Kartlegging for heksekost i eple i 2011

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 71 2012 Kartlegging for heksekost i eple i 2011 Dag-Ragnar Blystad 1, Brita Toppe 2, Maren Anna Holst 2, May Bente Brurberg 1 1 Bioforsk Plantehelse 2 Mattilsynet

1. Forord Nye funn av heksekost høsten 2010 aktualiserte heksekost på en ny måte. Det ble derfor igangsatt et overvåkings- og kartleggingsprosjekt (OK-program) for heksekost i eple. Denne rapporten beskriver resultatene fra OK-programmet som ble gjennomført i 2011. Prøveinnsamling har blitt gjennomført av Mattilsynets personale. Trine Hellan, Kari Janson, Geir Midnes og Arvid Berge har samlet inn storparten av prøvene. Mattilsynet, regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane ved rådgiver Brita Toppe har hatt koordineringen av kartleggingsarbeidet på Vestlandet og seniorinspektør Maren Anna Holst har hatt koordinerende rolle i Buskerud, Vestfold og Telemark. Seniorrådgiver Randi Knudsen i Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat, har vært hovedansvarlig for OK-programmet hos Mattilsynet. Ved Bioforsk Plantehelse har forsker May Bente Brurberg vært hovedansvarlig for testingen av prøvene. Analysene har for det meste blitt utført av Grete Lund. Prøvene har blitt mottatt og registrert på Planteklinikken av Kari Ørstad og Erling Fløistad. Forskningsleder Dag-Ragnar Blystad har vært prosjektleder ved Bioforsk Plantehelse. Ås, 4. mai 2012 Dag-Ragnar Blystad (prosjektleder)

Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 71 2012 2

2. Innledning 2.1 Kort om heksekost i eple Heksekost i eple (Apple proliferation phytoplasma, Candidatus Phytoplasma mali) forårsakes av fytoplasma, små veggløse bakterier som bare kan leve i silvevet i planter. Fytoplasma (Eng.: Phytoplasma) er særegne organismene som tidligere ble kalt mykoplama-lignende organismer (MLO). Fytoplasma er obligate parasitter, det vil si at de ikke lar seg dyrke på kunstig næringsmedium. Det fins mange typer av fytoplasma som infiserer og gir skade i mange forskjellige plantearter. Ofte gir de nedsatt vekst, avfarging av blomster og sterkere vegetativ vekst. Fytoplasma spres ofte med vektorer blant sikader og sugere. Heksekost i eple formerer seg og spres i silvevet på eple. I epletrærne dør fytoplasmacellene ut i overjordiske plantedeler i løpet av vinteren når forrige års silvev dør ut. Men de overlever i røttene. Når våren kommer og nytt silvev dannes spres fytoplasma-cellene ut i det nydannede silvevet. En antar at den årlige spredningen ut i overjordiske plantedeler kan variere fra år til år etter klima og vekst i plantematerialet. Dette vil igjen ha betydning for mengden symptomer og skade. Heksekost forårsaker flere ulike symptomer i eple. Infiserte trær gir små frukter med dårlig fargeutvikling. Smaken blir også dårligere på grunn av redusert mengde sukker og syre, i tillegg blir enkelte sorter beske og vonde i smaken. Sorten Discovery har de siste årene utmerket seg med frukt som har tydelig redusert størrelse, dårlig farge og dårlig smak. Et typisk symptom er også dannelsen av nye sideskudd på årsskuddet. Knoppene som egentlig skulle vært i hvile til påfølgende vår bryter allerede på høsten og danner nye skudd med svært liten greinvinkel til hovedskuddet. Dette fører til heksekostsdannelse. Det kan også forekomme unormal skuddannelse på stamme eller fra røtter. På infiserte greiner får oftest bladene unormalt store akselblad. Størrelsen på akselbladene kan variere mellom sorter slik at en må sammenligne med friske greiner av samme sort for å vurdere om treet er infisert. Utviklingen av symptomer på trærne varierer fra år til år. Visse klimaforhold gir tydelig og sterk symptomdannelse. Heksekost kan spres ved spredning av infisert plantemateriale, vektorer og med sammenvoksing av røtter. Dersom det brukes podekvist fra ikke-testede mortrær kan en spre smitte. Sugerne Cacopsylla picta og hagtornsuger (Cacopsylla melanoneura) er beskrevet som viktige vektorer for heksekost (Seemüller et al. 2011). Heksekost i eple kan oppformere seg i kroppen på vektoren, dvs. insekter i slekten sugere. Insektvektorene lever på eple fra tidlig vår til om lag midtsommer. Resten av året lever de på bartrær, som for eksempel gran. Studier fra Italia viser at hagtornsuger har høyest innhold av heksekost-fytoplasma når de flyver inn til eple tidlig på våren, og sannsynligvis er denne tidlige innsmittingen på våren viktig for spredningen av heksekost (Tedeschi & Alma 2004). Heksekost i eple har vært listet som en karanteneskadegjører i Norge, slik det er i mange andre land i Europa. I risikovurderingen fra Sletten et al. (2012) anbefaler en at heksekost i eple fortsatt skal regnes som en karanteneskadegører, da en ser at denne skadegjøreren kan forårsake stor skade under norske forhold.

