SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Birthe Holm Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.04.2010 22/10 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2009 Fylkesmannsrapportene som avlegges hvert halvår gir et bilde av barnevernets aktivitet på sentrale områder innenfor tjenesten. I nedenstående tabeller og grafer er ulike områder sammenholdt med rapporteringer på samme tidspunkt tilbake til 2002. Andre halvårsrapport er slått sammen med første halvårsapport og fremstår da også som en rapport året sett under ett. De siste årene har barneverntjenesten hatt sterkt fokus på intern-kontroll, og i dette de lovkrav som er fremsatt i ny lov og forskrifter med virkning fra 01.01.06. Intern-kontroll i barneverntjenesten bygger på de inndelinger som foreligger i BaRM (balansert resultatmåling.) Foruten å ha i seg de gjeldende lovkrav som foreligger for barnevernsarbeid så har intern-kontroll som system et klart fokus på opplæring og kompetanseheving. Barneverntjenestens oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet har hatt mye fokus. Det foreligger mange klare krav i lovverket om eks. antall besøk i fosterhjem, oppnevning av tilsynsfører, antall besøk av tilsynsfører etc. Arbeidet er svært tidkrevende og det stilles store krav til faglig kompetanse, systematikk og rapportering. Barneverntjenesten har i siden 2005 hatt et sterkt fokus på tidlig-intervensjon, og med det vri ressursinnsatsen til å gi tung og kvalifisert hjelp i biologisk hjem. Dette er tidkrevende og innebærer økt ressursbruk. Det klare mål har vært å stanse en sterkt stigende kurve på antall barn plassert utenfor hjemme. Med den rapport som her legges frem kan det igjen konstateres en nedgang i antall barn plassert utenfor hjemmet. Meldinger undersøkelser fristoverskridelser Tabellen/graf viser rapporteringer ved utgangen av året (pr. halvår/juni i parentes) i perioden 2002 2009. År Nye meldinger Nye undersøkelses saker Fristoverskridelser 31.12.2009 625 (300 pr 30.06) 550 (266 pr 30.06) 27 (17 pr. 30.06) 31.12. 2008 517 (296 pr. 30.06) 454 (260 pr. 30.06.) 14 (7 pr. 30.06) 31.12. 2007 432 ( 214 pr 30.06) 365 (186 pr 30.06) 23 (16 pr. 30.06) 31.12. 2006 427 (255 pr.30.06) 370 (216 pr 30.06) 14 (4 pr. 30.06) 31.12. 2005 382 (188 pr.30.06) 323 (158 pr.30.06) 28 (10 pr.30.06) 31.12. 2004 482 (220 pr.30.06) 364 (172 pr.30.06) 6 ( 2 pr. 30.06) 31.12. 2003 393 (213 pr.30.06) 334 (191 pr.30.06) 8 ( 2 pr.30.06) 31.12. 2002 321 (155 pr.30.06) 273 (126 pr.30.06) 20 (13 pr. 30.06) Side 1 av 8
Kommentar: Meldingstilfanget har store variasjoner, noe som gir til dels meget store utfordringer ift. prioritering og personalressurser. Tallene i rapporteringene gir ikke noe inntrykk av innhold og alvorlighetsgrad. Barneverntjenestens fokus på tidligintervensjon har medført en sterkere profilering utad og med særlig fokus på barnehager, skoler og andre arenaer der barn/ungdom oppholder seg. I denne sammenheng er det også all grunn til å tro at prosjektet rettet mot å avdekke situasjoner der barn utsettes vold og overgrep, har en effekt mot økt antall meldinger. Det registreres i 2009 en markant økning i antall meldinger på mindre barn sammenlignet med tidligere år. Dette gjelder i særlig grad meldinger fra barnehager. Økningen vurderes som svært positivt og tas som en indikator på at fokus på tidligintervensjon har effekt. Familien og barnet det gjelder vil få mulighet til hjelp på et tidligere tidspunkt og med det kan problemutviklingen og skader bli vesentlig redusert. Ved utgangen av 2008 kunne det konkluderes med barneverntjenesten aldri hadde registrerte et så høyt antall meldinger. Denne trenden har fortsatt i 2009. - Fra 2007 til 2008, økning av meldinger på 19, 5 %. - Fra 2008 til 2009, økning av meldinger på 21 %. Meldinger konkluderes med henleggelse eller undersøkelse. Det er undersøkelsessakene som generer arbeid og aktivitet i form av saksbehandling, samtaler, kontrollbesøk et.c. - Fra 2007 til 2008, 24 % økning av undersøkelsessaker. - Fra 2008 til 2009, 21 % økning av undersøkelsessaker. Samlet siste 2 år har