EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer)

Like dokumenter
EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. DESEMBER 2005 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 5. MAI 2004 (6 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 30. NOVEMBER 2006 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 23. NOVEMBER 2004 (6 timer)

UTSATT EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 8. JANUAR 2007 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 6. DESEMBER 2007 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 8. januar 2008 (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer)

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 12. DESEMBER 2011 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 2. november 2007 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer)

EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer)

INSTITUTT FOR SOSIOLOGI OG SAMFUNNSGEOGRAFI EKSAMEN I SOSIOLOGI (MASTER) SOS KVANTITATIV METODE. SKOLEEKSAMEN 11. mai 2005 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 20. mars (4 timer)

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

UTSATT SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 29. Mars 2017 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 27. februar 2017 (4 timer)

EKSAMENSOPPGAVE I IDRSA1004 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og analyse

3. Multidimensjonale tabeller. SOS1120 Kvantitativ metode. Årsaksmodeller. Forelesningsnotater 8. forelesning høsten 2005

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2002

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003

SENSORVEILEDNING FOR SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 11. mars 2015 (4 timer)

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Forelesning 10 Kjikvadrattesten

Eksamensoppgave i ST3001

SKOLEEKSAMEN I SOS KVANTITATIV METODE. 29. februar 2016 (4 timer)

Institutt for økonomi og administrasjon

a) Forklar hva som menes med faktorladning, kommunalitet og eigenvalue.

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Er det enklere å anslå timelønna hvis vi vet utdanningslengden? Forelesning 14 Regresjonsanalyse

Gjør kort rede for seks av de åtte begrepene. Bruk inntil ½ side på hvert begrep.

Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier. Er inntektsfordelingen for kvinner og menn i EU-undersøkelsen lik?

Forelesning 13 Regresjonsanalyse

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Eksamenssettet består av seks ark (inkludert denne forsiden).

Sensorveiledning SOS1120 vår

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005.

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt

Fra krysstabell til regresjon

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008

Forelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0?

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Eksamensoppgave i PSY3100 forskningsmetoder kvantitativ

SPED4010/eksamen i statistikk: Fredag 30.september 2011 kl

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

ME Vitenskapsteori og kvantitativ metode

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

1. De fleste blir mer vennlige av å drikke alkohol Mange blir mer aggressive av å drikke alkohol

Krysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

Sensorveiledning SOS1120 høsten 2004

PSYC 3101 KVANTITATIV METODE II Eksamen høst 2008

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Informasjon om eksamen SOS Kvantitativ metode

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

10 STUDIEPOENG. 6. OKTOBER 2006 (4 timer)

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - kvantitativ

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Bokmål. Eksamen i: Stat100 Statistikk Tid: 18. mai Emneansvarlig: Trygve Almøy:

EKSAMEN. Flexibel ingeniørutdanning, 2kl. Bygg m.fl.

ECON240 VÅR / 2016 BOKMÅL

UNIVERSITETET I OSLO

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

UNIVERSITETET I OSLO

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl

Logistisk regresjon 1

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode kvantitativ

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl

Forelesning 17 Logistisk regresjonsanalyse

Sensurveiledning SOS1002, vår 2013

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl

Løsningsforslag eksamen sos1001 V14

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2001

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

(b) På slutten av dagen legger sekretæren inn all innsamlet informasjon i en ny JMP datafil. Hvor mange rader og søyler(kolonner) har datafila?

UNIVERSITETET I OSLO

Transkript:

EKSAMEN I SOS20 KVANTITATIV METODE 27. NOVEMBER 2003 (6 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller torsdag 8. desember kl. 4.00, se oppslag på tavla utenfor Aud. 7, Eilert Sundts hus. Sensuren kan også hentes på emnets hjemmeside fra ca. kl. 4.30 samme dag: http://www.uio.no/studier/emner/sv/iss/sos20/h03/ Sensuren regnes som mottatt av studenten når den blir hengt opp, dersom ikke gyldig fravær kan dokumenteres. Oppgavesettet består av 5 sider inkludert denne. Kandidaten skal levere både originalen og kopien av besvarelsen. Husk å skrive ned kandidatnummeret ditt et sted så du finner det igjen. LYKKE TIL!!!