Unormal dannelse av sidegreiner Foto: Brita Toppe Heksekost har i dette tilfellet gitt så små frukt at det ikke var noe å høste. Foto: Brita Toppe Heksekost gir sideskudd som bryter på høsten og som danner en trang vinkel i forhold til hovedskuddet Foto: Kari Janson Unormal skudd-dannelse fra rota som følge av heksekost-infeksjon. Foto: Kari Janson Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 71 2012 4

2.2 Bakgrunn for OK-programmet Programmet ble startet opp i 2011 etter at det høsten 2010 ble avdekket utbrudd av heksekost på Vestlandet og hos et par fruktdyrkere i Telemark. Skadeomfanget hos fruktdyrkerne var mer omfattende enn det som tidligere har vært observert i Norge. 2.3 Formål med OK-programmet Programmet har som målsetting å skaffe oversikt over utbredelsen av heksekost i eple i viktige fruktdistrikt, men for 2011 måtte det prioriteres strengt og det ble derfor særlig fokus på nærområdet til frukttreplanteskoler. Ved å sikre at planteskolene og deres nærområder er frie for heksekost kan en sikre forsyningen av friske epletrær til næringa.

Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 71 2012 6

3. Materiale og metoder 3.1 Omfang Programmet vil gå over flere år, slik at alle kommersielt viktige fruktdistrikt på sikt blir. I 2011 ble det prioritert kartlegging i følgende fylker: Sogn og Fjordane Hordaland Telemark Buskerud Det ble planlagt å kartlegge eplehager innenfor en radius av 500 m fra planteskoler/kvistbanker som omsetter planter og formeringsmateriale av Malus. Dette omfatter eplehager både hos kommersielle fruktdyrkere og i privathager. 3.2 Prøvene - uttak, innsending, mottak og lagring En prøve bestod av 3-5 endeskudd (20 cm lange) av greiner med symptomer, fra samme tre. Det ble tatt minst en prøve fra hver sort med symptomer på en eiendom. I tillegg ble det tatt ut prøver i tvilstilfeller. På eiendommer hvor det ikke ble observert symptomer, ble det tatt tre stikkprøver. Stikkprøvene bestod også av 3-5 endeskudd (20 cm lange) fra hvert av de tre trærne som ble valgt ut. Prøvene ble registrert i MATS hos Mattilsynet. Registreringsskjemaet for heksekostprøver skulle følge prøvene ved innsending til analyse. Den enkelte prøven ble emballert i plastpose og merket med delprøvenummer. Alle prøvene fra en dyrker ble samlet i en bærepose eller lignende og merket med dyrkers navn og dato. Prøvesendingen ble merket OK heksekost og sendt Bioforsk Planteklinikken, Høgskoleveien 7, 1430 Ås. Prøvene ble registret i Wilab ved mottak på Bioforsk Plantehelse. Prøvene ble deretter lagret kjølig i 6-20 dager til de ble analysert. Prøvene ble analysert med en følsom, robust og utprøvd PCR-metode (Nicolić et al. 2010). Vår valgte metode har vært utprøvd i mange laboratorier i Europa gjennom Euphresco samarbeid.

Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 71 2012 8

4. Resultater Fokuset for arbeidet i 2011 var å kartlegge områdene rundt planteskoler i fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark og Buskerud. Det er derfor naturlig å gjennomgå resultatene fylkesvis i teksten nedenfor. Det ble totalt analysert 250 prøvene innenfor rammen av OK-programmet i 2011, se tabell 1. Tabell 1 Oversikt over prøveuttak og påvisning av hekskost i OK-programmet 2011. (Tabellen har ikke data for planteskoler) Fylke Kommune Ant prøver uttatt Ant prøver m påvisning Ant fruktgårder prøvetatt Ant fruktgårder med påvisning Ant privathager prøvetatt Ant privathager med påvisning Buskerud Hole 3 0 1 0 0 Lier 16 8 2 2 6 3 Øvre Eiker 4 1 0 0 4 1 23 Hordaland Ullensvang 123 87 24 21 0 Ulvik 4 1 2 1 0 127 Sogn og Fjordane Aurland 4 1 1 1 0 Gloppen 8 1 4 1 0 Leikanger 6 6 3 3 0 Sogndal 29 29 4 4 1 1 47 Telemark Sauherad 53 5 5 3 23 2 53 Sum 250 139 46 36 34 7 4.1 Hordaland Fruktområdene i Hardanger er av de viktigste produksjonsområdene for eple i Norge. Hardanger utmerker seg også ved at det er mange planteskoler som produserer epletrær. Planteskoleproduksjon er i flere tilfeller drevet nær inntil egne eller naboers frukthager. I dette området ble det ikke kapasitet til å kartlegge i privathager. Tabell 2 gir en oversikt

Tabell 2 Oversikt over funn av heksekost innenfor 500 m fra planteskoler i Hardanger Planteskole/ Kvistbank planteproduksjonen (4B-kontroll) frukthage på egen eiendom frukthage hos nabo innenfor 500 m Vidar Jåstad Nei Nei Ja (6/7 bruk ) Jostein Lutro Nei Nei Ja (7/7 bruk) Bioforsk Ullensvang Tomas Hesthamar Nei Nei Ja (1/1 bruk) Ikkje alle naboar innanfor 500 m er Nei Ja Ingen naboar privathage innenfor 500 m Ingen privathager Ingen privathager Ingen privathager Ingen privathager Sjur Olai Reinsnos Nei Ja Ingen naboar Ingen privathagar Øystein Hauso Pugerud Hjeltnes vidaregåande skule Nei Ja Ja (4/6 bruk) Ingen privathagar Nei Ja Nei (0/2 bruk) Ingen privathagar Oppsummering Hardanger. I Hardanger er det 7 produsenter som er registrert med planteproduksjon av Malus. Resultatene fra OK programmet viser at det ikke er gjort funn av heksekost i planteproduksjonen, men at det for alle 7 er gjort funn enten i egen frukthage eller på eiendommen til nabo innenfor 500 m. Eldre frukthage med påvist heksekost i enkelte trær. Dette er en nabohage til planteskole. Foto: Dag-Ragnar Blystad Felt med eple-pisker. Det har blitt påvist heksekost i nabohager, men ikke i produksjonsfeltet. Foto: Dag-Ragnar Blystad Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 71 2012 10

Det er mulig å isolere planteskole fra frukthager selv i fruktdistriktene på Vestlandet. Foto: Dag-Ragnar Blystad Nærbilde av anlegget. Foto tatt 2006. Foto: Dag-Ragnar Blystad 4.2 Sogn og Fjordane Tabell 3 Oversikt over funn av heksekost innenfor 500 m fra planteskoler i Sogn og Fjordane Planteskole/ kvistbank Aaberge planteskule avdeling Ylvisåker Aaberge planteskule Avd. Slinde planteproduksjonen (4B-kontroll) frukthage på egen eiendom frukthage hos nabo innenfor 500 m Nei Nei Ja (2 av 2 bruk) Nei. Det er ingen produksjon av Malus på lokaliteten i 2011 Ja (heile frukthagen vart fjerna vinteren 2011/12) Ja (3 av 3 bruk) Graminor Njøs Ja - Ja, 2 av 2 bruk Karl-Nilstunet, Gloppen Nordfjord folkemuseum, Sandane Aurland jord og hagebruksskole Nei - Nei (0 av 3) Eit funn > 500 frå grensa Nei - Ingen kommersiel le frukthagar innanfor 500m (har ikke planteproduksjon) Ja - - privathage innenfor 500 m Ja (1 av 2 e) Ikkje Ikkje Ikkje Ikkje

