegveilederen punkt A 3.6. Kommunen ser ingen grunn til at den kommunale veilederen skal være strengere enn riksvegveilederen når det kommer til bekjentgjøringsplikt ved reasfaltering. Her bør det være samsvar mellom veilederne. Videre ser vi ingen grunn til å utelate følgende avsnitt i riksvegveilederen (punkt A 3.6): «Dersom det likevel blir nødvendig å grave på grunn av husbygging, kabel- eller ledningsbrudd, vil vegmyndigheten ved graving av tverrgrøft kunne kreve utkiling i henhold til vegnormalens krav og at vegen blir asfaltert i minimum 25 m lengde og i hele bredden for berørte kjørefelt.» Punkt 5.5: Godtgjørelse for standardheving Det er ingen grunn til at ordlyden i den kommunale veilederen skal ha svakere ordlyd enn det riksvegveilederen har. Teksten må endres og få tilsvarende innholdet som riksvegveilederen punkt A 4. 5

Riksvegveilederens punkt A 5 om hvor søknad skal innsendes er utelatt og må innarbeides som nytt punkt. Følgende ordlyd foreslås: «Søknad om framføringstrasé og grave- og arbeidstillatelse sendes den kommunale vegmyndigheten i kommunen hvor arbeidene skal utføres.» Punkt 5.6: Klage på vedtak Andre punktum foreslås endret til: «Forvaltningslovens regler om klagebehandling gjelder». Merknad til kapittel 6: ADMINISTRATIVE VILKÅR Punkt 6.1: Krav til utførende Her endres benevnelsen fra «entreprenør» til «utførende». Bergen kommune foreslår som nevnt at man gjennomgående benytter begrepet «ansvarlig utførende». Det vises til 11 i forskrift om ledninger i offentlig veg, som fastsetter at entreprenør skal tilfredsstille gjeldende krav til godkjenning for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven, og også til punkt B 1 i riksvegveilederen hvor kravene til entreprenør og entreprenørens ansvar fastsettes. Bestemmelsene i den kommunale veilederen bør ha tilsvarende innhold, og vi anbefaler også at det fastsettes en egen sanksjonsbestemmelse hva gjelder ansvarlig utførende/entreprenør. ------ Sammenlignet med riksvegveilederen mangler overskriften «Utførelse av gravearbeidet». Det samme gjelder underavsnittene «Planer for gravearbeidet» og «Periode for gjennomføring av arbeid». Disse avsnittene bør etter Bergen kommunes syn tas inn i den kommunale veilederen. Punkt 6.3.2: Ledningseiers varsling, egenkontroll og rapport Teksten må ligge nærmere punkt B 3.3.3. i riksvegveilederen. Vi foreslår følgende tilføyelse i forlengelse av nåværende første setning/avsnitt: «Dersom arbeidet omfatter vesentlig trafikkregulering som ventes å vedrøre andre i vesentlig grad, skal det også annonseres i minst en aktuell lokalavis én -1- uke før anleggsstart.» Videre foreslår vi at et nytt andre og tredje ledd i bestemmelsen, etter mal fra riksvegveilederen 2. avsnitt: «Ansvarlig utførende skal gjennomføre egenkontroll av arbeidet.» 3. avsnitt: «Skjema for egenkontroll skal fylles ut og sendes vegmyndigheten innen en -1- uke etter at arbeidet er utført». Punkt 6.3.3: Avslutning av arbeidet Skriftlig feil i første avsnitt; «klart» skal trolig være «klar». Bergen kommune foreslår at setning i andre avsnitt tas ut i sin helhet, da vi mener at ordinært krav til ferdigdokumentasjon som det klare utgangspunkt bør fastsettes i veilederen og at det bare er i særtilfeller det vil være grunn til å sette særlige krav til ferdigdokumentasjonen og da som vilkår i selve arbeids-/gravetillatelsen. Nåværende formulering oppfattes som unødvendig arbeidskrevende. Se våre merknader under punkt 6.3.2 hva gjelder innlevering av skjema for egenkontroll og fristen for innsendelse av dette. Vi noterer oss for øvrig at utbedringsfristen på en måned er tatt inn i dette punktet og ut av punkt 7.7.2-7.7.4, sml. med riksvegveilederen punkt B 4.4.2-4.4.4, uten at vi kjenner bakgrunnen for dette. Punkt 6.3.4: Vegmyndighetens kontroll Vi ser ingen god grunn til å endre plasseringen av dette punktet sammenlignet med riksvegveilederen. Punktet bør inntas mellom «Dokumentasjon av graveområdets tilstand» og