barneverntjenesten i Sandnes mottatt 185 flere undersøkelsessaker sammenlignet med registrering i desember 2007, noe som representerer en økning på 50%. Dette er en voldsom økning som gir barneverntjenesten store utfordringer i å håndtere I 2009 er det registret en sterk økning i antall fristoverskridelser, 27 saker mot 14 året før. Denne økningen ble varslet i sak til Utvalg for kultur og oppvekst, første halvårsrapport til Fylkesmann 2009. Barnevernsjef forbereder nå organisatoriske grep og rutineendringer med tanke på å frigjøre ressurser for på denne måte kunne ha mulighet til å håndtere den sterke økningen i antall meldinger og undersøkelsessaker. Det synes klart at det må gjøres valg med å nedprioritere tidsbruk i en type saker for å sikre nødvendig tidsbruk og fokus i de tunge sakene hvor det er fare for at barn befinner seg i en omsorgssviktsituasjon. Side 2 av 8
Barn i hjelpetiltak Tabellen/graf viser rapportering ved utgangen av året i perioden 2002 2009. Pr. dato Barn i hjelpetiltak 31.12.2009 258 31.12.2008 233 31.12.2007 223 31.12.2006 233 31.12.2005 216 31.12.2004 216 31.12.2003 248 31.12.2002 166 Kommentar: Tallene for antall barn i hjelpetiltak er stabile, til tross for sterk økning i antall nye meldinger og nye undersøkelsessaker siste 2 år. Det er likevel dette året registrert en økning på 25 flere barn med hjelpetiltak i hjemmet sammenlignet med foregående år. Barn/ungdom og deres familie får oftest flere hjelpetiltak som kombineres, for på denne måten å gi et kvalitativt godt tilbud som medfører endring. Alle tiltak vil i prinsippet ha en målsetting på at barneverntjenesten skal kunne trekke seg ut så snart barnet/ungdommen/foreldrene har fått nødvendig hjelp, og der de har klart å få til en positiv endring og utvikling. Antall barn med ulike grader av hjelpetiltak må ses opp mot antall barn plassert utenfor hjemmet. En nedgang i antall barn plassert utenfor hjemmet medfører at disse barn/familier trolig nå får nødvendige hjelpetiltak i hjemmet. Som en konsekvens av dette øker utfordringene med å gi gode utviklings og endringstiltak der barnet i familien ikke skal leve i en omsorgssvikt situasjon. Plasseringer utenfor hjemmet Tabellen/graf viser rapportering ved utgangen av året i perioden 2002 2009. Pr. dato 4-4, 5 ledd (med samtykke) 4-12 (under omsorg, tvangsvedtak) 4-26/4-24 (ungdom med adferdsprobl.) 31.12.2009 25 100 2 127 31.12.2008 26 113 7 146 31.12.2007 23 115 1 139 31.12.2006 23 122 5 150 31.12.2005 28 125 5 158 31.12.2004 23 117 5 145 31.12.2003 17 106 5 128 31.12.2002 33 95 4 132 Sum (alle plasseringer utenfor hjemmet) Side 3 av 8
Kommentar: Med fokus på tidlig intervensjon har barnevernstjenesten fra 2005 hatt som mål å flate ut kurven og å begrense antall barn plassert utenfor hjemmet. Det er lett å konkludere med at dette mål er nådd. Tallene viser at det pr. 31.12.09 er 19 færre barn plassert utenfor hjemmet sammenlignet med foregående år. Om vi sammenligner med 31.12.2005 så er det i dag en nedgang på 31 barn, herav 25 færre barn under barneverntjenestens omsorg ( 4-12) Tiltak/ettervern mot ungdom 18 23 år Tabellen/ graf viser rapportering ved utgangen av året i perioden 2002 2009. Pr. dato 18 23 år fosterhjem/inst 18 23 år hybel/annet Sum 18 23 år 31.12.2009 19 17 36 31.12.2008 15 16 31 31.12.2007 12 18 30 31.12.2006 15 23 38 31.12.2005 19 18 37 31.12.2004 17 17 34 31.12.2003 6 21 27 31.12.2002 4 14 18 Side 4 av 8
Tiltak aldersgruppen 18 23 år Her har vi svært stabile tall med små endringer siden 2003. Barneverntjenesten har en forpliktelse til å ha tiltak utover 18 år. Dette ansvaret ble ytterligere forsterket 01.07.2009 i form av en lovendring som presiserer at avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år, skal gis i vedtaksform med begrunnelse og klageadgang jfr bvl 1-3. Tiltak etter fylte 18 år gjelder i hovedsak de ungdommer som har vært i omsorgstiltak før myndighetsdag, men også ungdom med hjelpetiltak. Størsteparten av tiltakene dreier seg om fortsatt opphold i fosterhjem eller institusjon, alternativt hybel med oppfølging. Kostnadene til denne type ettervernstiltak