Oppsummering Sogn og Fjordane. Aaberge planteskule er den eneste registrerte planteprodusenten av Malus i Sogn og Fjordane. I 2011 ble det ikke gjort funn i planteproduksjonen, men heksekost ble påvist i i frukthager på naboeiendommer innenfor 500 m radius. På disse naboeiendommene ble det også gjort funn av heksekost i 2010, og de har gjennomført bekjempelse av sugere for å hindre evt. spredning med vektorer til planteproduksjonen. I tillegg er det i Sogn produksjon av forskningsmateriale av Malus hos Graminor Njøs, men det var i 2011 ingen omsetning/avhending av av plantemateriale herfra. I Nordfjord er det to kvistbanker som i samarbeid med Norsk Genressurssente tar vare på gamle eplesorter. Det var ingen påvisninger av heksekost innenfor 500 m radius til disse kvistbankene, men i Gloppen kommune ble heksekost påvist i et tre som lå lenger unna. 4.3 Telemark Kartleggingsarbeidet i 2011 har i dette fylket hatt fokus på Sauherad kommune. Fokuset på denne kommunen er naturlig ut fra at Sagaplant er lokalisert i denne kommunen. Sagaplant er i dag landets største produsent av podekvist og grunnstammer for planteskoler og fruktdyrkere. Sagaplant har som målsetting å få denne produksjonen opp på et sertifisert nivå for både podekvist og grunnstammer. Tabell 4 Oversikt over funn av heksekost innenfor 500 m fra planteskoler i Telemark Planteskole planteproduksjonen ( ved tilsyn etter 4B) frukthage på egen eiendom frukthage hos nabo innenfor 500 m Sagaplant Nei Nei Nei. 2 (visuelt + prøveuttak) Kjell Ivar Schia Nei Nei Ja, 1 funn (2 trær) av 2 e hager (visuelt + prøveuttak) Alf Kigen privathage innenfor 500 m Nei. 21, hvorav 7 prøvetatt Ja, funn i 2 hager (2 trær). 6 hager, hvorav 4 prøvetatt Nei Nei Nei Nei. 29 hager, hvorav 9 prøvetatt Olav Jønsi / Økofrukt DA Ja, funn i kombinert frukthage og kvistbank Nei. 1 (visuelt + prøveuttak) Nei. 6 hager, hvorav 6 prøvetatt Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 71 2012 12

Oppsummering Telemark Sagaplant sitt testingsarbeid i 2011 omfattet alle kjerneplanter av grunnstammer og kjerneplantene av de 10 viktigste eplesortene. Det har ikke blitt påvist heksekost hos Sagaplant Nærmeste påvisning til Sagaplant er en privathage ca 850 meter unna. Det er to andre planteskoler i området. Hos den ene (Jønsi-Økofrukt) var det ingen funn i planteproduksjonen, men ett funn i planteskolens kombinerte frukthage/kvistbank. I den andre planteskolen (Schia) var det heller ingen funn i planteskoleproduksjonen, men også her ett funn i en nabofrukthage og i to privathager innenfor 500 m grensen til denne planteskolen. Det ble påvist heksekost i tre frukthager utenfor 500 m sonen til disse planteskolene. 4.4 Buskerud Tabell 5 Oversikt over funn av heksekost innenfor 500 m fra planteskoler i Buskerud Planteskole planteproduksjonen ( ved tilsyn etter 4B) frukthage på egen eiendom frukthage hos nabo innenfor 500 m Fjeld Hagebruk Nei Nei Nei, 1 (visuelt + prøveuttak) Lier Bygdetun Nei Ja Ja, påvist i 2 hager (5 trær + 2 med sterk mistanke) 2 hager (visuelt + prøveuttak) Norplant avd Holte privathage innenfor 500 m Nei. 77 hager, ingen prøvetatt. Ja, 3 påvist + 1 sterk mistanke. 47 hager, hvorav 6 prøvetatt. Nei Nei Nei Ja, 1 funn. 9 hager, hvorav 4 prøvetatt. Oppsummering Buskerud Fjell Hagebruk, en av landets største planteskoler for frukttrær er lokalisert i Røyse kommune. Denne bedriften baser seg i hovedsak på å bruke podekvist og grunnstammer fra Sagaplant, men har også egne mortrær for podekvistproduksjon. Disse mortrærne ble inspisert og testet i 2011. Det ble ikke påvist heksekost. Det er ingen frukthager i umiddelbar nærhet til planteskolefeltene. Lier bygdetun har en stor samling av gamle fruktsorter. Denne samlingen er en del av sortssamlingene som støttes av Norsk Genressurssenter og podekvist fra denne og tilsvarende samlinger er viktig for produksjon av frukttrær av disse gamle sortene. Det ble påvist heksekost i ett av trærne av sorten Wagener i denne samlingen. Det ble også påvist heksekost i to kommersielle frukthager og i tre privathager innenfor 500 m til Lier bygdetun.