Oppgavesettet består av to oppgaver som begge skal besvares. På oppgave skal alle delspørsmål besvares. På oppgave 2 velger kandidaten å besvare enten A eller B. Oppgave teller 2/3, og oppgave 2 teller /3. Oppgave I en spørreundersøkelse ble det stilt følgende spørsmål: Hva er din brutto inntekt (det vil si før skatt er trukket fra) i året? Under 00 000 kroner 00 000 49 999 kroner 50 000 99 999 kroner 200 000 249 999 kroner 250 000 299 999 kroner 300 000 399 999 kroner 400 000 499 999 kroner 500 000 kroner eller mer a. Hvilke mål på sentraltendens er det aktuelt å beregne for inntektsvariabelen, og hvilke er det ikke aktuelt å beregne? Begrunn svaret. (Du skal ikke beregne målene selv.) b. En oversikt over lønnsnivået i ulike typer bransjer viser at bransjer hvor mer enn halvparten av arbeidstakerne er kvinner har lavere gjennomsnittslønn enn bransjer hvor mer enn halvparten av arbeidstakerne er menn. Kan man kun ut fra disse resultatene konkludere med at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn? Begrunn svaret. En undersøkelse fra 999 viser følgende sammenheng mellom kjønn og personlig årsinntekt: Personlig inntekt i hele 000 kroner Total 0-99 00-99 200-299 300+ Kjænn Mann Kvinne Total 5,3% 30,5% 22,9% 6,8% 34,5% 25,7% 3,2% 26,6% 28,9% 36,6% 8,5% 22,5% 00,0% 00,0% 00,0% 666 673 339 c. Hva viser krysstabellen ovenfor om sammenhengen mellom kjønn og personlig inntekt? d. Cramers V for sammenhengen i tabellen er 0,38. Hvilken informasjon gir Cramers V generelt og hva sier det om sammenhengen mellom variablene i denne krysstabellen? 2

e. Hvilken informasjon gir Gamma generelt, og hvorfor er det ikke beregnet Gamma for sammenhengen mellom kjønn og personlig inntekt? f. Kjikvadratet for sammenhengen mellom kjønn og personlig inntekt er 94,7. Signifikanssannsynligheten er 0,000. Sett opp hypoteser og gjennomfør hypoteseprøving for sammenhengen. Du kan velge klassisk eller moderne variant av hypoteseprøving. (Kjikvadrattabell er vedlagt oppgavesettet.) g. Det er rimelig å anta at kjønn påvirker inntekt via ulike mellomliggende variabler. Foreslå to eller tre slike mellomliggende variabler. Beskriv sammenhengene og illustrer dem med årsaksmodeller. En forskningsprosjekt har til hensikt å undersøke folks innstilling til innvandrere. Man har valgt å benytte følgende avhengige variabel som mål på dette: Hva er din mening om følgende påstand: innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn? Helt uenig Nokså uenig Både og Nokså enig Helt enig Vet ikke For å bruke denne variabelen som avhengig variabel i regresjonsanalyse er verdiene kodet på følgende måte: Helt uenig=, Nokså uenig=2, Både og=3, Nokså enig=4, Helt enig=5. De som har svart Vet ikke er tatt ut av analysen. De uavhengige variablene er kodet på følgende måte: Kjønn, kodet mann=0, kvinne= Alder, kodet som antall år Bor i tettbygd strøk, kodet nei=0, ja= Resultatet av regresjonsanalysen er vist i tabellen nedenfor: Model Konstant Kjænn Alder Tettbygd stræk Coefficients a Unstandardized Coefficients a. Dependent Variable: Mer kriminelle enn nordmenn Standardized Coefficients B Std. Error Beta t Sig. 2,834,53 8,475,000 -,324,076 -,5-4,243,000,009,002,09 3,995,000,0,095,029,064,287 3