ansvarlig utførendes «varsling, egenkontroll og rapport». Punkt 6.4: Ansvarsforhold Ansvarsforholdene bør fastsettes på lik linje med punkt B 4 flg. i riksvegveilederen blant annet må det fastsettes at ansvarlig utførende og eventuelle underentreprenører skal ha ansvarsforsikring. Merknad til kapittel 7: TEKNISKE BESTEMMELSER Punkt 7.1: Hensyn til ferdsel og omgivelser Punkt 7.1.1: Sikkerhet og arealbruk En generell bestemmelse om hensyn til trafikanter og omgivelser bør vurderes inntatt; «Arbeid på og ved veg må ikke medføre fare eller unødvendig ulempe for trafikanter og omgivelser.» Punkt 7.2: Utførelse av gravearbeider Punkt 7.2.1: Generelt 6

Følgende generelle formuleringer foreslås innarbeidet, for å unngå unødvendige lokale tillegg på dette punkt: «Før det graves skal asfalten skjæres/meisles og fjernes etter en rett linje. Brostein, heller og kantstein skal også fjernes etter en rett linje. Etter gravingen skal linje ligge på uberørt grunn, slik at dekket utenfor gravingen ikke undergraves og skades. Asfalt, stein og heller som tas bort skal transporteres til godkjent laget. Bro- og kantstein av naturstein, og heller av betong eller naturstein, skal plasseres i depot utenfor vegområdet. Plasseringen må ikke hindre naturlig avrenning eller føre til varig skade av stedlig vegetasjon. Stein og heller som ikke gjenbrukes ved istandsettelse tilhører kommunen, og transporteres til kommunes lager på ansvarlig utførendes regning.» ----- Punkt om overbygning jf. riksvegveilederen punkt C 4.3 flg. er utelatt i den kommunale veilederen. Dette er en svakhet og bør rettes opp. For øvrig bør teksten i den kommunale veilederen være noe mer detaljert hva gjelder punktet om vegdekke. ----- Punkt 7.6: Gjenfylling/istandsetting Punkt 7.6.2: Undergraving Det er først krav til fjerning og replassering av konstruksjoner ved faktisk undergraving. I riksvegveilederen punkt C 4.2 gjør kravet seg gjeldende også hvor det er risiko for undergraving. Tilsvarende må legges til grunn for kommunale veger. Punkt 7.7: Istandsetting av ulike areal Punkt 7.6.1: Generelt Punktet bør detaljeres ytterligere hva gjelder rengjøring og asfalttemperatur. Punkt 7.7.2: Kjørebane, sykkelfelt og skulder Se kommentar med tanke på 1-månederskravet for utbedring under punkt 6.3.3. Punkt 7.7.3: Fortau Andre setning i punkt C 4.4.3 i riksvegveilederens tredje avsnitt må innarbeides. Se for øvrig kommentar med tanke på 1-månederskravet for utbedring under punkt 6.3.3. Punkt 7.7.4: Gang- og sykkelveg Se kommentar med tanke på 1-månederskravet for utbedring under punkt 6.3.3. Punkt 7.7.5: Rennestein Krav om at betongen skal være motstandsdyktig mot salt må innarbeides, jf. tilsvarende krav i riksvegveilederen punkt C 4.4.5. Punkt 7.7.7: Areal med gatestein, belegningsstein, heller o.l. Punktet må bygges opp som og inneholde samme krav som riksvegveilederens punkt C 4.4.7. Herunder bør avsnittet om at det kan bli stilt krav til omlegging i full bredde for veger og gater med gate- og belegningsstein inntas, og også jevnhetskrav/krav til høydeavvik. Punkt 7.7.8: Krav til kummer Det bør inntas at kummer skal ha lokk av støpegods og inneha flyteramme. Det bør også vurderes inntatt krav om montering av eiermerke på kummer, da det erfaringsmessig tidvis er vanskelig å identifisere eierne av de ulike kummer. Endelig bør siste setning i riksvegveilederen punkt C 4.4.9 inntas. Punkt 7.8: Midlertidig istandsettelse Punktet må ha tilsvarende ordlyd som punkt C 4.4.5 i riksvegveilederen; varmasfalt skal være utgangspunktet m.m. Videre bør det farsettes at vegmyndigheten forbeholder seg retten til å besørge arbeidet utført for søkers regning hvor sistnevnte ikke følger opp innenfor fastsatt frist. Med tanke på sistnevnte noterer vi oss at det er inntatt en generell formulering i punkt 6.3.3. Vår vurdering er uansett at utbedringsfristen på én måned, før vegmyndigheten kan gripe inn, kan medføre uforsvarlige ordninger i de tilfeller dette punktet omhandler. 7

