- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Grønne skatter og miljøavtaler Michael Hoel, CREE/UiO Frokostseminar 9. februar 2016
NOU 2015:15 SETT PRIS PÅ MILJØET Medlemmer: Lars-Erik Borge, NTNU (leder) Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov, Danmarks Statistik Marianne Hansen, Sparebank 1 Nord-Norge Michael Hoel, Universitet i Oslo Ann Johnsen, Hjort DA Knut Einar Rosendahl, NMBU
Mandatet Grønt skatteskift vri beskatningen over mot miljøskadelige aktiviteter Hvordan kan et grønt skatteskift bidra til lavere utslipp av klimagasser, bedre miljø, og god økonomisk utvikling? Legger til grunn at Norge skal oppfylle internasjonale klima- og miljøforpliktelser Forurenser betaler
Prinsipper Miljøavgifter er effektive virkemidler i miljøpolitikken Bør utnyttes i større grad enn i dag Riktig prising av miljø Avgiften bør tilsvare miljøskaden, eller kostnaden ved å nå gitt mål Kostnadseffektivitet Lik avgift for like utslipp Andre hensyn Internasjonale avtaler (og nasjonale mål?); Karbonlekkasje; Langsiktighet og forventninger; atferdsøkonomi
Prioriterte miljøutfordringer Klimautfordringen Luftforurensning og andre miljøskadelige utslipp Biologisk mangfold
NOx, avgifter og avtaler ca 3 sider omtale (utenom transportsektoren) 2 anbefalinger (av til sammen 82) Anbefalingene: Utvalget mener prinsipielt sett at avgifter er et bedre virkemiddel enn frivillige avtaler. Utvalget anbefaler at bruken av miljøavtaler, herunder avtalene for SO2 og NOx, evalueres før nye avtaler inngås. Det vurderes innført en geografisk differensiert avgift på SO2- og NOxutslipp med særlig høy marginal skadekostnad, for eksempel på utslipp fra stasjonære utslippskilder og skip i havn.
Nærmere om utslipp av NOx Internasjonale avtaler (Gøteborgprotokollen) Miljøskaden i Norge avhenger av hvor (og når) utslippene finner sted anslag: 20-320 kr/kgnox Avgift lik 19,19 kr/kgnox Virksomheter knyttet til NOx-avtalen er fritatt for avgift, men betaler til NOx-fondet (4 kr/kgnox; 11 kr/kgnoxfor petroleumssektoren) NOx-fondet finansierer en del typer tiltak for å redusere NOx-utslipp
Problemene med avtale i stedet for avgift Staten taper avgiftsinntekter Vanskelig å sikre effektiv fordeling av utslipp mellom sektorer innenfor og utenfor avtalen Vanskelig å sikre effektiv fordeling av utslipp mellom bedriftene som er omfattet av avtalen Vanskelig å sikre effektiv fordeling av utslippsreduserende tiltak innenfor hver bedrift som er omfattet av avtalen
Prinsipielt om fond/avtale versus marked Retten til å slippe ut NOx er en knapp innsatsfaktor på lik linje med andre innsatsfaktorer som arbeidskraft, energi, lokaler/tomter etc Men det finnes ikke eiendomsrett til ren luft, derfor ikke noe marked for NOx-utslipp i en uregulert økonomi Staten lager derfor et marked gjennom å innføre en avgift på NOx-utslipp Fritak for avgift er like kunstig som å sette et annet marked for en innsatsfaktor, f eks arbeidskraft, ut av spill og erstatte det med avtaler/direkte regulering
Tankeeksperiment om et arbeidskraft-fond En gruppe bedrifter får en avtale med staten om at staten beteler lønningene til bedriftenes ansatte Bedriftene inngår samtidig avtale med staten om hvor mye arbeidskraft disse bedriftene i sum skal bruke Det opprettes et internt arbeidskraft-fond som bedriftene innbetaler til Fondet støtter ulike effektiviseringstiltak i bedriftene for å redusere bruken av arbeidskraft
Kostnader for staten Svakheter ved dette hypotetiske arbeidskraft-fondet Vanskelig å sikre effektiv fordeling av arbeidskraft mellom sektorer innenfor og utenfor avtalen Vanskelig å sikre effektiv fordeling av arbeidskraft mellom bedriftene som er omfattet av avtalen Vanskelig å sikre effektiv fordeling av arbeidssparende tiltak innenfor hver bedrift som er omfattet av avtalen
Takk for oppmerksomheten!