h. Hva er fortolkningen av konstanten og regresjonskoeffisientene i denne regresjonsanalysen? i. Hva innebærer det at en sammenheng er lineær? Bruk aldersvariabelen som eksempel. Er det alltid realistisk å forutsette at sammenhenger er lineære? Begrunn svaret. j. Forskerne har en hypotese om at de i befolkningen som bor i tettbygde strøk har mer positive holdninger til innvandrere enn de som bor i spredtbygde strøk. Får forskerne støtte for denne hypotesen? Begrunn svaret. (Kritiske verdier for normalfordelingen er vedlagt oppgavesettet.) Oppgave 2 Enten 2A: En forsker ønsker å kartlegge betingelser for at nystartede bedrifter lykkes. Hun velger å gjøre en komparativ caseundersøkelse blant småbedrifter (mindre enn fem ansatte) som har solid økonomi etter å ha vært fem år i virksomhet. I hver enkelt bedrift kartlegger hun følgende forhold: - konkurranseforhold, dvs. om det er liten eller stor konkurranse i det markedet bedriften har etablert seg i - markedsføringsinnsats - kompetansenivå på ulike områder (produktteknologi, økonomi, ledelse og personalhåndtering) - støtte fra kommunale næringsmyndigheter a. I caseundersøkelser skilles det mellom likhetsteknikken og forskjellsteknikken. Gjør rede for dette skillet. Gi eksempler. b. Hvilken av de to teknikkene legges det opp til i forskningsopplegget ovenfor? Begrunn svaret. c. Diskuter svakheter og styrker med det forskningsopplegget som er skissert ovenfor. d. Både casetilnærmingen og statistiske teknikker kan ha til hensikt å trekke årsaksslutninger. I denne sammenhengen skriver Ringdal at en vesentlig forskjell mellom tilnærmingene er at statistiske teknikker i sin natur er probabilistiske mens casetilnærmingen er determistisk. Gjør rede for hva som menes med dette. Eller 2B: Noen forskere skal kartlegge hvor utbredt bruk av vold er i det norske samfunnet. Undersøkelsen skal gjennomføres som surveyundersøkelse (spørreundersøkelse) i et sannsynlighetsutvalg av befolkningen. Her vil man blant annet kartlegge om intervjupersonene selv har tydd til bruk av vold og i hvilke typer situasjoner dette har forekommet. a. Reiser forskningsspørsmålet i denne undersøkelsen noen forskningsetiske problemstillinger? Begrunn svaret. 4

b. Diskuter styrker og svakheter med å bruke surveydesign framfor samtaleintervjuer i denne undersøkelsen. c. Ved surveydesign kan data samles inn på ulike måter. Gjør først rede for de vanligste innsamlingsmåtene. Diskuter deretter styrker og svakheter ved disse måtene i tilknytning til problemstillingen ovenfor. d. Å spørre intervjupersoner om de selv har tydd til bruk av vold er følsomt. Diskuter måter å håndtere dette på i surveyundersøkelsen. Vedlegg: Kritiske verdier i kjikvadratfordelingen: Sannsynlighet df,500,250,00,050,025,00,005,00,455,323 2,706 3,84 5,024 6,635 7,879 0,83 2,386 2,773 4,605 5,99 7,387 9,20 0,60 3,82 3 2,366 4,08 6,25 7,85 9,348,34 2,84 6,27 4 3,357 5,385 7,779 9,488,4 3,28 4,86 8,47 5 4,35 6,626 9,236,07 2,83 5,09 6,75 20,52 6 5,348 7,84 0,64 2,59 4,45 6,8 8,55 22,46 7 6,346 9,037 2,02 4,07 6,0 8,48 20,28 24,32 8 7,344 0,22 3,36 5,5 7,53 20,09 2,96 26,2 Kritiske verdier i normalfordelingen (tosidig test): Sannsynlighet (α) 0,50 0,25 0,0 0,05 0,025 0,0 0,005 0,00 Kritisk verdi z(α/2) 0,67,5,64,96 2,24 2,58 2,8 3,29 5