Merknad til kapittel 8: Søknad erklæring tillatelse Vi forstår den innledende formuleringen på skjemaet slik at skjemaet kan tilpasses, noe som gjør at det vil kunne se ulikt ut i forskjellige kommuner. Dette vurderer vi ikke nødvendigvis som heldig med tanke på brukervennligheten, men samtidig kan det være behov for at skjemaet kan tilpasses ulike kommuner ut fra foreliggende systemer og også dersom man ikke får til en enhetlig og fullverdig veileder, som da vil nødvendiggjøre ulike tillegg. Mye av plassen på søknadsskjemaet går med til oppstilling av vilkår m.v. og erklæring av disse, noe man burde kunne forplikte seg til ved en henvisning til veilederen som sådan og en aksept av denne og pliktene den beskriver. Når det gjelder selve tillatelsen er teksten som henviser til 6 i forskrift om ledninger i offentlig veg unyansert, og denne bør korrigeres for å oppnå samsvar. Synspunkter på forskriftsfesting av hjemmel for dekning av vegmyndighetens kostnader Behov for å forskriftsfeste og klargjøre hjemmel Behovet for å forskriftsfeste en hjemmel for å kreve dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen har vært diskutert i forbindelse med utarbeidelse av den kommunale veilederen. Vegdirektoratet ber i sitt høringsbrev om synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en slik hjemmel i forskrift om ledninger i offentlig veg, herunder forslag til hvordan dette eventuelt skal reguleres. Direktoratet presiserer at eventuell ordlydsendring i forskriften vil bli gjenstand for egen høring på et senere tidspunkt. Som kjent krever Bergen kommune sin økte kostnader som følge av arbeid og graving i kommunal veg- og gategrunn kompensert i dag, med rettslig forankring i at tillatelse til legging av ledninger og graving i veg etter vegloven 32 og 57 kan gis på vilkår jf. den ulovfestede vilkårslæren i forvaltningsretten. Også 5 i forskrift om ledninger i kommunal veg angir vegmyndighetens adgang til å stille nærmere vilkår for sine tillatelser. Bakgrunnen for vår oppfatning om at det er riktig å kreve kostnadsdeknings er at en vesentlig del av vedlikeholdsetterslepet på kommunale veger skyldes senskader som følge av utstrakt graveaktivitet. Flere av de større ledningsaktørene er uenige i at Bergen kommune har tilstrekkelig hjemmel for dagens ordning, og har påklaget kompensasjonsvilkåret og fastsatte kompensasjonskrav i aktuelle vedtak. I motsetning til brorparten av landets mindre kommuner, krever de fleste av landets største kommuner sine økte utgifter som følge av arbeid og graving helt eller delvis kompensert i dag. Det er likevel betydelige variasjoner kommunene imellom på sentrale punkter som hjemmelsgrunnlag, og også med hensyn til hvilke betegnelser og faktiske ordninger som er gjort gjeldende. Videre er størrelsene på kompensasjonssatsene ulik. Dagens praksis synes å kunne tas til inntekt for en felles oppfatning mellom disse kommunene om at vegmyndigheten påføres ekstra vedlikeholdskostnader som følge arbeid/graving, og at det er riktig at tiltakshaver bærer disse økte kostnadene. Ovennevnte viser etter Bergen kommunes oppfatning at det er et klart behov for en forskriftsfesting og klargjøring av det rettslige grunnlaget for dekning av kostnadene vegmyndigheten påføres ved ledningsarbeider m.m. Forslag til regulering Bestemmelsen i 5 forskrift om ledninger i offentlig veg omhandler vilkårene for vegmyndighetens tillatelse. Etter Bergen kommunes vurdering er det hensiktsmessig og naturlig å innarbeide et tillegg i denne bestemmelsen, som eksplisitt fastsetter vegmyndighetens adgang til å kreve sine økte utgifter - som følge av arbeid og graving - dekket/kompensert. I forlengelsen av en forskriftsfesting og klargjøring av hjemmelsgrunnlaget ser Bergen kommune samtidig behov for at det ytterligere legges til rette for en enhetlig og forutberegnelig praksis kommunene imellom. Vi foreslår derfor et standardisert og skjematisk oppsett som viser de ulike kostnadselementene