Pisk med forgreining som minner om heksekostsymptomer. Det ble ikke påvist heksekost i denne planten. Foto: Dag-Ragnar Blystad Prøve fra planteskole høsten 2011. Symptomene ligner heksekost, men det ble ikke påvist noe, selv ved gjentatt testing. Foto: Erling Fløistad Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 71 2012 14

5. Diskusjon og oppsummering Kartleggingsarbeidet i 2011 har omfattet epletrær i frukthager hos planteskoler og frukthager innenfor 500 m fra planteskolene. Dette har omfattet i alt 19 planteskoler i de 4 fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Telemark og Buskerud. I dette antallet er det i tillegg til planteskolene som produserer epletrær for fruktdyrkere og hagesentre, tatt med kvistbanker og sortssamlinger som er utgangspunkt for sortsutvikling/forskning og har noe oppformering og utsending av plantemateriale. Resultatene viser at det fins epletrær som er infisert av heksekost innenfor 500 m grensen for 14 av 19 e planteskoler/kvistbanker. Dette er ikke uventet, men understreker alvoret i situasjonen med hensyn på mulig smittepress. Det er imidlertid verdt å merke seg at ingen av planteskolene som produserer epletrær for fruktdyrkere og hagesentere, har hatt funn av heksekost i produksjonsfeltene sine. Planteskolene har foretatt regelmessige sprøytinger for å bekjempe sugere. Dette kombinert med at det ikke ble registrert store populasjoner av sugere i 2011, var med på å sikre produksjonsarealene mot innsmitting. Flere av planteskolene i de mest utsatte områdene har også lagt produksjonen i plasthus for å hindre eventuell innsmitting. Hovedleverandør av podekvist og grunnstammer i Norge er Sagaplant i Sauherad kommune, Telemark. Sagaplant sitt testingsarbeid i 2011 omfattet alle kjerneplanter av grunnstammer og kjerneplantene av de 10 viktigste eplesortene. Det ble ikke påvist smitte i noe av dette materialet. Nærmeste påvisning til Sagaplant er en privathage ca 850 meter unna. Funnene i 2011 er i stor grad knyttet til observasjon av symptomer som så er blitt bekreftet med testing. Det er imidlertid uvisst hvor mye latent smitte som er til stede i andre trær i disse nærliggende frukthagene. For å sikre produksjon av epletrær som er fri for heksekost er det avgjørende å bruke testet, friskt utgangsmateriale og å sikre at en eventuell vektor ikke får anledning til å bringe inn smitte i produksjonsfeltene. Fruktdyrkere må lære seg symptomene på heksekost og følge sine nyplantede felt godt, slik at en rakst kan få luket ut infiserte trær. I områder der det er funnet mye smitte vil gamle felt utgjøre en risiko som er vanskelig å bedømme. Det kan være flere trær i slike felt som er infisert uten å vise klare symptomer. I år med mye sugere kan disse feltene bidra til at smitten av heksekost bygger seg opp i sugerpopulasjonen. Det bør vurderes å teste utvalgte av disse feltene, tre for tre, for å få en oversikt over latent infeksjon. Det er videre stort behov for å studere hvilke vektorer som er aktuelle under norske forhold, deres biologi og effektivitet som vektor for heksekost.

Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 71 2012 16

6. Litteratur Nicolić P, Mehle N, Gruden K, Ravnikar M, Dermastia M. 2010. A panel of real-time PCR assays for specific detection of three phytoplasmas from the apple proliferation group. Molecular and Cellular Probes. 24: 303-309 Seemüller E, Carraro L,Jarausch W & B Schneider. 2011. Apple proliferation phytoplasma, ss 67-73. I Hadidi A, Barba M, Candresse T & W Jelkmann (red). Virus and virus-like diseases of pome and stone fruits. APS Press. 429 ss. Sletten A, Hofsvang T, Rafoss T & L Sundheim. 2012. Pest risk assessment for apple proliferation phytoplasma ( Candidatus Phytoplasma mali ). Vitenskapskomiteen for mattrygghet. 42 ss. Tedeschi R & A Alma. 2004. Transmission of Apple Proliferation Phytoplasma by Cacopsylla melanoneura (Homoptera: Psyllidae). J. Econ. Entomol. 97(1): 8-13