synker betydelig med ungdommens alder. Mange ungdommer er selv med og dekker deler av bokostnadene, dersom de er i inntektsgivende arbeid, eller på annen måte har inntekter som kan bidra til eget livsopphold. De fleste enslige mindreårige flyktninger som barneverntjenesten har ansvar for å bosette i Sandnes kommune, har frivillige tiltak fra barneverntjenesten til de er 22-23 år. Tilsyn i fosterhjem. Sandnes er en stor fosterhjemskommune. Det er pr. 31.12.09 totalt 123 fosterhjem i kommunen. Lov om barneverneverntjenester sier at det er fosterhjemskommunen som har ansvar for å føre tilsyn. Det er mulig å lage avtale om at plasseringskommunen selv fører tilsyn, selv om barnet er plassert i en annen kommune. Barneverntjenesten i Sandnes har opprettet tilsynsfører i alle de 99 fosterhjem der kommunen har tilsynsansvar. Ved rapportering i desember 2008 var det 20 barn som hadde tilsynsfører, der tilsynsfører ikke hadde vært på noen tilsynsbesøk hele året. Det ble utarbeidet en avviksrapport med plan for tiltak, for å sikre lovkravet om tilsynsbesøk i fosterhjem. Med sterkt fokus og planmessig arbeid har vi nå begrenset dette til 3 fosterbarn som ikke har hatt besøk av tilsynsfører i løpet av 2009. Pr 31.12.09 er det fortsatt 32 barn hvor tilsynsfører ikke har foretatt alle de lovpålagte 4 tilsynsbesøkene det siste året. Av disse er det 16 barn som mangler 1 av 4 tilsynsbesøk på dette rapporteringstidspunkt. Side 5 av 8
Sandnes kommune har på det jevne rundt 80 tilsynsførere engasjert. Tilsynsførerne skal utføre tilsyn minimum fire ganger i året, dersom ikke annet er vedtatt. Etter hvert tilsyn skal det skrives rapport som også skal sendes til omsorgs-/plasseringskommunen. I en del saker blir ikke det lovpålagte antall tilsynsbesøk utført. Barneverntjenesten har i flere saker purret på tilsynsfører og hatt samtaler for å synliggjøre at det er lovkrav som må oppfylles. Dette vil det fortsatt bli jobbet svært aktivt med, for å lukke avvikene på dette området. Alle tilsynsførerne får tilbud om grunnkurs og temakurs. Sandnes er en del av et interkommunalt samarbeid på dette området i regi av Bufetat. I tillegg arrangerte barnevernstjenesten i Sandnes våren 09, et eget kurs for egne tilsynsførere. Akuttplasseringer. Det er Bufetat sitt ansvar å ha operative akuttplasser tilgjengelige for både barn og ungdommer. Akuttplasseringer vil kunne oppleves dramatisk for barn og foreldre, særlig om det benyttes som et tvangstiltak. De fleste akuttvedtak er fattet med bakgrunn i vold og overgrepsituasjoner eller i situasjoner med alvorlig rusproblematikk og / eller alvorlig psykisk syke foreldre. I 2007 ble 34 barn akuttplasser, mens det ble registrert 48 akuttplasseringer i 2008 med en nedgang til 30 akuttplasseringer i 2009. For plasseringer i 2009 er over halvparten fattet med samtykke fra foreldre. Gitt at barneverntjenesten får etablere tiltak som gir nødvendig sikkerhet, vil barnet bli tilbakeført til hjemmet. I denne type saker etableres det ofte omfattende hjelpetiltak og videre tilsyns/sikkerhetsordninger i tråd med gjeldende lovverk. SLUTTKOMMENTAR OG UTFORDRINGER Halvårlige rapporteringer til fylkesmann er en svært god gjennomgang av og kontroll med de mest sentrale lovkrav som barneverntjenesten jobber etter. Sammenligninger med tidligere halvårs/års rapporteringer og sammenligninger med andre store kommuners tall er viktige referanser for å kunne lese og følge utviklingen i tjenesten. Med de tall som fremkommer for 2009 er det lett å trekke frem de mest fremtredende endringene; en relativt stor nedgang i antall barn plassert utenfor hjemmet og en svært stor økning i antall nye meldinger og undersøkelser. Disse endringene gir barneverntjenesten til dels store utfordringer. Barnevernsjef velger her å trekke frem nevnte forhold det kommende halvår, i to ulike perspektiv. 