vegmyndighetens ordinært påføres. Vi foreslår en modell bestående av en fastdel og en variabel del. Kompensasjonssatsene må være basert på gjennomsnittstilfeller og middelverdien av de økte utgiftene for vegeier. For å vurdere beregningsgrunnlaget for de variable kostnadene, har vi tatt utgangspunkt i en modell lansert av Ålesund kommune basert på en dekkelevetidsreduksjon fra 20 år til 15 år. Beregningen inkluderer forarbeid i forbindelse med oppretting av gamle gravinger, som utgjør 10 % av parsellens total areal. Det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig reasfalteringsparsell, basert på de siste års asfaltprogram. Prisene er årets priser, og bør justeres hvert år. 8

Kompensasjonssatsen skal dekke nåverdidifferansen pr. kvadratmeter mellom å asfaltere parsellen om 15 år mot normalt 20 år. Tabellen nedenfor viser beregningene. Lengdemeter Bredde Kvadratmeter 200 5 1000 Bergen kommune Mengde Betegnelse Enhetspris Total Fresing av hele strekningen 1000 m2 100 100 000,00 Diverse forarbeider i gravearealene 100 m2 516,33 51 633,00 Justering av kummer 13 700 9 333,33 Fresing i endeskjøter 10 0,00 Klebing av hele strekningsarealet 1000 m2 2 2 000,00 Nytt slitelag 100kg/m2 1000 m2 96 96 000,00 258 966,33 Rente 5% 1,05 Inflasjon 2,5% 1,025 Kostnad etter 15 år kr 354 178 375 060,47 Kostnad etter 20 år kr 400 719 424 346,49 Nåverdi reasfaltering etter x år 20 kr 151 027 kr 159 932 15 kr 170 365 kr 180 410 Diff. nåverdi reasfalt om 15 eller 20 år kr 19 339 kr 20 479 Kompensasjon pr.m2 kr 19,34 Refusjon pr.m2 kr 20 Kompensasjon pr løpemeter (5m bredde) kr 102 Tabell 1 beregning av kompensasjon pr løpemeter. Beregningen ovenfor tar ikke hensyn til trafikkmengder, om det er spredt eller tett bebyggelse, eller om gravearbeidet skjer i bymessige strøk. Disse forholdene har betydning for hvor stor belastning det er på vegene, og følgelig også hvor raskt vedlikeholdsbehovet oppstår. I tillegg vil de samme momentene kunne ha betydning for kostnadsnivå på gravearbeid og hvor mange abonnenter kostnadene kan fordeles på. Dette kan være avgjørende når kabelaktørene vurderer om avkastningen er tilstrekkelig til at utbygging av nytt kabelnett vurderes som lønnsomt. Høyere kostnad i bymessige strøk er også et insitament til samordning av gravearbeidene. Vi anbefaler derfor at kompensasjonssatsene tar hensyn til disse forholdene og at satsene differensieres etter tetthet på bebyggelse og trafikkmengde. Kompensasjonssatsene for den variable delen vil da se slik ut: Kompensasjonssatser ÅDT < 1500 ÅDT>1500 Spredt bebyggelse 40 60 Tett bebyggelse 60 102 Bymessig strøk 90 150 Tabell 2 Differensierte kompensasjonssatser. Alle tall i kroner pr løpemeter grøft. Hver tillatelse er likevel et enkeltvedtak, og retningslinjene bør ta høyde for at de standardiserte satsene kan gi uforholdsmessige/urimelige utslag. Det bør derfor åpnes for unntak. Når det gjelder fastdelen som må betales uavhengig av gravingens omfang, skal denne dekke kontrollutgifter, arbeidsvarsling, trafikkomlegginger og ekstra drift- og vedlikeholdskostnader ved at kabelanleggene ligger i eller ved veg. Et gjennomsnittlig kontrollbehov på 6 timer til å kontrollere arbeidsvarsling, skilting ved trafikkomlegging, utførelse i gir en slik beregning: 9

Kontrollkostnad 6 timer 3600 Andel kostnader ved trafikkomlegginger Ekstra arbeidsvarsling og utstyrsleie ved redusert levetid 4000 Ekstra vedlikeholdskostnader 5000 Gjennomsnittlig fastdel Tabell 3 Gjennomsnittlig fastdel 12600 Vi foreslår etter dette at fastdelen settes til kr 12.600 og at man ikke differensierer fastdelen. Det forslåtte betalingsregulativet for kompensasjonen utgjør en betydelig forenkling i forhold til dagens regulativ i Bergen. Satsene for den variable delen er for en stor del lik dagens satser, mens vi foreslår å sette ned beløpet for fastdelen i det vesentlige på grunn av færre kontrolltimer enn det vi har lagt opp til i dagens regulativ for kompensasjonssatser. 10