1. Håndtering av sterk økning i antall meldinger. Den sterke økningen i antall meldinger, 96 siste år/185 siste to år, medfører et vesentlig økt press på en tjeneste som allerede er presset på ressurser. Økningen må håndteres innfor eksisterende personalressurser/gitte budsjettrammer. Dette vil kreve endring på flere områder, herunder også i rutiner og metoder slik at ressurser kan frigjøres til å prioritere de tyngste og mest alvorlige sakene. Som alltid er det de tyngste sakene som skal ha høyest prioritet og det blir da en konsekvens at mindre alvorlige saker nedprioriteres. Nødvendige skritt for å få dette til er: A: Gjennomgang av mottak og undersøkelsesapparatet. Målsetting: Endre rutiner/metodikk for å frigjøre ressurser slik at lovpålagte frister kan overholdes og slik at tjenesten kan ha nødvendig fokus og prioritet i undersøkelsessaker med særlig fokus på saker der det mistenkes at barn befinner seg i en omsorgssvikt situasjon. B. Gjennomgang og evaluering av barnevernvakten/akuttberedskapen. Side 6 av 8
Målsetting: Riktig dimensjonering, organisering og utnyttelse av barnevernvakten. Det er igangsatt et arbeid med evaluering av barnevernvakten, med fokus på behov og funksjonalitet målt opp mot lovkrav om akuttberedskap. I denne sammenheng vil det bli vurdert mulighetene for i større grad kunne utnytte ressursene på barnevernvakten i mottaks og undersøkelse apparatet. 2. Omdisponering av budsjett/økonomiske ressurser. Målsetting: vurdere omfordeling av økonomiske ressurser og tilpasse dette opp mot dagens situasjon. Nedgang i antall barn plassert utenfor hjemmet sammenholdt med sterk økning i nye undersøkelser samt flere barn i hjelpetiltak indikerer en forskyvning av ressursbruken som vil kunne gi svært store utslag. Barnevernsjef har igangsatt et arbeid for å se på konsekvenser av denne forskyvning og i det utrede mulige løsningsalternativ for å imøtekomme dette. Anslagsvis er det en kostnad på kr. 25 000 pr. mnd. / 300.000 pr. år pr barn plassert utenfor hjemmet. Samlet vil 19 barn kunne utgjøre en kostnad på kr. 5,7 mill. pr år. En slik reduksjon gir viser og igjen i tjenestens regnskapstall. Utgiftene til barn plassert utenfor hjemmet går i all hovedsak til å dekke utgifter i fosterhjem og institusjon. Barneverntjenesten kjøper her tjenester til å utføre lovpålagte oppgaver som å ivareta omsorgen for barn. Med den utvikling vi nå ser er konsekvensen at arbeidsmengden skyves over på den tjeneste som ytes når barn bor i hjemmet. Som beskrevet må økningen kunne omtales som svært stor, noe som setter eksisterende personalressurser under et stort press. Om barn/familier skal få gode utredninger med påfølgende målrettede hjelpetiltak, kreves det både omfattende og kvalifisert arbeid over tid. Barneverntjenesten er forpliktet til å iverksette tiltak når barn står i fare for / befinner seg i en omsorgssvikt situasjon. Barneverntjenesten er i dag ikke dimensjonert for å håndtere alle typer av nødvendige utredninger/tiltak. Det blir i dag nyttet en rekke eksterne aktører hvor som leies inn for å utføre disse lovpålagte oppgavene. Kostnadene her er betydelige og det er trolig store besparelser med å kunne bygge opp denne tjenesten internt i kommunen. I den situasjon tjenesten befinner seg i, er det åpenbart at vi fremover må ha enda sterkere fokus på kjerneoppgavene. Barn plassert utenfor hjemmet og barn som befinner seg i en omsorgssviktsituasjon, vil og skal alltid ha førsteprioritet i barneverntjenestens arbeid. Dette er barn og familier der barneverntjenesten har et særlig stort ansvar og hvor oppgavene ikke kan nedprioriteres. Dernest må barneverntjenesten prioritere å overholde lovpålagte frister i undersøkelses saker. Det kommende året vil det bli fokusert på at tiltaksapparatet i barneverntjenesten er dimensjonert på en slik måte at vi får en svært god ressursutnyttelse både faglig og økonomisk. Det vil bli satt sterkt fokus på en høy utnyttelse av egne personalressurser/budsjettressurser mot alle områder i barneverntjenesten. Forslag til VEDTAK: Utvalg for kultur og oppvekst tar andre halvårsrapport til Fylkesmann 2009 til orientering Side 7 av 8
RÅDMANNEN I SANDNES, 25 mars 2010 Torill J Kind kommunalsjef Trygve Apeland Barnevernsjef Vedlegg: Rapporteringsskjema sendt Fylkesmannen Side 8 av 8
Utvalg for kultur og oppvekst 19.04.10 sak 22/10 vedlegg